Morten Henriksen

Rolig langkjøring på Fetveien, 32,8kmct - Details

2011-05-03T20:53:00.000+02:00

Untitled by morten58 at Garmin Connect - Details

Profflag!

2011-04-06T23:27:00.002+02:00

Da er katta ute av sekken, og den var grå, som de fleste allerede hadde gjettet: Håvard og Hege Bøkko bryter samarbeidet med Jarle Pedersen og Forbundsgruppa for å kunne satse videre med Peter Mueller som trener.
Dette er faktisk nesten helt problemfritt for norsk skøytesport, bare man kan unngå ørkesløse meningsutvekslinger om hvem som skal stå på vekslingssiden under WC og mesterskap. Foreløpig har Skøyteforbundet en policy på dette området, og Håvard har uttalt at det er greit og ingen "big deal". Fint. Da ønsker vi Hege og Håvard lykke til under Peters vinger.
Vi driver konkurranseidrett og konkurranse mellom lag er intet nytt. At noen får betalt for å drive med idretten sin var et sjokk på syttitallet, men normalt i dag. Toppidrettsutøvere må kunne velge det opplegget de har mest tro på. Det er mye psykologi i dette gamet.
Det eneste som kanskje ikke er helt greit er at Håvard fortsatt mener at Peter Muellers sprell er 99% ok og at han er en "fargeklatt". Han må gjerne mene det, men har fortsatt ikke lært seg å tone ned provoserende uttalelser. Ikke særlig smart.
Det er heller ikke så veldig greit at Rolf Hauge står bak teamet. Den fyren står nemlig frem som en sann skøyteelsker, men i realiteten er det vel å se seg selv sammen med stjernene han elsker, og denne falskheten er dessverre litt for tydelig. Men, men, rike onkler vokser ikke på trær, så vi får ta det som byr seg, uansett om de er Gold Diggers, eller ei......
Jeg leser videre at det jobbes med å få inn flere løpere, også Norske. Det trengs nok, for Håvard var best når han slapp å ta ansvar for egen trening, men kunne la seg dra frem av erfarne utøvere som Eskil Ervik og Øystein Grødum. Nå er Ervik på nytt med i gjengen, og vi får vente å se om rollen som sportssjef vil kle ham. Om Håvard blir mer selvstendig og moden som toppidrettsutøver er vel heller tvilsomt, men det er vel kanskje derfor opplegget passer ham så bra, det blir mye tid til jakt og fiske mellom slagene.
Peter Mueller og CBA-Teamet har nå lagt mye prestisje inn i potten, mange konkurrenter har minst like gode betingelser og treningsmiljø. Det var ikke pga manglende resultater og dårlig treningsregime Peter Mueller fikk sparken. Han passer ikke inn i norsk idrett fordi han mangler norsk folkeskikk.
Jeg tror derfor denne løsningen er veldig god for norsk skøytesport. Den frigjør også midler som kan brukes på andre områder som i dag er underprioritert.
Det er bare opp til utøverne å trene som bare fy, så får klokka vise hvem som vinner - det er skøytesportens sanne ansikt.
Lykke til alle sammen!

Tre svin på skauen og en sau på jordet

2011-03-16T21:45:00.005+01:00

Så var spekulasjonene igang igjen:
Jaques Rogge har besøkt sne norske idrettspamper og feiret idrettsforbundets 150 første år. Selvsagt er han ikke her for moro skyld. Nei, han er her for å støtte de kreftene som på nytt ønsker å legge OL til Norge. Det er nemlig mange som vil ta del i vår oljerikdom - ikke minst "Ringenes herrer" og deres forretningsimperium. Også har vi disse andre da: Ordførere i OL-aktuelle byer som begynner å riste på hamsen så lokkestøvet ligger i tjukke lag rundt beina. Men, denne gangen ligger det nok i kortene at det er Oslo som vil bli kjørt fram som den mest aktuelle søkerbyen. Likevel. De tre andre, mulige byene, Trondheim, Tromsø og Lillehammer er i full gang med å posisjonere seg, på hver sin måte.

Bare sistnevnte by har innsett sin begrensning, kanskje basert på sin erfaring om hvordan den regionen man representerer i grunnen har vist at de ikke er spesielt gode til å forvalte rike gaver fra det norske folk? Jeg tenker selvsagt på Vikingskipet. At man er blitt gjennomskuet er kanskje en god grunn til at man ikke er aktuell som arrangør en gang til. Gudskjelov, sier jeg, for at sauen på jordet holder seg bak gjerdet.

Men så var det de tre andre aktuelle søkerbyene da. Nå starter de nok sine sololøp for å «pynte brura», og det skal mye sminke til for å skjule at det hele i grunnen bare er skuebrød for å kunne suge feite midler ut fra fellesskapet og kunne sole seg i glansen sammen med stjernene noen dager. Disse lokale politikerne er ofte enkle «gold diggers» som lever lenge på litt omtale sammen med en kjendis i trikot.
I grunnen mener jeg at de tre søkerbyene ikke er noe annet enn grådige svin....Iallefall hvis man tenker på hvordan de behandler skøyteidrett. Men, øvelser på is er vel en vesentlig del av et OL? Vi får ta svina ved horna, om det kan uttrykkes slik, og nevne kort hvordan de respektive byer, representert ved sine ordførere har behandlet skøytesporten den siste tiden.....

Oslo
Har lagt ned skøytesportens storstue Bislett, lar Valle Hovin råtne på rot og har ingen konkrete planer for å bygge en skøytehall som kan løfte nasjonalidretten opp på det nivået den fortjener.
Har gitt bort en verdifull tomt til en gjeng med ølstinkende hooligans som helst ser Valle Hovin jevnet med jorden, og brukt alle sine midler på å gi vestkantsossen verdens flotteste skianlegg. Det eneste positive å si om dette er at de kke har sugd staten tom for midler. Det sørget superpampen Trond Giske for.
Tross alt er det dessverre bare en ting å si: Grisete og lite bra, men likevel den byen som er den eneste som kan tenkes å bli nominert som OL-by. Ikke på grunn av byens politikere, kun på grunn av eksisterende infrastruktur, hotellkapasitet og skianlegg. Skal også få et pluss for at de har lagt kunstis på Frogner, selv om det bare er den kalde vinteren som har reddet banen fra å fremstå som en fiasko. Nå må den sannsynligvis graves opp for å få lagt om fryserørene.
Det minste svinet er tross alt også et svin.

Trondheim
Du verden så imponert jeg er over at ordføreren nå kommer ut av hiet og ønsker seg OL. I denne byen har man overhodet ikke noen politikere med hjerte for sine stolte skøytetradisjoner. Leangen har ikke lenger kunstisanlegg som fungerer, ingen midler til reparasjon blir bevilget, fornuftige planer om kombinert skøyte- og håndballhall ble refusert. Ordføreren mener at skøytehallen i Bjugn er mer enn god nok for Trønderske skøyteløpere. Total mangel på innsikt er hun ikke alene om, og slike folk må man ikke gi folkets penger!
Disse eksemplene er mer enn gode nok for å vise at byen, slik den ledes i dag, er totalt uegnet som OL by. Pampene her er kun interessert i at folket skal gi dem gavepakker som de kan la stå og råtne på rot, akkurat som Leangen. Et stort svin er Trondheim, ja rett frem en skam, sett i lys av hvilken skøytehistorikk de burde forvalte.

Tromsø
Den høye sigarføringa man hadde oppunder nordlyset en stund, ble ganske lav etterhvert som Stensbøl ble avslørt og idretten sa nei til drømmeslottet.
Og godt var det. Til og med ihuga OL tilhengere innenfor skøyteleiren i byen var ett hundre prosent enig med meg om at måten Tromsø kommune forvalter sin kunstisbane i Tromsdalen på, blant annet ved ikke å greie å legge is før i januar, selv et steinkast fra Arktis, viser at man ikke er i nærheten av å være i stand til å kunne forvalte anleggsgaver fra folket. Det er her, i likhet med Trondheim, kun snakk om et ønske om tre ukers glory for pampene, og store, fete gaver fra skattebetalerne som vil forfalle i inkompetansens ånd. Noe reelt forhold til idrett som et positivt bidrag til samfunnets ve og vel viser man ikke at man har. Men man pynter seg med samefarger, isbjørnskinn og nordlysets glans og tror det blender bevilgerne. Heldigvis finnes det folk med solbriller og støyfilter. Tromsø er en like stor gris som Trondheim, faktisk en skam, slik de forsøker å føre folk bak lyset.

Så der har vi dem: Tre svin på skauen og en sau på jordet.......

Forresten synd at ikke Stavanger har meldt seg på. Det er den eneste byen i dette landet med en god idrettspolitikk.......

VM Calgary

2011-03-09T20:56:00.004+01:00

Da er VM i Calgary en saga blott, og sesongen er over før den egentlig har startet.
Og makan til oppkjøring mot et mesterskap har jeg aldri vært igjennom.
Den siste uka i Salt lake City ble preget av tildels sterke smerter i venstre del av korsrygg/seteparti.
På det værste var det såpass at jeg ikke greide å gå rolig uten å halte. Det ble en kamp mot klokka for å rekke VM-start.
Jeg kunne ikke gå på skøyter, heller ikke jogge. Men, heldigvis kunne jeg sykle etter et par dager, så jeg holdt ting gående med et par intervalløkter og en langkjøring på spinningsykkel. Forsøket på å bruke «Nordic Trainer» og tredemølle var skivebom. Det medførte tilbakeslag og 2400mg ibuprofen i tre dager, samt to dager helt uten trening. Jeg oppsøkte behandling hos kiropraktor, han praktiserte en litt annen kiropraktikk en den jeg var vant til. Om det hjalp vet jeg ikke. Men fakta er ialle fall at behandlingen sammen med Arnica-tinktur og et par andre tiltak førte til en mye raskere forbedring enn jeg turde håpe på.
Erik Vea og jeg kom fram til Calgary mandag 21. Løpene startet for min del torsdag 24.
På tirsdag var jeg på is for første gang på over ei uke, og gikk 5x2 runder rolig. Jeg fikk ikke mer vondt etterpå. Optimismen kom tilbake. Jeg trodde nå det var mulig å starte.
Onsdagen gikk jeg 2x4 runder, og 400-250-400 i kontrollert fart (31,5 – 30,8). Det gikk også bra: Jeg var klar !

500m
Som gammel sprinter burde 500m være selveste rosinen i pølsa, men jeg visste nå at denne distansen fort kunne bli min bane, om jeg fikk en ukontrollert vridning eller ble for rå i frasparkene. Så jeg var veldig usikker.
Selve løpet gikk greit. 11,4 og en 29,6 runde. Ikke noe kanonløp, men det føyer seg inn i rekken av de fleste av mine fem Calgary-500-metere: 40,99-41,02-41,04-41,05 ---- 40,57 (!!!)
Etter løpet gikk jeg direkte til benken og iset ned ryggen.
Spenningen var stor før 3000m. Jeg må innrømme at jeg brukte litt energi på å kjenne etter smerter. De var der, men ikke på en slik måte at de ville hindre meg i å gjennomføre en kontrollert 3000m.

3000m
I VM Masters er det slik at 3000m er en nøkkeldistanse, akkurat som 5000m er det i senior VM. Men de er også slik at i VM for Masters kan alle som melder seg på før et visst antall deltakerplasser er fylt opp får delta. Kvalitetensforskjellen på løperne er derfor stor. I motsetning til i f.eks. Norgescupen, rangerer man heller ikke løperne, slik at det er helt tilfeldig hvem man havner i par med, og ikke minst i kvartett med.
Jeg var relativt uheldig denne gangen og havnet i 2. kvartettpar i samme bane som stevnets desidert dårligste løper, uansett klasse. Han visste ikke hvordan han skulle starte så starteren måtte lære ham opp først. Vi startet i ytre bane, og allerede etter en runde måtte jeg passere en svært uforutsigbar, vinglete løper i ytre bane. Det medførte at jeg måtte helt ut i putene, og gikk på meg minst 10 meter ekstra bane (ytre bane i Calgary er 5m bred). Jeg mistet verdifulle meter på makker Pål Agdestein, og det ble et masete løp, og selv om jeg tok innpå ham mot slutten, greide jeg ikke å ta ham igjen. Det manglet et par sekunder. Ny pers røk også pga passeringen. Litt seinere i løpet måtte jeg passere fyren en gang til. Denne gangen i utgangen av ytre. Jeg håper at det kommer en regel om seeding i kommende VM. Dette ble en parodi. Sluttiden ble 4,18,82. Ikke all verden.

1500m
Jeg måtte ise ned etter 3000m, Men, selv om jeg var veldig sår og øm, Kjente jeg at jeg antakelig kunne gå 1500m tidlig fredag morgen, Jeg ungikk å tøye, og da forverret jeg ikke skaden noe. Dessuten varmet jeg opp på sykkel og ungikk jogging. Det var også bra.
Jeg liker dårlig å gå løp kl 0900 om morgenen, Men det var ingen vei utenom.
På veien fra hotellet til ovalen, kjente jeg at kroppen var våken og fin. Kanskje var det de 20 minusgradene og vinden som sørget for det. Jeg varmet opp med 45 min rolig sykling og lette øvelser i skøyteposisjon før jeg gikk noen runder på isen før start.
Nok en gang var det Pål Agdestein som var makker, og han har jeg aldri slått i samløp på 1500m før. Vi har hatt noen nappetak tidligere, vi var klubbkamerater og konkurrenter i tenårene, så her lå prestisjen i tjukke lag.
Jeg hadde første ytre – en ny opplevelse, forsåvidt, da jeg ikke hadde første ytre i noen av de 5-6 1500m jeg gikk i fjor.
Det bar avsted på skuddet. Jeg måtte gå ut i bra fart, for jeg fryktet at Pål ville ta ryggen min tidlig. Han kom imidlertid ikke før i utgangen av første sving, og vi hadde omtrent samme fart, 27,04.
Jeg klinte til i ytre. Nå ville jeg ha ryggen hans på vekslingssida. Det gikk bra, og jeg fikk god fart inn i indre. Jeg jobbet godt gjennom svingen og kjente at jeg la Pål bak meg. Jeg passerte på 57,28 (30,28). Så fulgte to svinger hvor jeg ikke traff helt i 100, så neste runden gikk litt for langsomt, 31,5x. Det ga en passering på 1,28,9x. Siste runden gikk imidlertid bedre.Jeg fikk ryggen på Agdestein igjen, og med større fart, tok jeg ham igjen akkurat ved inngangen til siste sving. Det var inspirerende, og sisterunden på 32,23 ga sluttiden 2.01.13. Det holdt til 2.plass på distansen, kun 0,19 sek bak seierherren som overraskende nok ble John van der Vlugt, på forhånd antatt å være den svakeste 1500m løperen av løperne i tetsjiktet. Hans 31,5 på sisterunden var imidlertid helt outstanding.
Det som var aller best med denne dagen var at ryggverken ble mer og mer borte utover dagen. Dessuten kjente jeg at kroppen likte å gå løp. Den var lettere og bedre for hver dag.

5000m
Det er sjelden jeg gleder meg til å gå 5'ern. Denne dagen var et unntak. Dessuten var jeg småforbanna. ISU har nemlig en regel om parsammensettingen på siste distanse i mesterskap som ikke hensyntar sammenlagtplassering etter tre løp, men plassering på nest lengste distanse, altså 3000m. Så selv om jeg var nr 3 etter tre løp, måtte jeg gå før nr. 4 og 5 i sammendraget. En regel helt på jordet. Tar jo bort all spenning i mesterskap. I det hele tatt er ISU etter min menng i ferd med å ta knekken på hele hurtigløpssporten med et regelverk så hinsides komplisert at kun insidere forstår hva som foregår. I hopp er de forresten godt i gang med det samme, men det var en digresjon i denne sammenheng.
Mine konkurrenter kunne altså gå på mine tider, og jeg ble forskånet fra å fighte med de som jeg kjempet om pallplass med. Veldig morsomt.
Oppgaven ble derfor enkel. Her måtte jeg gå et jevnt og hardt løp og sette press på de som kom bak. Dvs det var Agdestein jeg fokuserte på. De andre visste jeg var såpass mye bedre enn meg på 5000m selv når jeg var frisk og i form, så realistisk sett var det Pål som måtte knekkes.
Jeg gikk mot Thomas Cole, en hyggelig skolelærer fra Michigan. Han slo meg i Erfurt VM for tre år siden, og hadde bare 3 sek svakere årsbeste, så han kunne fort komme til å gi meg kamp. Vi åpnet jevnt på 21,5. Deretter fulgte vi hverandre et par runder på 34,2-34,5. Men så kom plutselig 35,5, og jeg skvatt litt. Det var for svakt! Jeg forserte litt og 35,0 kom. Det holdt ikke,så jeg måtte gi enda litt mer gass, og kjørte rundene ned på 34-tallet igjen. Cole fikk nok og ble borte, og kjøret mitt holdt nesten helt inn. De siste tre rundene ble imidlertid litt for tunge, og 35-36-36, tar jeg på kontoen for lite konkurranser og mengde på is.Det jeg satte aller mest pris på var alle de positive tilbakemeldingene jeg fikk av konkurrenter og lagkompiser etter løpet. Å få høre at man går nydelig på skøyter er nesten like mye verd som en VM-tittel :-)
At jeg i tillegg greide å slå Agdestein både på distansen og i sammendraget var også moro.

Fremtiden
Etter mesterskapet har jeg tatt ei uke treningsfri. Men, jeg merker at jeg ønsker revansje for de siste to årenes manglende uttelling, og har lagt en plan for å ta et skritt videre. Det blir en del endringer fra de foregående årene, men alt vil være basert på erfaringer jeg har gjort. Primærmålet er å være skadefri i lang tid fremover.....

SLC Blues

2011-02-21T02:47:00.002+01:00

Jeg gledet meg veldig til dette oppholdet i Park City og Salt lake.
Starten var også upåklagelig. Fikk trent bra, slappet a, nøt massasje og varme bad.
Flott natur, god mat.....
Så var det løp, og dagen før dro jeg til med en vanlig "Sandefjordsøkt". Ikke spesielt mye, og bare et par drag, blant annet en 400m "flying" som gikk unna på ny pers 28,89.
Så slo ryggen seg vrang igjen, denne gangen på venstre side, motsatt av forrige gang, men like jævlig. Men, jeg hadde jo meldt meg på løp lørdag, og egentlig så kjente jeg ikke så mye på morgenene, så 500m gikk greit, på tross av at skøytene hadde fått seg to solide hakk av et eller annet drit på isen. Tida 41, 42, var derfor ganske grei. Det suste godt når jeg gikk.
Fkk ikke slipt før 3000m men Grødum lånte meg et gradbryne, så jeg fikk slipt ned den værste graden, sådet suste litt mindre.
Allerede i første svingen kjente jeg det dra til i hofte/ryggpartiet. Jeg vet ikke hvor mye det hindret meg, men egentlig så var det vel andre smerter som eterhvert tok overhånd. 4,21,31 er ei grei tid.
Likevel utvikliklet skaden seg såpass at jeg måtte ligge på soffan dagen etter.
På mandagen dro Erik Vea og jeg ned til SLC for å trene. Jeg kjente meg ganske god, og trente greit. Men på den siste 800m med fart dro det til igjen. Og siden har jeg ikke vært i stand til å gå på is. Noen sporadiske sykkeløkter har det blitt, men skaden er veldig labil, og det nærmer seg VM. Jeg er nå meget oppgitt over dette skademarerittet, og selv om jeg har bestemt meg for å fullføre VM, om det går, så vil jeg ta en lengre tenkepause etter sesongen før jeg bestemmer meg for om dett, var dett, eller ikke.... Dette her er nemlig ikke noe stas.

En rar sesong

2011-02-11T05:32:00.003+01:00

Da er jeg endelig i gang med den ultimate skøyteferien.
En måned med bare digg på glatt is i Salt Lake City og Calgary står for døren.
Det skal bli helmaks etter et år fylt av trøbbel:

Mai: En lastebilsjåfør «eier» plutselig hele gangveien på Rolf Olsens vei, og når man er konge så driter man selvsagt i høyrereglen også. Jeg måtte kaste meg ned i omtrent 40 km/t for å unngå en enda større katastrofe. Det ble noen skikkelige sår og flere netter med lite søvn ut av det der.

Likevel, jeg sto på og fikk trent litt, jeg skulle jo gå Mittelrhein Marathon på inline 28. mai....

Og, 28. mai, etter å ha startet opp med å være med eliten ut på de første 6 km. Smalt det igjen. Dnne gangen et massevelt, som jeg ikke hadde store sjansen til å unngå. Både tysker'n og asfalten jeg traff i 48 km/t var steinharde. Så det ble sykehus i stedet for glory. Brist i ribbein og fullstendg forslått mage og albue ble resultatet, og nye dager med smerte og gru.

Juni: Men man gir seg vel ikke? Jeg hadde meldt meg på til EM inline for veteraner i Damp i nord-Tyskland 18. juni. Jeg kunne jo ikke svikte mine ambisjoner, hadde ei kjærring å reise og fikk etterhvert gått et par økter på rulleskøytene. Det bar avgårde til Tyskland. Og der gikk det hele greit, uten skader.

Jeg var i gang igjen.

Juli: Ferietid! Ikke akkurat slaraffenliv jeg trengte, men likevel ble det solkysten og badeferie. Hadde vel en ganske grei ambisjon om å gå litt på rulleskøytene, men det kunne jeg bare glemme. Det ble en veldig nedtur. Ikke mulig med rullings der nede i ferietiden, nei.
Gode råd var dyre. Det endte med løping på stranda og asfalt og noen spinningtimer med et meget spesielt innhold = max innsats i 45 min – stå og trå på tunge gear...... Det hele endte iallefall med et høyre kne som ikke ville mer, og som fortsatt knekker og knaker og vanskelig lar seg bøye i ytterstilling. Såpass plagsomt var det at jeg ikke fikk mer enn 3 økter på sommerisen.

August: En liten opptur kom etter noen uker uten skøytetrening: Erik Vea og jeg bestemte oss plutselig for å gå Alliansloppet på inline i Trollhættan. Og vi vant dobbeltseier med god margin.

Jeg øynet en god høst..... og det fortsatte bra

September: Endelig en måned hvor jeg fikk trent som planlagt. Det ble mye rulleskøyter og mange timer, Berlin Marathon 25. september.

Det fungerte bra. I tildels øsende regnvær gikk jeg inn til 4. plass i klassen M50, og slo dermet omtrent 620 andre i klassen. Totalt ble jeg nr. 51 i Fitnessklassen og nr. 225 totalt. Av drøye 7500 deltakere er det ganske greit.

Jeg mente jeg var på gang nå, og holdt «steamen» oppe inn mot issesongen.

Oktober: I slutten av måneden var det klart for norgescup i Stavanger. Pga ismangel på østlandet, gikk jeg glipp av NC-1 og NC-2. Men fikk da tre isøkter før debuten.

42,49-1,23,98-7,47,3x var en helt ok åpning.

November: Jeg bestemte meg for å reise til Erfurt for å gå mastersløp der i midten av november. Samtidig begynte jeg å snuse litt på VM i sprint og allround.

Jeg har de siste årene utelukkende tenkt allround, men nå bestemte jeg meg for å satse mot sprintmesterskapet. Tross alt burde vinnersjansene mine her være større enn i allround, så jeg bestemte meg for å forsere sprinttreningen. Det burde jeg ikke ha gjort.

Etter ei økt med en god del starter og maxdrag på 50 m/fast start, kjente jeg i etterkant smerter i høyre del av korsrygg/sete. Smerten ble værre og værre, og etter ei treningsøkt 6. november, måtte jeg ha hjelp til å få av meg skøytene.

Og sånn gikk dagene. Jeg håpet at ting ville ordne seg raskt, og startet opptrening etter ei uke. Det ble med tre økter – da var jeg like dårlig, Etter et par uker til, forsøkte jeg det samme en gang til, med samme resultat. Det endte med at jeg måtte ta helt fri - over en måned uten trening, men med mye julemat og kos. Vekta gikk opp og formen ned.

26. desember hadde jeg min førsdte treningsøkt – 20min gange på tredemølle. Deretter økte jeg forsiktig, og var på is igjen 5. januar. Det ble korte økter til å begynne med, deretter noen flere runder, men ikke mer enn 6 i slengen. Siste uka før Sprint-VM prøvde jeg et par 250m drag og noen starter. Det fungerte uten større problemer. Jeg var klar.

Sprint VM 2011
Jeg må være helt ærlig å si at, selv om jeg drømte om en pallplass, så var ikke troen større enn at jeg bestilte returbillett søndag kveld. Jeg satset ikke akkurat på bankett og sjampis, for å si det sånn.
Målet var imidlertid klart: Gå fire løp uten å bli skadet igjen. Komme igang, slik at den planlagte turen til Salt Lake City og Calgary i Februar kunne gjennomføres med skadefri kropp.
Forøvrig reiste jeg nedover fredag formiddag, og rakk såvidt noen runder på isen i Sportforum.
De "seriøse" reiste onsdag eller torsdag.
Isøkta kjentes ganske grei, så jeg var litt optimist på kvelden – begynte å glede meg, og var for en gangs skyld ikke «nælløs» :-) og det på tross av at Eidsmo'n med et forventningsfullt glis konstaterte at vi skulle gå i par på 500 og at han «hadde ryggen», dvs første ytre.

Jeg kjente bare at jeg var glad for at jeg fikk første indre, og tenkte ikke mer på det før jeg sto på streken og «Billy The Kid» dro av salva omtrent før vi var i posisjon. Men vi hadde studert'n så vi visste hva som kom og starten var perfekt på skuddet.

Det var et jevnt løp opp mot 100m. Jeg gikk kontrollert uten å få noen farlige vridninger, og da svingen kom visste jeg at dette ville gå og klinet til det jeg var kar om. Svingen satt som et skudd, men i utgangen kom jeg for langt ut på ytterskjæret på høyra, og der kunne alt ha gått til dundas, om det ikke var for alle timene med balansering på gjerdet til nabo'n hjemme i Drammen i barneårene. Jeg tok meg inn og fikk til en grei vekslingsside. Siste sving satt bra og oppover siste langside kjente jeg at det var litt mer å hente, og spurtet som en gal. Tiden ble 41,72. Ny årsbeste, og dagens vinnertid i M50. Eidsmo'n kom inn ett sekund bak. Jeg ante nå en viss mulighet.....

På 1000m var jeg ganske usikker. Ville jeg få syra så tidlig at jeg kom til å tape for mye til Eidsmo'n og russeren Vojnov? Jeg hadde tross alt veldig lite mengdetrening i beina de siste 2,5 månedene. Likevel var det et trøst at jeg hadde første og siste indre....

Det ble et løp helt på det jevne. En grei åpning, tross noen snubleskjær i starten, så en bra runde på 30,5, før det ble litt tyngre og 32, og noe på sisterunden. Sluttiden 1,22,91 var imidlertid mer enn bra nok til nok en distanseseier. Nå ledet jeg med såpass mye på nestemann at jeg faktsk holdt sjampisflaska i hånda på Supermart litt senere på kvelden. Men min innbodde overtro sa, stopp, og jeg satte flaska pent tilbake på plass: Du ække mester før siste distanse er gått, og dette var sprint! Og i sprintmsterskap har jeg hatt mange dårlige opplevelser:

NM Senior 1977, Tynset – Fall på 2. dags 500m
NM Junior 1978, Oslo – Tap sammenlagt med 0,32 poeng etter et mega feilskjær på 1.dags 500
NM Senior 1991, Tromsø – Fall på 1. dags 1000m
NM Senior 1992, Hønefoss – Fall på 1. dags 1000m

Så, da var det nok en dårlig ide å kjøpe sjampis etter første dag i VM.

Andre dag hadde arrangøren rota litt. Jeg som ledet sammenlagt måtte gå alene i første par!
Det er vel ikke helt sånn reglene er? Men det var greit for meg, da kunne jeg gå mitt eget løp uten forstyrrelser av noe slag. Jeg gikk omtrent som dagen før, men tok det rimelig piano i siste indre. Ville ikke risikere noe fall. Tida ble derfor litt svakere, 42,08. Men ennå en gang godt nok til distanseseier.

Nå sto bare siste 1000m og en sulten Eidsmo på jakt etter distanseseier igjen.

Hvis jeg ikke dreit meg ut nå, så kunne jeg endelig innkassere verdensmestertittelen jeg har jobbet for i noen år.
Det var ikke til å tro. Og det har ikke gått opp for meg ennå, tror jeg. For da Eidsmo'n tok en «Dobbel Axel» i rein iver i starten, ble min fjerde distanseseier en grei affære. Ja, faktisk tror jeg at jeg kunne gåt en del raskere på denne 1000 meteren, særlig de siste 200m. Jeg tok selvsagt ingen sjanser på noe trynings, og kontrollerte skjærene gjennom siste sving og oppløpet. Det var ubeskrivelig deilig å krysse mållinja.
Min aller første internasjonale tittel var et faktum.

Veien videre
Jeg sitter på et hotellrom i Park City, Utah og skriver denne oppsummeringen. Jeg har mitt livs egotripp, med omtrent tre ukers høydeopphold på 2000m og trening i Salt Lake City. Jeg gjør kun dette: Sove, trene, spise, shoppe..... Det er helt fabelaktig, for å sitere en kjent kommentator.

Erfaringene med høyden sålangt er a mange av de «symptomer» som beskrives i faglitteraturen stemmer ganske godt på meg også. Jeg har derfor «brukt hodet» og tror jeg har trent ganske riktig. Men jeg har trent hver dag, også i 2000m høyde. Hvorvidt dette oppholdet vil ha noen innvirkning på prestasjonene i Calgary gjenstår jo å se, men det er vel verdt et forsøk, når det er så behagelig :-)

Første test får jeg på lørdag den 12. februar. Da skal jeg gå 500 og 3000 samtidig som «de store» gutta og jentene starter VM i Calgary.

Jeg gleder meg skikkelig!!!

Siste kapittel i dette årets historie er ennå ikke skrevet. Men jeg vil kanskje komme med en oppsummering av mesterskapet i Calgary i etterkant.

Berlin Marathon

2010-10-03T13:14:00.003+02:00

Berlin Marathon! For de med løpesko er dette et av de tre store maratonløp hvert år, sammen med New York og London.

For inlineutøverne er det det ultimate arrangementet i Europa. I år hadde bortimot 7600 skøyteløpere funnet veien til Berlin. Av disse var det 39 nordmenn. Norge er definitivt kjørt av lasset som skøytenasjon, om om få år er nok is-skøyteløp en uinteressant idrett for en liten menighet. Det er på asfalten mengden utøvere finnes, og derigjennom interessen for sponsorer og publikum.
Min første deltakelse i Berlin Marathon var et faktum lørdag 25. september. Dagene i forkant var flotte. Sommertemperaturer i by-metropolen, sol og kortermet ”føre”. Alt lå til rette for et drømmeløp. Men, så kom lørdagen og med den regnet.

Byen skiftet ansikt fra imøtekommende til sur og grinete. Det bøttet ned i perioder. Jeg tenkte tilbake på de siste ukene, og var glad for at jeg hadde trent mye i regnvær. Våte, tunge forhold var jeg vant til. Men, den ekstremt glatte asfalten var veldig uvant. Tidlig skyv er eneste medisin under slike forhold. Mye tyngde rett ned i underlaget og mye kraft i tidlige, korte skyv er det som gjelder. Lange, kraftige skyv kan man bare glemme….
Arrangøren hadde av en eller annen grunn plassert meg i gruppe C. Dette er en ren ”fitnesspulje”, lite egnet for en utøver på jakt etter plasseringer. Jeg sved unna mye energi helt fra morgenen av for å prøve å få byttet til ”min” pulje, B. Men tyskere er firkantede – her var det ikke mulig med endringer. Til slutt ga jeg opp og lurte meg inn i B- pulja, rett og slett ved å utnytte arrangørenes uoppmerksomhet.

Startskuddet gikk mens tonene av AC/DC-Hells Flere hundre ivrige inlinere i B-gruppa sprintet ut fra start, men alle forsto raskt at har måtte man gå konsentrert og rolig. Det ble derfor gått i et relativt moderat tempo, likevel var det mange som gled og falt allerede etter noen få kilometer.
Berlin Marathon er kjent for å ha en rask trassè, men det gjelder kun i godvær. Løypa har nemlig svært mange skarpe svinger og flere steder må trikkeskinner og kummer forseres på riktig måte. Den normalt raske, finkornede asfalten som på tørre dager gir stor fart, forandrer seg i regnvær til en såpeglatt overflate, noe som kanskje skyldes at den dekkes av et tynt sjikt av olje fra biltrafikken og harpiks fra alle trærne langs allène. I dag var det altså vått og derfor så glatt at jeg veldig tidlig bestemte meg for at i dag var det første målet å ikke falle. Plassering fikk komme i annen rekke. Jeg ville ha revansje fra Mittelrhein Marathon!

Jeg fant noen rygger. Det kom og gikk rekker med løpere. Innimellom hektet jeg meg på ei gruppe og avanserte gradvis oppover i feltet. Etter omtrent 15 km. Tok jeg igjen Ragnvald Næss. Vi utvekslet noen ord, før han igjen forsvant fremover, mens jeg tok det litt roligere et par km. Det var da det skjedde! Etter å ha gått de siste km. på asfalt med brukbart feste, nærmet vi oss en 90-graders sving i bunnen av en liten helling. Med ett forsvant det en mengde løpere foran meg. De falt rett og slett helt uten grunn. Dette skjedde også med løperen foran meg og ved siden av meg. Jeg reddet meg unna ved at jeg fikk tatt tak i skuldrene til han som satt på baken foran meg, og jeg skjøv ham av gårde som en spark helt til jeg fant en fin åpning og kunne runde svingen like hel, men med hjertet i halsen. Jeg forsto at det nå var viktig å få kontakt med teten, så frem mot passering halvmarathon satte jeg opp farta litt for å kunne kontrollere. Ved passering halvveis var kroppen fortsatt sprek, og jeg visste at jeg kunne greie å henge med helt inn her. Jeg hilste snart på Lars Øritsland og Morten Vaeng, og i ettertid er jeg litt sur på meg selv for at jeg ikke allerede på dette tidspunktet hang meg på Lars. Det var litt vanskelig å komme inn i gruppa hans, og dessuten var det så glatt at jeg ikke greide å akselerere opp uten å bruke masse krefter. Frem mot 27-28 km. lå jeg rolig i feltet, bak et par store, gode rygger, men da jeg merket at disse gutta ikke hadde så mye mer igjen, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe, og hektet meg på noen juniorgutter som hadde satt stor fart. Det gikk fryktelig fort en periode, og vi gikk oss helt frem i tet igjen. Jeg tok igjen Ragnvald. Han mente at det var ”en 4-5 km.” igjen. Nå hadde jeg svidd en del krefter på opphentingen, så jeg valgte å ligge litt i ryggen på Morten Vaeng, som også lå i teten på dette tidspunktet. Så skjedde det et eller annet som jeg ikke helt kan forklare. Men teten greide altså å stikke fra meg uten at jeg egentlig kan forklare når, eller hvor det skjedde. Dette til tross for at jeg fortsatt hadde krefter igjen. De siste 3 km. måtte jeg derfor gå alene i front for en gruppe. Flere av dem forsøkte å gå fram, men jeg gikk så fort at jeg sprengte dette feltet og inn mot mål greide jeg å spurte inn flere løpere foran meg.
Det ble en veldig lærerik konkurranse. Jeg er glad jeg slapp å hilse på asfalten, og at kroppen var så bra som den var, på tross at jeg tirsdagen i forveien nesten ikke kunne gå på høyre bein på grunn av knesmerter. Jeg vet også at jeg ved neste korsvei skal sørge for å være mer oppmerksom de siste 5km av løpet, og sørge for å følge med løpere jeg vet pleier å dominere mot slutten av løpet.

Likevel, 4. plass i M50 og 51 plass av nesten 7400 fitnessløpere, eller 228 totalt av 7600 er jeg kjempegodt fornøyd med.

Men, nå er det slutt med asfaltløp for i år. Isen kaller!!

Innspurten:
http://mysports.tv/default2.asp?e=BS10M&n=Morten%20Henriksen&r=T2321&nt_s1=&ct_s1=01:01:01&nt_s2=&ct_s2=&nt_s3=&ct_s3=&nt_s4=&ct_s4=&nt_s5=00:42:09&ct_s5=16:48:16&nt_s6=&ct_s6=&nt_s7=&ct_s7=&nt_s8=&ct_s8=&nt_s9=&ct_s9=&nt_f=01:24:33&ct_f=17:30:40&l=EN&tp_f=&player=1&random=9745&k=finishextra&index=2&index=1close&index=1&cct=0000000000000000000000000000000000000000&player=1

Seier i Alliansloppet

2010-08-29T13:31:00.001+02:00

Etter en stund med et høyre kne i ulage, som stoppet all skøyte- og løpetrening, tok jeg sjansen på å teste ut hva brusken tålte.
Jeg meldte meg på til Alliansloppet i Trollhättan – 28km rulleskøyteløp.
Ikke lenge etterpå var Erik Vea også påmeldt, og vi var to ”gubber” på tur.

Kl. 0730 lørdag den 28.08, kjørte vi fra Oslo, kl. 1930 om kvelden var vi tilbake. Kjekt med dagstur og rulleskøyteløp – det liker vi :-)
Været var vekslende mellom sol og regn, kraftig sådant i byger som kom og gikk. Asfalten tørket opp delvis mellom bygene, men det var som sagt utrygt. Hva slags hjul skulle vi velge?
Vea’n hadde kjøp nye rulleskøyter av meg, CadoMotus 110mm, toppmodellen. Jeg hadde anbefalt regnværsdekk i tillegg. Noe skeptisk gikk han med på å kjøpe. Etter Alliansloppet er det ikke lenger noe tema. Vi valgte regnværsdekk og det var innertier!

Løpet har start og målgang i idylliske omgivelser ved slusene i Trollhättan sentrum, og løypa vi gikk var temmelig tøff. Ca. 230 høydemeter ble forsert, og da regnet kom.... Da fikk vi bruk for god skøyteteknikk.

På tross av usikkerhet på om kneet ville tåle belastningen, ”slækk” trening den siste perioden, og ”halvråtten” kropp, var jeg relativt optimistisk likevel. Det var fin stemning og svenskene kan dette med å arrangere.

Løpet startet med en lang, bratt bakke, jeg tipper den var ca 1km lang og stigningen ca 40 høydemeter. Klokka viste litt over 3 minutter på toppen. Fire svensker dro på helt i fra bunnen og satte standarden. Jeg gikk hardt, men kontrollert. Ikke særlig smart å bli stiv i første bakken. Etterhvert kom Vea’n prustende forbi og dro fra med en 5-6 meter før vi var på toppen. Svenskene lå da 15-20 meter foran oss.
Men vi rulla raskere, og gled innpå dem raskt i et par små nedoverbakker. Det ble gått fort i lett terreng. Fem mann, tre svensker og to nordmenn. Den siste svensken sprakk i første bakken – stakkars mann! Svenskene dro litt, men ville fort ha hjelp. Vea la seg foran med meg på hjul, vi gikk jevnt i vårt tempo. Svenskene hang på. Så tok undertegnede over føringen og fortsatte i jevnt drag. Så kom regnet! Det bøtta ned, og vi kom inn i noen seige motbakker, hvor det var mange partier med reparert asfalt. Disse partiene var sinnsykt glatte, og det var visst asfalten forøvrig også. Jesg dro i sikksakk mellom glatta, og Vea kom opp på siden og sa: ”Vi har fått ei luke, skal vi prøve?” Og det gjorde vi. Da vi passerte 8km merket, så vi ikke lenger noe til svenskene. Da roet vi litt ned og gikk kontrollert mot vending. Jeg kjempet mot ryggvondt. Vea virket sterk på sine nye 110mm skøyter. Ved runding kom vi alene, men vi så at avstanden ikke var allverden til gruppa bak. Her måtte det jobbes! Jeg merket at beina begynte å bli matte, men tvang meg til å gå på grensa. Jeg gruet meg til den siste, lange motbakken, nesten 3 km med 50m stigning. Det er ikke så ille på sykkel, men med rulleskøyter uten staver er det seigt. Vi kom ut på noen lange sletter. Der merket jeg motvinden. Jeg tenkte på de som kom bak, Erik nevnte noe om de bak, og jeg svarte at de måtte gå raskere enn oss i motvinden. Så tenkte jeg at det måtte trås til litt likevel, og satte opp tempoet. Da vi kom til langbakken, med ca 8-9 km igjen til mål, var det klart at det ville bli en kamp mellom to nordmenn om seieren. Oppover bakken merket jeg at Vea ikke hadde mye sprut igjen. Jeg kjente at jeg gikk lett i ryggen på ham, og tenkte at jeg kunne rykke. Likevel var jeg usikker på om han forsøkte å lokke meg i fella og svi krutt. Så jeg valgte å bli der jeg var. Jeg er normalt kjappere i en spurt.

På toppen overtok jeg føringa og vi satte utfor bakkene ned mot Trollhättan sentrum. Det gikk unna i stor fart og i en rundkjøring gikk det nesten galt. Mannskapene hadde ikke fått ryddet unna biltrafikken, og der kom vi uten bremser. Det gikk heldigvis bra, men vi måtte runde en varebil på utsiden og unngikk såvidt bakre støtfangeren til en personbil, som heldigvis skjønte tegninga og aksellerete fra oss ut av ”rondellen”. Vi tok det roligere inn mot neste kryss....
De siste kilometerne gikk på glatte sykkelstier. Her hadde undertegnede litt tidligere skyv enn Vea, og det var nok her løpet i realiteten ble avgjort. Mens jeg brukte lite krefter her, måtte Erik svi det siste ekstra. Så da vi kom på oppløpet, hvor det også var glatt, greide jeg å aksellerere litt før ham, og kunne cruise in til seier på 57,02. Svenskene kom inn omtrent 2,5 min bak oss. Det vanket både blomsterseremoni og gavepremie.
Nesten 30 km/t i snitt på glatte forhold og med mye stigning, tror jeg er ganske bra. Og kneet? Det velger jeg å friskmelde nå ;-D

Inline maraton - En debutants opplevelser

2010-06-14T14:20:00.002+02:00

Det blåser! Godt det er mange av oss som skal ut i været. Heldigvis er det tørt, for i går regnet det i tillegg til vinden.

Men nå skinner sola, og det er 15 grader, og det er ”drei minuten zum start”. Jeg står ved siden av en gjeng med dansker. De synes det er litt eksotisk med en ”fjellape” i feltet. Sjeldent syn. For når det gjelder skøyter på sommerstid, så er danskene storebror! I tillegg er det en stor gjeng med nederlendere her. Maratonløpere både på is og asfalt. Garvede gærninger, senesterke og magre som utsultede ulver. Også en mengde tyskere. I Tyskland er inline folkeidrett. Dette blir ikke enkelt for en enslig norsk debutant å håndtere. Men, vi får se….

Startskuddet gjaller. Ca. førti femtiåringer kaster seg ivrig ut i motvinden og skøyter i vei i svak motbakke. Her gjelder det å posisjonere seg uten å bruke mye krefter. Jeg virrer rundt og forsøker å finne en stor og beskyttende rygg. Men ryggene kommer og går. Tilslutt velger jeg å aksellerer på utsiden av feltet og presse meg inn nesten helt i front. Det kosten, men jeg vil ikke risikere å bli kjørt av lasset allerede nå. Det blir gjort et magert forsøk på å kjøre sykkelrulle. Jeg er femtemann til å ta føring, men så vil ingen ta ansvar lenger og feltet spres ut i bredden, tilsynelatende uten mål og mening. Så eksploderer det, og tre mann setter av gårde mot den første skikkelige motbakken. Det blir luke, som må tettes. Det er tungt opp den 300m lange bakken til motorveien. Og de gir seg ikke! Det rykkes og gås i en helvetes fart i 3 km. langs motorveien, og jeg som egentlig burde ha retta ryggen, må krumme meg sammen og gi det jeg har for å holde følge. Pulsen viser 5 slag over melkesyregrensa. Dette går ikke veldig lenge! Så er det kanskje håp likevel: Feltet roer seg neg. Folk retter seg opp, det går i gå-tempo noen hundre meter i det vi forlater motorveien. Men så oppdager noen av de som ikke har tatt føringer ennå, at det ar fått vinden i ryggen, og at det er svak nedoverbakke! Da bærer det av gårde igjen, i enda større tempo enn før. Jeg skjønner at her er det bare en ting som gjelder: å overleve! Pulsen er høy og det går faretruende fort over elendig asfalt før de to høyresvingene i Schuby. Her skifter asfalten brått fra elendig til helt ekstremt glatt. Da setter teten enda større fart, og jeg greier nesten ikke å flytte beina fort nok. Jeg er sliten, men får lurt i meg litt drikke, og enda har vi ikke gått ei mil engang…. Det går i litt svakt kupert terreng videre på litt vekslende asfalt, omtrent som hjemme. Og akkurat som hjemme er det også når vi møter neste bakke. En kneik på et par hundre meter som er bratt nok for kraftløse bein. Jeg satser på utforbakke i bakkant, og holder posisjonen min opp. Feltet begynner å sprekke opp, to mann har gått i brudd. Det får de ikke lov til, og feltet setter fart etter bakken. Og den utforbakken jeg lengta etter, finnes ikke. Jeg er rimelig kjørt ved runding etter 11,45 km. Det som redder meg nå, er motvinden. Det er tydelig at det er flere som merker at dette er tungt. Så det blir med ett labert tempo i feltet, og jeg finner en god rygg som jeg passer på å ikke slippe, uansett. Jeg får rettet ryggen og rista litt løs i beina. Pulsen roer seg et par hakk. Så skal vi opp motorveibakken for andre gang. Teten rykker i bunnen. Jeg velger å ikke bli med på kjøret, og legger henda på ryggen, mens jeg passer på å gå med jevn, rask og kraftfull rytme opp bakken. Jeg mister noen meter til feltet, men tar dem igjen etter en km på motorveien. Nå føles kroppen plutselig mye bedre! Jeg starter å planlegge åssen jeg skal knuse dem i spurten. I denne farta her, skal jeg kunne være med helt inn. Jeg unner meg litt drikke og har funnet en finsk rygg som passer meg utmerket. Den bratte kneika er fortsatt tøff, men jeg kommer meg brukbart opp, og slipper å tette luker altfor mange ganger på andrerunden. Jeg tenker at denne runden må jeg nesten ha gått raskest av alle. Jeg tenker videre at nå blir det sikkert ganske rolig på tredjerunden også, før dem vil rykke til skikkelig på fjerde.
Men jeg tar feil. Det gås nemlig til i motvinden etter rundeing. Farta blir såpass høy, at det ikke nytter å lure seg til å rette verken rygg eller bein, som stadig blir surere ettersom vi nærmer oss motorveibakken. Her gås det fort oppover, og jeg bruker det jeg har for å holde følge. Det går litt bedre igjen bortover motorveien, men nederlenderen jeg nå har ryggen til, greier ikke å holde feltet. Jeg må ut og forbi, og jobber med det siste jeg har av krefter for å komme opp til feltet igjen. Greier det så vidt før Schuby, men teten er nådeløs og rykker på den fine asfalten og setter i tillegg opp farta i den bratteste motbakken. Jeg greier å holde kontakt fortsatt, men nå begynner ryggen virkelig å verke og det er ikke noe mer saft i lår- og setemuskulatur. Jeg opplever helvetes forgård i mtvinden etter runding, og i motorveibakken er det slutt. Det er ikke noe mer å hente her, og jeg må bare rette ryggen og resignert betrakte feltet som glir fra, først langsomt, så blir de lengre og lengre borte etter hvert som vi beveger oss bortover fire km motorvei. Det er en jævlig kjip følelse, men det er ikke mer å hente, så da så… Bak meg er det ingen å se, heller ikke foran. Jeg retter ryggen ofte, og siger så vidt fra en jogger. Jeg kommer meg bare så vidt det er opp brattbakken den siste gangen, og det er mye lenger til rundingsmerket enn jeg kan huske. Derfra er det en drøy km til mål. Jeg kikker på klokka: 1.16 og noe viser den. Flott! Tenker jeg. Under 1.20 i maratondebuten. Det er bra! Jeg får nye krefter, vinden i ryggen og svak utforbakke inn til mål. Der smaker det godt med både drikke og frukt og en slutttid som viser 1.18.05.51. Og det går ca. to minutter til jeg har bestemt meg for at dette ikke blir min siste inline maraton. Dette var tøft, men morsomt!

Italienske helter

2010-05-24T13:34:00.002+02:00

Jeg er en relativt ivrig sykkeltilskuer. Etter at Eurosport og TV2 startet med overføringer fra de store etappeløpene, har jeg forsøkt å få med meg så mye som praktisk mulig av disse sendingene.

Det er utrolig fascinerende å se syklistene yte utrolige prestasjoner hver dag i tre uker. Det er nesten skremmende enkelte ganger. Når man vet hvor mye det koster å sykle et ritt på 130-180 km uten de monsterbakkene som ”Grand Tour” utøverne må bakse med, da har man i alle fall en viss mulighet til å forestille seg hvilke prestasjoner, selv nr. 100 i slike ritt gjør.
At denne idretten har vært et lett offer for doping er derfor ikke spesielt vanskelig å forstå ut fra et fysisk perspektiv.
At vinnerne, spesielt de som klatrer fra alle de andre på de mest spektakulære fjelletappene, i tillegg blir folkehelter i land som Italia, Spania og Frankrike, minsker ikke akkurat lysten for svake sjeler til å ty til juks. Og når det også er slik at unnskyldningen ”alle gjør bdet”, er en allmenn dogme i miljøet – ja da er det lett å forstå hvorfor sykkelsporten havnet i det uføret de var/er i.

I italia har sykkelutøvere som i løpet av karrieren viser utenomjordiske prestasjoner, en tendens til å havne både på sokkel og som legender. Uansett om de er levende eller døde.
Fauso Coppi, en utøver som innrømmet å ha brukt amfetamin, og som sikkert ikke stoppet der. Han er en av Italias nasjonalhelter. Man har satt juksemakeren på sokkel og gjort ham til en slags ”sykkelgud”. Kvalmt.
Marco Pantani, hylles som en fantastisk idrettsutøver med klatring som spisskompetanse. Han var vel i realiteten det vi populært kaller et ”dophue”, som via sitt dopingmisbruk også ble avhengig av narkotiske stoffer. Dette er altså en idrettshelt i Italia!
Jeg kan nevne flere av disse Italienske heltene, som, på tross av at de kun er en gjeng umoralske, dopede juksemakere, fremstår som nasjonalhelter i dette landet. I Italia virker det som det bare en ting som gjelder: Gjør noe spektakulært, vinn, du blir helt uansett om du blir tatt i juks i ettertid. Moralen er at det lønner seg å ta sjansen på å jukse. Vil du ha heltestatus, så kjør på! Klart at mange unge utøvere drømmer en slik posisjon! At de tar sjansen på å jukse seg frem til bedre prestasjoner er vel derfor ikke så merkelig.
I går så jeg en spektakulær etappe i ”giroen”. Det var en Italiener som vant, og pretasjonen virket utenomjordisk. Men jeg greier liksom ikke helt å glede meg over prestasjonen til en tidligere dømt italiensk doper ,som nærmest uanstrengt drar fra mange av de beste rytterne i verden på sin ferd opp til toppen av Zoncolan. Slike umenneskelige prestasjoner har vi sett flere av før, og ofte har de vært akkurat det vi har tenkt: For godt til å være sant!
Mitt håp er nå at Ivan Basso, på tross av sin fortid som doper, har benyttet lovlige metoder denne gangen til å oppnå sitt prestasjonsnivå. Jeg håper også at Ikke Italienerne, tross sin hang til å opphøye juksemakere til nasjonalhelter, og i ren desperasjon for å oppnå etappeseire i deres elskede ”giro”, gjør det som står i deres makt for å avsløre dopede idrettsutøvere, uansett hvilken nasjonalitet de tilhører. Dessverre er jeg er skeptisk. Det er denne lukta……

Bomskudd og blunding

2010-05-08T13:04:00.001+02:00

Maren Hauglis beslutning om å stå utenfor landslaget utdypes idag med mangel på tillit til deler av støtteapparatet. Grunnen er at hun ved flere anledninger har signalisert til disse ”personene” om forhold hun har funnet ubehagelige og uakseptable. Responsen på hennes varslingerb ble neglisjert, og enden på visa vet alle.

Er dette sant, noe jeg overhodet ikke betviler, kan det jo tenkes at de personene det gjelder ikke har varslet ledelsen i skøyteforbundet om disse forholdene, men feid det hele under teppet. I såfall er dette et så grovt, at om man ikke selv velger å avslutte sin funksjon, bør få klar beskjed om at man ikke passer tl å være med å lede norsk skøytesport.

Når skøytepresidenten føler seg truffet av Marens uttalelser, er dette et direkte bomskudd. Hun bør nå heller ta signalene som kommer og gjøre det motsatte av det hun gjorde forrige gang flere personer i miljøet forsøkte å si i fra. Den gangen valgte man å forlenge Muellers kontrakt, i stedet for å ta ansvar og fåinne ut av roten til ondet og rydde opp. Enden på visa ble at mange ønbsket å fjerne hele styret på tinget i 2009. Nå mener jeg å se entilsvarende måte å møte kritikken på, nemlig med å ta ting personlig. Dette er slett ledelse. Jeg savner motet fra i vinter, hvor man viste et lederskap norsk idrett verdig.

At Jarle Aambø mener at det nå er ryddet opp i norsk skøytesport, viser med tydelighet at han ikke kjenner til særlig mye av årsakene til all uro. At han har tillit til de sentrale personene i støtteapparatet/ledelsen rundt forbundsgruppe/landslag, betyr at han enten ikke vil, eller har fått nok info om hvordan tingenes tilstand har vært. Kanskje han også er blitt manipulert med feilinformasjon? At han ikke har fått informasjon om årsaker til misnøyen er iallefall feil. Jeg vet at han har både mottatt og svart på slike henvendelser.
Det som er skuffende i denne saken er Aambøs mangel på evne til å se årsaksmønstre og ta den kritikk som både fremsettes og dokumenters på alvor.

Det er videre ganske greit å få konstatert at det nå endelig er en løper som står frem og forteller om et miljø i forbundsgruppen under Muellers / Haugens ledelse som ikke er akseptabelt. Dette har undertegnede ved flere anledninger påpekt opp i leserinnlegg på diverse forum, og hver gang har disse innleggene blitt sablet ned som tøv og løse påstander av blant annet foreldre til sentrale løpere på laget, samt av ledere i flere skøyteklubber/kretser. Bare for å si det slik: Skøytemiljøet er så lite og gjennomsiktig at hvis man ikke får med seg det som skjer her, så lukker man enten øynene eller så er man ikke interessert. Jedg tror det er mange skøyteledere som blunder i Norge. Så mange at jeg frykter for sportens fremtid.

Bra Maren!

2010-05-07T13:50:00.001+02:00

At man trodde man var ferdig med ”Mueller bråket” i hurtigløpsleiren, var naivt å tro. Og årsaken til det er enkel: Peter Mueller var kun et symptom på en sportslig ledelse som ikke fungerer, og som igjen er et speilbilde av et vanstyre som har fått gå altfor langt.

Jeg er, i likhet med Ove Eriksen, forundret over at ikke Øystein Haugen har blitt bedt om å finne seg nye oppgaver for lenge siden. Han har vært leder for en toppidrettskultur som har tillatt bajaseri og spillopperi som ikke hører hjemme i norsk idrett. At han tilfeldigvis ikke var tilstede i Berlin da bobla endelig sprakk, er kun en av de endeløse bortforklaringer, og ansvarsfraskrivelser Haugen alltid har gjort, og fortsetter å komme til å gjøre så lenge han sitter som leder for norsk hurtigløp. Jeg spår nat så lenge han blir sittende i sin stilling, kan man skifte ut landslagstrenere i hopetall uten at det blir ro i rekkene. Det er nemlig her roten til ondet sitter: Mangel på evne til å ta ansvar og bygge opp tillit gjennom god ledelse. Det er ikke alle gitt å ha slike egenskaper, og jeg kan dessverre registrere flere mangler hos Øystein Haugen, spesielt i forbindelse med styring av enkeltpersoner (Mueller) og håndtering av uttak (Hemmer, Stordal, Borgersen, Solli, A.T. Haugen, for å nevne noen få eksempler).
Det som videre forunder meg og som jeg mener man kan stille kritiske spørsmål til, er hvordan man ansetter folk i sentrale posisjoner i NSF. Det virker som det viktigste kriterium for å bli ansatt er at man enten har et godt forhold til en eller flere i styret i NSF eller på forbundskontoret, eller har vært landslagsutøver. Som om dette i seg selv er kriterier gode nok til å bekle de viktigste posisjonene i NSF? Hvorfor er ikke disse stillingene blitt utlyst i det åpne stillingsmarkedet? Hva er det som gjør at man har slik klokkertro på å samle ”gamle kjente” på denne måten, og hvilke resultater har dette til nå gitt? Jeg må si jeg er svært skeptisk til en slik praksis, og at jeg ikke har spesielt tro på at dette er optimalt for en organisasjon som ønsker å utvikle seg. Dette er ikke ment som noe angrep på de personene som er blitt tilbudt stillinger og som bekler disse, men heller en påpekning av en ukultur som lett kan medføre uheldige slagsider og sementering av en kultur som trenger fornyelse.
Når dette er sagt, så må det også nevnes at en ledelse er helt avhengig av at de medarbeiderne man har til enhver tid gir korrekte og objektive opplysninger om det som foregår i deres respektive ansvarsområder. Uten en slik åpenhet er det umulig å utføre en god ledergjerning. Ut fra det jeg har observert de siste årene, må jeg si at jeg tviler på om denne åpenheten har vært tilstede. Hadde den det, ville nok ikke Peter Mueller fått fornyet sin kontrakt for et år siden, for da ville de forholdene som gjør at Maren Haugli har mistet tillit til NSF sin sportslige ledelse aldri eksistert.
Det er på tide å utøve litt ledele!

Moderne skøytetrening

2010-05-05T10:53:00.001+02:00

Jeg overhørte en merkelig samtale fra noen av våre beste utøvere her om dagen.
Etter en vellykket kortbanetrening på Jordal var folket i fyr og flamme, og konklusjonen var at ”tenk om vi kunne gjort dette her i stedet for rulleskøyter”. Jeg lyttet litt og forsto raskt at det utøverne mente var at rulleskøytetrening er kjedelig og at kortbane er mye bedre og om man kunne, ville man erstatte rulleskøyter med kortbane.
Min umiddelbare reaksjon er mildest talt lettere sjokkert. Er denne holdningen utbredt blant is-hurtigløperne i dette landet? Da forstår jeg hvorfor mange stagnerer i ung alder! Man burde vel heller tilstrebe å bruke både kortbane og rulleskøyter så mye som mulig i treningsarbeidet på sommerstid? Men hvorfor gjør man ikke det? Hvcorfor er rulleskøyter tilsynelatende ”kjedelig” trening? For min del er rulleskøyteøktene det som likner mest på is-hurtigløp, og jeg gleder meg skikkelig til disse øktene. Jeg kunne selvsagt gjerne hatt mulighet til å gå kortbane i tillegg et par tre ganger i uka, men så lenge dette ikke er mulig, må jeg lete etter andre muligheter for funksjonell trening – rulleskøyter.
Nå kan jo bruk av rulleskøyter også legges innendørs til håndballbaner med parkett eller ishockeybaner med betong, og for de som ikke har forsøkt dette: Dette er kortbane på rulleskøyter i stedet for is. Og ikke minst: Denne form for kortbanetrening på rulleskøyter burde være mye mer tilgjengelig enn å vente på istid i ishockeyhallene.
Hvis noen mener at man ødelegger/lager striper på parketten, kan det henvises til Farrishallen, Framhallen og Jotunhallen i Vestfold, hvor man i flere år har hatt rulleskøyteløpere i aksjon. Det finnes ikke spor av denne type aktivitet, mens det er mye klistersøl fra håndball som synes. Det er bare å sette i gang! Men, når det gjelder å ta i bruk disse mulighetene så er jeg ikke spesielt optimistisk. Det synes som både trenerstand og utøvere av is-hurtigløp i dette landet er livredde for å videreutvikle sine treningsmetoder. Det er synd, fordi jeg er rimelig sikker på at den oppskriften med miks av lavarbeid, sklibrett og sykkel som man brukte mye på 90-tallet sikkert kan ta utøvere fram til et rimelig bra nivå, men skal man bli best internasjonalt, så holder ikke dette. Vi må videre, og veien går via bruk av rulleskøyter både på vei, på korte og lange rundbaner og ikke minst på håndballbaner innendørs. Så kan kortbane på is etter hvert komme inn som et nytt element når man har tilgang på kontinuitet på denne treningsformen. Når dette er sagt, ligger det vel også i kortene at jeg ikke har spesielt mye tro på at det vil ha særlig effekt å konsentrere trening på kortbane på is til et par ganger i løpet av sommeren. Da ville jeg heller ha brukt mye mer rulleskøyter, blant annet innendørs gjennom hele forberedelsesperioden. Hvorfor tror man forresten at kortbane er mer effektivt for å bli en god skøyteløper enn rulleskøyter? Er ikke Chad Hedrick, Shane Dobbin og Alexis Contin bevis på at rulleskøyter også er en effektiv metode å bli en god is-skøyteløper på?
Så, kjære, norske trener: Prøv for en gangs skyld å samle empiriske data om den treningen dere og andre gjennomfører, analyser disse dataene og planlegg endringer som dere har kontroll på effekten av ut fra de resultater dere får av analysene. Og bruk tid. Å bli best på trening tar minst like lang tid som det tar å bli best av å trene. Det finnes ingen enkel vei, men en raskere vei: Rulleskøyter.

Nesa rettes mot Calgary

2010-05-03T20:13:00.002+02:00

Da er man så smått igang med forberedelser til en ny skøytesesong. Vel, smått og smått - det har blitt bra med trening hittil. Jeg tok ikke noen pause i år, har bare kjørt på videre. Man kan vel si det slik, når den første rulleskøyteøkta ble unnagjort 22.mars mellom snøfonnene på "stripa". Siden den gang er det blitt en god del mil med hjul under beina, og i tillegg noen økter med kortbaneskøyter.
Planen min nå fremover er å delta på noen inlinekonkurranser. Jeg starter ganske sikkert i Norgescupen på Geithus 15.mai, og deretter reiser jeg til Koblenz for å gå Mittelrhein marathon sammen med Sandefjordgjengen til Ivar Sletsjøe - vi starter som et lag i "Pro-klassen", så her er det bare å gi jernet :-)
Videre satser jeg på å gå noen flere maratonløp utover sommeren, hvis Mittelrhein gir mersmak.

Det blir mye rulleskøyter på meg også i år. Men jeg kommer til å legge inn noe mer løping og sykling enn i fjor, rett og slett fordi muskulaturen trenger litt avlasting innimellom. I fjor ble det litt i overkant i perioder, og det har jeg lært av. Opplegget hittil virker å passe bra, og jeg gjennomfører nesten like mange mil pr. uke som i fjor. Første test vil jeg kjøre kommende helg. Da satser jeg på å gå en lengde på "stripa" for full pinne og ta tida. Jeg har tall fra i fjor, så det er bare å tråkke gassen i bånn! Forøvrig frister det med en Heerenveen tur utpå sommeren, samt noen Sverigeturer til både is og asfalt. Vi får se. Mulighetene er mange - det er penger og kropp det kommer an på!

Nytt nettsted

2010-03-27T00:10:00.003+01:00

Det siste halvåret er det gått med en del fritid til å få på plass en plattform for inline. Blant annet et nytt nettsted, som er ment å ivareta denne flotte idrettens interesser i Norge.

Alle som ønsker å bidra med synspunkter og bidrag er velkomne til å gjøre dette :-)

http://www.inline-norway.no

Min skøytesesong 2009/2010

2010-03-24T13:19:00.003+01:00

Heisann!

Lenge siden sist! Og det skyldes rett og slett det faktum at jeg har hatt mye å gjøre på alle andre fronter. Jobb, Sesong, Inline-gruppa i NSF etc, etc. Men endelig fikk jeg en liten "slot" så da kan jeg iallefall oppsummere mitt inntrykk av sesongen som har gått:

Dette har i sannhet vært en spesiell sesong! Jeg tenker da ikke bare på at det har vært mye uro og OL-sesong, nei jeg tenker like mye på at det er første gangen jeg gjennomfører en sesong etter å så å si kun ha gjennomført barmarkstreningen på rulleskøyter.

For det andre startet jeg sesongen sent, og satset på en intensiv periode med formtopp i februar, fremfor en lang sesong med sen formtopp.
For det tredje trente jeg før årets sesong kun 75% av mengden i forhold til tidligere år (ca 550t). Hovedårsaken til dette er at en mengde sykkeløkter ble erstattet av rulleskøyter, noe som ofte betyr minst en halvering av tidsforbruk pr.økt. I tillegg var jeg innstilt på at denne sesongen skulle være en ”mellomsesong”. Jeg har derfor fokusert annerledes og vært mindre systematisk i treningsarbeidet.
Ellers har jeg trent betydelig kortere økter på is denne sesongen sammenliknet med tidligere år. Jeg har for øvrig trent noen økter på kortbane og hockeyskøyter, men ikke systematisk nok til at dette har hatt noen vesentlig innvirkning på resultatene.
La meg da se på hvilke mål jeg satte i fjor vår for treningsarbeidet og gjøre opp status:

1. Større andel funksjonell trening
Ja. Dette ble oppnådd gjennom utstrakt bruk av rulleskøyter og noe sklibrett.

2. Mer trening rettet mot kortdistanser
Nei. Riktignok la jeg inn litt mer fart, starter i en del økter på rulleskøyter, men det var lite plan over dette, så dette punktet ble ikke oppfylt.

3. Beholde en stor andel lav/høy terskeltrening
Nei. Rulleskøyteøktene ble i en stor grad for rolige til at de ga noe særlig terskeleffekt. Kun kanskje nok til å vedlikeholde kapasiteten.

4. Flere løpeøkter
Ja. Det er gjennomført løpeøkter hver uke fast, samt mye kortintervall i forbindelse med rulleskøyteøktene. Løpeformen er en god del bedre enn i fjor.

5. Mer markant progresjon i treningsbelastning utover året
Ja. Våren startet med mye rolig mengde, mens det ble mer mengde og noe mer intensive økter utover sommeren og høsten. I vinter var øktene korte men mer intense enn tidligere år.

6. Minst halvere antall hviledager på årsbasis.
Nei. Har nok hatt omtrent det samme antallet hviledager som i fjor.

Så over til resultatene. Og her er det ganske interessante tall:

500m
På 500m oppnådde jeg 40,79 i et løp der jeg ble disket for å ha hindret makker. Offisielt ble årsbeste 40,81. Sammenliknet med tidligere sesonger er dette som ”det pleier”. Ingen spesiell frem-/tilbakegang. Dette korrelerer også godt med at jeg ikke har trent særlig mye sprintrelatert.

1000m
Denne distansen har jeg gått veldig få ganger i år. Tre, for å være nøyaktig. Men det har også vært tilfellet tidligere år. Årsbeste på 1.21.57 ble oppnådd i Berlin 20. mars, og er på samme nivå som tidligere år.

1500m
Denne distansen har vært den beste i år. Selv om jeg i fjor og året før gikk flere løp på 2.03-tallet, greide jeg i år å gå på 2.02.25 inne og 2.07,20 ute. Spesielt utendørs har jeg i tillegg gått mange gode 1500m om man sammenlikner med de øvrige løperne og mine tidligere oppnådde tider. Det er spesielt sisterundene som har blitt bemerkelsesmessig bedre enn tidligere, samt at jeg har tålt en noe høyere åpningsfart i tillegg.

3000m
Jeg har ikke gått denne distansen så mange ganger innendørs i år (2). Sammenliknet med fjoråret, er nivået det samme: 4.21 som beste tider begge år, og 4.24/4.25 som nest beste de resp. år.
Dette tyder på at min teori om at jeg ikke trente nok terskelbasert i fjor er ganske riktig.

5000m
Årets mest skuffende distanse, selv om jeg har gått veldig få av dem. Her har jeg i beste fall stagnert, og sliter fortsatt med å få fremgang. Jeg mener dette må ha med mangel på nok terskelbasert, funksjonell trening å gjøre. 7.37 i år mot 7.28 i fjor er tilbakegang L

10000m
Mens 5’ern var en skuffelse, så ble 10000 meterne jeg gikk i år en opptur. Riktignok var to av tre, fellesstarter, men jeg har økt terskelfarten min fra i fjor, og greier å holde denne lengre enn tidligere. Det betyr at jeg har hatt krefter igjen mot slutten av løpene og har hatt tre gode opplevelser her. 15.54 i skipet er 15 sek forbedring fra i fjor. At den tiden ble oppnådd som siste løp i stor firkamp er også verdt å merke seg. Det er også interessant å se at løpere jeg ligger ca 15 sek bak på 5000m heller ikke går særlig raskere enn 15 sek på 10000m.

Konklusjon og målsetning for 2010/2011
Jeg blir i alle fall ikke noen dårligere skøyteløper av å bruke rulleskøyter. Selv om jeg i år har redusert treningsmengdene, er tre av tidene i år, de beste jeg har oppnådd på lavlandsbane (1,21,57 – 2.02.25 – 15.54.53), mens både 500m og 3000m er på linje med det beste jeg har gjort før. Altså er det bare 5000m som ikke helt følger bildet. Dette kan selvsagt være litt tilfeldig også.
I og med at jeg liker best å trene på skøyter, så ser jeg liten grunn til å erstatte rulleskøytene med andre treningsformer, dersom det ikke er helt umulig å få til gode rulleskøyteøkter.
Jeg setter meg derfor følgende mål for kommende sesong:

1. Øke ytterligere andelen funksjonell trening til ca 80% av all gjennomført trening

2. Fokusere betydelig mer på sprintteknikk og maksimal styrke for å forbedre toppfart på 500m

3. Øke betydelig andelen funksjonell terskeltrening (Sone 3 og 4)

4. Øke maksimalt O2 opptak (Sone 4 og 5)

5. Øke generell styrke og bevegelighet

6. Bli betydelig bedre på 3000m (<>

Forbilde

2010-02-11T13:46:00.004+01:00

Opp gjennom skøytekarrieren har jag hatt noen forbilder. Noen er falmet, men gode minner, andre døde brått hen etter at man opplevde idolene i fri utfoldelse utenfor TV-ruta.

Men, jeg har fått meg nye idoler og er etterhvert blitt mer kritisk til hvem jeg velger å beundre.

I denne tidsalderen hvor man opplever toppen av egoisme spylt utover alle medieflater og hvor det å være drittsekk nærmest blir betraktet som en form for "klassekamp", er det godt at man kan få troen tilbake på det virkelige og gode "Skøytelivet" via mitt største idol noen sinne:

Arne Kjell Foldvik :-)

Denne idrettsutøpveren og flotte mannen gir meg troen tilbake på at livet jeg har valgt som idrettsutøver og naturmenneske er toppen av lykke og at idrettsbevegelsen er til for slike som Arne Kjell og at den vil overleve nettopp fordi slike folk som han finnes.
Takk kompis - du er fe'menal

OL betrakninger

2010-02-09T10:30:00.002+01:00

Så er straks OL-sirkuset i gang i Vancouver, og i den forbindelse er media og idrettsinteresserte folk i full gang med spekulasjoner om medaljer, prestasjoner, vær og føreforhold. Men, stopp litt, er det ikke egentlig på tide å ta en nærmere kikk på disse lekene, og hvordan de fremstår? Hva er egentlig innholdet i og verdien av disse ”lekene”?
Jeg vokste opp på seksti – og syttitallet. Det var på mange måter en tid for fremgang og optimisme, og ikke minst hvor den sosialdemokratiske vinden feide over landet og tilsynelatende ga alle ”like muligheter”. Dette at man kunne bli en nasjonalhelt via gode idrettsprestasjoner var ikke noe nytt, men at man nå kunne komme fra alle lag av folket var nytt. Dette preget også idrettsbevegelsens utvikling, og ikke minst knyttet det våre besteidrettsutøvere tett til ”folk flest”. I dette bildet var OL kanskje det aller gjeveste å vinne. Spesielt var det vintergrenene som sto våre hjerter nærmest, og for meg var skøyteløp helt unikt, helt fra jeg som 6 åring begynte å følge med i 1964. Jeg tror det som gjorde kombinasjonen skøyteløp og OL så unikt, var at man ikke hadde enkeltdistansemesterskap på den tiden. Kun hvert fjerde år kunne de fleste av spesialistene på 500, 1500 eller langdistansene gjøre seg noe håp om å bli legendariske. Fallhøyden var stor, dramatikken likeså. Dessuten dukket det alltid opp løpere fra små nasjoner som presterte over evne, den ene dagen de hadde mulighet. Det var uforutsigbart, det var ikke over før siste par var i mål.
Publikum stilte opp i hopetall. Jeg ser for meg bilder fra OL i 1952, hvor tusener på tusener av nordmenn ble stuet sammen i Holmenkollen og på Bislett for å heie frem landsmenn. Det var denne muligheten til å oppleve dramatikk i sin egen bakgård som fenget. Likeledes senere, når NRK sendte fra leker andre steder i verden. Vi kunne oppleve storhet hjemme i stua. Det kan vi fortsatt, men det er noe som mangler, liksom. Noe jeg ikke helt greier å sette èn finger på. Jeg tror det er selve grunnideen som er forvitret bort, det fundamentet OL var tuftet på er gradvisvis blitt erstattet av juks, grådighet, pampevelde og elitespissing. Det har gått inflasjon i øvelser og medaljer. Og det er ikke mulig å få kjøpt billetter til mange av arrangementene – de er gitt bort til rause sponsorer som bruker lekene som arena for nettverksbygging, smøring av forretningspartnere og nøkkelansatte. De få billettene som kan skaffes er så dyre, at de fleste som ikke har nær slekt og venner i aksjon, betakker seg.
IOC, som den tidligere Franco-disippel Juan Antonio Samaranch gradvis endret fra å være et litt gammelmodig arrangør-broderskap til å bli et forretningsministerium med kvelertak på all verdens idrett, har ”renset bordet” og bestemmer nå alle regler og dikterer alt som skjer i nesten alle idrettsgrener i verden. De grener som er inne i den olympiske ”varmen” er totalt prisgitt pampeveldet. Disse grenene styrer i realiteten ikke lengre sine egne idretter. Det er det IOC som gjør. Og de bruke økonomiske virkemidler. Det er enkelt å se, for rekken av grener som sikler blod for å bli ”olympiske” er lang. Og grunnen er ikke at de Olympiske Leker ar så veldig attraktive, idrettslig sett, men fordi det snart er den eneste veien man kan gå for å få en liten bit av de økonomiske moidler næringslivet stiller til rådighet for idretten. De smulene man må greie seg med utenfor IOCs verden gir lite grobunn for utvikling. Så det frister, selvsagt gjør det det.

For min del har OL, helt siden 1976 gradvis blitt mindre og mindre interessant. Jeg fulgte selvsagt litt med under OL på Lillehammer i 94, og gledet meg like mye over Kjell Storelids innsats som Johan Koss sin, men det er blitt færre og færre minutter foran TV’n. Det hele er blitt en ”hype” med tynnere og tynnere innhold, på tross av skarpere TV-bilder , flere timer og enklere tilgang. I år går også mye av godbitene på sen kveldstid/natt, og jeg kommer definitivt ikke til å være av dem som ofrer morgendagen for å se en håndfull utplukkede idrettsutøvere gjøre akkurat det samme som de gjør hver eneste år. Og medaljer skal jeg i alle fall ikke telle, man vet jo slett ikke om de er fortjent på ærlig vis.

Bråk i vente....

2010-02-01T20:17:00.001+01:00

Bøkko lover mer bråk etter OL, skriver TV2 på sine nettsider. Du verden! Tenker jeg. Godt oppfattet! Det er da selvsagt at det vil bli mer diskusjon om situasjonen i Norsk skøytesport utover våren og sommeren. Det er bare ikke aktuelt at det er Bøkko-klanen som skal bestemme agendaen i denne debatten! Den bør nemlig ikke dreie seg om verken Bøkko eller Mueller. Den bør dreie seg om hvordan norsk skøytesport skal etablere et verdigrunnlag og en troverdighet som et trygt sted å være for alle utøvere. Den bør dreie seg om hvordan man skal kunne samarbeide bredt mellom de ulike miljøene og skape kunnskap og synergier som kan løfte oss opp til nye, internasjonale høyder. Med den stammen av juniorer vi har nå, har vi en unik mulighet til å greie dette innen få år. Det er dette vi må bruke tid på å legge til rette for nå, ikke la oss dra med i en slags endeløs dans i negativ spiral rundt gullkalven fra Hol. Håvard er en gudsbenådet skøyteløper, men heller ikke noe mer! Han er definitivt ikke norsk skøytesport alene! Hans behov skal selvsagt ivaretas på best mulig måte. Men han er ikke i en posisjon hvor han kan diktere NSF etter sin pipe. Tvert imot bør vår fremste utøver stille seg i front og være skøytesportens ambassadør i tykt og tynt. Dessverre tror jeg ikke dette vil skje, og at resultatet blir en utøver som aldri vil plassere seg i våre skøytehjerter. Det blir nok pussing av medaljer alene om ikke en snuoperasjon straks iverksettes. Mer bråk nå fra den kanten – ferdig!
Håpet er at jeg tar feil og at Team Bøkko tar til vettet og ser hvor de står, registrerer hvordan verden ser ut og velger en ydmyk linje i tiden som kommer. Det gjenstår å se….

Gnikk, gnikk....

2010-01-25T12:16:00.001+01:00

Strålende kommentar av Esten O. Sæther i Dagbladets nettutgave i dag:

http://www.dagbladet.no/2010/01/25/sport/skoyter/peter_mueller/johann_olav_koss/jarle_pedersen/10080419/

Siste runde?

2010-01-25T10:59:00.002+01:00

God underholdning å følge alle hopp&sprett rundt den såkalte ”Bøkko-saken”. At man lager så mye støy for å få ut sitt markeringsbehov, for deretter å lande pladask på magen på nøyaktig samme sted som man startet, betyr at man ikke har oppnådd noe, og at man faktisk har tapt.
Når forklaringen er at man velger å bli fordi man ”tenker på laget”, blir munnen min fylt av noe ubestemmelig, litt bittert, samtidig som jeg kjenner meg en smule uvel..... Dette er et spill for galleriet, som man i beste fall kan le litt av. Aktørene rundt Bøkko vet vi hva står for, i alle fall i forhold til andre mennesker, så å pakke inn begrunnelsen for avgjørelsen i en ”spiselig” innpakning er, ”Nice try”, men dessverre, vi lar oss ikke sjarmere. Her er det nok heller faktum at man har vurdert at Håvard har mest fordeler selv av å være på et lag som kan støtte ham, fremfor å suse rundt i et vakuum. Jeg gjetter på at rett etter OL er moroa i gang igjen!
Honnør forresten til styret i NSF som nok en gang ”sto han av”… De beslutninger man har tatt i forbindelse med denne saken er i tråd med god folkeskikk og godt lederskap, selv om man nok ikke burde ha tillatt noen kompromisser i forhold til en avsatt trener.
Vi satser nå på at det samme styret viser nok styrke til å rydde opp i den ukultur som har regjert rundt toppidrettssatsingen i forbundet i årevis, og det betyr er oppgjør med alle kulturbærene i norsk skøytesport. Ikke noen enkel oppgave, men dessverre helt nødvendig. Og det er nå har man sjansen!

The final cut....

2010-01-22T18:43:00.000+01:00

Hva er det egentlig denne Håvard Bøkko innbiller seg?
At han skal kunne diktere norsk skøytesport til å gjøre som han vil, ellers så slutter han på landslaget?
Bare å sette seg selv så høyt på pidjestallen viser hvor liten bakkekontakt hele dette såkalte ”team Bøkko” har. Realitetsoppfattelsen må være fullstendig bak mål og jeg stiller store spørsmålstegn rundt aktørenes dømmekraft. At visa er ”Skit i Norge, leve Bøkko!” er forsåvidt ingen bombe. Akkurat det har jeg påpekt flere ganger her på bloggen. Likeså en åpenbar mangel på oppdragelse. Det hele toppes jo forresten med denne patetiske millionæren Rolf Hauge, som finansierer Mueller/Bøkko-gildet. Han opptrer i media som en pompøs, wannabee-utgave av Jacob Lund, og burde vel kanskje snart forstå at han er på feil banehalvdel?
Så. Det vil være en tragedie for norsk idrett om man nå gir etter for Bøkkos ultimatum. Dette virker nemlig å være ressigert og planlagt av Bøkkos medspillere, og i likhet med måten disse aktørene benyttet media i sommer til å sverte Leif Harry Hansen som presidentkandidat, brukes nå media til å sverte Johan Olav Koss. Maken til selvsentrente mennesker har jeg aldri oppplevd. For norsk skøytesport sitt ve og vel, er det nok best at disse figurene opptrer på egne vegne, både nå og i fremtiden. Så goodbye Bøkko, Mueller og Hauge, og god tur til Vancouver!

Oppdatert skøytetrening

2010-01-22T13:32:00.003+01:00

Det virker som mange er opptatt av at Johan Olav Koss ikke er oppdatert på det som har skjedd av utvikling innenfor treningsmetodikk innen hurtigløp siden han ga seg i 94’.

Well, hvor oppdatert han er kan jeg ikke si noe 100% om, men det jeg kan si noe om, er at det egentlig ikke har skjedd så veldig mye på treningsfronten siden 90-tallet. Og kjernen i Peter Mueller sitt opplegg, slik jeg har observert dette, synes å være basert på de samme prinsipper som Diane Holum benyttet på Eric Heiden og co. på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet. Mye fart, tøff styrketrening, ”fartslek” med mange øvelser som utfordrer anaerob utholdenhet, høyt treningsvolum. Dette opplegget passet kun for noen få på 70-80 tallet, og passer sikkert bare for noen få nå også, selv om jeg observerer en viss moderering av de mest ekstreme periodene i det Peter Mueller kjører i forhold til det de nevnte amerikanerne gjennomførte.
Johan Olav Koss har, tross alt, fulgt både amerikansk og canadisk skøytesport tett som mental støttespiller gjennom flere år. Jeg tror nok han via dette samarbeidet har oppdatert seg bra på nye trender innenfor hurtigløpstrening.
Det er tross alt i Asia og på det Amerikanske kontinent utviklingen av prinsipper for hurtigløp utvikles for tiden, hverken i Norge eller Nederland.
Det kan for øvrig Finn Halvorsen, landets mest oppdaterte person på hurtigløpstrening og moderne organisering av landslag fortelle mye om.
De prinsipper som Mueller benytter er av eldre dato, så de har sikkert ikke Johan Koss særlig kjennskap til. Derimot kjenner han godt til de prinsipper som Olympiatoppen anbefaler, blant annet basert på de erfaringer som Rolf Sæterdal dokumenterte. Disse prinsippene følges i store trekk av hans gamle trener, Hans Trygve Kristiansen, og følges i dag blant annet av utøvere som Olaf Tufte og Ole Einar Bjørndalen. Ikke helt utdaterte prinsipper, med andre ord.
Når er det vel også slik at utfordringen en trener har er å klare å differensiere både innhold og mengde trening fra individ til individ. Det som etter mitt syn skiller en god trener fra en mindre god, er nettopp denne egenskapen. På samme måte er det den smarteste utøveren som blir best, fordi han/hun evner å lære hva som er best ut fra de signaler kroppen gir på ulik miks av treningsprinsipper og mengde.

Derfor. At man forsøker å få Johan Koss til å fremstå som en nærmest utdatert person i forhold til skøytetrening blir totalt skivebom. Det er faktisk Peter Mueller som er mest utdatert i forhold til en slik definisjon. Men alt i alt så er det ingen som har noen fasit annet enn løperne selv. Det kan nok både Sverre og Maren Haugli og Håvard og Hege Bøkko bekrefte….

Akk og ve.....

2010-01-21T11:07:00.000+01:00

Det er vel kanskje ikke så merkelig at Peter Mueller har fått holde på i årevis med en fremferd som i bestefall kan betegnes å være på kollisjonskurs med norsk idretts verdigrunnlag.
Jeg forstår dette godt, når Olympiatoppens ”mann”, Johan kaggestad fremviser et kvinnesyn som det han gjorde overfor NRKs Marianne Kvamme når hun spør ham om han ser noen bekymringer ii tilknytting til bråket rundt Peter Mueller saken.

Sitat:
"De fleste bekymringer blir det aldri noe av, så jeg tror du skal slutte å bekymre deg du unge dame."

Selv en nøktern fyr som Ove Eriksen skjelver på hånda når han kommenterer Olympiatoppens ”hedersmann” sine uttalelser.
Min undring går i en slik forbindelse over til noen konklusjoner:

- Jeg har registrert reaksjonsmønster til flere av de involverte ”ressurspersonene” i praksis, og er slik sett ikke overrasket over at man mister kontroll når de ”ekle” spørsmålene kommer. Blant annet så var Johan Kaggestad sine uttalelser i forkant av årets skøyteting i beste fall basert på manglende innsikt. Dessverre viser han at han har brukt tida fram til nå til å miste enda mer innsikt. Er det interessen det skorter på?

- Når Johan Kaggestad fremviser et slikt kvinnesyn og tydelig forsvarer at verken han selv eller noen i landslagsledelsen har turt å korrigere Muellers atferd i frykt for at Håvard Bøkko ikke skal prestere når han ikke får viljen sin, så forstår jeg at situasjonen er som den er.

- Bråket i norsk skøytesport vil ikke gå over før nåværende sportslig ledelse (her er ikke vikarierende Pedersen/Koss medregnet) er fjernet og forbundsledelsen tar fatt i den sportslige situasjonen på en profesjonell måte. Man kan ikke overlate til inkompetente ledere å videreføre norsk skøytesport etter OL i Vancouver! Fremtidens sportslige satsing bør ikke inkludere Olympiatoppen, så lenge de bruker personer som Johan Kaggestad. Gjennom ham har de ikke vist evne til å ivareta andre enn Håvard Bøkko sine interesser.
Norsk skøytesport trenger ikke medaljer slik situasjonen er nå – man trenger samhold og nybygging ikke arroganse og usaklig bruk av hersketeknikker.

- Selv om ledelsen i skøyteforbundet skal ha honnør for sin håndtering av Peter Muellers avskjedigelse, fritar det dem ikke fra ansvaret for å rydde opp i de forhold som har ført skøytefamilien opp i den situasjon man befinner seg i. I fortsettelsen kan man, for eksempel, starte med å lytte til de som har historier å fortelle, og foreta de ledelsesmessige grep som er nødvendige for å rydde opp før sakene blir til stinkbomber. Dette må man selvsagt gjøre selv om enkelte aktører forsøker å ”grine” seg til privilegier.

Dårlig samvittighet?

2010-01-19T11:02:00.001+01:00

Hvorfor all denne ”dansingen rundt gullkalven”? Hva har Bøkko gjort som fortjener dette?
Det virker som om skøyteforbundets ledelse og olympiatoppen har dårlig samvittighet overfor Håvard Bøkko, og nå forsøker å sette plaster på plaster på såret , ved å engasjere andre personer som skal hjelpe ham frem mot OL. Det mener jeg er bortkastet.
Håvard Bøkko har i flere år vært en del av et sosialt miljø som har vært preget av den avsatte trener Peter Mueller og nåværende sportssjef Øystein haugen sine verdier og lederegenskaper. Vi har etter hvert fått et glimt inn i denne verdenen, og selv et lite blikk er nok for de fleste mennesker til å forstå at om man godtar et slikt psykososialt klima, så må det være fordi man er blind for annet enn egne vinninger. Både Håvard og andre utøvere som har vært inne i forbundsgruppa gjennom de siste årene, har hatt alle muligheter til å varsle om uholdbare situasjoner, men har ikke gjort det. Derfor trenger man ikke å ha dårlig samvittighet verken overfor Håvard Bøkko eller andre. Men Maren Haugli bør man virkelig takke. Det var hun som satte ned foten! Hun er heltinnen i dette ”dramaet”.
At man nå skal engasjere de eldste og mest erfarne løperne i forbundsgruppa som barnepiker for medaljehåpet, er også helt latterlig. Dette er utøvere som, sin alder og bakgrunn tatt i betraktning, burde vært de første til å varsle om uholdbare hendelser i miljøet. Det har de ikke gjort, selv om de sikkert har vært vitne til en hel rekke uholdbare situasjoner gjennom flere år. Voksne utøvere som dette, er vel ikke spesielt egnet til å være forbilder? Eller er det disse ”kulturbærerne” vi vil skal drive toppidrettskulturen vår videre? Jeg håper ikke det.
At Håvard og Johan Olav Koss ikke finner ”tonen” synes ikke jeg er merkelig i det hele tatt. For mens Johan stort sett har brukt kreftene sine til å jobbe for å gi andre mennesker en sjanse, har Håvard Bøkko brukt tida på å være seg selv nok . Med to så ulike fokus, er nok også det etiske verdigrunnlaget så forskjellig at det ikke akkurat gjør kommunikasjonen enkel.
I min verden er det Johan sitt verdisyn som får sympati, og som jeg mener ligger tettest opp til det norsk idrettsbevegelse er bygget på. Derfor mener jeg at Håvard Bøkko enten bør kjøpe situasjonen slik den er, eller ta konsekvensene av egne valg og klare seg på egenhånd sammen med sine støttespillere.

Takk til Arendal og Dølemo

2010-01-18T10:04:00.002+01:00

Takk Arendal SK og Dølemo IL!
Takk for at dere påtok dere og gjennomførte et prikkfritt arrangement av årets NM for veteraner.
Selv om været ikke akkurat viste seg fra sin beste side og bød på variable forhold via snødrev og sterke vindkast, så taklet dere oppgaven 100%
Takk også til alltid oppofrende Vidar Skaar, ”veteranoppmannen” som alltid stiller opp for oss og loser løp etter løp vel igjennom i lovmessige former.
Takk til den ”gamle” stjerna fra EM i ’63 – Nils Aaness, som bivånte mesterskapet fra sidelinjen og lot seg imponere over mange flotte prestasjoner i ”uværet”.
Takk til alle veteranskøyteløpere, ”kollegaer” som stilte opp og tok mesterskapet med et smil og som oppmuntrer og støtter hverandre.
Takk til Melkesyra som spilte skøytecountry så det bølja i ølglassene på lørdagskvelden.
Takk også til nye ansikter som dukker opp og som bidrar til å berike det flotte veteranmiljøet vårt med utrolige prestasjoner.
Vi ses igjen neste år – et eller annet sted i Norge J

Vår kamp mot elementene er dokumentert av NRK her: http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/sorlandet/verdi/121061

Bra Børge!

2010-01-14T13:51:00.001+01:00

Undertegnede har lenge hatt et inntrykk av at Børge Stensbøl kun evner å opptre som en selvopptatt arrogant mann. Ofte har alt dreid seg om medaljer, der i gården. Det er derfor med meget stor glede jeg leser det han sier vedrørende Maren Hauglis rolle i oppsigelsessaken rundt Peter Mueller. Disse synspunktene er etter mitt syn veldig bra og viser at den tidligere olympiatopp lederen har perspektiver som både er sunne og korrekte. Jeg forstår jo at han akkurat nå ønsker å promotere bka si, og at det derfor passer å uttale seg i media om ditt og datt. Men, han kunne jo ha valgt langt enklere tema enn denne saken. derfor Børge: Well spoken

http://www.dagbladet.no/2010/01/14/sport/bjorge_stensbol/toppidrett/9922162/

Spøkelser ved høylys dag

2010-01-13T12:24:00.001+01:00

Peter Mueller mener at Maren Haugli er spydspissen i en konspirasjon for å få ham fjernet!
For hvordan i all verden kan en kvinne, som tidligere har gitt ham både fot- og ryggmassasje plutselig ikke tåle at han slenger en uakseptabel bemerkning på offentlig sted.
Selvsagt blir hun brukt av en gjeng med usynlige konspiratører som kun vil ham og hans juveler fra Hallingdal vondt. Ja, selvsagt er det slik.
Og slik var det også i forkant av fjorårets skøyteting, da en gruppe mennesker ønsket å stille opp som kandidater til et nytt styre. Den gangen mobiliserte det jeg velger å kalle ”personene rundt Bøkko”, godt hjulpet av sittende styremedlemmer , en storstilt kampanje. Denne gikk for det første ut på å sikre Bøkko treneren ”sin” i to nye år før tinget, og dernest å bruke mediene for å hindre at det kom andre folk inn i posisjon. Det som er litt interessant å merke seg, er at de menneskene man den gangen kjempet sammen med, var de som avsatte Peter Mueller som landslagstrener. Nå er disse konspiratører.

Det virker som om alt som ikke går Mueller/Bøkkos vei er andre mennesker og utøver feil. Selv er man totalt uskyldige oppe i denne suppa. For som Peter selv sier: Jeg har ikke gjort noe annet de siste 30 år. Så vet vi i alle fall at han sannsynligvis vil fortsette i 30 til, om han får mulighet. Og Håvard Bøkko mener selv at han som medaljekandidat i OL og Norges beste utøver kun har en oppgave, nemlig å tenke på seg selv. Det samme mener for øvrig en mengde såkalte supportere også, så her er det mange som fossror den sprukne holken!
Men, kanskje valgte ”personene rundt Bøkko” feil strategi, likevel? Nå tror jeg nok at ethvert styre ville ha sagt opp en landslagstrener med den atferd som lå til grunn for oppsigelsen av Mueller. Men, det kan jo tenkes at man med andre personer i posisjon, ikke ville ha kommet dit hen at situasjonen oppsto?
Et annet forhold jeg stusser over er også det at Peter Mueller ikke ser ut til å være i stand til å tenke på annet enn seg selv. I stedet for å øse ut av seg tullete ideer om konspirasjoner, forsøke å trekke Maren Haugli ned i søla, fremheve sin egen fortreffelighet og sørge for at Håvard Bøkko ikke får den ro han nå trenger, burde han svelget kommentarene og vist en smule profesjonalitet. For det er verken kunnskap eller sjarm han mangler, men profesjonalitet.
Likeledes forstår jeg ikke at de som nå har lagt penger i kurven for å sikre Peter som Bøkko-trener frem til OL ikke tar en liten prat med vedkommende og forklarer ham hva som er hans primæroppgave i tiden fremover. For mitt vedkommende er det i alle fall så uproft av sponsorer å ikke reagere, at jeg vil få et reservert forhold til disse ”merkevarene”.

2010-01-04T13:10:00.003+01:00

Sett på bakgrunn av deltakelsen i denne sesongens Norgescupløp og mesterskap (hittil), mener jeg det er stor grunn til å rope et kraftig varsku til de som er ansvarlige ledere i Norsk Skøytesport.
Dersom den trend jeg mener å kunne se tydelig er riktig, vil sporten vår om få år være redusert til en begrenset aktivitet med tyngdepunkt for gutter/menn mellom 13 og 18 år.
Seniorklassen er nemlig i ferd med å bli totalt radert ut. Det er nå kun noen få deltakere i NC som er seniorer mellom 19 og 30 år, og når uttaksansvarlige for sprint NM ikke finner mer enn 20 kvalifiserte deltakere, hvorav kun 12 fullfører, mener jeg det er nok et symptom på at mye av det som gjøres rundt omkring i klubbene, regionene og sentralt i forbundet ikke er egnet til å ivareta et solid seniormiljø.
Jeg antar at det nå er slik at landets veteranløpere utgjør den største gruppen av utøvere over 20år.
Hvis man ser på løpstilbudet, så er dette best for Junior-B og yngre. Dette gjelder spesielt for de beste utøverne som kan delta i attraktive stevner omtrent hver helg fra primo oktober til medio mars. Og det er vel og bra, og slik bør det være for alle utøvere, uansett alder. Men det skjer noe radikalt med dette attraktive løpstilbudet når man blir Junior A og senere Senior. Det reduseres til noen få NC-arrangement innendørs, samt en del utendørsstevner. Erfaringsvis er det NC arrangementene i Vikingskipet som utøverne satser på. Derfor samler disse løpene flest deltakere. I NC og nasjonale løp utendørs er det sjelden over ti deltakere i seniorklassene, og da teller man også med flere veteranløpere.
Unntaksvis opplever man bra deltakelse i mindre attraktive stevner, hvis disse teller som uttaksløp. Dette kan kanskje være en form for kunstig åndedrett for utendørsstevnene, men da må man i så fall følge sine egne regler til punkt og prikke, og for eksempel la en plassering blant de seks beste i et utendørsløp faktisk gi utøveren plass i NM/rep.oppgave. Men det er nok for tøft for uttakskomiteen å remplassere en yngre seniorløper med utendørsskrekk til NM, fremfor en veteranløper som har oppfylt kriteriene som er satt. Det er ikke lett å lage regler når man ikke har fasiten på forhånd, og det er derfor lett at man ”tar en spansk en” og undrekjenner sine egne uttakskriterier, fordi det ”passer sånn”. Man kan jo leke struts, men dessverre, dette merker løperne seg, og det blir derfor enda færre deltakere på disse ”uttaksløpene” neste gang – de teller nemlig mye mindre enn de løpene som går innendørs. Da satser man på disse, og lar være å stille opp i utendørsstevene.

Jeg savner videre skikkelig ”guts” hos mange av juniorene og seniorene. Hvorfor så mange topptrente utøvere vegrer seg for å gå en allround firkamp, er en gåte for meg.
Menn mellom 16 og 30 burde ha de beste forutsetninger for å kunne gå både store og små firkamper helg etter helg. Dersom man trener 800-1000 timer pr. år, spiser riktig og sørger for fornuftig restitusjon og trening mellom ”slagene”, burde man ha alle forutsetninger for at dette ikke vil være noen sak. Hvem er det som forteller disse utøverne at det er ”farlig” å gå løp, og at 10000m nærmest er ”verdens undergang”? Er det trenerne og lederne? Å gå 25 runder kan gjøres på mange vis, og at det er god trening å gå fire øp på en helg, er det vel ingen tvil om?
I løp etter løp opplever vi at utøvere ikke fullfører firkamper fordi de skal ”spare” seg, ikke vil ”ta seg ut” etc. For noe tøys! Det er dette man forbereder kroppen til å tåle! Når de samme utøverne kommer til Calgary ved sesongslutt, kan de gå to distanser hver dag og prestere toppresultater fra først til siste løp, da er det ingen som klager på at det er blitt for mye, tvert i mot. Derfor tror jeg denne vegringen er en psyskisk barriere, som man bør kvitte seg med. Å ikke fullføre et løp er dessuten en hån mot arrangører og medkonkurrenter, og i tillegg dumt, fordi man går glipp av ypperlig trening. Det er ikke nødvendig å ”gå i kjelleren” i løp man ikke satser på, men fullføre det bør man gjøre, om man ikke er skadet eller syk.

Jeg tror at en måte å styrke deltakelsen i seniorklassen på er at man må legge det meste av løpstilbudet innendørs, sørge for å få på plass flere representasjonsoppgaver til de nestbeste, Øke kvotene for deltakelse i NM, ved å lage en NM-uke som kan vise frem bredden i Norsk skøytesport.
Forsøke å skape en kultur hvor det også er mulig å lykkes som utøver selv om man ikke oppnår WC, OL , EM eller VM plass. I dag er det kun en håndfull utøvere som har mulighet til ålykkes som skøyteløpere i dette landet. Det bærer frafallet i Junior-A og seniorklassene preg av, og man bør snarest ta dette på alvor før man ”skyder sig selv et skud for panden”.

Team Bøkko er et faktum

2009-12-18T11:35:00.000+01:00

Nå har ikke Håvard Bøkko og ”Teamet hans” noe å skylde på om det går skeis i Vancouver. Eller har de mer på lager?
Etter at Håvard nå kan bruke Peter Mueller som personlig trener til å få kropp og hode ”på plass” frem mot OL, må man kunne forvente en ytterligere stigning i prestasjonsnivået, og det første svaret bør vi få allerede under EM på Hamar. Vi gleder oss!
Spørsmålet innledningsvis er tatt med i tilfelle det viser seg at det ikke går helt etter planen likevel, selv med Mueller tilstede. Da kan det vel hende at man henviser til at det ikke er så enkelt å oppnå prestasjoner alene. Og det er det ikke. Derfor er mitt tips nå at det jobbes iherdig i kulissene for å få med flere av våre beste utøvere over som treningsstøtte for Håvards satsing. At noen vil la seg lokke, gjenstår å se. Uansett tror jeg det ikke vil være sunt for miljøet og definitivt ikke vil gi de som velger den veien noe mer suksess på isen. Suksessen i team Bøkko er forbeholdt Bøkko, og ingen andre.
Dersom Team Bøkko tillates å rekruttere inn andre toppløpere i sitt team, noe som NSF og OLT nå har åpnet helt for, kan vi ende opp med et ”fabrikklag”, en forbundsgruppe og noen regionslag. Om dette er bra eller ikke for skøytesporten, er jeg usikker på. Men det kjeg er sikker på er at man vil stå ovenfor en delikat utfordring den dagen Peter Mueller står og vifter med akkrediteringen i hånda i en eller annen hall. Da har mannssjåvenismen gjort come back blant norsk skøyteungdom, og da er det ikke noen vei tilbake.

Men kjenner jeg enkelte rett, så gir de f… i det!

Reprise

2009-12-15T22:53:00.004+01:00

Han prøvde seg i fjor, men måtte bite i det sure eplet. Og han prøvde seg i år, men var MYE mer defensiv i utgangspunktet i år. Jeg snakker seriøst. Jeg snakker om TOPP idrett, jeg snakker om kampen mann mot mann på lang distanse en sur vinterkveld på Valle Hovin. Og ikke minst: Jeg snakker om Junior!
Årets første LIK-mil er gjennomført for min del. Og det var nesten reprise av fjorårets, bortsett fra at i år var jeg taktisk og lot Junior dra de første 9. Så tok jeg over, økte farta litt og da det gjensto 3 runder satte jeg inn turboen og dermed ble det cruising inn til seier på 16.23.27.
Den letteste 10000m jeg har gjennomført, ever. Siste runde gikk på 35,2!

Utrolig !!

2009-12-14T23:34:00.001+01:00

De færreste med en viss interesse av norsk skøytesport kan unngå å legge merke til at støtteapparatet rundt Håvar Bøkko nå jobber iherdig både i media og i kulissene for å få til en slags ”ordning” med Peter Mueller. Det pekes på at Håvard Bøkko ikke lenger står på pallen, og at det kun er hans mentor gjennom hele hans voksne liv, Peter Mueller som kan gi ham det siste piffet som kan bringe skøytemedaljer til Norge i Vancouver OL.

Dette utspillet er ikke overraskende. Det er helt logisk sett i forhold til det man har kunnet observere gjennom de siste årene. Det er tydeligvis en fraksjon innenfor skøytefamilien som, uansett hvor uetisk det enn er, mener at en utøvers suksess er viktigere enn hele sportens rennomè.
Joda, det er naturlig at far og mor ønsker å støtte sine barn til suksess. Bevares, det er alle foreldres rolle å støtte sine barn gjennom ild og vann. Men noen ganger bør man innse at men er ute på tynn is.
Spørsmålet er nemlig om man burde fremvise for hele verden sin totale uaksept for vedtak som er basert på brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Å i det hele tatt tenke tanken på bringe en nylig avsatt Peter Mueller tilbake i nærheten av en norsk skøytetropp eller representant for norsk toppidrett, vitner om et så snevert syn og mangel på forståelse av sakens alvor, at jeg blir helt sjokkert.
Dersom skøytestyret eller olympiatoppen går med på en mellomløsning som den Bøkkos støtteapparat ønsker, da undergraver man sine egne etiske normer og bagatellisrer menneskeverdet betydning i norsk toppidrett.

Vi greier oss uten medaljer i Vancouver, men vi klarer oss ikke uten en grunnleggende etikk basert på respekt for hverandre.

NC-4 Asker

2009-12-14T22:33:00.002+01:00

Opprinnelig hadde jeg tenkt til å gå 500+3000 lørdagen, men etter at det "dro til" i lysken under staren på 1500m under Odalskøyta, fikk jeg klar beskjed av ekspertene om å roe ned og ikke provosere unødvendig. Rådet ble fulgt, og det ble derfor bare 3000m.

Mellom timene med kaving mellom IKEA-dingser, billig Europrisverktøy, utålmodige tidsfrister, elektriker og rørlegger, fant jeg da frem tøyet mitt og klarte å rote meg avgårde til Asker.

Forholdene virket bra helt til løpernes tider ble annonsert over høytaleren. da forsto alle at dette ikke ville bli noen "høydare". Det tok jeg konsekvensen av og bestemte meg for å kjøre ei god kvalitetsøkt uten å gå i kjelleren for å oppnå en 16. istedet for en 17. plass..... Det ble ei bra økt, men ingen spesielt god tid, selv om 4.45.32 egentlig var godt betalt for innsatsen. Jeg tror aldri jeg har vært mindre sliten etter en 3000m. Det var som å gå med brekket på. Sikkert mange årsaker til det, både psykisk og fysisk. Men nå er første løpet gjennomført, så nå starter den virkelige oppkjøringen mot sesongens viktigste løp. Og den perioden starter med en del mer treninge enn tilfellet har vært i de siste ukene. Så får vi se om juleribba får frem litt mer fart i en 99,99% belastet kropp :-)

Forresten, når det gjelder enkelte "forståsegpåers" forhold til eldre utøveres deltakelse i NC. Det hadde vært rimelig tynt i damenes seniorklasse uten de" eldre damene" på plass. I herreklassen, sebior, var det 8 deltakere og 2 var veteraner. Ingen av oss ble sist på noen distanse.

Unfairblogg

2009-12-10T14:02:00.001+01:00

Jeg har lagt inn en ny link under "Nettsteder av interesse". Linken er til en blogg med en noe skjev betraktningsvinkel på aktuelle hendelser :-)

Odalsskøyta

2009-12-07T10:03:00.003+01:00

41,68 – 2,05,49
Da er sesongen i gang for alvor!
I går ble den tradisjonelle ”Odalskøyta” arrangert i Vikingskipet. Og Sand IF sto for et nærmest perfekt arrangement. Det er smart å dele arrangementet i to deler, da blir det kortere ventetid for de fleste løperne og tidligere hjemkomst for de yngste.

Ære være funksjonærene med speaker Kjell Rune Kristiansen i spissen! En kjempedugnad som alle løperne satte stor pris på!

Så over til mine egne løp:

500m var årsbeste. Starten gikk uten noe ”konkelimonke” denne gangen, selv om makker Sanderud fikk en tjuvstart. Gamlefar holdt følge med junior et stykke, og ledet sogar opp til 50m !!
Derfra dro ungdommen ifra, og selv om første indre satt bra, vekslet jeg bak. Her er det mer å hente!
Resten av løpet fløt også grait, selv om jeg kanskje var litt lagt fra ”snøkanten” i siste ytre og at jeg merker at jeg mangler det siste ”trøkket” som gir det sekundet ned som jeg håper skal komme.

På 1500m fikk jeg en eller annen vridning i løpet av de første startskjærene, og da satt lyskestrekken der. Jeg kjente det dro til, men valgte å fortsette, selv om jeg fikk ødelagt en del av aksellrasjonen. I svingene merket jeg ikke noe, så jeg valgte å tråkke til der og være litt forsiktig på langsidene. Det gikk greit, men jeg mener selv at jeg nok kunne ha gått noe raskere enn 2.05.49. Så da er det enda mer gledelig å konstantere at jeg slo nærmeste veterankonkurrent, Atle Vårvik, med nøyaktig ett sekund!
Løpet var det første på 1500 i år, og var 1,5 sek raskere enn tilsvarende løp i fjor, og er det raskeste jeg noensinne har åpnet 1500m på.

Med to årsbester er jeg godt fornøyd, men er litt urolig pga lyskestrekken. I værste fall blir det bare 3000m i NC til helgen….

Fotballblogg(7)

2009-12-04T12:23:00.002+01:00

Det renner inn med eksempler på at fotball er en aktivitet som i beste fall kan sammenliknes med Romerrikets gladiatorkamper i Romas sirkus Colloseum.

Hat og vold florerer både blant gorillaer i fri utfoldelse inne i manesjen og blant apekattene på tribunene.

Her er to reportasjer som ytterligere underbygger at jeg, etter alle solemerker, har rett i at fotball ikke er idrett, men sirkus og opium for folket…

http://fotball.aftenposten.no/uefa/article156948.ece

http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article2770832.ece

Start med slak stigning

2009-12-01T09:16:00.000+01:00

42,95 - 1,23,25 - 41,86 - 1,22,68

Da er sesongen 2009/2010 innledet for min del.
Under helgas NC i Vikingskipet gikk jeg sprintfirkamp. Og resultatene var definitivt av det litt varierende slaget.
Jeg var nok litt for ”tøff i trynet” på fredag ettermiddag, og gjennomførte ei treningsøkt som ble for hard i forhold til restitusjonstida frem til løpene på lørdag. Og da jeg i tillegg kjørte ei tilvenningsøkt på is som inneholdt litt for mye fart, da måtte resultatet bli ”så der….”.
Om det var den brokete oppladingen som var årsaken til tidenes dårligste start etter ”direkte på trynet” i calgary 2007, skal jeg ikke ha sagt noe om, men 12,0+ på første 100 har jeg ikke hatt siden 1973. At tida ble såpass bra som 42,95 var en prestasjon i seg selv. Men kroppen var så seig som gummi og ”løpssteget” likeså.
På 1000m hadde jeg første/siste indre. Makker Njøs ble som vanlig for sterk, men jeg fikk i alle fall til en rimelig start med 19,7 på første 200. Siden gikk det sånn passe, men rundetidene trener Ivar oppga stemte ikke, så jeg vet egentlig ikke så mye mer enn at sluttida ble 1,23,25.
Ingen ”højdare”, men mye bedre enn 500 meteren.
Kroppen var helråtten etter lørdagens utblåsning, så det ble mye avslapping og tidlig natta.
På søndag hadde jeg en mye bedre følelse, og gikk til startstreken med ny optimisme.
Hva første 100 gikk unna på er det ingen som veit – takket være det fantastisk nye tidtakingssystemet i skipet, som stort sett gir manuelle tider.
Men løpet ”satt” bra og 41,86 er ett hundredel raskere enn fjorårets åpningsløp. Det får jeg være sånn passe fornøyd med, selv om målet var å åpne noen tideler raskere i år.
Kroppen fortsatte å spille på lag, og på den avsluttende 1000m hadde jeg en god følelse hele veien. Så bortsett fra at jeg ikke greier å få opp den farta jeg gjerne vil ha, så går jeg i alle fall to ganske jevne runder på 30,6 og 31,9. At åpningen fra ytre blir 20,1 er slik det er når en rusten 51-åring gis kort rullebane før ”take off”. Sluttida på 1,22,68 er verdens nest beste tid i M50 hittil i sesongen – så når man sammenlikner epler med epler, så er det vel egentlig ganske bra?
Nå skal batteriene lades mot neste oppgave – Odalsskøyta førstkommende søndag. Da blir det definitivt ikke tøff økt kvelden i forveien og på isen i forkant. Man er da i stand til å lære av sine feil!

Prisbelønt novelle

2009-11-27T00:30:00.005+01:00

Jeg feirer 10000 treff på bloggen med å publisere novellen "Biltur i sommervær". Dette er en kort historie som var en av 25 innsendte bidrag som ble valgt ut til novelleantologien "Vi kommer med ordene" i 2002. Av andre bidragsytere i denne boka kan nevnes blant annet Frode Grytten, en av landets mest anerkjente novelleforfattere.

Mitt bidrag finner dere under her og til høyre under overtskriften "Litteratur". Novellen ligger som en word-fil. Håper den vil falle i smak :-)

http://privat.bluezone.no/mortenhenriksen/htdocs/Biltur.doc

Verdidugnad

2009-11-26T14:17:00.000+01:00

Det ropes fra alle hjørner i skøyteleiren om at det nå må skapes ro. Og det er jeg enig i. Men hvordan skal dette skje?
Den uroen som har vært de senere år har sitt utspring i mer enn uakseptabel atferd av den forhenværende landslagstreneren. Den synes å være tuftet på en ukultur som finnes i skøytemiljøet generelt, og som har vært der i mange år. En slags arvesynd. De konkrete utslag av denne ukulturen kommer til syne i mange fasetter. Misunnelse, baksnakkelse, falskhet, intriger, egosentrisk atferd, etc. Den er den største trusselen mot norsk skøytesport.

Edel Therese Høiseth nevnte i et intervju i tilknytning til Peter Mueller saken at vi trenger en verdidebatt i norsk skøytesport. Og jeg tror faktisk hun treffer innertier. Det er nettopp det som trengs: En åpen verdidebatt hvor miljøer og enkeltpersoner kan komme frem med sine synspunkt på hvordan de faktisk opplever sin rolle og hvordan de mener vi skal fremstå.
Jo da, det finnes en strategiplan, og det skal legges frem en handlingsplan til nyttår, men likevel, de klubber og enkeltpersoner som skal iverksette disse tiltakene og bringe sporten videre trenger et en felles etisk og faglig plattform for dette arbeidet.
Jeg vil oppfordre styret i NSF til å ta tak i Edels ide og umiddelbart starte arbeidet med å få organisert opp en bred verdidugnad med mål om å samle skøytefolket om en solid, felles plattform basert på grunnleggende etiske verdier og gjensidig åpenhet og respekt.

Menneskeverd

2009-11-26T12:08:00.005+01:00

Før jeg legger ut "10000-treff gaven" til leserne, må jeg bli litterær via de som virkelig kan det! Men først:

Noen av dere har kanskje lagt merke til at Eirik Bøkko har reagert

på undertegnedes hentydninger om at Håvard Bøkkos hylling av sin gamle trener og bagatellisering av dennes atferd, kan tolkes som på mangel på empati og god oppdragelse.

Dette er selvsagt vanskelig å svelge, men jeg mener fortsatt at de uttalelsene som han, og ikke bare han, men flere andre har kommet med, på tross av kjennskap til all urett som har rammet lagkamerater (og venninner) gjennom flere år, er et klart tegn på en egosentrisk atferd som ikke er etisk forsvarlig, selv i et toppidrettsmiljø. Vi trenger en verdidebatt - der er jeg helt på linje med Edel Therese Høiseth.

For å utdype det jeg mener, ønsker jeg å sitere litt fra Arnulf Øverland dikt "Du må ikke sove" og Jens Bjørneboes "10 bud til en ung mann som vil frem her i verden".

Du må ikke sove
Arnulf Øverland (1937)

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

TI BUD TIL EN UNG MANN SOM SKAL FREM I VERDEN
Jens Bjørneboe (Dagbladet 5. januar 1963).

1.
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.

2.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta de sterkestes parti.

3.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

4.
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

5.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

6.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannheten bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)

7.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

8.
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

9.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

10.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert:

Følg dristig med i kamp mot troll,-
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

En underlig verden.....

2009-11-25T00:32:00.001+01:00

Jøss, tenker jeg, når jeg ser at det er Johan Kaggestad som står frem som skøyteforbundets frontfigur under letingen etter ny landslagstrener.Hvorfor er det ikke sportssjef Øystein Haugen som er drivkraften i den prosessen? Er ikke det nettopp en av de oppgavene han får betalt for å gjøre? Å evaluere, coache og finne de rette landslagstrenerne?

I forbindelse med den såkalte ”aksjonsgruppa” sitt forsøk på å få til en retningsedring av måten norsk skøytesport styres på, i sommer, var et av hovedargumentene våre at det innenfor skøyteforbundet finnes for lite toppidrettskompetanse, og at norsk elite-hurtigløp i realiteten er satt under administrasjon av olympiatoppen.
At Kaggestad nå står frem som frontfigur vedrørende valg av PMs etterfølger, kan jo vanskelig tolkes på noen annen måte enn at vi hadde rett!
Selv sportssjefen i NSF er så svak, at en sykkelinteressert friidrettstrener fra Modum må lose det ærverdige skøiteforbund ”gjennom ild og vand” for å finne en ny trener – jeg gremmes!

Dett var dett....

2009-11-23T23:17:00.001+01:00

Da er slutten Peter Muellers æra som norsk landslagstrener et faktum. Jeg mener dette var den eneste utveien fra et uføre som hovedpersonen selv har skapt sammen med en sportslig ledelse som burde ha vært seg sitt ansvar bevisst for lenge siden.
Etter denne sesongen bør hele det sportslige apparatet bli grundig evaluert med bakgrunn i den slette jobben som er blitt gjort for å forhindre den situasjonen de har brakt hurtigløpsidretten opp i rett før OL. Det startet med fornyelsen av kontrakten hans i våres, en avgjørelse som etter mitt syn var helt feil rett i forkant av et skøyteting, og fortsatte med den vanlige tilpasningen av uttak som vi har blitt vant med fra Haugen &co gjennom de siste årene, fortsatte med Peter Muellers kategoriske utestengelse av Sverre Haugli fra lagtempolaget i OL før det hele kuliminerte med hans utrolig grove fornærmelse av Maren Haugli i Berlin.
Det som er høyst forunderlig er at ikke verken sportssjef Øystein Haugen eller lagets ener Håvard Bøkko samt de eldre og etablerte løperne i forbundsgruppa for lenge siden har tatt tak i dette internt og sørget for å få ryddet opp i et miljø som umulig kan ha vært spesielt i tråd med det man forbinder med et trygt prestasjonsmiljø. I stedet opplever vi at disse sentrale personene forsvarer den uakseptable atferden ved å bagatellisere grov sjikane, forbigåelser og usportsligheter begått i NSFs navn. Helt utrolig, spør du meg.
Om Håvard velger å bruke Peter som mentor resten av sesongen, så blir det ham om det. For jeg tror nok at selv om mange føler litt sympati med Håvard i den situasjonen han nå står i, så er nok hverken Maren Haugli, SverreHaugli, Rune Stordal, Even Wetten, Dag Erik Kleven, Espen Hvammen, Rikke Jeppson, Mari hemmer, Reidar Borgersen, Tore Solli og et dusin andre skøytetalenter overrasket at det til slutt gikk den veien ”høna sparker”. Når den siste dråpen plasker ned i et fullt glass, da renner det over!
Det som er jobben fremover nå er å få ryddet opp i alle rester etter de uakseptable holdningene som Peter Mueller sto for, og etablere et fundament med bred støtte fra de regionene, kretsene og klubbene. I tillegg har man nå en gylden mulighet til å ta skrittet videre inn i den litt mer moderne verden hvor forskning og andre treningsprinsipper kan få innpass for å gi oss mulighet til å ”spise” oss innpå A og B nasjonene, spesielt på de korte distansene.
Det finnes kapasiteter i landet som har nødvendig ekspertise både på å bygge opp slike team og som kan bidra med sin kunnskap i det daglige.
La oss bygge!

Milepæl

2009-11-23T11:51:00.001+01:00

Bloggen nærmer seg en milepæl, folkens!
Takket være det siste bråket rundt Mueller , så har besøkstallene nesten ”eksplodert” og det nærmer seg nå 10000 treff på mindre enn 1,5 år. Dette er helt utrolig!
Det er moro å skrive om både skøyter og litt politikk, og i aller høyeste grad moro å bli lest av andre!
Selv om ytringene ved et par anledninger har skapt litt ”røre” blant meningsmotstandere, så er det greit å konstatere at ytringsfrihet og demokrati fortsatt fungerer (selv om maktapparatet i smug forsøker å ta kontroll over hver og en av oss J )

Når besøkstallet på 10000 er nådd, vil jeg gi leserne en julegave i form av en prisbelønt novelle som jeg har skrevet.

Takk, kjære bloggleser!

As is....

2009-11-21T21:42:00.004+01:00

Jeg registrerer at avgjørelsen i disiplinærsaken mot Peter Mueller er utsatt til mandag.

Jeg vet ikke hva det betyr, men håper styret i NSF tar en voksen beslutning.
Men, jeg innerst inne er jeg ganske sikker på at det blir en beslutning som gjør at ting blir "as is"....
Så lenge Håvard Bøkko mener at saken ikke er av en slik art at synderen bør få sparken, så blir det nok slik. Uten Håvard er jo norsk skøytesport ingenting. Det hevdes iallefall både titt og ofte.

Etterhvert avslutter nok PM sitt ansettelsesforhold selv - hans personlighet virker å være slik. Så det er bare å sitte å vente på neste smell, som helt sikkert også da blir bagatellisert av fansen.

Heldigvis er opinionen i ferd med å våkne, så. Her har jeg sakset et godt innlegg fra signaturen "tullabølla" fra diskusjonsforumet på VG:

Peter Mueller har mistet jobben både for det amerikanske landslaget og for det nederlandske landslaget. Han er uønsket som trener hos alle andre skøytenasjoner også, unntatt i Russland, men mulig de har forandret mening nå også. Det er en grunn til nettopp dette. PM klarer ikke å forholde seg til mennesker som ikke ønsker å gjøre alt etter hans pipe. Som så mange unge meget lovende talenter visste Maren Haugli stor fremgang og ble spådd en lysende karriere allerede i tenårene. Da PM begynte å trene henne fikk hun en veldig brå fremgang, men så sprakk det. Grunnen er at Peter Mueller skjønte at Håvard Bøkko var et unikum, og la opp hver enkelt løpers treningsopplegg til å bli så og si likt med Bøkko. De fleste skjønner at en kvinnekropp er litt annerledes enn en herrekropp, men dette gjorde tydeligvis ikke PM.

Da Mikael Flygind-Larsen, Maren Haugli, Dag Erik Kleven og Sverre Haugli valgte å bryte med forbundsgruppa og heller finne treningsopplegg som passet seg bedre kom PM med dette utsagnet (og jeg siterer): ”Vi vil ikke ha dem på laget, de har en negativ innflytelse. De må gjøre jobben og de kan få gode resultater. De tar selv avgjørelsen, men jeg tipper det er lettere å snakke masse dritt i nyhetene enn å jobbe hardt. Det er skuffende, og det blir vanskelig å finne rom til dem på landslaget nå”. Mikael Flygind-Larsen fant tilbake til forbundsgruppa, mens Maren Haugli og Sverre Haugli fått hjelp av dyktige trenere og prøver å klare seg selv. All ros til dem om de klarer det, det nye treningsopplegget funker tydeligvis bedre for dem enn Mueller sitt. I Nederland har de mange proffe grupper, og det er mange som egentlig er i toppen. Hvorfor ønsker ikke Norge dette?

For to år siden ønsket egentlig ikke Peter Mueller å ha med Sverre Haugli på landslaget, begrunnelsen var at han mente SH var for gammel. Vel, nå har det seg slik at i dag er Sverre Haugli 27 år gammel og er Norges nest beste mannlige langdistanseløper. Eskil Ervik, som Peter Mueller ønsker seg i stedet for Haugli, er nå 34 år, snart 35. Noen som ser poenget? Anyone? Mueller må kun ha løpere som følger hans opplegg 100%. Han ønsker ikke å samarbeide for å prøve å få et best mulig lag til å representere Norge internasjonalt, men vil heller kun ha de han har "god kjemi" med. Etter hva jeg har forstått har Haugli-søsknene og forbundsgruppa trent og bodd på samme sted i 2-3 uker mange ganger, hvor Haugli'ene har ønsket å få til noen felles trening, blant annet med tanke på lagtempo, men Mueller har nektet. Jeg synes det er meget provoserende at Norges Skøyteforbund godtar slik oppførsel, spesielt etter alle andre hendelser de siste årene.

Kontrakten til Mueller gikk egentlig ut for litt siden, men det siste det forrige styret gjorde før enkelte gikk var å fornye kontrakten hans... Lurt!

Nei, noe må gjøres. I en hvilken som helst annen sport hadde det ikke blitt godtatt at en landslagstrener oppførte seg på denne måten. Han klarer ikke å jobbe med noen som har like sterke meninger som han, og får det dermed alltid som han vil. De som motarbeider han fjerner han fra stillingene sine. Litt av meninga med et landslag er at det er et LAG. God kjemi er viktig, og dette er noe Mueller nekter å innse og å forholde seg til.

Enkelt og greit; vil vi ha Bøkko og Mueller, eller vil vi ha Bøkko'ene, Haugli'ene, Flygind-Larsen, Sverre Lund Pedersen og mange flere? Valget er enkelt spør du meg.

Krav til voksne folk

2009-11-20T12:25:00.003+01:00

Mitt forrige innlegg på bloggen har skapt visse reaksjoner hos personer som står Håvard Bøkko nær og hos enkelte supportere som tydeligvis mener at enhver utøver som representerer Norge ikke lenger kan betraktes som et voksent menneske, men som en vernet toppidrettsutøver. Betyr det at ethvert landslag er en form for vernet bedrift hvor kravene er tilpasset en annen verden enn den som normalt gjelder for øvrig folk flest?

Jeg forstår selvsagt at det for enkelte er tøft å få mitt enkle krav om at man også fra toppidrettsutøvere kan forvente sunn dømmekraft og fair play fremfor rendyrket egoisme midt i ansiktet. Klart at klar tale uten filter svir! Håpet er at når det første sjokket har gitt seg så iverksettes korrektive tiltak.

Jeg mener fortsatt at utøvernes kvalitet som toppidrettsutøvere ikke bare skal bedømmes ut fra resultater, men at også deres evne til å bidra til at ”fair play” statuttene overholdes teller med i vurderingen. Dette innebærer blant annet at man ikke tolerer at idrettsvenner forbigås, trakasseres eller på noen som helst måte mobbes av andre i miljøet. Dette er første prioritet for å få bygget en prestasjonskultur. Spør guru Kaggestad om det!
Min tidligere kritikk av Øystein Grødum i forbindelse med to uttaksituasjoner, og nå Håvard Bøkkos ensidige bagatellisering og hyllest til Peter Mueller, bygger nettopp på det faktum at jeg mener det er lov å stille krav til mer enn raske rundetider fra toppskøyteløperne våre.
Når jeg i tillegg stiller et spørsmål om hva slags etisk ballast som ligger til grunn for den atferden som disse utøverne har vist overfor nye konkurrenter, tidligere treningsvenner og endog ”bestevenner”, så mener jeg dette er helt betimelig, og det ligger ingen ondskap bak spørsmålet.
Disse utøverne er i mine øyne voksne mennesker og til voksne mennesker er det etter mitt syn lov å stille krav. Men, det er også lov for de som står nærmest utøverne å gi korrektive innspill og gode råd når det blåser litt. Den muligheten vet jeg ikke om man bruker, men det virker ikke slik.

Jeg synes landslaget på skøyter bør lære av skigutta: Når president Seeberg virkelig har ”lagt egget” i forbindelse med Peter Nothugs planer om å satse utenfor landslaget en gang i fremtiden, så står Øystein Pettersen frem umiddelbart og setter sin egen president skikkelig på plass, ikke uhøflig, men stramt og greit. Her står gutta opp for hverandre og er ikke redd for represalier fra sportssjefer og landslagstrenere. De er nemlig trygge i miljøet! Det er et eksempel til etterfølgelse. Det er nemlig lov å tenke sjæl, gutter og jenter, uansett hva Mueller eller Haugen sier. Det er ved å stille krav til seg selv og andre, og ta kontrollen over det miljøet og de verdier man ønsker å representere man oppnår trygghet og resultater.

Neida, det er ikke Håvard Bøkko som har skylda for Peter Muellers oppførsel. Akkurat det er Peter Muellers eget ansvar, og sportsjef Øystein haugens ansvar å korrigere. Men at Håvard Bøkko har en stor del av æren for at Peter Mueller fortsatt er landslagstrener i Norge er vel ikke å lyve? Derfor har Håvard og menneskene rundt ham, faktisk påtatt seg en stor byrde, nemlig å sørge for at dette valget ikke ødelegger skøytemiljøet mer enn det allerede har gjort. Dette ansvaret virker det ikke som man er seg bevisst, og derfor er det nå opprettet en personalsak i NSF.

Når er nok nok?

2009-11-19T10:53:00.001+01:00

Det er med sorg, men ikke overraskelse, jeg leser om disiplinærsaken som er tatt ut mot Peter Mueller i forbindelse med hans håndtering av en av de beste ambassadører for norsk skøytesport, Maren Haugli. Det eneste som er bra med denne saken, er at det er tatt ut disiplinærsak mot ham i forbundet. Jeg bare håper noen var såpass forutseende at det også ble tatt ut disiplinærsak mot ham i forbindelse med hans behandling av Mari Hemmer. Da kan man nemlig straks bli kvitt ham.

Det jeg synes er mest merkelig med denne saken er at Marens brev måtte sendes til Skøytepresidenten. Og Vibecke Sørensen takler saken slik en leder skal. Men, hvorfor reagerer ikke forbundstrenerens foresatte, Sportssjef Øystein Haugen? Har han ikke tyngde nok til å styre, eller er han faktisk samme ulla? Og denne fantastiske trenerlegenden, Johan Kaggestad i Olympiatoppen. Toppidrettens apostel. Hvor står han i dette bildet. Er han blind for det som foregår, eller er slikt psykososialt miljø som Mueller og Haugen forvalter et speilbilde av Olympiatoppens toppidrettspolicy? I alle fall tyder tidligere uttalelser fra Kaggestad på at Haugen og Mueller opererer i tråd med Olympiatoppens policy i sin omgang med toppidrettsutøvere. Han burde, etter mitt syn og ut fra de verdier jeg vet den organisasjonen han representerer står for, gi litt valuta tilbake til skøyteforbundet i form av gode, forebyggende og korrektive tiltak. Men ingen ser ut til å bry seg. Og aller minst de skøytemiljøene som har løpere på ”Peters lag”. Her er det ingen empati med andre utøvere, kun fokus på sine egne som teller. Dette er for øvrig i tråd med den tradisjonelle ånd som har dominert skøytemiljøet så lenge jeg kan huske. Drit i de andre, tenk på deg sjøl! Skit i Norge, leve Toten!
Vi sier ingenting, for da kan ingenting bli brukt mot oss! Ergo, det er legitimt i norsk skøytesport å misbruke maktposisjoner, akkurat det som Mueller og Haugen etter manges syn gjør.
På forrige ting stilte en gruppe oppegående mennesker til valg med en agenda som gikk ut på å få ryddet opp i de forhold som de mente var uholdbare i styringen av norsk skøytesport.
Av frykt for å miste et par mulige OL-medaljer til en løper fra Hallingdal, og ikke minst fordi en rekke små miljø satt og håpet på at ”deres utøvere” skulle få en sjanse i 2010, så lot man kursen være som den var. Og til dette formålet benyttet man alle midler. Endring er skummelt, det rokker ved posisjoner som man har brukt mye tid på å manøvrere seg inn i. Det er tryggest at ting er statisk. Og denne statiske situasjonen gir kanskje en OL-medalje til Hallingdal? Men, på sikt er det nok ikke så lurt å sitte stille å se på sin egen navle. Men, det gir faktisk flertallet av norske skøytefan, skøyteledere og utøvere blaffen i.
Så, da er det vel heller ingen grunn for disse menneskene til å kommentere noe som helst av det som skjer med løperne bak Bøkko? Vi gleder oss jo til en fantastisk skøytesesong med Bøkko og Kramer, ikke sant? Tja, jeg for min del sitter med vond smak i munnen. Jeg greier ikke å glede meg noe særlig over Håvards prestasjoner på isen, når jeg vet hvordan andre utøvere rundt ham behandles. Det oppleves merkelig at han selv stadig vekk hyller Haugen og Mueller som store helter. Selv toppidrettsutøver bør registrere urett i sitt miljø, og reagere empatisk på oppførsel som ikke hører noen sted hjemme. Men alle er tydeligvis ikke oppdratt til å tenke slik. Derfor greier jeg ikke å glede meg, men heller grue meg til hver dag med Mueller og Haugen, for jeg vet jo at det snart skjer det noe igjen som skader Norsk skøytesport, men ikke når – og det nytter ikke å gjøre noe med det heller, selv om aldri så mye vil, for flertallet jo vil ha en organisasjon hvor ”splitt og hersk” styrer det som skjer.

Politisk ytring

2009-11-05T13:59:00.000+01:00

La meg med engang si, at jeg har stor sympati for likhet og respekt, slik det forfektes av sosialdemokratene. Men en ting er manifester, noe annet er praktisk politikk.

Derfor måtte jeg skrive dette innlegget!

Jeg nekter nemlig å la meg overvåke!
Neida, jeg har overhodet ingenting å skjule. Og det er heller ikke det som er min motivasjon for å mene dette. De som har behov for å grafse i mine ”greier” kan bare gjøre dette ved å lese bloggen, google meg, lese skattelistene, eller få data fra overvåkningspolitiet (hvis de har startet ennå).
Jeg ønsker å være en fri borger i et fritt land, og jeg nekter å la tilsynelatende logiske argumenter pakket inn som i primitive skrekk-scenarier få velte dette ønsket. Staten bruker enhver anledning til å skremme oss. Frykten skal berede grunnen for makt!

Jeg synes både overvåkingsdirektiv og fri tilgang til skattelister er en forbannet uting som ikke hører hjemme i det norske demokrati!
Jeg mener at den rød-grønne regjeringens overvåkningspolitikk er direkte sammenlignbar med tilsvarende praksis som ble ført i østblokklandene. Man ønsker å igangsette systematisk kartlegging og overvåking av alle borgere fordi man frykter ting og tang.
Begrunnelsene baserer seg på et menneskesyn om at alle borgere utgjør en potensiell trussel mot staten. Derfor er det viktig at alt den enkelte gjør blir loggført, slik at myndighetene kan få luket ut uønskede elementer, gjerne i forkant. Mistenkelig atferd, kalles det – og bevisbyrdene snus ofte på hodet i slike saker. Foreløpig gjemmer de rød-grønne seg bak argumenter om at data som samles inn og lagres om enkeltmennesker, kun skal brukes for å oppklare alvorlige forbrytelser i etterkant, eller forebygge mot terrorisme. Men, hvem definerer i fremtiden hva som er en farlig forbrytelse, eller terrorisme?
Det som er problemet er jo at man oppretter et system som må fortone seg som et himmelrike for enhver makthaver med bare litt totalitær tankegang. Og som kjent har historien for vane å gjenta seg selv. Derfor skal man være svært forsiktig med å legge til rette for systematisk overvåking av folk flest. Jeg sitter med en mistanke om at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen fortsatt har et stort behov for å vokte sine totalitære hemmeligheter for utenforstående. Vi vet jo at de ikke eide skrupler med å bruke alle midler for å skjule disse hemmelighetene i etterkrigstida. Overvåkning av uskyldige mennesker er en arv, en slags totalitært gen, som strengt tatt ikke hører hjemme i en slik folkebevegelse, men som har fått innpass gjennom politiske parasitter som infiserer det som opprinnelig var en folkebevegelse av folk flest, for folk flest. Nå er hele bevegelsen blitt en kombinert kompisklubb og klatrestativ for halvstuderte røvere og politiske broilere som med alle midler har behov for å dekke til sine handlinger mot innsyn. Til dette er overvåking av andre et bra virkemiddel.
Så kan man bruke misunnelsen som våpen i tillegg for å skape grobunn for argumentene om at vi faktisk trenger disse såkalte rød-grønne. Ved å vise frem at mange mennesker tjener masse penger og deretter peke på klasseskiller og gjemme seg bak de fattige, skapes det grobunn for en maktbase som, når man har skrellet løken, ikke består av noe annet enn et stinkende begjær etter makt og posisjon. Akkurat som lederne i det gamle øst. At oppegående mennesker i verdens rikeste land ikke gjennomskuer dette spillet er utrolig. Men penger og olje er blitt vår opium. Det sløver oss ned i en slik grad at vi nå ikke seg at vi er ferd med å tre inn som ubetydelige stemmekveg, små, ubetydelige kraftverk som i en Matrix-verden.
Hvis vi ikke setter ned føttene nå, og får stoppet galskapen, vil vi om noen år våke opp i et land vi ikke kjenner igjen og hvor frykten for selve livet vil være mer dominerende enn livet selv. George Orwell hadde rett – la ikke hans ord gå troll i ord!

Sesongstart!

2009-11-05T13:03:00.002+01:00

Endelig er vi i gang igjen på isen. Det er på en måte nå sesongen virkelig starter for norske skøyteløpere. Kunstisflatene rundt omkring åpner sitt mekka i dagene rundt månedsskiftet oktober-november.
På tirsdag ble den første isøkta på ”hjemmeisen” på Valle Hovin unnagjort, en time på bra forhold. En liten Valle-trekk, riktignok, men ikke mer enn at det var en fin opplevelse.
Onsdagens besøk var noe mer surt, men etter mange års erfaring med diverse værforhold, blir man god til å improvisere og gjøre det beste ut av situasjonene. Stikkord: Skøyter er en teknisk idrett. Apropos akkurat dette poenget. Det ryktes fra ASK løpere som engang i tiden ble trent av Per Willy ”Bettong” Guttormsen, at han hevdet at 70% av skøyteprestasjonene baseres på tekniske ferdigheter, kun 30% skyldes fysiske forhold. Veldig interessant uttalelse. Finn halvorsen mener det samme , uten at han har gitt noen prosentfordeling, og Rolf Falk Larssen var vel i grunnen en fysisk ”pingle”, men hadde en gudsbenådet teknikk som resulterte i fantastiske resultater på alle distanser.
Kanskje noe å drodle over når man står på en forblåst utendørsbane med ”programmet” i handa og slett ikke ser vitsen med å kjøre ”4 x 15 runder rolig mengde” i stiv kuling. Skøyter er en teknisk øvelse – bruk fantasien og skap vinn-vinn situasjonen der og da!
Det blir for øvrig en spennende sesong. Og det er sjeldent det har vært såpass mye engasjement rundt norsk skøytesport fra media. Det startet i sommer med ”huskestua” rundt tinget. Har fortsatt med artikler om Håvard Bøkko opp og ned i mente, og nå kommer til og med NRKs heller svake kommentator med en kritisk, men balansert artikkel om de resultater Peter Muellers har oppnådd med løperne bak Håvard: http://www.nrksport.no/skoyter/1.6849635. Artikkelen er ikke referert på NSF sine hjemmesider, så derfor tas linken med her.
Det er en interessant artikkel, fordi den oppsummerer mye av den praten som jeg selv har registrert rundt forbi, som nettopp konkluderer med at en landslagstrener må vurderes ut fra flere kriterier enn om han lykkes med en løper. Om dette er riktig å gjøre når vi tross alt bor i et land som kun har en håndfull utøvere og derfor begrenset med talentmateriell, skal være usagt i denne omgang. Det kan jo være slik at utøverne mangler nødvendig talent. Og, det er jo opp til løperne selv å bevise sine talent gjennom gode løp internasjonalt, uansett trener, noe de bare sporadisk har gjort de senere år.
Jeg mener at det hviler en tung bør på Håvard sine unge skuldre. Dersom han/lagtempolaget ikke lykkes med å ta medaljer i Vancouver vil nemlig den internasjonale nedturen til C-skøytenasjonen Norge (det er det vi er p.t., dessverre) fortsette, og vi er om ikke lenge på vei til å bli passert av både Sverige og Danmark, dersom vi ikke senker nesa en smule og kikker oss rundt for å se at bussen faktisk har kjørt.
På fredag 5.novenber starter moroa i Berlin. Jeg gleder meg som en unge, og det er det som er så herlig med den ”greia” her – man blir aldri voksen – bare les hva Peter Mueller sierJ : http://www.hallingdolen.no/tema/article100594.ece

Crazy on wheels

2009-10-28T16:01:00.002+01:00

For den som trodde at sent i oktober og barfrost er en hindring for å rulle på asfalt, så kan undertagnede bare fastslå at det er det ikke. Selv om bildet med rimelig god margin kan fastslå at det vel egentlig er andre understell som egner seg bedre i disse tider, så ruller jeg ennå mange mil i uka på hjul. I tillegg er det blitt noen få turer på is, senest tirsdag kveld (27.10) i Drammen.

Men altså, i dag ble det aktiv lunsj på stripa - 25 km i vindstille, +2grader og sol. Fantastisk flott tur! Kilometerne ble gjort unna på 53 min. Slett ikke verst når påkledningen er mer solid nå enn om sommeren :-)

Gårsdagens rundegåing i Drammen bar mye preg av alpin slalom mellom ivrige unger og lett fortumlede veteraner som sammen med østlandets samlede skare av "elite-wannabees", storkoste seg på glatt is i vidstille vær på Marienlyst.
At det er Drammen som hver høst redder skøyteløperne i Oslo-området fra is-mangel, er intet mindre enn et mirakel. Når man har vokst opp som skøyteløper i Drammen, og opplevd hvordan kommunale og lokale idrettsinteresser i tiårene fra 70-90 til de grader ga blaffen i idretten vår, og heller la byrder til børa enn å tilrettelegge - ja da forstår man at det har skjedd en grunnleggende mentalitetsforandring i byen. Takk for det! Og takk Drammen!

Til helgen åpner forresten selve "rosinen i pølsa" - Norges kanskje mest nedslitte skøytebane, som ikke desto mindre kanskje er landets viktigste arena, tross alt - Valle Hovin.
Og om en drøy måned er man igang på nye Frogner Stadion også.

Joda, det ser ut til å bli en vinter hvor mulighetene til å bytte ut hjul med jern så absolutt vil være tilstede.

Jeg gleder meg - men Valle får intet besøk av meg i helgen, det er det Leangen som gjør. Jeg går fra slalom til dumper! Men gå på skøyter det skal jeg, åkke som!

Om kostholdsråd

2009-10-14T12:12:00.003+02:00

Jeg har i flere år vært interessert tilhører til den polariserte kostholdsdebatten som foregår mellom det jeg velger å betegne som ”Norske Tradisjonister” og alternative ”guruer” som Fedon og Atkins. Jeg har registrert med interesse at begge sider i denne diskusjonen trekker frem død & fordervelse som viteskapelige bevis på at man på den ene siden – Ikke bør spise for mye karbohydrater og på den andre siden – kan spise ubegrenset av karbo i form av poteter og grovt brød. At man bør spise mindre sukker er alle enige om, men Fedons ”hang” til fruktose er visstnok livsfarlig, i følge Wenche Frølich. Sistnevnte er for øvrig norges ”Brøddronning” nr. 1. Hvem som har rett, skal jeg ikke ha sagt så mye om, for i dette emnet har nok ingen rett. At det foregår en maktkamp om posisjoner på toppen blant ernæringsekspertene er helt klart, og her misbrukes både media, private investorer og statlige organisasjoner for alt det er verdt. Jeg har en viss erfaring som indikerer at kostholdsekspertene brukes av myndighetene til å fremme politisk korrekte og politisk viktige saker. For eksempel er jo ”Godt norsk” en parodi. Få, om ingen jordbruksvarer i verden er mer innsauset med sprøytemidler enn de norske. Og få grønnsaker inneholder mindre næringsstoffer, mineraler og mer vann enn de norske. Men for å beskytte bygder og bønder, brukes ikke bare direkte subsidier, men også indirekte subsidier i form av kampanjer og foring av ”spesialister” som har en oppgave: Overbevise folk om at det som er politisk viktig er sunt og godt.
At melk f.eks ,omtrent virker som gift for store deler av befolkningen, omgås i stillhet. Slike ubehagelige fakta møtes med at melk er det beste du kan drikke etter trening. At mange mennesker lider av udefinerbare fordøyelsesproblemer som kanskje skyldes gjær og tilsetninger av gjæringsforsterkende midler i brød, omgås også i stillhet. Likeledes det faktum at karbohydrater, som igjen brytes ned til sukker i tarmene, er kraftfor for de candidasoppkulturene som både finnes naturlig og som sniker seg inn i kroppen via det sunne brødets gjær og E-er. Candida forårsaker kanskje mange lidelser, som vi p.t. ikke vet nok om årsakene til. Kampanjene og uttalelsene fra Norske eksperter som Kåre Norum og Wenche Frølich er etter mitt syn så unyanserte og kvalmt, politisk korrekte, at de virker fordummende og stigmatiserenende på alle annerledes tenkende. Jeg vil, litt flåsete si at disse "Melkens og Brødets riddere" er ”dumme som det brød de hyller”. Bedre er heller ikke disse ”ekspertenes” unyanserte angrep på diverse protein-dietter. Jeg vil ikke ubetinget hylle alle verdens ”slankedietter”, men at det for mange fungerer å kutte ned på mengden karbohydrat og være spesielt forsiktig med kombinasjonen karbo+fett i samme måltid, er en pratisk etablert sannhet. Jeg kjenner selv flere mennesker som har fått et mye lettere liv etter at de ble klar over noen av disse glykemiske fenomenene og la om kostholdet sitt. Undertegnede har selv perioder med mye fokus på fett og proteinrik kost, og da går vekta gradvis nedover til matchvekt, uten at dette går ut over verken fysisk eller psykisk form. Så fort det blir litt mye brød, fyker vekta i været som en rakett. Det må også nevnes at mange mennesker har intoleranse mot grove melvarer, og da snakker vi ikke om glutenallergi-cøliaki. Når man sliter med slike intoleranser, virker Frølich og Norum sin hyllest til det grove brødet som en hån. De kommer for øvrig aldri inn på temaet og har ingen alternativ i sin ensidige demagogi. Dette er mennesker som søker oppmerksomhet om egen person gjennom å opptre politisk korrekt, bli trykket til makthavende politikeres bryst og som har forstått at om man forer late journalister med tilsynelatende ”godt stoff”, så oppnår de akkurat det de ønsker. Dette mener jeg er farlige mennesker å ha som frontfigurer i et demokrati.
Så er spørmålet: Er alternativene mye bedre?
Dessverre. Fedon, Atkins og andre helseguruer er akkurat samme ulla. De har bare et litt mer kommersielt mål. De ønsker å gi folk et alternativ, lokke de over til ”sin sekt” og tjene seg rike på folks endringer av kostholdsvaner via produkter som Fedonbrød, Fedonburger, Atkinsdiett etc, etc. I tillegg har for eksempel Fedon Lindberg den samme, ensidige, unyanserte og fordummende holdningen til det meste av det han foreslår. La oss f.eks ta bønner og linser. Som Fedon mener er ”manna fra himmelen” og veldig bra fordi det inneholder masse protein. Ja. Det er sikker bra for veldig mange. Men igjen: Mange mennesker reagerer voldsomt på belgfrukter – og da kan de være så sunne de vil! De forringer mange menneskers livskvalitet i form av sterkt magebesvær. Dette drøfter ikke Fedon, det passer ikke inn i bildet om mye protein og lav glykemisk indeks. Hans mål er å tjene penger - punktum, og har funnet en god butikk i form av lavkarbodiett. Den fungerer og ergo gir den mange sannhetsvitner og disipler som kan spre hans budskap og hylle "kongen".

Kjære kostholdseksperter: Mennesker er ulike. Vi har forskjellige arveegenskaper, vi har differensiert historikk. Vi har mikset og spist ulikt fra vi ble født. Det finnes nok ingen endelig sannhet på hva som er et sunt kosthold. Noen kan spise enorme mengder brød og drikke melk hele livet uten å ha en eneste plage, noen kan det ikke. Noen legger på seg raskt, noen ikke. Noen tåler proteinrik diett, andre ikke….
Når dere innser dette, og ikke minst når de mål dere egentlig har med agitasjonene deres kan legges døde. Gå da sammen om å sørge for at folk kan få kjøpt den mat som er sunn og god for den enkelte til en rimelig pris og uten tilsatte stoffer som dreper oss langsomt. Og ikke minst: La oss velge selv og slippe alt tullpratet deres.

På tur til Mihailov

2009-10-11T11:26:00.003+02:00

Hva gjør en skøyteløper når han, midt i oppkjøringen mot sesongen må reise bort til ”ingenmannsland” i ti dager? Til et sted hvor det ikke finnes muligheter til rulleskøyter eller sykling, og hvor det knapt finnes en sti å løpe på? Når kroppen ikke er vant til mye ”lavarbeid”?
Jo han bruker hodet.
De siste dagene har jeg tilbrakt i Russland. Tre dager i Moskva og en uke i en liten landsby ca 250 km sør for metropolen, like ved en sliten by som heter Mihailov.Grunnen til oppholdet var feiringen av en familiær 60årsdag, i tradisjonell Russisk stil – dette inkluderer full fres med mat, dans og ikke minst en anselig mengde vodka.Så hva med trening oppi et slit opplegg? Man må jo delta og ikke være en konstant festbrems!
Vel, jeg visste jo om dette en god del tid i forveien, så jeg la opp treningen i forkant med tanke på nettopp dette oppholdet. Så det ble tre uker med mye tøff trening, ingen ”hviledager”. Mye trening.Slik at kroppen trengte en hvileperiode for å bygge seg opp igjen. I tillegg har jeg i flere år hatte et sklibrett som kan rulles sammen og tas med i bag. Det veier 4kg og fungerer helt fenomenalt. Bare å rulle ut og kjøre på! Dette tok jeg med og fikk således kjørt et par vedlikeholdesøkter i skøytestilling. I tillegg kontaktet jeg en skøytevenn i Moskva, Anton Antonovski. Han ordnet trening på is i Krylatskoye, ishallen i Moskva. Så da ble det faktisk ei god isøkt på meg også! I tillegg fant jeg en ljerrevei over noen kuperte jorder, som ga mulighet for fin intervall-løping. Så summa summarum, ble det trening annenhver dag, og på tross av mye god mat&drikke ble formen bevart ganske greit takket være fornuft og ubegrenset med søvn :-)
Etter hjemkomsten ble formen testet ved at jeg gjennomførte ei rulleskøyteøkt på 30km på ”stripa” på Lillestrøm. Den gikk omtrent som vanlig (67 min), men jeg merket at kroppen var uthvilt, for det var mer ”trøkk” enn siste økta før jeg dro bortover.
Tolvdagersperioden med bygging av overskudd avsluttes i dag med ei lett sykkeløkt. Nå rettes nesa mot sesongoppkjøringen som starter for fullt i morra. Første stopp for meg er NC-3 i Gøteborg. Der går jeg sannsynligvis 500 og 3000 på lørdag. I år blir det færre to-dagers stevner på meg og i de tilfelle jeg ikke kan velge, vil jeg i flere tilfelle gå et kortere løpsprogram, for eksempel sprint.For øvrig vil nok tiden frem til jul fungere som istreningsperiode og løpene legger jeg mindre vekt på. Det blir derfor ikke så mange av dem. Etter nyttår starter den virkelige oppkjøringen mot løpene i februar og mars.Men, fra torsdag ligger isen i Vikingskipet. Det blir nok flere turer oppover frem til den 23.oktober. Og fra den 1. November er vi i gang på Valle.Jeg gleder med til det neste halvåret på is…..

Fotballblogg (6)

2009-09-28T13:37:00.003+02:00

Det er like tragisk hver gang:Når fotballspillere skal feire, skal det foregå på en så åpenlys måte at det hele blir fullstendig platt og idiotisk.

”Vi skal drikke og drikke og drikke hele natta…..”

Fotballgudene hjelpe dem!

At idrettsutøvere feirer seire, er ingen hemmelighet. Heller ikke at idrettsmiljøet til tider har hatt sine alkoholskandaler og på alle måter gir et gjennomsnitt av befolkningen.
Men det bør heller ikke være noen hemmelighet at mange fotballspillere er store forbilder for barn, og at det også gjelder mange av de som spiller i eliteserien.
Derfor er det tullete både av fotballspillerne selv, og ikke minst de selvutnevnte idrettsguruene, fotballjournalistene, å både la seg forevige i halvfylla med ølflasker, feite snuslepper og tjo-hei, samt å trykke møkka i allment tilgjengelige papir- og nettaviser.

De fleste ansvarlige idrettsutøvere sørger stort sett for å feire uten at ting går over stokk&stein. Og selv om sikkert RBK-feiringen både var fortjent og kanskje holdt seg innenfor sømmelighetens grenser, er slike oppslag, som blant annet dette i Dagbladets nettutgave, ikke egnet til å fremstille fotballen som noe annet enn en avansert pub-idrett, hvor både utøvere og fans er en litt småforfylla gjeng som lever i en slags alkohol-symbiose.
http://www.dagbladet.no/2009/09/27/sport/tippeligaen/fotball/rosenborg/molde/8319784/

At fotballforbundet ikke tar affære i slike sammenheng er skuffende, og gir et bilde av en organisasjon som mener seg tuftet på at høyt alkoholforbruk faktisk er en av denne idrettens grunnpillarer.
…..og det er vel i så fall ingen bombe?

Da er det jo også bra at man har med seg sunne bidragsytere på lasset. Det er vel kanskje ikke helt i tråd med sunnhetsfilosofien til Bama/Bendit å fremstille seg som støttespillere for alkiser? Men det er vel kanskje andre forhold enn produktfokusering som står i fremste rekke når fruktgrossisten velger sponsorobjekt? Kanskje en liten fest med fotballstjernene i ny og ned er viktigere enn fem-om-dagen?

VM Veteraner i Bjugn

2009-09-28T11:34:00.003+02:00

Bedre sent enn aldri....
I forrige uke fikk jeg et tips av Frode Eidsmo om at det faktisk ble produsert DVD-filmer fra hver eneste klasse under VM for Veteranet i Bjugn i våres.
DVD ble bestilt og er gjennomsett og godkjent. Morsomt minne, og et flott initiativ fra Torbjørn Olden, primus motor i "Ophaug Skating Video Production Team".
Videoen koster 150,- pr. klasse. I tillegg kommer et betalingsgebyr på kr. 10,-
Det er filmen definitivt verd.

Følg linken: http://www.fosenhallen.net/web/nb/catalog/8 og bestill!

Skøyter, skøyter og skøyter

2009-09-04T11:22:00.003+02:00

Dagene går mot full høst og ny sesong. Og nå ruller jeg så å si hver eneste dag. Mil etter mil, etter mil etter…..Hjullagre og gummihjul får kjørt seg skikkelig, men verst går det utover hårføneren! Våte inlinesko må tørkes hurtig frem til neste økt. Regnskyene over østlandet ligger som et tungt lokk og skvetter iherdig sitt innhold over en enslig skøyteløper som sliter seg frem og tilbake fra Åråsen mot Leirsund.Skoene blir som bly, og motvinden fra sør får regndråpene til å piske mot ansiktet.
Likevel viser alle tester fremgang. Det går fortere og fortere. Gårsdagens 40km ble avsluttet med en rask 2,2km med snittfart på 39,4km/t. Det gikk unna! Men likevel, de raskeste løperne i Berlin Maraton holder høyere hastighet enn dette i 42 km! Det er derfor fortsatt forbedringspotensial.Så bloggeren ruller videre mot sesongen. Han ruller mellom 150 og 200 km i uka, uansett vær&vind. I år har det vært mye av begge deler sørpå. Trener Ivar og mentor Finn står med armene i kors og flirer: Skøyter, skøyter og skøyter, det er det som gjelder! Likevel, jeg skal lure meg til en sykkeltur og litt bakkeløping innimellom milene på hjul. Også gleder jeg meg over de som nå kan kvesse jerna og gli runde på runde i Fosenhallen. Der skulle jeg vært nå! Men som arbeidstaker og med et visst ansvar hjemme, er det fortsatt fire, store gummihjul som gjelder. Dag ut og dag inn, på Lillestrøm.For i Oslo er mulighetene til å rulle mer eller mindre borte. Banen på NIH er en leirhaug og det er livsfarlig å forsøke seg i sykkelfelt med kumlokk og tohjulsidioter med mord i blikket.Men på Lillestrøm – Der finner jeg både ro og plass……..

Den helvetes bakken

2009-08-18T11:15:00.003+02:00

Nå spørs det vel om det ikke vil gå mange år før det kommer på tale å bygge skøytehall i Oslo!!!!
Etter de utrolige budsjettoverskridelsene man opplever knyttet til utbyggingen av Holmenkollen, er det nok lenge til kassa er full nok til å starte byggingen av et anlegg til 500-600 mill.
Nok en gang har Oslos politikere vist hvor totalt udugelige de er. Og enhver politiker med litt omløp (vet ikke om det finnes i Oslo, men, men…) vil sky bygging av store idrettsanlegg som pesten i overskuelig framtid.
Og nok en gang er det skøytesporten som er den store taperen.
Oslos politikere er fotballens, friidretten og skiidrettens støttespillere……
Og det er ingen av dem som styrer, styrte, har styrt som er bedre enn andre.
Det er derfor patetisk å lese at Rune Gerhardsen, tidligere skøytepresident, anklager det sittende FrP/H byrådet.
Han og hans parti var klare som ” egg” til å gi Vålerenga Fotball en gave på noen hundre millioner på Valle, klarte ikke å hindre at Bislett gikk tapt, har ikke akkurat stått på barrikadene for å stoppe galskapen i Holmenkollåsen, og vil garantert ikke bidra til at skøytesporten får etablert det folkeanlegget byens befolkning fortjener. Slik sett er Ap det farligste partiet, fordi det "later som" de interesserer seg for kulturarven som skøytesporten representerer, men egentlig bare er ute etter stemmer.
Bare se hvordan Tord Giske agerer. Kjepphøy og nedlatende. Han er ingen idrettsminister.

I Oslo finnes det ingen politikere som kan styre. Det er sakens kjerne. Dømmekraften er like dårlig uansett om man representerer FrP, H, V, Ap, KrF, SP, Rødt, SV eller noe annet humbugparti.

Skiidretten får sitt anlegg…. Og Oslo får sitt turistmål. Så kan jo Holmenkollanleggene ligge der å råtne mellom hvert tiende år man får tildelt et VM i en eller annen skiidrett. Så får vi kanskje en 15-20 renn før bakken på nytt er umoderne og full av tåke og vind…For man vet jo at Holmenkollen aldri har vært folkets anlegg, og aldri vil bli et godt hoppanlegg, og være dyrt i drift.
Holmenkollen er egentlig bare et skihistorisk monument, nå verdt 1,8 mrd. Og det er sikker bare begynnelsen på overskridelsene…

Bislett er blitt et skøytehistorisk monument uten is….og Bislettbrøl. Valle Hovin er en falleferdig røys. Vår eneste trøst er Frogner stadion. Kanskje kan skøytesporten igjen oppstå der den begynte? På vestkanten.
Så er det bare å håpe at ikke også Frogner råtner opp gradvis, slik kommunale bygg og anlegg har en tendens til å gjøre. Det er glorie i kommunale nybygg, ikke i traust vedlikehold. Og glorie, det er det Oslos politikere vil ha, ikke erkjennelsen om at man selv har bidratt til befolkningens beste gjennom langsiktig og fornuftig forvaltning av skattebetalernes penger.

Det er bra deler av den nye motorveien mellom Jessheim og Hamar åpner i høst.....
For, det blir nok mange tiår til med runder i "skipet" for østlandets skøyteløpere.

Mer treningsfilosofi

2009-08-11T14:07:00.004+02:00

Som en oppfølger til det forrige innlegget mitt om bruk av rulleskøyter som treningsform for skøyteløpere, ønsker jeg i denne lille ytringen å sette fokus på skøyteløpernes til tider fanatiske bruk av sykkel som treningsinstrument.
Det er egentlig ikke bruk av sykkel i seg selv jeg ønsker å stille spørsmålstegn ved. At man oppnår god treningseffekt av både langturer, bakkedrag og tempodrag på sykkelen er like sikkert som at men kan øke max o2 med mange prosent ved å trene løpeintervaller i sone 4 over tid.
Spørsmålet er heller om dette er den smarteste måten å trene på. Om man blir optimalt god som skøyteløper på is ved å bruke disse treningsformene!

Jeg ønsker å bruke referanser til Olympiatoppens bok om utholdenhetstrening og den forskning som professor Ulik Wisløff har utført rundt trening av hjertets slagvolum, samt de praktiske erfaringer som løperne Ingrid Kristiansen og Marius bakken gjorde i sine karrierer.
Olympiatoppen konkluderer i sin bok at den største utfordringen som toppidrettsutøverne vil møte i fremtiden vil være å kunne trene mer i det de karakteriserer som sone3 (82-87% av maxpuls), fordi det etter hvert ikke er mulig å øke mengden av trening i sone1(60-72% av maxpuls) mer, rett og slett fordi døgnet ikke strekker til.
Samtidig er man også klar på at man blir god på det man trener på, og at det er stor forskjell på å trene for å utvikle hurtige og langsomme muskelfibre.
Videre er både Wisløff og Olympiatoppen (selv om vektleggingen er noe ulik) enige om at man må ha gode doser med max o2-trening (hjertetrening) for å bidra til økt oksygenopptak og utnyttelse(Max O2 trening). Man konkluderer også med at det mest effektive er å trene denne type trening i konkurranseøvelsen (optimalisere arbeidsøkonomien=teknikk). Det samme er tilfelle med det som populært kalles ”Terskeltrening”. Dette er trening på og like under den intensitet man kan holde uten at man øker melkesyrekonsentrasjonen i blodet (steady state).

Dette indikerer, etter mitt syn, at man, for å få til en optimalisering av skøytetrening for is, bør søke å legge mer av treningen til rulleskøyter / is og utføre denne med stor fart. For å greie dette må man passe nøye på både treningsmengde, intensiteten og restitusjonen. Noe som jeg har en hypotese om vil stille store krav til individualisering av treningene. Det vil derfor bli vanskeligere for trenerne å legge opp og gjennomføre treningene på en "flokkvis"-måte, og kun de utøverne som er nøye med å lytte til egen kropp og stadig søke optimale restitusjonsmetoder vil prestere toppresultater.

Det er altså en utfordrende og krevende metodikk man må anvende for å bli best i fremtiden.

Det er kanskje resultatet av denne manglende grad av individualisering vi opplever i dag? Noen utøvere ”tåler” enkelte tøffe treningsregimer bedre enn andre. Selv om alle gjør tingene likt, er godt trent, spiser og hviler tilsynelatende optimalt etc. så er det mange som ”går under” eller stagnerer. Kanskje skyldes dette rett og slett feiltrening pga manglende kompetanse hos trenerne? Når dette er sagt, er det interessant å se litt på hvordan Ingrid Kristiansen og Marius Bakken trente. Egentlig ikke så ulikt hverandre, faktisk. Og det som slår meg med en gang, er at det ikke var mange 4-5 timers treningsøkter der i gården, med unntak av noen tilfeldige skiturer på vinteren for Ingrid sin del.Nei, det meste av treningen holdt seg innenfor 45-90 min. Og mye mer av treningen foregikk med høyere intensitet. Ingrid Kristiansen benyttet seg av det hun kaller for ”progressiv langtur”. Her løp hun rolig til å begynne med, mens intensiteten økte gradvis, for så å være helt på melkesyregrensa de siste 10-15 minuttene. Ingrid Kristiansen løp mye på tredemølle, fordi hun mente at det var viktig med stabile treningsforhold og riktig belastning.Marius Bakken kjørte, i tillegg til langdistansetreningen, perioder med spurttrening. Spesielt inn mot sesongen. Han mener at det er viktig å variere tempoet underveis i treningsøktene. Fartslek, ble brukt en god del av ham.
Marius og Ingrid konkurrerte fra 13 min. og oppover til 2,5 timer. Langturer på flere timer var ikke en viktig del av deres treningsopplegg. Felles for begge var at de hadde et individualisert treningsopplegg og turte å prøve ut litt anderledes treningsmetoder enn det som var "gjengs".

Så tilbake til skøyteløperne. Hva vektlegges i dette miljøet? Om sommeren sykler man stort sett mye mer enn man går på rulleskøyter. Og man sykler timevis. Teller mil. I perioder er det ikke uvanlig med turer på fire-seks timer to-tre ganger pr. uke. I tillegg sykler man terskeldrag, på flatmark og i bakker, kanskje en gang i uka. Og, jada, man blir rimelig gode til å gå på skøyter, men ikke best. Rulleskøyter anvendes stort sett på rundbaner, hvor man går mellomlange og lange intervalldrag. Unntaksvis bruker man rulleskøyter på vei og går progressive langturer, fartslek eller rolige turer på 60-90 min.Jeg undrer meg på hvorfor norske skøytetrenere og løpere virker å være så opptatt av å levere det trygge og middelmådige, fremfor å være innovative og utforskende og tørre mislykkes. Selv om det er allment kjent at det ofte er de nytenkende som vinner, så tør man ikke. Skyldes denne frykten rett og slett at få vet hvordan man kan bruke rulleskøyter som grunnmuren i trening for hurtigløp? Noe som igjen skyldes mangel på nysgjerrighet overfor hvordan man trener i inline-miljøet internasjonalt? Eller er det en ubevisst neglisjering av kunnskap?
Jeg håper jeg tar feil, men aner vel et snev av ”vi vet best” holdning, ikke bare i skøyteleiren, men også fra Olympiatoppen.
Hvilken kompetanse har forresten Olympiatoppen når det gjelder å trene skøyteløpere? Annet enn å pøse på med det ”man alltid har gjort”?

Mennesker synes det er trygt å være en del av en flokk? Og selv om flokken langsomt sakker akterut fra konkurrentene, så har man i alle fall noen både å skylde på og dele nederlagene med.I Nederland sliter man med det samme. Det er jo et paradoks at i det eneste landet i verden hvor skøyter er like stort som fotball, der kommer det største talentet i dag, Koen Verveij, fra rulleskøytemiljøet. Han tok sølvmedalje i Junior-VM på Inlines og is i 2008 og vant Junior-VM på is 2009. Likevel opplever jeg at arrogansen fra det etablerte hollandske trenermiljøet er enda mer markant. Virkningen er tydelig. Den har ført til en bråstopp i talentutviklingen.De som skulle bringe medaljer i bøttevis tilbake sliter med stagnasjon. Kramers ”tunge vendinger” tar snart knekken på den siste rest av lovende utøvere. Ingen tør å tape, så ”alle” kopierer den beste, og taper selvsagt på det. En kopi blir aldri noe annet enn en kopi.

I Norge er det Sandefjord-miljøet som har mest erfaring med å bruke rulleskøyter som basis for sin is-skøytetrening. Men, dette betyr ikke at dette temaet er utforsket. Til det befinner vi oss knapt i støpeskjeen med hensyn til kunnskap om dette området. Og der vil vi sannsynligvis befinne oss også i fremtiden, med mindre flere tør å innse fakta og la nysgjerrigheten styre kunnskapsutviklingen fremfor å være fornøyd med den trygge stagnasjon.

Refleksjoner om fire hjul

2009-08-04T14:50:00.004+02:00

Da er sommerferien 2009 en saga blott. Og det ble en relativt våt affære. Som ferierende i eget land sør for Dovre og vest for vidda, ble dagene preget av ustabilt vær inkludert mye regn. Og da skulle man kanskje tro at det ble lite god trening? I alle fall om man følger min egen definisjon på hva god skøytetrening er om sommeren: Rulleskøyter. Men, ha, ha, neida! Det er blitt mange rulleskøyteøkter i øsende regnvær. Flere hundre km! Så hjullagre og gummihjul har virkelig fått kjørt seg i sommer!Mye takket være at jeg har vært så heldig å få lov til å trene sammen med gjengen til Ivar Sletsjøe i Sandefjord. Det er i sannhet en ny opplevelse. Helt i tråd med mine egne teorier, men til tider tøffere enn jeg hadde regnet med. Likevel så har jeg bestemt meg for å kjøre løpet, selv om det sannsynligvis vil ta noe tid før resultatene fra en såpass radikal omstilling vil vise seg. Ja, jeg forventer sogar en periode med svakere prestasjoner som et resultat av de oppgavene jeg nå jobber med.

Og, bare for å ha nevnt det: Løperne til Ivar Sletsjøe trener etter prinsipper som har direkte link til Finn Halvorsen sine ideer. Det som er interessant med dette er at disse prinsippene faktisk har fungert for mange amerikanske, olympiske medaljevinnere og at det etter hvert også er noen canadiere som liker å presse verdensrekorder som har benyttet seg av Finns ekspertise. Underlig at ikke norsk skøytesport ser at de har kompetanse i egne rekker som overgår det meste som finnes ellers. Men profet i eget hjemland er det vanskelig å bli. Litt paradoksalt at man under forrige OL hadde en norsk sportssjef i USA og en amerikansk landslagstrener i Norge. Hvem som vant den kampen, skal jeg ikke rippe opp i. Jeg ønsker også å nevne at løperne til Ivar gjør adskillig mer enn å gå på rulleskøyter, men at den gjengse forestilling om at man ikke kan gå fort på langdistanse uten å trå x-antall 4-6 timers sykkelturer er et tilbakelagt kapittel. Skal man trene utholdenhet over lang tid, bruker man rulleskøyter – logisk nok, siden dette er det mest funksjonelle man kan gjøre utenfor is. Men man begrenser seg – Det er heller ikke så mange 5000 og 10000 meter løpere i friidrettens verdenstopp som sverger til hyppige langturer over to timer. Spør bare Marius Bakken, ”the fastest white man”. Ivar Sletsjøe &co bruker Marius som rådgiver også, kanskje ikke så dumt?
Så, mens resten av skøyteløperne i landet trår veiene flate, imiterer skøyteløp på diverse grass-sletter og for øvrig bærer videre treningsarven fra 1970, 80, og 90-tallet og tror man skal kunne gjenerobre tronen uten et fnugg av innovativ nytenking innen treningsprinsipper, går en håndfull skøyteløpere fra Vestfold minst 500 km på rulleskøyter i uka, og de går så fort at det profesjonelle rulleskøytemiljøet i Norden står å måper og ikke kan forstå at man kan gå så fort på hjul uten å bruke ”dobbeltpush”.Eller hva skal man si om utøvere som tilbakelegger 490m på 39,1 i en rulleskiløype på rulleskøyter?
Undertegnede synes det er åpenbart at det i disse prinsippene ligger noe som alle skøyteløpere og ikke minst skøytetrenere i landet burde vise stor interesse for å tilegne seg kunnskap om og starte utforsking av. Det at ingen andre enn Ivar Sletsjøe ser potensialet er underlig....

Jeg ble engang spurt av et av skøytestyrets medlemmer om det finnes trenere i landet som kan gå inn å ta en ledende rolle på elitenivå. Jeg velger nå å gi mitt endelige svar på dette spørsmålet:

1. Hvis man mener trenere som kan videreføre den tradisjonelle måten å trene skøyteløpere på, så er svaret åpenbart: JA vi har en drøss med mennesker som kan gjøre dette (mange miljø leverer brukbare skøyteløpere i en jevn strøm). Og vi vil helt sikkert få frem noen utøvere på litt over middels WC-A-gruppe nivå, slik som i dag. Men vi blir nok aldri en ledende skøytenasjon igjen ved å gjenoppdage gammelt tankegods.

2. Hvis man mener trenere som kan tilføre treningen av skøyteløperne noe nytt, som tør å utfordre grensene for de vedtatte sannheter, men samtidig dra med seg det som er best fra de erfaringer man har, og som hele tiden er på utkikk etter forbedringer utenfor ”sandkassa”. Da er svaret at det står usedvanlig dårlig til. Jeg ser egentlig bare en duo pr. i dag som kunne tatt en slik rolle, og det er Finn Halvorsen/Ivar Sletsjøe. Og det er synd. I alle fall for norsk skøytesport.

Tilslutt vil jeg komme med et lite tankekors: Olympiatoppen har utgitt en flott bok om utholdenhetstrening. Her hevdes det at man blir god på det man trener på, og at syklister derfor bør sykle, løpere løpe og skiløpere gå på ski for å bli gode i sine respektive øvelser. Om skøyter sies det at bruk av alternative treningsformer, som sykkel, er nødvendig fordi skøyteløpingens karakter av monotoni og ensidig bruk av muskelgrupper gjør det vanskelig å gjennomføre nok mengdetrening på en spesifikk måte. Dette er ut fra den kunnskap vi har i pr. 2009 direkte feil, og derfor bør Olympiatoppen umiddelbart rette opp dette i boka si. Det er bevist at man, ved å benytte rulleskøyter kan gjennomføre mer enn nok mengdetrening på en spesifikk måte for hurtigløp på skøyter.
Videre er det interessant når ”guru” Johan Kaggestad under en fellesseanse på NIH vinteren 2009 karakteriserte toppidrettsutøvere som mennesker som hele tiden er på utkikk etter forbedringer og nyvinninger og som tør utfordre grenser, være innovative , 24/7, etc, etc. Javel, Johan Kaggestad. Dersom vi ser bort fra noen minimale justeringer av stålkvalitet og trikoter, hvordan følger de toppløperne du kjenner fra skøytemiljøet opp din definisjon av toppidrettsutøveren? Hvor innovativt tenker de? Hvor nytenkende er apparatet rundt dem (inkludert Olympiatoppen)? Hva har Olympiatoppen gjort for å påvirke innovativ tenking innenfor trening av skøyteløpere? Hvor nysgjerrige etter å utvikle ny kunnskap er Olympiatoppen egentlig? Endeløse sykkelturer, pumping av jern og lange økter med intensivt lavarbeid drev vi med på for tredve år siden. Det ga oss lite uttelling OL 84, 88, og ditto i 98, 00, 02, 06. Om man ønsker å gjenerobre posisjonen som en ledende skøytenasjon, må man være innstilt på å bryte grenser - være grenseløst nysgjerrig og dristig. Tror man virkelig at oppskriften fra fortiden er resepten som vil gi suksess i 2010?Kanskje bør man lette litt på øyelokket, heve blikket en smule og kikke litt nøyere etter hva som skjer på det amerikanske kontinent? Det er utøverne herfra som presterer!

Men det betyr at man først må kle av seg den patetiske ”vi er best”-hammen og gå ydmykt til verks (Det er lenge siden 1994, 1963 og 1952).

Som guider til det ukjente univers anbefales Finn Halvorsen og Ivar Sletsjøe, de eneste innovative skøytetrenerne i landet.

God høsttrening!

For godt til å være sant

2009-07-07T11:35:00.000+02:00

Verdens idrettshistorie er full av slike historier: Prestasjoner som er for gode til å være sanne!
I en verden hvor det trenes mer og mer likt på grunn av en utstrakt bruk av forskning og systematisering av erfaringer, hvor kun et fåtall utøvere med talent når opp. I en slik situasjon hvor normalsituasjonen betyr at det er marginal avstand mellom de beste, at dagsformen avgjør. I en slik situasjon vil det være vanskelig å ikke reagere når:
1. Utøvere som over tid har et etablert prestasjonsnivå blant de nest beste, plutselig har dagen i mesterskap etter mesterskap og vinner medalje.
2. Utøvere vinner med differanser som er unormalt store, som gir skinn av at her har man med et ”overmenneske” å gjøre.
3. Utøvere blir tatt for å ha rusa seg på narkotika på ”fritiden”.
4. Utøvere tar en liten ”ferie” i syden for å ”trene ” litt grunntrening, eller for å kose seg litt sammen med kjæresten….. Midt i konkurransesesongen.
5. Utøvere har i perioder tilknytning til idretter/miljø hvor man vet at holdningen til dopingmisbruk er av tvilsom karakter.
Det er ikke smart å skjære alle over ”en kam”, men jeg mener man gjør idretten en bjørnetjeneste dersom man ikke stiller direkte spørsmål rundt utøvere som en, eller flere ganger viser prestasjoner som faller innenfor en eller flere av disse kategoriene.At skøytesporten nå har fått sin hittil, største dopingsak, er ikke noen bombe. Det eneste det betyr, er at ISU endelig har begynt å ta dopingondet på alvor. At det er Claudia Pechstein som er synderen, kommer ikke som noen stor overraskelse, selv om det, uansett, er veldig trist. Hennes plutselige ”formutløsning” under WC nr 3 i Moskva i november hvor hun banket Sablikova med syv sekunder på 5000m og fortsatte med å slå de canadiske jentene på 1500m dagen etter, noe hun ikke hadde gjort på lenge, var god nok grunn til å starte å undres. Hun hadde nemlig i lengre tid holdt et jevnt, høyt nivå, men ikke vært i nærheten av 6,49 og 1,55 på lavlandsbane. For godt til å være sant. Alarmklokkene ringte hos undertegnede. Så blir spørsmålet: Er hun den eneste?Mitt svar blir: Jeg håper det, men tror det ikke. Jeg har fulgt tett med på skøytesporten i mange år, og er ikke så naiv at jeg tror alle de fantastiske prestasjoner som er utført av utøvere opp gjennom tidene er oppnådd på ”ærlig vis”. Men å peke på noen blir feil. Ingen er tatt, dermed har man fortjent æren. Sånn er det. Derfor håper jeg at ISU snarest innfører biologiske pass til alle utøvere som konkurrerer i verdenscup og internasjonale stevner. Dessuten ønsker jeg meg flere dopingtester under nasjonale løp, både i inn og utland. I tillegg ønsker jeg at de ansvarlige i apparatet rundt utøverne får mer ansvar for det deres aktive bedriver, slik at de presses til å aktivt bekjempe alle former for juks.

Fotballblogg (5)

2009-06-29T15:09:00.002+02:00

Tross ferietid - fotballen ruller videre og klovnene i manesjen gir seg aldri med sine sportslige utskeielser: http://fotball.aftenposten.no/eliteserien/article143557.ece

Utrolig at noen gidder å betale sånne folk for å løpe rundt og sparke en ball i hytt og pine.

Kort rulleskøyteweekend i Karlstad

2009-06-27T16:22:00.003+02:00

Broderlandet har det som ”skøytelandet” Norge mangler, nemlig anlegg for utøvelse av rulleskøyter. Det er i ferd med å bygges opp et par-tre sentra der borte, og ett av disse ligger i Karlstad. Her har men i flere år arrangert inline-løpet Karstads stadslopp”, og i tillegg har man nå nylig åpnet en 200m inline-bane med doserte svinger og internasjonale mål. I tillegg har man Klaraälvsbanan, hvor en gammel jernbanetrasse mellom Karlstad og Hagfors er omgjort til en dedikert rulleskøyte- og sykkelvei. Og da snakker vi om 92km lengde!
Disse fakta ble for fristende for en ihuga gjeng med fanatiske rulleskøyteløpere: Terje Bjørk m/syklist Britt, Gunnar Nyhus og undertegnede Vi simpelthen måtte over å prøve herlighetene!
Fredag 27. juni dro vi avgårde.fra Oslo, og de drøye 21 milene til Karlstad gikk unna på drøye to timer – peanuts.
Det bar sporenstreks avgårde til hotellet, hvor bagasje ble lempet inn på rommene, og Inline-utstyret, med unntak av skøytene montert på kroppen. Etter en kort kjøretur var vi fremme ved en badeplass, hvor det foruten god plass til parkering også sto et stort skilt som deklamerte at her starter Klaraälvsbanan. Vi var definitivt klare for ”bananen”, så Henriksen hadde sitt fulle hyre med å få dempet Bjørken og Nyhus sin tendens til våryr start. ”Vi skal gå langt i dag”, messet gledesdreper'n, og langt gikk vi.
Jernbanesportet er tre meter bredt, og bortsett fra noen få km er asfalten nærmest perfekt for rulleskøyter. Dessuten finnes det ingen bratte bakker, kun noen slake hellinger, som, selvom hastigheten går noe ned, likevel er fullt ”skøytbare” uten større anstrengelser. Innimellom krysses også noen veier, og her er det satt opp bommer, som gir kjærkommen strekk på rygg og bein. Dette er deilig, selvom snitthastigheten blir påvirket.
Vi "tok det som en tur". Sola skinte og vinden kom og gikk, men gikk gjorde vi også, og da vi bestemte oss for å snu, hadde vi ”åkt” 51km. Ikke værst, men kanskje litt langt til å være første gangen på en slik langtur? Vel, det ble noen flere pausen på hjemturen for å få luftet vonde føtter og lindre ømme muskler i sete og rygg. Men vi kom i mål med bravour. Totalt sett brukte vi 4t 50 min, men netto (minus pauser) brukte vi ca 4.05. det gir en snittfart på 25 km/t.
Vi gikk altså 102km på rulleskøyter. Jeg hadde aldri trodd jag skulle få oppleve det noengang.
Kvelden ble brukt til å spise og ta et par pils, mens vi lot en god natts søvn pleie ømme muskler.Etter frokost på lørdag, pakket vi og skiftet igjen til treningstøy. Nå skulle den nye rulleskøytebanen testes.Selve banen ligger i tilknytning til et område med noe industri, handel og idrettspark, og er som sagt helt ny. Det er ingen fasiliteter tilknyttet banen, men hva gjør vel det? Banen var herlig å gå på og de korte, doserte svingene ga virkelig ”svar” da vi kjørte raske drag.
Det ble ei fin økt på en rulleskøytebane vi misunner Svenskene. Hadde vi hatt en slik i Oslo, samt en rulleskøytesti på ca 10-20 km tilgjengelig, ville vi kunne løftet skøytesporten i sentrale strøk flere hakk inn i fremtiden.
Etter økta skiftet vi, og mens Terje og Britt dro til Odal’n, reiste Gunnar og jeg hjem til Oslo.Ei kort helg med stort utbytte både sosialt og terningsmessig. Vi kommer til å gjøre dette igjen – Garantert!

To flotte sykkelturer

2009-06-24T10:59:00.005+02:00

Våren og sommeren er tid for sykkelturer. Det som er spesielt fint med dette er at årstiden er en brytningstid hvor verden eksploderer i farger og at temperaturen tillater lett antrekk.Onsdag var det i så henseende en optimal dag. Lufta var klar, sola skinte fra nærmest skyfri himmel og lysten til å sykle langt var tilstede.
Resultatet ble en timilstur i grensetraktene mot Sverige.
Jeg sitter en gang i blant med kartet foran meg og studerer nøye om det er mulig å finne nye, spennende områder som kan egne seg tilsykkelturer. For mitt vedkommende vil dette si at det er ei løype på 7-12 mil, ikke for mange bratte og tunge klatringer, lite trafikk og mye natur.
Vanligvis blir sykkelturene lagt nedover mot Østfold via Ski, Enebakk, Tomter etc. Og også i år er det blitt en del turer i de faste løypene i det distriktet.Men, etter flere år med turer på de samme veiene, har jeg i år bestemt meg for å få til en og annen tur i nye omgivelser. Dette har medført en tur langs Glomma fra Sørumsand til Skarnes t/r på sør og nordsida av elva, en tur på småveier på Romerike, Randsfjorden rundt og i går altså en tur fra Bjørkelangen, via Setskog, Rømskog, Hemnes tilbake til Bjørkelangen.

Bjørkelangen-Rømskog-Hemnes-Bjørkelangen (95 km)
Onsdagens tur var en av de fineste jeg har hatt. Småkupert terreng med kun et par-tre stigninger som varte en viss stund og hvor mange høydemetere ble tilbakelagt vet jeg ikke, men ikke avskrekkende mange i alle fall. Selv om starten kan skremme: Fra Bjørkelangen går det raskt et par km oppover åsen før veien stabiliserer seg i lett småkupert terreng mot Setskog. Et sted som virker rimelig Retro, og som har en viss sjarm sånn sett. Jeg undres hvordan et av landets beste fotballag for kvinner kunne komme herfra en gang. Måtte ha vært en skikkelig gjeng med hardtarbeidende entusiaster her for å få til det!Mot Rømskog er det fortsatt lett småkupert terreng. Sykkelen får god fart med lav puls. Rømskog er en av de vakreste skogsbygder jeg har sett. I godvær i juni med sterke farger, var idyllen komplett. Ta en tur dit selv og se! Langt uti periferien, ja vel, men bare en time fra Oslo med bil. Her inne har de til og med ulv på tunet. Retter Rømskog går løypa inn turens tyngste del. Nå må flere seige bakker forseres, og ditto bratte utforkjøringer. Slik fortsetter det til løypas sørligste punkt, ca en mil før Hemnes. Da erstattes tunge bakker av Norges dårligste asfalt! Riksvei 125 i Østfold er en skam. Selv med terrengsykkel ville jeg vært forsiktig her. Heldigvis er det lite trafikk, så de hundre nødvendige unnamanøverne og venstre-kjøringa kunne gjennomføres uten risiko for liv&helse. Men jeg satt med hjertet i halsen. Ikke noe sted for karbonfelger! Heldigvis har Akershus fylke et noe annet forhold til vei, så i det man passerer fylkesgrensa er asfalten ok igjen. Nå bærer det videre til Hemnes i vakkert kulturlandskap, videre mot Bjørkelangen, først på nyasfaltert fylkesvei, før riksvei 115 følges de siste par milene tilbake til utgangspunktet. Turen er 95km lang.
Ringmoen-Bjonvika-Bjoneroa-Jevnaker-Hønefoss-Ringmoen (108 km)
Fra hytta på Vikerfjell er det omtrent 15km til Ringmoen, som ligger akkurat der veien til Vikerfjell tar av fra E16 i Ådal. Søndagens tur ble lagt med utgangspunkt herfra, fordi det passet godt når jeg likevel var på hytta.Jeg hadde studert kartet godt i forkant, og funnet ut at jeg gjerne ville prøve en runde over åsen mellom to av sør-Norges store fjorder. En del av løypa kjente jeg allerede fra Randsfjorden rundt, så jeg visste at det var ganske kupert fra Bjoneroa til Jevnaker. Jeg har jo dessuten kjørt bil mange ganger fra Hønefoss til ringmoen, så den veien visste jeg noe om, men man opplever en veistrekning ganske ulikt om man sykler eller kjører, så slik sett var også denne delen ukjent vare.Første positive opplevelse var at de 20 km. Fra starten til Bjonvika var 97% bakkefritt. Det gikk flatt og flott helt frem til en km før veidelet. Nydelig måte å komme i gang med en rolig langtur på! Jeg hadde gruet meg til bakkene fra Bjonvika opp til ”Fjorda”. Men, det gikk mye lettere enn fryktet. Det var mye bakker, ja, men også flatt og nedover underveis. Også var det flott natur hele veien. Mye å se på.Fra Bjoneroa bar det sørover i intenst solskinn og svak medvind. Greit å beregne det slik når man skal inn i det tyngste terrenget. Motbakke og motvind suger. Fra Jevnaker måtte jeg over Eggemoen, og det er ei ”høyfjellsslette” på veien mot Hønefoss. Nå begynte låra å kjenne gårsdagens to rulleskøyteøkter, og på toppen av bakken var jeg ganske sliten. Men det kom seg fort bortover slettene på Eggemoen og ned de lange og bratte bakkene i enden av sletta. Så startet den værste bakken. At det var en så lang bakke fra Hønefoss og opp til E16, kunne jeg ikke huske. Og at det fortsatte med slak motbakke langs E16 og at motvinden kom og gradvis økte på, var faktorer som gjorde turen litt mer slitsom enn ønskelig. Det måtte jobbes, basta! De siste 25 km. Oppover Ådalen ble derfor litt tyngre enn resten av turen, men også her er det vakker natur.Trafikkmessig sett er det en del trafikk på E16. Resten av turen er nesten bilfri. Turen er 108km lang.

Skøytetinget 2009

2009-06-14T19:44:00.002+02:00

I etterkant av tinget vil jeg oppsummere begivenhetene slik:
Undertegnede og samarbeidende miljø fikk igjennom en rekke forslag og presiseringer, spesielt i tilknytning til strategiplanen. Det aller viktigste var at det ble satt en frist for styret til å levere en handlingsplan med målsettinger innen 1.1.2010. Vi venter selvsagt i spenning på denne, og kommer til å følge opp at denne fristen overholdes. Likeledes var Asker SK sitt forslag om at: ”NSF har som intensjon å sende fulle kvoter til world cup, junior world-cup, internasjonale mesterskap og tilrettelegger budsjett for dette” en skjerping av forholdene rundt uttak av løpere. Forslaget var i utgangspunktet strengere og ville, om det var blitt vedtatt, bundet styret opp til en økonomisk forpliktelse de så vanskelig å innfri. Ikke så rart, når det allerede er brukt opp et betydelig slingringsmonn til videreføring av en dyr trenerkontrakt. Denne begivenheten ble førøvrig ikke kommentert, så dette synes tydelig delegatene var helt greit. Nyttig å vite i forkant av neste valg.
Når det gjelder de personene som ønsket å stille som motkandidater, så ble det i forkant av valgseansen klart at Leif-Harry Hansen, ikke hadde delegatenes støtte. Han valgte derfor å trekke seg. Ut fra situasjonen og hans begrunnelse, støttet de øvrige av oss hans beslutning, og vi foreslo John Arthur Olafsen som visepresident i stedet for Frode Bøhm. Her tapte Arthur med 3 stemmer. Hadde veteranmiljøet stilt med de som i forkant hadde annonsert sin ankomst, ville John Arthur vært visepresident i dag. Da tror jeg også at enkelte av de øvrige valgpostene ville ha sett litt anderledes ut, fordi det da ville blitt stilt benkeforslag på enkelte poster. Ved neste korsvei er det derfor viktig at også veteranmiljøet stiller opp. Det er faktisk vi som sitter på ”vippen” i NSF :)
Forøvrig er mitt generelle inntrykk at tiden blir knapp når tinget har mange engasjerte mennesker tilstede. Jeg synes også at enkelte representanter for valgte komiteer fremsto som noe arrogante, men for oss som har sett disse i aksjon før, var dette ingen overraskelse.Tinget ble ledet på en grei måte, men også her kan nok arrogansen tones noe ned i enkelte sammenhenger.
Nå gjenstår det da å se om det komplementære styret som Mona Adolfsen & co har satt sammen, er i stand til å skape den ro og det samarbeidsklima som må til i Norsk skøytesport, og at OL-sesongen ikke blir en fiasko som for fire år siden.
Jeg kjenner ikke Arild Nebb Ervik, men faren hans Oddbjørn er iallefall en kjernekar, så jeg har et ørlite håp om at Arild kan tilføre det nye styret en hurtigløpsfaglig dimensjon, som jeg mener i dag mangler totalt. Dette håper jeg igjen vil kunne gi noen gode hurtigløpsfaglige føringer for Øystein Haugen & co, slik at måten man behandler enkelte av utøverne på heves en del hakk i fremtiden. Lykke til!

Åpent brev til Eskil Ervik

2009-06-10T17:07:00.000+02:00

I dagens VG fortsetter Øystein Jarsbo sin jakt på sensasjoner! Denne gangen via Eskil Ervik, som dessverre blir trukket ufrivillig ut på tynn is av den gruppering som Jarlsbo representerer.Hele saken er så fullstendig ute på jordet, at her snakker vi ikke engang om å skyte på feil skive, men om å kikke i løpet for å se om kula kommer!

Det er faktisk flere med etternavn Ervik på hamar, og Oddbjørn Ervik var en av de vi vurderte å kontakte, men det ble av ulike årsaker ikke gjort. Så er jo også den ballen lagt død. Tormod Ervik har, meg bekjent, ikke engasjert seg spesielt idrettspolitisk i de senere år, og var ikke engang inne i våre hoder!Jeg synes Jarlsbo bør be Eskil om unnskylding for ikke å ha sjekket kildene sine bedre. Dette er nemlig et grovt overtramp. Men når kildene er utlånt av personer uten kunnskap om hva som har foregått, da er det lett å "drite på draget" og burde en journalist vite alt om.

Nok en gang vil jeg si til de aktive løperne og teamet rundt forbundsgruppene: Vi ønsker bredde i toppen og de beste forhold rundt de toppløperne våre. Det er overhodet ingen som ønsker å sparke, eller presse ut noen som helst. Og at noen av oss skulle ønske et brudd med Olympiatoppen er direkte absurd. Tvert imot, om man leser vårt valgkampprogram, vil man kunne se at vi ønsker å UTVIDE samarbeidet med Olympiatoppen. At vi ønsker oppdatert hurtigløpskompetanse inn i styret er korrekt, vi mener nemlig at det erstyret i NSF som skal være premissgiver for de sportslige aktivitetene. Dessuten ønsker vi er en likeverdig og akseptabel personellbehandling i alle ledd, inkludert forbundsgruppen og landslagene.
Om det vi står for oppfattes som et kupp, da har dessverre mange gått i ei felle som noen har lagt ut med vilje. Det synes vi er dårlig gjort, og det er nettopp slike personer, og slike holdninger vi mener ødelegger sporten vår, og derfor ønsker å fjerne for godt.
Om vi har en sjanse til dette, vet jeg ikke, men jeg setter min lit til folks dømmekraft og at ærlighet, åpenhet og takhøyde varer lengre enn de klare overtramp og personangrep som noen via VG retter mot en person som jeg har lært å kjenne som en meget habil leder og svært egnet til lede norsk skøytesport. I motsetning til mange som synser rundt hans kandidatur, så kjenner faktisk vi Leif-Harry, og kan anbefale ham på det varmeste.
Folk som står bak slike angrep som vi ser i VG er, etter mitt syn, useriøse og har igrunnen ingen argumenter å komme med.Til slutt vil jeg be den/de som forer denne journalist Jarlsbo med "hot stuff" om å sjekke sine kilder i forkant. For å si det sånn: Jeg forstår at du ønsker å være anonym når substansen er så tynn som dette her. Denne journalistikken står til stryk.

Verdigrunnlaget til et alternativt styre i NSF

2009-06-10T15:17:00.001+02:00

For å bygge videre på mitt forrige innlegg hvor jeg redegjør for fakta rundt de spekulasjonene som VG i samarbeid med en eller flere anonyme kilder forsøker å få til å se ut som en form for konspirasjon mot ”ting og folk vi ikke liker”, ønsker jeg her å offentliggjøre det grunnlaget vi som gruppe gikk ut med overfor de klubber og kretser som ønsket å støtte oss. Dette er altså vårt ”valgkampprogram”. I en demokratisk organisasjon mener vi det er riktig og viktig at ”partiers” verdigrunnlag er tilgjengelig i forkant av så viktige begivenheter som et valg av nytt styre . Programmet som offentliggjøres her er det vi er enige om å gi fokus, om vi kommer i posisjon. Og, bare for å si det, de fleste av oss er godt trente idrettsutøvere, så her er lite valgflesk, bare ren og skjær energi!

Programerklæring fra styrekandidatene foreslått av enkelte klubber og kretser:

De aktuelle styremedlemmene, vararepresentantene og prisdentkandidaten har i fellesskap blitt enige om følgende programerklæring for det vi anser vil være våre hovedfokusområder for å kunne bringe Norsk Skøytesport inn i den posisjon vi mener den skal ha innenfor Norsk Idrett i fremtiden:

Bringe hurtigløp tilbake til utøverne
Hurtigløp har de senere år opplevd at en stor del av talentene har forsvunnet. Man opplever hver sesong konflikter mellom sentralt og lokalt hold knyttet til blant annet uttak av løpere til representasjonsoppgaver. Vi opplever at det blir færre og færre utøvere som får slippe til i nasjonale mesterskap og internasjonale representasjonsoppgaver. Vi opplever frustrasjon blant den kvinnelige delen av utøverne over mangel på respekt for de prestasjoner som faktisk utføres. Det mangler en satsing på sprinterne våre, av begge kjønn. Mange utøvere, på ulike nivå, ønsker en annen utvikling av hurtigløpsidretten enn den praksis man opplever i dag. Derfor må vi lytte til det de som utøver hurtigløp sier, og bringe sporten tilbake til dem.

Videreføre det man lykkes med
Det er ikke slik at alt som skjer i Norsk skøytesport er dårlig. De aktiviteter som vi lykkes med i dag vil vi videreføre. Blant annet gjelder dette ”Sonja Henie”-prosjektet og den generelle nivåhevingen vi opplever i kunstløp, samt å ta vare på de få topputøverne vi har innen hurtigløp.

Operasjonalisere Handlingsplanen – De muliges kunst
Handlingsplanen har mange gode intensjoner, men ambisjonsnivået og bredden tilsier at en operasjonalisering vil kreve en stram prioritering, nytenking og kreativ bruk av muligheter som ikke vil kreve store investeringer verken av menneskelige eller økonomiske ressurser.Vi snakker her om at det er viktig å få etablert skøyteløp i ulike former som en breddeaktivitet, fordi dette er den eneste veien til rekruttering både av mosjonister, toppløpere og sponsorer.

Følge opp arven fra 1963 – Etablere felles forståelse for at Norge hverken er en A, B eller C nasjon i hurtigløp.
Med utgangspunkt i den kriseforståelse som lå til grunn for skøyterevolusjonen i ’63, har vi nå en unik mulighet til å få til samme type prosess som ble kjørt den gangen. På den måten å knytte sammen den mest vellykkede historiske snuoperasjon i norsk skøytesport med dagens utfordringer og på den måte revitalisere og forbedre satsingen på våre topputøvere.

Styrke klubbene
Klubbene er de organ som må gjennomføre de viktigste tiltakene for at handlingsplanens målsetninger skal kunne nås. For at de skal kunne lykkes med dette, trenger de fleste av dem bistand og hjelp fra sentralt hold, i form av rammeverk og prinsipper som gjør det enklere og mindre ressurskrevende å gjennomføre konkrete tiltak lokalt. Vi vil jobbe for å samle erfaringer fra de klubbene som lykkes på en eller flere områder, og utarbeide en ”Beste Praksis” for drift av skøyteklubber.

Økt satsing på teknologi
NSF skal etter hvert fremstå som et av de ledende særforbund innen NIF på innovativ anvendelse av moderne teknologi og forskning. For eksempel bør NSF innlede et samarbeid med ledende teknologi- og forskningsmiljø rundt forståelse av luftfriksjon og isfriksjon, samt praktisk bruk av denne forståelse i materialteknologi (herunder trikoter og skøyter). Det er naturlig at Olympiatoppen deltar i disse prosjektene som kan ha klar overføringsverdi til andre idretter.Det vil også være nærliggende å benytte moderne medie- og datateknologi som virkemiddel til å markedsføre skøytesporten både internt i egen organisasjon og ikke minst ut til den idrettsinteresserte del av befolkningen.

Leif-Harry Hansen, John Arthur Olafsen, Renate Jeppson, Terje Wasvik, Morten Henriksen

Om Bjørnetjenester og løsrevne påstander

2009-06-09T23:33:00.002+02:00

Utover en dobbeltside i VG 9.6.2009, har journalist Øystein Jarlsbo laget en tabloid ”story” på basis av dokumenter han har fått tilsendt av en anonym kilde.
Dokumentene skal støtte opp under påstanden om at den opprørske banden med Leif-Harry Hansen i spissen, som blant annet undertegnede tilhører,vil kaste Peter Mueller , Øystein Haugen og det sittende skøytestyret ut i kulda og overlate stakkars Bøkko til seg selv i OL-sesongen.Ikke nok med det, det er nevnt en liste med ”ambassadører” som skal være ”bandens” støttespillere.
For å være helt ærlig og forklare situasjonen, uten å ha noen baktanker eller ønske om å sverte noen:

Ingen av styrekandidatene i ”gruppa” ønsker å kaste Peter Mueller eller andre ressurspersoner rundt våre beste utøvere. Det vi ønsker er flest mulig toppløpere og en akseptabel og forutsigbar personalpolitikk, hvor alle utøvere behandles likt, uansett hvilken treningsgruppe eller region de tilhører.

Flere av oss som er kandidater har ved noen anledninger ganger blitt utfordret, blant annet av det sittende styret, på om det finnes alternativ til Peter Mueller. Det har derfor vært naturlig å diskutere dette i gruppa. Gjennom denne dialogen dukket blant annet Gerhard Kemkers og mange andre navn opp (VG har ikke en komplett liste). Dette betyr ikke at vi har noen skumle hensikter med skjulte agendaer. Slikt taskenspill overlater vi til andre å drive med. Vi hever oss over slikt.

Vi har også diskutert om det finnes norske kapasiteter som har erfaring som sportssjefer innenfor skøyter, og da var det helt naturlig å nevne Finn Halvorsen, som etter vårt syn ville kunne tilføre norsk skøytesport nye tanker og erfaringer. Dette ble forøvrig diskutert flere måneder før Finn Halvorsen ble enig med det Canadiske skøyteforbundet om å slutte, og de diskusjonene innebar ikke noe ønske om å sparke Øystein Haugen. Vår intensjon er på sikt å bygge opp en prestasjonskultur innenfor hurtigløp, og det er ikke så mange ressurspersoner å ta av når en slik jobb skal gjøres.

Mona Adolfsen, valgkomiteens leder, mener at klubbene som lanserte oss hadde foreslått et styre uten kunstløpskandidater. Dette er positivt feil, fordi et komplett skøytestyre består av 7 personer. Det ble foreslått 6 mennesker som man mente kunne bekle 4 styreverv og to varaposter. Ergo er det her fokusert på å få hurtigløpsbiten innenfor styret på plass. Resten var det opp til valgkomiteen å finne ut av. På kustløssiden ser det ut til at ting fungerer bra, så det skal vi heller fortsette å styrke enn å bidra til noe uro der i gården.

Det påstås at vi ønsker å eliminere motstand fra kretsen rundt Bøkko, Lunde Pedersen og Stiansen. Nok en gang en påstand fra Jarlsbo som er tolket ut fra et notat hvor også de påståtte ”ambassadører” var oppført. Dette dokumentet er enkelt og greit en interessentanalyse, hvor vi kom frem til en liste med navn vi ønsket å snakke med og involvere tidlig i prosessen vedrørende et kandidatur, fordi vi ville ha med oss diskusjonspartnere og støttespillere underveis. Noen av disse takket ja, noen takket nei – that’s life. I tillegg var vi enige om at de miljøene som har løpere i forbundsgruppene skulle vi ikke involvere. Derav Jarlsbos sensasjonsoverskrift om ”eliminering av motstand”. Så er den iallefall landet.

Det hevdes fra mange at vi nå må ”stå samlet” og ikke skape uro inn mot en OL-sesong. Men, det kan ikke forhindre at vi har en åpen og frisk debatt rundt sammensettingen av et styre i NSF. Samlingen tar vi når styret er valg.

Tilslutt vil jeg bare si at den personen som har fått VG til å hause opp og lage tabloide overskrifter av en prosess som er helt demokratisk og uten baktanker fra vår side, ikke akkurat tyder på god dømmekraft. Slike oppslag er kun egnet til å få enda flere sponsorer til å miste lysten på skøyter. En bjørnetjeneste til skøytesporten som sier endel om hvilke motstandere vi står ovenfor og enda en grunn til å ønske endring.

Valgkomiteens innstilling

2009-06-08T16:13:00.001+02:00

Da har valgkomiteen i NSF kunngjort sine kandidater til styret.Når det gjelder kunstløp, så er de foreslåtte representantene ganske ukjente, med unntak av presidentkandidaten, som vel har vist hva hun duger til, så jeg skal ikke kommentere noe mer om de som der er foreslått.Når det gjelder hurtigløp, så kjenner vi godt de foreslåtte kandidatene, og det er stort sett gamle travere. Vi gratulerer Frode Bøhm med opprykket til visepresidentkandidat. Vi merker oss den spesielt, Frode. Videre er det stort sett gammelt nytt, med unntak av Erland Kroken som ikke er ukjent med gangene på Ullevål.Om dette styret består av de kvaliteter som kan bringe norsk skøytesport videre til et mer forent rike og med ny gnist, vil kanskje tiden vise.
Uansett, jeg synes valgkomiteen har gjort en vurdering som ikke tyder på at de har forstått hvilke utfordringer vi står overfor – muligens har man snakket litt lite med noen av de mest sentrale miljøene?
Jeg håper i alle fall at det blir livlig på Geilo (hvis ikke begynner jeg virkelig å lure……)

Hopperen

2009-06-04T23:58:00.004+02:00

Jeg har klatret opp i tårnet. Det ligger en tåkedott over toppen, så sikten er minimal. Men jeg vet at der nede et sted, der hvor jeg ser sporet mykt slutte å eksistere – der nede finnes det lys. Jeg vet at dersom jeg bare tør sette utfor, vil jeg fyke gjennom tåka og ut i det blendende lyset på andre siden, fortsette i en aksellerende bevegelse nedover, nedover..... Helt til bratt blir bue, og flatt – hopprota. Og da. Der hvor hopprota er på det krappeste. Da må jeg åpne øynene og rette blikket rett frem, mot horisonten, ikke mot slutten av ovarennet. Se aldri mot slutten, selv om du vet den kommer. Se mot horisonten. Fokusèr blikk, krefter, tankene dine mot det som venter der borte over trær og åkre. Hoppkanten er ingen slutt, bare en begynnelse på ditt livs eventyr.Jeg vet det, men likevel nøler jeg med å sette utfor. Kroppen er stiv av forventning om det uventede. Tenk om..... Tenk om kanten varer evig? Da vil ferden aldri ende i fuglens flukt over tretoppene, men i en loop.
Det er ”tenk om” i hodet mitt og glider under skia.
Det er tåke. Det er uklart både innenfor og utenfor hoppdressen. Jeg vet at publikum venter på meg. De skal se en fulgl i flukt utover og nedover mot overgangen. Men jeg ser ikke noen overgang, bare undergang. Jeg aker meg langsomt sideveis tilbake langs aluminiumsbommen.. Jeg kjenner kulda lamme deler av baken. Men jeg er varm i resten av kroppen, for jeg har tatt en beslutning. Jeg spenner av meg skiene, og tar heisen ned til sletta.

Randsfjorden Rundt 152km - The story

2009-05-30T17:52:00.004+02:00

Da var ”Vårens vakreste sykkeltur” over. Og mine bange antakelser holdt stikk. Rekordpulja var minst ett hakk for stort for meg. Allerede i den første bakken ble det kjørt noe helt jævelig fort, og da jeg ikke greide å komme meg langt nok fram, ble jeg hengende etter sammen med tre andre. To av dem hadde følgebil, og de juksa med å legge seg på skjermen på følgebilen og ble kjørt opp til ”gruppettoen” som besto av ca ti ryttere. Jeg ble liggende et stykke bak, alene og jeg brukte MYE krefter på å forsøke å kjøre dem inn, men det var ikke mulig. Så, der lå jeg da, mutters alene, med bare en mann bak meg i noen km. Jeg bestemte meg for å kjøre jevnt og i eget tempo. Noen km før Jevnaker kom sistemann opp, og vi ble en duo som kjørte hardt og jevnt i 50 km. Vi tok annenhver føring, to min. hver. Det var tøft, men vi greide å holde et snitt på vel 33km/t på tross av ganske kupert terreng. Likevel var det ikke til å forhindre: Teten i pulja bak tok oss igjen etter omtrent 60km. Vi ble en del av denne gruppa, og jeg fortsatte å kjøre hardt i rulla, tok ikke en eneste hvileperiode før det var igjen ca 6km, da måtte jeg slippe meg bak og lot meg bare dra inn til mål. Tida ble 4:16:19, noe som ga en snitthastighet på 35,6km/t. Det er raskere enn i Enebakk Rundt, og med den tøffe starten jeg fikk, er jeg egentlig kjempefornøyd med mitt andre sykkelritt.Rekordpulja kjørte på 3:31 noe som gir en snitthastighet på 43,2 km/t – det er fort. Av kjente sykkelnavn, så kjørte både Sverre Haugli, Phan Åge Haugård og Eivind Lia på 3:34 – det er også fantastisk bra!Neste gang jeg skal kjøre dette rittet, skal jeg vurdere puljene litt bedre i forkant. Farta i pulje 2 passa meg bra, og med en litt roligere start ville jeg helt greit kjørt gjennom på 4:06 i dag, kanskje raskere, for det var mange slitne folk i gruppa på slutten, og med litt friskere bein kunne jeg kanskje kjørt fort mot slutten? Vel, det blir spekulasjoner.
Randsfjorden Rundt er slutt for i år, og det var et flott ritt i nydeig vær og med utrolig flotte omgivelser: Anbefales.
....og hvordan gikk det så med den gruppa jeg svei kruttet for å ta igjen? Jo, de slo meg med knapt to minutter :-)

Randsfjorden Rundt 152 km - Pre history

2009-05-29T18:42:00.003+02:00

Da er jeg klar for neste store utfordring: Randsfjorden Rundt – 152km landeveisritt på sykkel. Og jeg gleder meg overhodet ikke! Men det skyldes ikke sykkelturen. Årsaken er det faktum at jeg be oppfordret av min gode ”mentor” Erik Vea til å satse på å kjøre i den såkalte ”Rekordgruppa”. Jeg vet at dette definitivt ikke blir noen søndagstur, for i denne gruppa finnes det mange sterke idrettsnavn. ”Vår egen” Sverre Haugli, for eksempel, Børre Næss og Øystein ”Pølsa” Pettersen (landslagsløpere på ski), Jan Olav Beitmyren (har vel noen Birken seire+++), og ikke minst – Norges ”seigeste skinn”-Willie Juul Pedersen, over seksti år og sprek som en topptrent tyveåring også ”Birken”-konge. I fjor ”gruset” han meg i terrengsyklinga i OBIK, men jeg håper jeg er i bedre sykkelform i år, og at ritt på landeveien er litt annerledes fordi jeg ikke er noen teknisk god terrengsyklist og taper bøtter med tid i unnabakkene.Det er meldt varmt vær i morra opp mot 30 grader. Hadde det blitt meldt regn ville ikke jeg sykla. Men godvær er bra, selv om varmen kan bli høyere enn man er vant til. Ny hjelm (220gr), ny skjorte (lys i fargen) og proff pumpe (CO2-patron, må vite) er innkjøpt. Et punktert bakdekk er fiksa, Maxim-Gel’en er på plass sammen med vannflasker, lappesaker, dekkspaker og kjørecomputer. Nå mangler det bare mannen på toppen av doningen. Han er på plass, men hvor klar han er får vi vel se i morra tidlig. Han er i alle fall ydmyk–for engangs skyld :-)
Løypa sies å være flat, men åpner med en skikkelig bakke hvor omtrent 100 høydemetre skal tilbakelegges, før det går over i småkupert og litt utforbakke ned til Jevnaker. I bakken vil nok de beste forsøke å teste feltet for å få med så få som mulig av de ca 100 som starter i pulja.Herfra fortsetter det omtrent helt flatt langs Randsfjorden nordover til et par mil nord for Bjoneroa. Her kommer neste skikkelige bakke, og her tror jeg de spreke vil prøve å riste av seg de som har hatt mer enn nok med å henge med dit. Videre innover ser det ut som det er om lag 50km opp og ned ”småkneiker hvor de 5-6 værste byr på omtrent på 50-60 høydemetere, noe som sikkert vil tappe ”gørra” ut av de fleste. Så følger innspurten, de siste om lag 25km som er relativt flate med noen småkneiker mot slutten. Jammen sa jeg flat :-)Planen er å forsøke å bite seg fast i noen bakhjul og fighte så lenge som mulig. Det er bedre å ha forsøkt enn bare å kjøre igjennom med en følelse av at det var mye igjen, som f.eks i Enebakk Rundt.

Fotballblogg (4)

2009-05-26T09:54:00.003+02:00

I et oppslag i dagbladet 26.05.09, tar Vålerenga-direktør Pål Breen et "oppgjør" med de såkalte "VIF-"Casuals" som han mener vanærer klubben:

Vi har et regelverk i klubben som gjør at vi vil komme med reaksjoner her, selv om dette skjedde i bybildet. Vi har en nulltoleranse overfor folk som vanærer klubben, sier Breen.

Han understreker at de ikke har hatt noen hendelser inne på eller ved stadion de siste åra, men sier samtidig de ser svært alvorlig på søndagens hendelser i sentrum.

Jeg har uthevet deler av uttalelsen hans, fordi en kvinne, som, sammen sine barn, var tilstede på en VIF-kamp nylig, i et leserinnlegg i Aftenposten, forferdet spør Vålerenga: "Er det virkelig vanlig og akseptert oppførsel i VIF-miljøet at man står og skriker "Drep ham, drep ham" til motspillere og dommere? Svaret fra Klanen sin respresentant i kommentaren til innlegget, var at dette er slik det skal være på fotballkamp. Det er jo "bare" tomme trusler - "selvsagt skal vi ikke drepe motspilleren". Og videre mener han at: Hvis man ikke tåler dette, må man finne seg et annet sted å stå enn blant VIF-supporterne. For dette er slik man Klanen skal oppføre seg på kamp - det hører med, er en del av fotballen.

Jeg lurer virkelig på, Breen: Hvem kom først til VIF-klanen? Høna eller egget?
Klanen eller de såkalte Casuals?

Verdens Bestenoteringer - 3000 Meter

2009-05-25T22:29:00.002+02:00

10 Niek Deelstra (NED) 11.11.97 5,56,03 Heerenveen 26.02.2008
11 Matthias Lindbohm (SWE) 18.03.92 7,27,60 ? 02/03
12 Maoquan Zhi (CHN) 10.12.94 4,22,81 Changchun 21.01.2007
13 Liangwei Xia (CHN) 06.08.93 4,19,78 Changchun 21.01.2007
14 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 3,56,35 Calgary 12.03.2008
15 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 3,51,18 Calgary 18.03.2009
16 Koen Verweij (NED) 26.08.90 3,51,19 Heerenveen 09.03.2007
17 Koen Verweij (NED) 26.08.90 3,48,89 Heerenveen 07.03.2008
18 Koen Verweij (NED) 26.08.90 3,46,07 Erfurt 20.12.2008
19 Håvard Bøkko (NOR) 02.02.87 3,43,20 Calgary 21.03.2006
20 Tim Roelofsen (NED) 28.12.87 3,43,09 Calgary 12.03.2008
21 Håvard Bøkko (NOR) 02.02.87 3,40,22 Salt Lake City 03.11.2007
22 Håvard Bøkko (NOR) 02.02.87 3,39,29 Salt Lake City 27.02.2009
23 Sven Kramer (NED) 23.04.86 3,41,48 Heerenveen 20.12.2008
24 Enrico Fabris (ITA) 05.10.81 3,40,23 Calgary 05.11.2005
25 Bob de Jong (NED) 13.11.76 3,42,51 Salt Lake City 03.02.2002
26 Mark Tuitert (NED) 04.04.80 3,41,16 Calgary 12.08.2005
27 Arne Dankers (CAN) 01.06.80 3,44,75 Calgary 16.12.2006
28 Chad Hedrick (USA) 17.04.77 3,39,02 Calgary 10.03.2005
29 Gianni Romme (NED) 12.02.73 3,40,02 Salt Lake City 02.02.2002
30 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 3,41,84 Calgary 12.08.2005
31 Eskil Ervik (NOR) 11.01.75 3,37,28 Calgary 05.11.2005
32 Carl Verheijen (NED) 26.05.75 3,42,72 Heerenveen 08.12.2006
33 Gianni Romme (NED) 12.02.73 3,45,47 Calgary 12.08.2005
34 Carl Verheijen (NED) 26.05.75 3,47,51 Heerenveen 20.12.2008
35 Derek Parra (USA) 15.03.70 3,49,42 Salt Lake City 30.10.2004
36 KC Boutiette (USA) 11.04.70 3,46,30 Salt Lake City 05.11.2005
37 Bart Veldkamp (BEL) 22.11.67 3,51,57 Heerenveen 02.01.2005
38 Bart Veldkamp (BEL) 22.11.67 3,47,56 Turijn 05.02.2006
39 Harry Schut (NED) 27.12.62 4,01,30 Calgary 21.03.2002
40 Hubert Kreutz (AUT) 29.03.67 4,06,59 Calgary 22.02.2007
41 Roberto Sighel (ITA) 17.02.67 4,03,56 Erfurt 29.02.2008
42 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 4,05,42 Salt Lake City 08.03.2008
43 Jurgen Meijer (NED) 16.03.64 4,07,10 Calgary 22.02.2007
44 Jan Duif (NED) 15.06.63 4,03,19 Calgary 22.02.2007
45 Jan Duif (NED) 15.06.63 4,08,55 Erfurt 01.03.2008
46 Martin Haire (USA) 09.03.62 4,05,75 Erfurt 01.03.2008
47 John Arthur Olafsen (NOR) 22.06.60 4,09,63 Calgary 22.02.2007
48 Johan van Leeuwen (NED) 22.09.58 4,16,93 Calgary 22.02.2007
49 Henk Ensing (NED) 02.10.54 4,15,66 Inzell 27.02.2004
50 John van der Vlugt (NED) 24.03.58 4,19,23 Heerenveen 20.03.2008
51 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 4,12,94 Calgary 21.03.2006
52 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 4,13,65 Calgary 22.02.2007
53 Erik Vea (NOR) 11.06.51 4,12,40 Calgary 11.03.2004
54 Sallo Spetter (NED) 26.12.51 4,17,21 Calgary 21.03.2006
55 Sallo Spetter (NED) 26.12.51 4,19,02 Calgary 22.02.2007
56 Erik Vea (NOR) 11.06.51 4,17,94 Calgary 22.02.2007
57 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 4,24,83 Hamar 25.01.2002
58 Ron Postma (NED) 10.12.48 4,18,61 Calgary 24.02.2007
59 Harrie Doesburg (NED) 03.05.48 4,18,12 Calgary 24.02.2007
60 Wim Brand (NED) 19.04.43 4,32,10 Alkmaar 18.03.2003
61 Aleksej Legotkin (RUS) 26.03.47 4,27,95 Kolomna 08.03.2008
62 Jan van der Meulen (NED) 07.05.45 4,21,10 Calgary 24.02.2007
63 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 4,30,91 Heerenveen 19.03.2008
64 Wim Brand (NED) 19.04.43 4,25,44 Calgary 24.02.2007
65 Wim Brand (NED) 19.04.43 4,38,59 Erfurt 02.03.2008
66 Harald Paulsen (NOR) 08.06.43 4,45,92 Calgary 18.03.2009
67 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 4,57,74 Bjugn 01.03.2009
68 Peter Reimann (SUI) 31.03.39 4,41,80 Calgary 24.02.2007
69 Toon Kooijmans (NED) 11.12.37 4,47,18 Calgary 24.02.2007
70 Toon Kooijmans (NED) 11.12.37 4,58,95 Erfurt 02.03.2008
71 Ludwig Meijering (NED) 08.02.36 4,54,91 Calgary 25.02.2007
72 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 4,54,57 Calgary 25.02.2007
73 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 5,03,97 Erfurt 02.03.2008
74 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 5,13,09 Bjugn 01.03.2009
75 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 5,06,99 Berlijn 18.02.2007
76 Martin Haakon Fagna (NOR) 16.02.32 5,37,66 Erfurt 02.03.2008
77 Eugene Kurmey (CAN) 07.07.29 5,59,30 Calgary 25.02.2007
78 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 6,47,85 Hamar 27.01.2002
79 Henk Schueler (NED) 28.05.22 6,05,99 Eindhoven 18.01.2001
80 Joe McDonald (USA) 29.03.21 6,49,39 Sainte Foy 04.03.2001
81 Joe McDonald (USA) 29.03.21 6,36,67 Hamar 27.01.2002
82 Lawrence Goldthwait (USA) 07.03.14 7,57,08 Sainte Foy 23.02.1996
83 Joe McDonald (USA) 29.03.21 6,49,18 Inzell 27.02.2004
84 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 9,05,84 Erfurt 02.03.2008
85 Joe McDonald (USA) 29.03.21 8,03,10 Helsinki 05.03.2006
86 Joe McDonald (USA) 29.03.21 7,38,04 Calgary 26.02.2007

Idiotiske uttalelser (3)

2009-05-18T14:34:00.003+02:00

I mangel av kreative utspill fra annet hold, er denne idiotiske uttalelsen sakset fra Dagsavisen 18.05.09. Det er sprinteren Usain Bolt som leker seg med tall.....
Han burde kanskje holde seg til mer jordnære aktiviteter med sko på beina?
For om hans 14,35 på 150m var et 70% løp, så bør han i løpet av sesongen løpe 100m på ned mot 6,70. Lykke til på mattetentamen og med kostholdet i tiden fremover Usain!
http://www.dagsavisen.no/sport/article416388.ece

Fotballblogg (3)

2009-05-16T20:04:00.000+02:00

Mens ekte idrettsutøvere og sportsinteresserte benyttet dagen før 17. mai til å kose seg med aktiviteter i skog og mark, tok andre av Oslos befolkning med seg familien ut på byen for å kose seg med god mat, en liten øl, og hverandre.Men for enkelte Vålerenga-tilhengere, blir det for kjedelig å vente på kampstart i en av de utallige, endeløse, langsomme og tragiske fortballkampene mellom høyst middelmådige lag.
Derfor morer de seg på sitt vis, det vil si, med det de har intelligens til:
http://www.dagbladet.no/2009/05/16/nyheter/innenriks/casuals/6256737/Vi minner om at Oslos politikere akkurat har forært klubben i deres hjerte en tomt til en halv milliard kroner. Godt anvendte penger.

Mangel på klokskap

2009-05-14T18:03:00.003+02:00

Da har styret i NSF nok en gang vist frem for hele verden sin totale mangel på dømmekraft.
Ved å inngå en forlengelse av Peter Muellers treneravtale med ett år – frem til 2011, påfører de Norsk Skøytesport unødvendige utgifter, og setter dessuten et nytt styre i en situasjon hvor deres handlingsrom blir sterkt redusert på grunn av dette kostnadssluket.
Dersom det i etterkant fremkommer argumenter om at stabilitet på trenersiden har vært nødvendig for at Olympiatoppen skal gi støtte til toppidrettssatsingen mot OL, vil jeg hevde at dette viser at NSF nærmest er satt under administrasjon av Olympiatoppen. Også andre argumenter av tilsvarende art, bør enkelt kunne tilbakevises. Det som imidlertid er sikkert, er at slik kan vi ikke ha det! Jeg håper nå at tingdelegatene på årets skøyteting på Geilo 12.-14. juni, vil kjenne sin besøkelsestid, og både i klare ordelag, ved saklige og velrettede, kritiske innlegg, samt ved bruk av stemmesedlene viser hva de mener om styremedlemmer som til de grader har utvist mangel på klokskap som det mange av medlemmene i det sittende styret har gjort de siste to år. Det trengs endring.

Undertegnede, sammen med fire andre kandidater, er blitt foreslått til posisjoner i et nytt styre. Laget, som foruten meg selv består av John Arthur Olafsen, Sandefjord – Renate Jeppson, Nesodden – Leif-Harry Hansen, Tromsø og Terje Wasvik, Fram har sammen arbeidet fram et felles ståsted i form av et program basert på NSFs strategiplan. Vi har valgt å lansere oss som et lag, nettopp fordi vi består av mennesker med ulik faglig bakgrunn, men som alle har en solid forankring i skøytesporten, og som kjenner den fra innsiden, ved at alle enten er fortsatt aktive, eller har verv som medfører tett kontakt med den aktive idretten. At vi har valgt Leif-Harry som vår leder, er fordi vi mener han har den nødvendige tyngde og tydelighet som en moderne idrettsleder skal ha, samt hans teoretiske og praktiske orgaisasjonskunnskap som vi mener er viktig å ha i laget for å kunne videreutvikle ”Organisasjonen Norsk Skøytesport”. Dette kan han imidlertid ikke gjøre alene, han må ha med seg et styre som forstår vikigheten av å bygge en solid organisasjon, og som støtter oppunder og kan komplettere det arbeidet som må gjørers. Selve arbeidet må i første rekke gjøres ute i klubbene. Det er derfor vår intensjon å være tilstede i klubbene og bidra til å støtte de som vil bygge opp miljøene sine lokalt. Likeledes ønsker vi å styre den sportslige utviklingen inn i et spor som sikrer at våre grunnleggende verdier ivaretas og at det alle utøvere, uansett kjønn, alder og ferdigheter respekteres og behandles på en rettferdig og forutsigbar måte.Mange vil sikkert også sitte med en frykt for at et nytt styre vil skape uro rundt OL-satsingen. Dette er en naturlig reaksjon, fordi blant annet undertegnede, og ikke minst min klubb-Geithus IL- har uttalt seg kritisk til den sportslige ledelsen i NSF ved gjentatte anledninger- Til det er det å si, at det ikke står noen form for hoderulling på vår agenda, men at vi i mye sterkere grad enn det sittende styret vil bidra til å kvalitetsikre virksomheten i forbundsgrupper og landslag, slik at den utøves i tråd med Skøyteforbundets og Norsk idrett sine grunnleggende verdier.

Takk-tikk

2009-05-13T13:27:00.002+02:00

Klokka tikker: Takk-tikk-Takk-tikk
Slik er det gode livet, ikke sant: Takk-tikk
Iallefall hvis man skal leve i posisjon, ha nok penger, eller oppnå noe storartet underveis til det uungåelige: Takk-tikk, Takk-tikk
De som ikke har stilt klokka korrekt taper: Tikk-takk, Tikk-takk
Alt skjærer liksom ut når man ikke er på Takk-tikk, men holder seg til Tikk-takk
Godt det finnes tikk-takk mennesker, slik at de som har kastet seg på Takk-tikk, kan surfe på medgangen og få en Takk-tikksk stor del av kaka
Se på klokkene til folk
Noen tror de kan få dem til å tikke motsatt vei: kkat-kkit, kkat-kkit
Men de greier ikke å snu tiden eller utsette det som forter seg avgårde mot rynkekrem og gåstol, selv med Takk-tikk greier de det ikke
Og mens Takk-tikk Takk-tikkes for sitt Takk-tikkske bidrag til en syk verden i Norge med Kongens medalje, går nok et Tikk-takk ur tom for energi på en rynkete Tikk-takkarm som har holdt sin siste Petterøes nr 3
På veggen henger Gjøkuret som slår sine siste slag:
Kokko, Kokko, Boing, Boing, Boing, Boing, Boing

Opp mot makspuls i 335 km

2009-05-11T12:42:00.004+02:00

Det høres jævlig ut, ikke sant. Forresten, ikke bare jævlig – det høres ikke ut som det er mulig, med mindre man sitter i et fly og trår ut av milde helvete på en spinningsykkel ellerno.Men her snakker vi ikke juks og bedrag. Vi snakker om fem stabeiser med hjul under beina som kjemper seg videre på tross av motstand fra både våt asfalt og stiv kuling midt i pæra i en 1000m lang og seig motbakke, før en utforkjøring i medvind med fart opp mot og kanskje over 60km/t avslutter en runde som starter på nytt. Da med en ny stabeis som ”gir jernet” i en ny runde à 1843 meter. Og slik gjentar det seg runde etter runde i 12 timer. Fra kl. 0800 om morran til 2000 om kvelden.
Vi snakker selvsagt om ”Sweden Roller 12h” – Rulleskøytestafett over 12 timer på ”Falkenbergs motorbana”, som undertegnede og fire andre ”spesielt interesserte” gjennomførte lørdag 9.mai 2009. Vi ble historiske, i den forstand at vi deltok i det første 12t rulleskøyteløpet som noen gang er arrangert i Norden. Og det var så vellykket, at vi allerede ved målpassering bestemte oss for å delta neste år! Og det sier i grunnen en god del. For etter (for egen del) å ha gått tilnærmet maks (snittpuls på 95% av max) på omtrent 38x1840m (ca. 3:25-3:50) med ca 15 min. pause mellom i 12 timer, så er man faktisk litt mør i kroppen, og det verker litt både her og der :-). Og når de fire andre gjennomførte likedan, vil jeg påstå at tittelen er korrekt. Farta vår tilsvarer 28km/t. Det mener jeg er mer enn anstendig, forholdene og lagets totale kapasitet, tatt i betraktning.
For egen del ble det en lørdag preget av god form. Jeg hadde kun en liten ”down” etter en fem timers tid, men litt ”middag”, sjokolade og Cola, ga et skikkelig ”kick” som medførte nesten uanstendig, raske rundetider ned mot 3:25. Og det gjaldt faktisk mange av rundene i den siste halvparten av dagen. I begynnelsen var asfalten våt, og da reserverte jeg meg litt. Det medførte at jeg ikke fikk ut potensialet, men likevel tror jeg det var bra med tanke på resten av dagen. For som sagt, de siste seks timene følte jeg meg som en ”King of the Road” og ”grusa” all motstand når jeg fikk sjansen til å fighte mot de beste. Det aller morsomste var selvsagt å kjøre Stockholm Speedskaters, Finnene, Danskene, Førde, Vaeng, Kristensen, Lauålien, Køpke og Nestegard stive, på slutten av motbakkene og nedover i utforkjøringene. Men, det er hyggelig av utlendinger og norsk ungdom at de tar eldre, gråhårede herrer som seriøse konkurrenter, og at de slikker sine sår med æren i behold etter å ha blitt rullet ifra. Riktignok slo de oss med noen små runder sammenlagt, men det tar jeg ikke så tungt. De var 6, vi 5). Dessuten var det tvekampene som telte! Neste år stiller vi garantert med et ”Team Geriatric Rollers” som noen og enhver skal få trøbbel med å matche! Jeg aner en viss interesse fra både Stenhaug, Vea, Næss og noen andre, som lukter sagmugg. Watch out – rollers!

Flere bilder fra den herlige ”utmaningen” finner du her:
http://gorans.webalbum.se/12H2009
og her:
http://bildgalleri.skwinner.com/#1.68

og her:

http://www.wriggelingbottoms.com/gallery.asp?ID=46

og her:

http://www.sportsglede.com/bilder/#home

Heia Oslo!

2009-05-11T10:10:00.002+02:00

Dømmekraften til Oslos politikere og forøvrig også til enkelte middelmådige "feterte stjerner" innenfor lagspill viser sitt rette ansikt i disse artikkelene: http://www.abcnyheter.no/node/88589
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=571757
Det er miljø med slike voldelige, dumme, griske, sleipe personer som Oslos politikere i fjor ga en tomt med verdi på minst 5oo millioner kroner (500 000 000) på Valle Hovin. Det er helt utrolig at byens befolkning kan velge slike "tankeløse politikertroll" til å lede seg. Mangel på dømmekraft blir kun et mildt uttrykk i en slik sammenheng. Det værste er at selv de mest hårreisende beslutninger aldri får konsekvenser for disse "dårene".

Vel blåst, OSK

2009-05-06T12:46:00.000+02:00

Da er tre onsdager med kortbanetrening gjennomført i ungdomshallen på Jordal. Og jeg ønsker på vegne av alle deltakerne og ivrige tilskuere å få takke initiativtakerne i OSK med Hasse Farstad og Morten K. Staubo i spissen. Vi skal heller ikke glemme å takke instruktørene og ledelsen i OSK som muliggjorde disse dagene, og som gjennomførte et flott initiativ!Og for å konkludere kjapt: Det ble en ubetinget suksess! Mellom 15 og 20 utøvere av begge kjønn, i alle aldre og på vidt forskjellig nivå, koste seg sammen på isen og fikk en innføring i en gren som utvilsomt har masse å tilføre hurtigløpere av svingteknikk, dristighet og styrke. I tillegg er det ingen tvil om at kortbane som egen gren kan ha en fremtid her i landet. Nøkkelen til dette ligger i at man bevisst satser på å la rekrutter og yngre utøvere starte sine skøytekarrierer via kortbane. På denne måten vil de få med seg verdifull teknisk ballast som ikke er bortkastet dersom de ønsker å gå over til hurtigløp senere. I tillegg vil vi beholde en base av kortbaneløpere som etter hvert vil hevde seg internasjonalt. Jeg har ingen tro på at det er mulig å få til et levedyktig kortbanemiljø i Norge ved forsøke å få til et nytt ”stunt” som det man gjennomførte i forbindelse med OL på Lillehammer. Her ble etablerte hurtigløpere omskolert til kortbaneløpere, og selv om disse guttene gjorde sine saker i overkant av hva man kunne forvente, manglet det en base av rekrutter, trenere og ledere i bunnen som kunne videreføre grenen og forvalte den videre når de få utøverne vi hadde ga seg.Jobben for å få på plass et kortbanemiljø i Norge starter i klubbene. Og det er ikke mye man trenger: En liten isflate, en instruktør eller to (her må kanskje NSF inn i bildet å tilby en enkel grunnutdanning?) pluss en målrettet kampanje for rekruttering av barn fra 6-7 års alder (allidretten?) og oppover til 10-11 år. I tillegg bør man lage enkle treningsløp både lokalt og kanskje regionalt hvor det utarbeides regler og konkurranseoppsett tilpasset den banen løpet arrangeres på. Kortbane kan lages på nær sagt alle typer isflater: Ishockeybaner, bandybaner, hrutigløpsbaner med is i midten, små naturisbaner både på land og innsjø. Etter hvert som vi får utøvere som utvikler de nødvendige ferdigheter, kan vi begynne å kikke ut over landets grenser og åpne for deltakelse i internasjonale løp. Men det er viktig å sette en fot ned før den andre, og bygge stein på stein!Med dette som utgangspunkt sender jeg en oppfordring til alle aktive og slumrende skøytemiljø rundt omkring i det ganske land:Det er bare å sette i gang planleggingen av sesongen 2009/2010. La den kommende sesongen bli starten på en ny æra i Norsk skøytesport: ”Kortbanealderen” J

Verdens Bestenoteringer - 1500 Meter

2009-05-03T21:39:00.003+02:00

12 Bendik Stokke (NOR) 01.03.94 2,18,44 Hamar 22.01.2006
13 Peng Xie (CHN) 13.07.92 1,58,79 Harbin 01.04.2006
14 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 1,53,08 Calgary 13.03.2008
15 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 1,50,95 Calgary 19.03.2009
16 Shingo Doi (JPN) 23.08.83 1,49,68 Calgary 18.03.2000
17 Tae-Beom Mo (KOR) 15.02.89 1,49,71 Erfurt 11.03.2006
18 Beorn Nijenhuis (NED) 02.04.84 1,46,80 Calgary 22.03.2002
19 Håvard Bøkko (NOR) 02.02.87 1,46,07 Salt Lake City 18.11.2005
20 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,42,97 Calgary 19.03.2006
21 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,42,88 Salt Lake City 11.03.2007
22 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,42,01 Calgary 14.03.2008
23 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,42,56 Salt Lake City 06.03.2009
24 Shani Davis (USA) 13.08.82 1,42,32 Calgary 04.03.2007
25 Simon Kuipers (NED) 09.08.82 1,42,37 Calgary 16.11.2007
26 Shani Davis (USA) 13.08.82 1,41,80 Salt Lake City 06.03.2009
27 Jevgenij Lalenkov (RUS) 16.02.81 1,43,16 Salt Lake City 09.11.2007
28 Mark Tuitert (NED) 04.04.80 1,42,87 Calgary 16.11.2007
29 Chad Hedrick (USA) 17.04.77 1,42,78 Salt Lake City 18.11.2005
30 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,43,51 Salt Lake City 18.11.2005
31 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,42,80 Salt Lake City 11.03.2007
32 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,42,32 Salt Lake City 09.11.2007
33 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,45,85 Berlijn 07.11.2008
34 Derek Parra (USA) 15.03.70 1,47,38 Hamar 08.02.2004
35 Derek Parra (USA) 15.03.70 1,47,43 Salt Lake City 09.01.2005
36 Derek Parra (USA) 15.03.70 1,44,78 Salt Lake City 18.11.2005
37 Bart Veldkamp (BEL) 22.11.67 1,51,12 Baselga di Pine 30.01.2005
38 Bart Veldkamp (BEL) 22.11.67 1,52,01 Heerenveen 03.12.2005
39 Martin Hänggi (SUI) 17.03.68 1,54,32 Collalbo 13.01.2007
40 Benoit Lamarche (CAN) 07.07.66 1,53,85 Calgary 23.02.2007
41 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 1,55,67 Calgary 23.02.2007
42 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 1,56,18 Salt Lake City 22.09.2007
43 Jurgen Meijer (NED) 16.03.64 1,57,38 Calgary 23.02.2007
44 Jan Duif (NED) 15.06.63 1,55,45 Calgary 23.02.2007
45 Jan Duif (NED) 15.06.63 1,56,57 Erfurt 02.03.2008
46 Martin Haire (USA) 09.03.62 1,57,89 Erfurt 01.03.2008
47 Martin Haire (USA) 09.03.62 1,56,43 Milwaukee 25.10.2008
48 Morten Henriksen (NOR) 03.12.58 2,00,09 Calgary 23.02.2007
49 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 1,57,94 Calgary 10.03.2004
50 Morten Henriksen (NOR) 03.12.58 2,00,46 Calgary 19.03.2009
51 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 1,57,62 Calgary 22.03.2006
52 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 1,57,64 Calgary 23.02.2007
53 Erik Vea (NOR) 11.06.51 2,01,48 Calgary 12.03.2004
54 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 2,01,40 Kolomna 15.03.2009
55 Sallo Spetter (NED) 26.12.51 2,03,34 Calgary 23.02.2007
56 Erik Vea (NOR) 11.06.51 2,02,60 Calgary 23.02.2007
57 Rolf Pedersen (NOR) 08.10.49 2,06,06 Calgary 23.02.2007
58 Ron Postma (NED) 10.12.48 2,03,00 Calgary 23.02.2007
59 Harrie Doesburg (NED) 03.05.48 2,01,70 Calgary 23.02.2007
60 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 2,09,17 Heerenveen 17.12.2004
61 Aleksej Legotkin (RUS) 26.03.47 2,08,57 Kolomna 09.03.2008
62 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 2,04,95 Calgary 23.02.2007
63 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 2,08,38 Erfurt 02.03.2008
64 Knut Harald Nesse (NOR) 08.08.42 2,10,26 Calgary 25.02.2007
65 Wim Brand (NED) 19.04.43 2,09,64 Heerenveen 21.03.2008
66 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 2,16,64 Heerenveen 11.12.2007
67 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 2,20,79 Bjugn 28.02.2009
68 Peter Reimann (SUI) 31.03.39 2,14,69 Calgary 25.02.2007
69 Toon Kooijmans (NED) 11.12.37 2,18,26 Calgary 25.02.2007
70 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 2,17,68 Calgary 20.03.2009
71 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 2,25,21 Hamar 08.01.2006
72 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 2,22,41 Calgary 23.02.2007
73 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 2,24,38 Hamar 10.02.2008
74 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 2,27,61 Bjugn 28.02.2009
75 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 2,26,93 Calgary 23.02.2007
76 Martin Haakon Fagna (NOR) 16.02.32 2,44,65 Erfurt 29.02.2008
77 Martin Haakon Fagna (NOR) 16.02.32 2,48,00 Bjugn 28.02.2009
78 Eugene Kurmey (CAN) 07.07.29 2,59,65 Calgary 09.02.2008
79 Joe McDonald (USA) 29.03.21 2,55,40 Berlijn 27.02.2000
80 Henk Schueler (NED) 28.05.22 3,04,24 Eindhoven 10.03.2002
81 Joe McDonald (USA) 29.03.21 3,09,05 Hamar 25.01.2002
82 Ivan Pelipenko (RUS) 16.05.25 3,20,86 Kolomna 31.03.2007
83 Joe McDonald (USA) 29.03.21 3,18,37 Inzell 27.02.2004
84 Johan Hovland (NOR) 8-4-1896 3,35,80 Hønefoss 24.02.1980
85 Joe McDonald (USA) 29.03.21 3,51,40 Helsinki 03.03.2006
86 Joe McDonald (USA) 29.03.21 3,35,57 Calgary 24.02.2007
87 Johan Hovland (NOR) 8-4-1896 3,47,10 Oslo VH 17.01.1983

En grei tur

2009-05-01T20:38:00.002+02:00

Da har Henriksen debutert som landeveissyklist! Sammen med 17 andre fra Bingsfoss SK, gikk turen rundt Østmarka unna på 2.17, dvs 35,0 km/t i snitt.
Det ble en grei tur i flott vær. Bare blide fjes og lette bein hele veien. Neste gang skal jeg ta mer ansvar i gruppa og dra mer. Jeg tror ganske sikkert at jeg kunne ha syklet en god del raskere, om opplegget hadde vært annerledes. Nå hadde vi bestemt oss for å holde gruppa samlet hele veien, og det ga litt mindre trøkk både i bakker og på flatene enn det som kunne vært gjort. Likevel, dette var en fin opplevelse som frister til gjentakelse. Og det som var enda flottere var at jeg nå har fått bekreftelsen på at jeg er i ferd med å bli en mye bedre syklist. For to år siden holdt jeg ikke følge med ”gamlefar” på tregirs opp til Hasle, engang. Nå er det både punch og pust i kroppen. Grunnformen er prima!

Sykkelrytteren

2009-04-29T12:59:00.004+02:00

Da er jeg endelig klar for nok en milepæl i min idrettskarriere: Første sykkelritt på landevei!Riktignok har jeg syklet tre terrengritt i OBIK-serien tidligere, men det som skal skje på fredag er av en helt annen verden.Enebakk rundt har i år rekord-deltakelse med over 1000 ryttere til start. Dessuten er rittet et av de første i år, så her er det mange vårkåte langflåere som skal bevise at vintertreninga har gitt framgang. Tipper det kommer til å gå styggfort i noen av heatene.
Selv skal jeg sykle sammen med en gjeng fra Bingsfoss SK, og blant disse rytterne er skøytekompis Erik Vea. Det var for øvrig han som fikk meg med. Et artig poeng for meg, er at jeg skal sykle sammen med folk som bor i samme kommunen som moren min er fra: Sørum. Dessuten at jeg på en måte hører til her, fordi det var i Sørum jeg lærte å sykle på en gammel damesykkel, en gang på sekstitallet. Artig å være på treningsturer på "landet" og suse forbi steder som en gang i fortiden var like langt unna Drammen som ”månen”, mens det nå er i nabolaget. Life is strange!
Vi tar sikte på å sykle på et sted rett i overkant av 2 timer. Det vil si at vi skal trå rimelig hardt på og fungere godt som et lag, samt at været bør by på lite vind. Om jeg gleder meg?Vel, forberedelsene har vel gått greit. Flere lange økter er tilbakelagt hittil, og de har vært oppløftende. Nye rekorder på sykkeltestene er det også blitt i vår, så formen er i alle fall så god som den kan være. Det er derfor opp til dagsformen å gi det siste pushet. Mentalt er jeg forberedt på å ha det vondt, og på at jeg må tørre å kjøre i et tett felt for å spare krefter. Men å bruke frasen "Glede seg", er vel noe i overkant av hva jeg egentlig føler :-)

Det gjenstår iallefall å se om sykkel og mann er up-to-date på fredag!

Fotballblogg (2)

2009-04-26T20:07:00.004+02:00

Galskapen har fått flere ansikter folkens!
Eller hva skal men si om de etiske og journalistfaglige normene som ligger til grunn for følgende knippe av eksempler, innsendt av min tidligere klubbkamerat i Asker SK, Odd Arne Marsteinstredet?

Hei Morten,og takk for sist.
Er noen år siden. Er fast og ivrig leser av bloggen din og ble engasjert av innlegget om journalister og fotball. Selv er jeg ekstremt interessert i fotball, men er ekstremt uinteressert ialt jåss og svada som mange journalister klarer å lage saker av. Begrepet "overkill" slår meg når man ser på den journalistiske dekningen av fotball sammenlignet med andre idretter. Her er et par eksempler som du etterlyser som illustrerer noe av galskapen.

http://www.dagbladet.no/2009/04/24/sport/fotball/serie_a/premier_league/stripping/5893511/
Deila lover nakenshow hvis godset berger plassen
http://www.vg.no/sport/fotball/foravspark/?vid=2392

Og....leggene hans er mer barberte enn mine
http://fotball.vgtv.no/?id=2369

Og det er vel mye som er mer interessant enn Kvisviks hus som han må selgepga gjeld
http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=536996

Nordlie selger magen sin for sponsorer
http://msn.tv2sporten.no/fotball/adeccoligaen/article2698256.ece

Og dramaet Henning Berg og F16 fly
http://msn.tv2sporten.no/fotball/tippeligaen/article2696682.ece

Denne er jo fin og illustrerer journalistenes jakt etter fotballnyheter.
http://fotball.aftenposten.no/eliteserien/article136357.ece

Dette var en kjapp liten runde på nettet, men det er mer idioti i papirutgavene.

mvh
Odd Arne

Tusen takk Odd Arne! Det er nettopp dette vi trenger: Levende eksempler på den totale idioti som råder i alle fotballredaksjoner landet over. For her er det "ingen over og ingen ved siden", alle stiller i samme klasse og kappes om å levere lavnivå svisker over en lav sko!
It's entertainment-It's football!!!!!

Verdens Bestenoteringer - 1000 Meter

2009-04-25T12:27:00.004+02:00

10 Niek Deelstra (NED) 11.11.97 1,54,25 Heerenveen 20.03.2008
11 Tim Dommerich (GER) 24.07.95 1,36,43 Berlijn 07.03.2007
12 Sverre Lunde Pedersen (NOR) 17.07.92 1,30,47 Hamar 26.02.2005
13 Sverre Lunde Pedersen (NOR) 17.07.92 1,20,72 Heerenveen 11.03.2006
14 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 1,13,38 Calgary 16.03.2008
15 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 1,12,36 Calgary 21.03.2009
16 Shunsuke Nakamura (JPN) 01.03.92 1,13,43 Calgary 11.08.2007
17 Koen Verweij (NED) 26.08.90 1,11,71 Heerenveen 08.03.2008
18 Philippe Riopel (CAN) 29.08.88 1,09,36 Calgary 16.03.2007
19 Beorn Nijenhuis (NED) 02.04.84 1,08,53 Calgary 19.01.2003
20 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,08,03 Calgary 31.12.2005
21 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,07,24 Calgary 02.03.2007
22 Denny Morrison (CAN) 08.09.85 1,07,25 Calgary 18.11.2007
23 Shani Davis (USA) 13.08.82 1,07,03 Salt Lake City 20.11.2005
24 Beorn Nijenhuis (NED) 02.04.84 1,07,07 Calgary 16.03.2008
25 Pekka Koskela (FIN) 29.11.82 1,07,00 Salt Lake City 10.11.2007
26 Shani Davis (USA) 13.08.82 1,06,42 Salt Lake City 07.03.2009
27 Joey Cheek (USA) 22.06.79 1,07,29 Salt Lake City 31.12.2005
28 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,07,63 Salt Lake City 12.12.2003
29 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,07,46 Salt Lake City 23.01.2005
30 Kyu-Hyuk Lee (KOR) 16.03.78 1,07,07 Salt Lake City 11.11.2007
31 Jeremy Wotherspoon (CAN) 26.10.76 1,07,03 Salt Lake City 11.11.2007
32 Erben Wennemars (NED) 01.11.75 1,07,42 Salt Lake City 10.11.2007
33 Jan Bos (NED) 29.03.75 1,07,28 Salt Lake City 11.11.2007
34 Jan Bos (NED) 29.03.75 1,07,20 Calgary 22.03.2009
35 Gerard van Velde (NED) 30.11.71 1,09,94 Hamar 21.01.2007
36 Derek Parra (USA) 15.03.70 1,09,04 Salt Lake City 20.11.2005
37 Roberto Sighel (ITA) 17.02.67 1,13,88 Collalbo 04.01.2004
38 Bart Veldkamp (BEL) 22.11.67 1,12,80 Salt Lake City 20.11.2005
39 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 1,14,98 Salt Lake City 05.03.2005
40 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 1,13,78 Salt Lake City 28.12.2005
41 Ivar Njøs (NOR) 22.10.65 1,16,23 Calgary 18.02.2007
42 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 1,13,51 Salt Lake City 28.10.2007
43 Jilles Ettema (NED) 20.04.61 1,18,50 Heerenveen 22.03.2004
44 Pat Kelly (USA) 23.06.62 1,16,52 Davos 15.01.2006
45 Jan Duif (NED) 15.06.63 1,17,48 Heerenveen 21.03.2008
46 Pat Kelly (USA) 23.06.62 1,17,51 Calgary 10.02.2008
47 Martin Haire (USA) 09.03.62 1,17,09 Milwaukee 24.10.2008
48 Mark Chrysler (USA) 22.12.56 1,19,17 Salt Lake City 11.12.2004
49 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 1,15,66 Calgary 14.03.2004
50 Bruce Conner (USA) 27.06.56 1,15,78 Salt Lake City 28.12.2005
51 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 1,15,74 Calgary 24.03.2006
52 Bruce Conner (USA) 27.06.56 1,17,39 Salt Lake City 16.03.2008
53 Boris Leikin (USA) 15.12.52 1,15,80 Salt Lake City 31.12.2005
54 Brynjulf Måkestad (NOR) 17.12.51 1,22,33 Calgary 25.03.2006
55 Geir Hestad (NOR) 27.03.54 1,23,10 Inzell 15.02.2009
56 Brynjulf Måkestad (NOR) 17.12.51 1,22,15 Calgary 15.03.2008
57 Brynjulf Måkestad (NOR) 17.12.51 1,22,30 Calgary 22.03.2009
58 Kåre Kristoffersen (NOR) 17.08.48 1,24,97 Calgary 18.02.2007
59 Harrie Doesburg (NED) 03.05.48 1,22,96 Calgary 18.02.2007
60 Jan van der Meulen (NED) 07.05.45 1,25,04 Heerenveen 23.03.2005
61 Jan van der Meulen (NED) 07.05.45 1,23,49 Heerenveen 24.01.2006
62 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 1,24,56 Heerenveen 19.03.2007
63 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 1,25,41 Heerenveen 21.03.2008
64 Kees Verdouw (NED) 22.07.44 1,26,34 Inzell 15.02.2009
65 Wim Brand (NED) 19.04.43 1,26,28 Erfurt 02.03.2008
66 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 1,28,25 Erfurt 02.03.2008
67 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 1,28,86 Inzell 15.02.2009
68 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 1,28,88 Calgary 17.03.2007
69 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 1,31,60 Calgary 10.02.2008
70 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 1,30,48 Calgary 21.03.2009
71 Ramir Kuramsjin (RUS) 15.04.37 1,35,18 Kolomna 09.03.2008
72 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 1,31,78 Calgary 24.02.2007
73 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 1,33,18 Erfurt 01.03.2008
74 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 1,34,11 Inzell 15.02.2009
75 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 1,35,18 Calgary 24.02.2007
76 Martin Haakon Fagna (NOR) 16.02.32 1,40,76 Erfurt 01.03.2008
77 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 1,42,64 Inzell 15.02.2009
78 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 1,52,06 Hamar 26.01.2002
79 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 1,58,02 Hamar 20.01.2003
80 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 1,52,06 Hamar 22.02.2004
81 Joe McDonald (USA) 29.03.21 2,01,87 Hamar 26.01.2002
82 Ivan Pelipenko (RUS) 16.05.25 2,09,87 Kolomna 01.04.2007
83 Joe McDonald (USA) 29.03.21 2,07,25 Inzell 28.02.2004
84 Ivan Pelipenko (RUS) 16.05.25 2,18,11 Inzell 15.02.2009
85 Joe McDonald (USA) 29.03.21 2,25,8 Helsinki 04.03.2006
87 Joe McDonald (USA) 29.03.21 2,28,22 Milwaukee 16.02.2008

Slik gjør de det der (2) – Ski

2009-04-24T10:11:00.002+02:00

Mer moro for nest-beste langrennsløpere
Skrevet av Allan Aabech
Tirsdag 14. april 2009 08:55

Norgescupen i langrenn kan få en vri av internasjonalt snitt. Neste år planlegges det å legge inn en "Tour" i cupen som i dag bærer navnet Spar-cup. Denne er tenkt med etapper fra Jevnaker og Lygna via Gjøvik til finale på Spåtind. Poengberegning etc vil bli "nasjonalisert" fra Tour de Ski og tilpasset den norske cupen. Det deltar vanligvis 150-200 seniorer i hvert Norgescuprenn. Kan hende vil også juniorene få samme tilbud, der er det opptil 700 deltagere i hvert renn. Initiativet kommer fra privat hold og skal finslipes på fagmøtet. Det vil unektelig gi mer trøkk på disse rennene som finner sted mens OL i Vancouver pågår.

150-200 seniorer i hvert renn! I Skøytefamilien er det mange som "piper" når det er 100 deltakere i et stevne, tilsammen BÅDE senior og junior.
Ski forsøker å ta grep for å gjøre det interessant å konkurrere selv for løpere som ikke går World-Cup, en slik bevisst politikk burde men ha også i hurtigløp på skøyter.

NYHET!! Fotballblogg

2009-04-24T09:12:00.005+02:00

For å følge opp tidligere blogginnlegg angående fotballjournalistenes kvalitetsnivå, oppretter jeg herved en egen spalte for omtale av Særdeles intelligente artikler om ”The noble art of football”. For å vise mangfoldet blant norske fotballjournalister og ikke minst deres grensesprengende kreativitet når det gjelder å skvise saft ut av en tørr sitron (eh – fotball??), vil jeg villig vekk gi plass til INNSPILL fra ALLE BLOGGLESERE som har ”gode” og illustrerende historier om fotballjournalister oig deres særegne artikkelproduksjon på lager. Og da mener jeg GODE ;-) send dem til mortenhenriksen@bluezone.no så skal jeg sørge for at de kommer på ”trykk” :-) i denne spalten. Husk at fotball er en del av vår kulturarv, og at slike gode historier bør tas vare på til kommende generasjoner! Så, til alle dere som følger mer eller mindre fast med på denne bloggen: ENGASJER DERE, VI TRENGER DYPE INNBLIKK I FOTBALLJOURNALISTENES TØFFE HVERDAG!
Som en liten smakebit, kan den vedlagte faksimile fra Aftenposten 24.04.2009 duge. Blant hundrevis av spaltemeter med kjedelig fotballstoff denne dagen, kommer ”rosinen i pølsa”, nemlig en liten, søt artikkel som handler om Raymond Kvisvik sine tatoveringer. Den er SÅÅÅÅÅÅÅÅ INTERESSANT! Og ikke minst, den inneholder BILDER av herrlighetene! Det er så jeg nesten dåååååner av å se det nakne brystet til ”Kvisen”. Nyt synet av den noe halvfeite og udiskutabelt, oppskrytte fotballspilleren fra Fredrikstad, dette blir sikkert et av årets ”HØJDARE”. Høy rånefaktor er det i alle fall her, både hos journalist, spiller og ikke minst tatoveringene.

Terningkast:

Verdens Bestenoteringer - 500 Meter

2009-04-23T18:22:00.004+02:00

Her følger en oversikt over bestenoteringer i verden pr. årsklasse fra 8-87 år, slik jeg har fått det presentert av Marcel Warnaar, mwarnaar@wxs.nl. Han mener at listene kan være noe mangelfulle, og er takknemlig for rettelser.
Jeg starter i dag med 500m :-)
8 Thomas van der Hoorn (NED) 02.07.99 56,83 Heerenveen 20.03.2008
9 Machiel Tiessens (NED) 19.09.95 52,90 Groningen 19.02.2005
10 Machiel Tiessens (NED) 19.09.95 47,44 Groningen 26.03.2006
11 Lennart Velema (NED) 08.07.93 45,79 Groningen 20.03.2005
12 Lennart Velema (NED) 08.07.93 43,68 Heerenveen 11.03.2006
13 Sverre Lunde Pedersen (NOR) 17.07.92 40,73 Heerenveen 10.03.2006
14 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 37,63 Calgary 12.03.2008
15 Junya Miwa (JPN) 07.06.94 36,51 Calgary 21.03.2009
16 Xinlei Dong (CHN) 08.07.90 36,92 Harbin 09.02.2007
17 Tae-Beom Mo (KOR) 15.02.89 35,83 Erfurt 10.03.2006
18 Joji Kato (JPN) 06.02.85 34,88 Salt Lake City 11.01.2003
19 Joji Kato (JPN) 06.02.85 34,75 Salt Lake City 13.12.2003
20 Fengtong Yu (CHN) 15.12.84 34,59 Salt Lake City 22.01.2005
21 Joji Kato (JPN) 06.02.85 34,30 Salt Lake City 19.11.2005
22 Kang-Seok Lee (KOR) 28.02.85 34,25 Salt Lake City 09.03.2007
23 Kang-Seok Lee (KOR) 28.02.85 34,20 Salt Lake City 09.11.2007
24 Tucker Fredericks (USA) 16.04.84 34,31 Calgary 17.11.2007
25 Mika Poutala (FIN) 20.06.83 34,39 Calgary 17.11.2007
26 Dmitrij Lobkov (RUS) 02.02.81 34,35 Kolomna 12.01.2007
27 Hiroyasu Shimizu (JPN) 27.02.74 34,32 Salt Lake City 10.03.2001
28 Hiroyasu Shimizu (JPN) 27.02.74 34,61 Salt Lake City 12.02.2002
29 Kyu-Hyuk Lee (KOR) 16.03.78 34,47 Salt Lake City 09.03.2007
30 Kyu-Hyuk Lee (KOR) 16.03.78 34,31 Salt Lake City 09.11.2007
31 Jeremy Wotherspoon (CAN) 26.10.76 34,03 Salt Lake City 09.11.2007
32 Gerard van Velde (NED) 30.11.71 34,59 Calgary 06.12.2003
33 Mike Ireland (CAN) 03.01.74 34,48 Salt Lake City 09.03.2007
34 Mike Ireland (CAN) 03.01.74 34,59 Calgary 17.11.2007
35 Gerard van Velde (NED) 30.11.71 35,12 Calgary 03.03.2007
36 Gerard van Velde (NED) 30.11.71 35,80 Heerenveen 05.01.2008
37 Marc Pelchat (USA) 16.09.67 36,00 Erfurt 12.02.2005
38 Marc Pelchat (USA) 16.09.67 35,16 Salt Lake City 27.12.2005
39 Kirk Olson (USA) 01.02.67 36,65 Salt Lake City 27.12.2005
40 Brian Boudreau (USA) 11.08.65 37,40 Salt Lake City 27.12.2005
41 Ivar Njøs (NOR) 22.10.65 37,5 Hamar 21.12.2006
42 Ivar Njøs (NOR) 22.10.65 37,7 Hamar 22.01.2008
43 Pat Kelly (USA) 23.06.62 38,32 Baselga 25.02.2005
44 Pat Kelly (USA) 23.06.62 38,05 Davos 14.01.2006
45 Pat Kelly (USA) 23.06.62 37,71 Calgary 23.02.2007
46 Pat Kelly (USA) 23.06.62 38,35 Calgary 09.02.2008
47 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 39,35 Hamar 25.01.2002
48 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 40,11 Heerenveen 16.12.2002
49 Boris Leikin (USA) 15.12.52 38,71 Salt Lake City 19.12.2001
50 Boris Leikin (USA) 15.12.52 38,79 Salt Lake City 28.12.2002
51 Bruce Conner (USA) 27.06.56 39,05 Calgary 22.02.2007
52 Boris Leikin (USA) 15.12.52 39,15 Salt Lake City 19.02.2005
53 Boris Leikin (USA) 15.12.52 38,24 Salt Lake City 27.12.2005
54 Victor van den Hoff (NED) 22.12.54 40,32 Kolomna 14.03.2009
55 Brynjulf Måkestad (NOR) 17.12.51 41,89 Hamar 13.01.2007
56 Boris Leikin (USA) 15.12.52 40,25 Salt Lake City 28.02.2009
57 Brynjulf Måkestad (NOR) 17.12.51 41,53 Calgary 22.03.2009
58 Ron Postma (NED) 10.12.48 41,82 Calgary 23.02.2007
59 Harrie Doesburg (NED) 03.05.48 42,18 Heerenveen 20.03.2007
60 Alf Gjølga (NOR) 01.04.46 42,94 Trondheim 04.03.2006
61 Alf Gjølga (NOR) 01.04.46 43,04 Hamar 13.01.2007
62 Alf Gjølga (NOR) 01.04.46 42,35 Hamar 09.02.2008
63 Leif Harry Hansen (NOR) 22.02.44 43,02 Hamar 13.01.2007
64 Leif Harry Hansen (NOR) 22.02.44 42,78 Hamar 10.02.2008
65 Svein Bruket (NOR) 06.10.42 43,82 Calgary 15.03.2008
66 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 44,81 Erfurt 03.02.2008
67 Frans Rietveld (NED) 05.05.42 44,76 Inzell 15.02.2009
68 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 44,40 Calgary 16.03.2007
69 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 44,52 Calgary 12.03.2008
70 Ron Johnston (CAN) 11.05.39 45,18 Calgary 21.03.2009
71 Ramir Kuramsjin (RUS) 15.04.37 46,72 Kolomna 08.12.2007
72 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 47,12 Calgary 23.02.2007
73 Arne Kjell Foldvik (NOR) 17.12.34 47,11 Hamar 09.02.2008
74 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 48,04 Breda 19.01.2006
75 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 47,37 Calgary 23.02.2007
76 Martin Haakon Fagna (NOR) 16.02.32 50,88 Erfurt 29.02.2008
77 Jaap Bitter (NED) 12.01.32 51,64 Inzell 15.02.2009
78 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 53,17 Hamar 25.01.2002
79 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 54,18 Hamar 20.01.2003
80 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 56,20 Hamar 22.02.2004
81 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 58,49 Baselga 20.02.2005
82 Lawrence Goldthwait (USA) 07.03.14 57,34 Calgary 23.03.1996
83 Joe McDonald (USA) 29.03.21 61,20 Inzell 27.02.2004
84 Arne Svanberg (NOR) 01.06.24 64,87 Erfurt 29.02.2008
85 Johan Hovland (NOR) 8-4-1896 67,8 Hundorp 22.03.1981
86 Joe McDonald (USA) 29.03.21 65,08 Calgary 23.02.2007
87 Joe McDonald (USA) 29.03.21 70,10 Milwaukee 16.02.2008

Gjøkungens desperate skrik

2009-04-22T14:24:00.004+02:00

Det er med ganske stor undring og ikke minst en viss interesse jeg følger med på det som skjer rundt eliteserien i fotball.Nå er det slik at jeg selv har mange års bakgrunn som fotballspiller, både som gutt og voksen, og synes fotball er en fin form for mosjon som er enkel å organisere og som passer for nesten de fleste.Slik sett forstår jeg på en måte at fotball har et større potesial til å bli en sentral og populær idrett, selv i vinterlandet Norge. Det jeg imidlertid ikke forstår er at ting kan ta av så til de grader at man faktisk begynner å spise seg selv.Det er patetetisk, og på grensen til pinlig, å oppleve topp-politikere, sentrale næringslivsledere og ditto kulturpersonligheter sitte med VIF, RBK, Brann. Etc . skjerf og synge ”patriotsanger” og på en eller annen merkelig måte forsøke å vise at de er ”normale mennesker”. For meg er denne type valgkamp eller profilering av egen person/virksomhet, enkel å gjennomskue. Fotballen er idrettenes reklameplakat nr. 1.Vær der eller dø!Mediene har ledet an i utviklingen. De har i lang tid bygget opp en ny form for journalistikk – fotballjournalistene. Det ansettes faktisk ikke sportsjournaliser mer i landets største aviser. Man ansetter ”fotballjournalister”! Hørte jeg populisme? Og, unnskyld meg, hvis det er slik at journalistutdanningen i Norge er en av de som krever best karakterer fra vgs for å komme inn på – kommer det fotballjournalister inn i mediene via journalisthøgskolen. Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, er min reaksjon Knøtte-Baltus sin: ”God grief”!Men, nå har i alle fall fotballjournalistene fått mer å skrive om enn bestefedrene og tantene til middels dyktige idrettsutøvere:Oslo kommune gir en tomt med verdi på i alle fall en halv milliard kroner til norges mest ”Harry” klubb, som nå snart ikke har mer igjen enn en håndfull ”Casuals” som innbitt kjemper for ”klubben i sitt hjerte” med slag, spark og høy promille. Flott gest av Oslo kommune å støtte oppunder en kultur man kan være stolt av å huse i hovedstaden. Samtidig som dette skjer, graver den samme kommunen opp Manglerud Star sin bane/potetåker (de påstår selv at de trenger kunstress fordi banen er for humpete med gress) fordi de skal lete etter fornminner! Etterpå ligger banen som en leirhaug, ubrukelig for alle ungene som pleide å trene der. Dvs. Enda verre enn potetåkeren. Det blir ikke gjort noe der heller, fordi klubben vil ha kunstgress og nekter å gi seg, men kommunen prioriterer ikke dette prosjektet, de har andre prioriteringer først. Det forstår jeg godt. For kun noen få meter unna ligger Manglerud Star sin egen INNENDØRS KUNSTGRESSBANE. Men her kan vel ikke A-laget spille kampene sine. Jeg vet ikke hvorfor, men det er sikkert en eller annen tullete grunn til det. Antall tilskuere burde ikke være noen begrensning i alle fall. MEN, DU VERDEN SÅ SYND DET ER PÅ M/S! De har bare en innendørs fotballbane og egen ishockeyhall.Dette kan fotballjournalistene skrive om. Sutring fra bortskjemte fotball-ledere. Det er slike artikler folket etterspør! For øvrig skriver fotballjournalistene om mer enn stakkars M/S og avdankede landslagsspillere fra Sørlandet, med tvilsomt forhold til narkotika også. De er veldig opptatt av at publikum svikter eliteserien. Og at serien er så jevn. At publikum svikter er logisk. Norsk fotball har vært ”dopet” på utlendinger i mange år. Nivået har blitt kunstig høyt i forhold til det norske fotballspillere egentlig kan by på. Det er landslaget et eksempel på. Når sponsorinntektene tørker inn og importerte spillere lusker hjem igjen, trer den begredelige sannheten frem. ”Rævva fotball”, var det en som kalte dette en gang. Bortskjemte idrettsutøvere vil aldri bli bedre enn middels gode. ”Sulten ulv jager best”, sa Hjallis. Det var neppe mengden av mat han siktet til.
Det vi opplever er en Gjøkunge i idrettens reir, som sparker de andre idrettene ut og tar all maten selv. Slik sett er fotballen dessverre blitt en fare for både seg selv og idrettsbevegelsen, fordi den forvaltes på en måte som ikke gir rom for mer enn fotballjournalister, populistiske politikere, overbetalte middelmådigheter og øldrikkende idioter. Unga kan leike i søla!

Adelskalendere for Veteraner

2009-04-13T13:11:00.005+02:00

Det har lenge vært etterlyst en korrekt verdensrekordliste for Veteraner. dette fordi IMSSC sine lister kun inneholder tider godkjent av denne noe, "engere" krets av selvutnevnte komitemedlemmer. Ære være IMSSC som har dratt i gang, og etterhvert også fått aksept for, at eldre herrer og kvinner også kan gå på skøyter uten å få slengt nedsettende bemerkninger etter seg, eller bli betraktet som "noe rart med hår på"...
Men, komiteen har dessverre blitt litt sidrumpa etterhvert, og derfor tok undertegnede inititiativet til å utfordre skøyteverdenens statistikkguruer til å få frem en korrekt veteranstatistikk, basert på historiske tall. Og det tok ikke lang tid før diskusjonen på Yahoo var i gang for fullt. Kun få dager senere lå statistikken klar, sogar på NSF sine hjemmesider (menn og kvinner). En stor takk til Magne Teigen for den siste gesten, og en enormt stor takk til Preben G. Petersen som gjør hele jobben. Jeg er sikker på at hele veteranmiljøet takker deg Preben!
Det som imidlertid savnes på NSF sin oversikt, er veteranenes "Adelskalendre". Disse har Preben utarbeidet, og jeg synes derfor det er verdt å presentere disse her i bloggen. Foreløpig er det bare herrenes klasser som legges ut. Hvis jeg får tid, skal jeg etterhvert også inkorporere kvinnene.
Det som er helt tydelig, er at Norge og Nederland er de dominerene veteran-landene når det gjelder det som etter manges syne er "the real thing", nemlig Adelskalenderen for stor firkamp! I de allers eldste klassene har jeg valgt å ta med adelskalenderen for hhv liten, mini og sprint-firkamp. Ellers hadde det blitt svært tynt!

35-39
1. KC Boutiette 110470 USA 36.21 1.47.76 6.26.37 13.29.27 (06) 151.230
2. Rintje Ritsma 130470 NED 36.80 1.48.57 6.20.26 13.36.67 (07) 151.849
3. Roberto Sighel 170267 ITA 36.93 1.48.40 6.25.11 13.26.19 (02) 151.883
4. Derek Parra 150370 USA 36.25 1.44.78 6.27.10 14.00.37 (06) 151.904
5. Bart Veldkamp 221167 BEL 38.18 1.51.12 6.31.18 13.30.68 (05) 154.872
6. Henk Angenent 011167 NED 41.59 1.56.89 6.35.73 13.21.03 (06) 160.177
7. Frank Dittrich 231267 GER 40.00 2.01.36 6.33.68 13.32.72 (04) 160.457
8. Piet Hylkema 020970 NED 39.43 1.55.53 6.45.57 14.04.81 (08) 160.737
9. Martin Hänggi 170368 SUI 38.47 1.54.32 6.54.54 14.21.12 (07) 161.086
10. Arnold Gaasenbeek 280572 NED 38.98 1.55.40 6.52.96 14.14.48 (07) 161.466

40-44
1. Martin Hänggi 170368 SUI 38.90 1.55.18 6.44.10 14.55.88 (09) 162.497
2. Hans van Helden 270448 FRA 39.05 1.55.61 6.57.69 14.34.84 (88) 163.097
3. Brian Boudreau 110865 USA 37.40 1.54.62 7.07.00 15.02.79 (08) 163.445
4. Jurgen Meijer 160364 NED 39.39 1.56.91 7.00.79 14.35.66 (06) 164.222
5. René van der Hofslot 181065 NED 39.87 1.56.68 7.01.08 15.10.32 (08) 166.387
6. Jan Duif 150663 NED 39.47 1.55.45 7.04.72 15.25.95 (07) 166.722
7. Sjoerd van Tiel 200761 NED 41.07 1.59.23 7.06.84 14.53.69 (04) 168.181
8. Colin Coates 040446 AUS 41.24 2.03.46 7.18.89 14.41.88 (88) 170.376
9. Hubert Kreutz 290367 AUT 39.51 1.58.70 7.06.21 16.26.52 (08) 171.023
10. Fred van der Tempel 251063 NED 42.27 2.03.30 7.17.66 14.44.05 (05) 171.338
45-49
1. John Arthur Olafsen 220660 NOR 39.81 1.56.92 7.12.95 15.22.63 (07) 168.209
2. Harry Schut 231262 NED 42.86 2.03.46 7.03.83 14.34.95 (09) 170.143
3. Sjaak Botman 150663 NED 41.17 1.59.82 7.20.32 15.15.47 (08) 170.915
4. Herman Vermeer 300561 NED 41.40 2.00.73 7.18.17 15.16.16 (08) 171.268
5. Johan van Leeuwen 220958 NED 41.40 2.01.80 7.18.41 15.26.42 (07) 172.162
6. Wim de Wit 170160 NED 41.33 2.02.25 7.23.01 15.26.38 (07) 172.700
7. Morten Henriksen 031258 NOR 40.61 2.00.09 7.26.36 16.09.22 (08) 173.737
8. Koeno Mulder 300661 NED 42.44 2.06.75 7.18.32 15.15.46 (07) 174.295
9. Ivar Dahl 250755 NOR 41.41 2.03.90 7.22.26 15.54.90 (02) 174.681
10. Franz Krienbühl 240329 SUI 41.78 2.03.95 7.30.03 15.36.43 (78) 174.920

50-54
1. Morten Henriksen 031258 NOR 40.58 2.00.46 7.23.24 15.31.59 (09) 171.636
2. Ragnvald Næss 050754 NOR 42.18 2.03.77 7.16.57 15.01.47 (09) 172.166
3. Geir Hestad 270354 NOR 41.1 2.01.71 7.23.14 16.16.60 (08) 174.814
4. John van de Vlugt 230358 NED 42.87 2.04.35 7.24.55 15.26.52 (08) 175.101
5. Jacob Heslinga 010353 NED 41.76 2.03.11 7.26.43 16.08.88 (07) 175.883
6. Piet Slikker 060448 NED 41.00 2.06.69 7.43.21 15.44.64 (00) 176.783
7. Rob Bisschops 150849 NED 40.99 2.04.74 7.40.65 16.06.15 (03) 176.942
8. Rolf Amundsen 030755 NOR 41.17 2.03.46 7.31.22 16.30.20 (07) 176.955
9. Arne Stenhaug 160655 NOR 41.21 2.03.45 7.38.80 16.16.06 (09) 177.043
10. John Kvarme 040756 NOR 41.99 2.04.65 7.28.49 16.22.32 (08) 177.505

55-59
1. Harry Doesburg 030548 NED 42.18 2.01.70 7.19.94 15.29.96 (07) 173.238
2. Kees Verdouw 220744 NED 41.71 2.07.03 7.35.62 15.34.99 (04) 176.364
3. Geir Hestad 270354 NOR 41.47 2.05.06 7.34.55 15.59.55 (09) 176.588
4. Ron Postma 101248 NED 41.82 2.03.00 7.34.59 16.23.40 (07) 177.449
5. Karl Johan Eliassen 220149 NOR 43.90 2.05.57 7.27.37 15.49.46 (07) 177.966
6. Jan van der Meulen 070545 NED 42.12 2.04.29 7.41.13 16.30.89 (04) 179.207
7. Egil Bokn 230350 NOR 43.68 2.08.48 7.34.50 15.45.17 (09) 179.214
8. Sallo Spetter 261251 NED 42.30 2.03.34 7.36.47 16.43.34 (07) 179.227
9. Kåre Kristoffersen 170848 NOR 43.89 2.08.66 7.39.85 15.36.15 (07) 179.568
10. Jan Zijp 311249 NED 43.60 2.07.31 7.34.20 16.25.94 (07) 180.753

60-64
1. Kees Verdouw 220744 NED 43.08 2.04.95 7.40.16 15.49.70 (07) 178.231
2. Wim Brand 190443 NED 44.26 2.08.96 7.37.90 15.45.25 (04) 180.298
3. Onar Westerheim 150348 NOR 42.07 2.09.35 7.56.35 17.04.62 (09) 184.052
4. Günter Traub 130339 GER 44.50 2.13.77 7.52.92 16.12.20 (02) 184.992
5. Dries Zwart 190348 NED 45.58 2.11.01 7.51.07 16.34.84 (09) 186.099
6. Piet Griffioen 040245 NED 44.49 2.13.43 8.17.32 15.54.66 (08) 186.431
7. Alf Gjølga 010446 NOR 42.35 2.12.18 8.18.15 17.54.52 (09) 189.951
8. Ivar Nilssen 080347 NOR 45.81 2.16.63 7.59.29 17.24.10 (08) 191.487
9. Jan Boelen 230646 NED 45.20 2.14.99 8.15.99 17.19.81 (08) 191.785
10. Per Nygård 080246 NOR 47.11 2.17.29 7.57.53 17.23.10 (07) 192.781

65-69
1. Wim Brand 190443 NED 44.62 2.09.64 7.47.59 16.08.46 (09) 183.015
2. Guus Swagemakers 061041 NED 45.83 2.17.01 8.13.75 17.03.74 (07) 192.062
3. Günter Traub 130339 GER 45.98 2.17.97 8.22.86 16.54.94 (04) 193.003
4. Harald Paulsen 080643 NOR 49.74 2.23.12 8.03.54 16.44.64 (09) 196.032
5. Ludwig Meyering 080236 NED 48.53 2.23.01 8.22.58 16.56.90 (04) 197.303
6. Arne Kjell Foldvik 171234 NOR 47.02 2.22.31 8.33.69 17.34.27 (04) 198.538
7. Harry Olsson 060438 SWE 49.84 2.24.75 8.24.40 17.26.10 (04) 200.835
8. Asbjørn Hildrum 200544 NOR 46.32 2.24.53 8.51.00 18.03.80 (09) 201.786
9. Odd Larsen 210443 NOR 47.07 2.21.18 8.38.98 19.22.26 (09) 204.141
10. Heinz Dutsch 080542 GER 49.23 2.26.10 8.45.69 18.36.33 (09) 206.315

70-74
1. Arne Kjell Foldvik 171234 NOR 47.11 2.22.41 8.33.53 17.47.98 (08) 199.332
2. Ludwig Meyering 080236 NED 48.19 2.26.17 8.32.03 17.39.30 (08) 201.081
3. Lars B O Eskeland 230132 NOR 48.70 2.29.07 9.04.00 18.54.46 (03) 209.513
4. Martin Haakon Fagna 160132 NOR 47.60 2.28.10 9.11.42 20.00.38 (05) 212.127
5. Willy Gjevik 080634 NOR 51.77 2.43.81 9.31.19 19.44.07 (05) 222.695
6. Ole Støen 240339 NOR 55.00 2.54.60 9.52.80 19.43.90 (09) 231.675
7. Asbjørn Paulsen 060520 NOR 56.80 2.51.80 10.14.70 20.11.30 (93) 236.101
8. Adri Oorschot 150135 NOR 58.80 3.11.80 10.21.25 22.04.60 (07) 251.088
9. Olle Malmsten 180618 SWE 53.90 2.58.60 11.49.40 23.19.90 (88) 254.368

75-79
1. Martin Haakon Fagna 160132 NOR 48.43 2.31.32 5.33.59 9.46.13 (07) 213.081
2. Lars B O Eskeland 230132 NOR 51.59 2.40.51 5.35.44 9.34.33 (08) 218.432
3. Roy Whitney 301227 CAN 55.19 2.44.20 5.46.04 9.56.54 (03) 227.250
4. Eugene Kurmey 070729 CAN 55.75 2.53.54 5.59.30 11.45.50 (07) 244.029
5. Willy Gjevik 080634 NOR 57.90 3.05.77 6.17.20 10.40.85 (09) 246.774
6. Ingvar Dahl Eldegard 031014 NOR 60.70 3.13.20 6.41.10 11.46.50 (90) 262.600
7. Per Bache-Wiig 000008 NOR 93.35 4.58.90 10.34.90 17.10.40 (86) 401.839

80-84
1. Joe McDonald 290321 USA 59.11 2.01.87 3.09.05 6.36.67 (02) 249.172
2. Arne Svanberg 010624 NOR 56.20 1.57.79 3.18.76 7.12.92 (04) 253.501
3. Roy Whitney 301227 CAN 60.26 2.05.71 3.06.28 7.02.13 (09) 255.563
4. Lawrence Goldthwait 070314 USA 57.34 2.08.76 3.32.19 7.57.08 (96) 271.963
5. Ensio Santanen 070426 FIN 68.10 2.26.20 3.54.11 8.18.56 (06) 302.329
6. Tauno Nurmi 250422 FIN 72.26 2.40.25 4.13.75 9.24.32 (02) 331.021

85-89
1. Joe McDonald 290321 USA 65.08 2.25.80 (07) 137.980
2. Johan Hovland 080496 NOR 67.80 2.27.20 (81) 141.400
3. Arne Svanberg 010624 NOR 70.64 2.34.52 (09) 147.900
4. Lawrence Goldthwait 070314 USA 71.76 2.37.98 (99) 150.750
5. Mikhail Besedin 000017 RUS 100.80 3.50.90 (03) 216.250

Plasseringer fordelt på nasjoner
NOR: 36 NED: 34 USA: 7 GER: 4 CAN: 3 SUI: 3 FIN: 2
SWE: 2 ITA: 1 BEL: 1 FRA: 1 AUS: 1 AUT: 1 RUS: 1

Våren i sikte

2009-04-03T21:08:00.002+02:00

Da er årets første sykkeltur utendørs gjennomført. Og det i deilig vårvær. Det ble ingen mega-tur. Tvertimot. En ganske kort tur opp og ned Ekebergåsen fem ganger i veksling mellom sone 1 og sone 3. Omtrent en time og en kvart med full kontroll inklusive opp/nedvarming. Deilig å være i gang ute igjen. Nå gleder jeg meg allerede til å skli over hvite vidder på Vikerfjell. I morra går turen oppover. Det blir vel et aldri så lite bakkeløp da, tenker jeg :-) Så skal jeg glede meg hele påsken over at NSF ikke lot seg presse av Peter Muellers trusler om å trekke seg som landslagstrener og lot være å signere noen avtale utover den som allerede ligger der. Det var fornuftig gjort. Tenker vi kommer til å kose oss hele gjengen, både skøyteløpere og ledere. Mye sol ønskes alle!

Dårlige Vibber

2009-04-03T09:55:00.001+02:00

Meldingen om at Kim Wedum trekker seg som styremedlem i NSF føyer seg inn i rekken av signaler om at det styret som i dag har sagt seg villig til å styre Norsk Skøytesport aldri har greid å finne en god måte å fungere på. Måten man har taklet kritikk på og den manglende innsikt man selv har innrømmet å ha versus hurtigløp, ved å legge seg ukritisk flat for sportssjef og hovedtrener, samt hvordan man har valgt å ignorere de signaler man har fått fra "grasrota", har gradvis tæret på både organisasjon og medlemmer. Det er udiskutabelt at dette indikerer et ledelsesproblem, og ansvaret ligger til slutt hos presidenten. Nå skal det til hennes, og de øvrige styremedlemmenes forsvar sies at den arven det nye styret fikk fra de foregående regimene, samt den skjeve starten man opplevde med lederbytte etter kun kort tid, kanskje ikke akkurat var gunstige for å få etablert gode samarbeidsforhold. Likevel, etter mitt syn har ikke utfordringene, slik de oppleves sett fra utsiden, vært større enn at de burde vært mulige å løse underveis. Det som har manglet er, slik jeg har hevdet før i diverse innlegg, en god porsjon ydmykhet og modigheten til å ta de vanskelige avgjørelsene. I mine få møter med det sittende styret, er det Kim Wedum som har gjort best inntrykk på meg. Han virket genuint interesert i å få til en dialog med de som presenterte saker som opprørte deler av organisasjonen Han stilte konstruktive spørsmål rundt disse problemstillingene, ut i fra et oppriktig ønske om å finne løsninger. Nå gjør ikke ”en svale noen sommer”, dessverre. Men jeg synes det er synd at det er Kim som blir borte fra ledersjiktet i NSF, hans personlighet og kompetanse tror jeg vi hadde trengt også i de kommende år. Synd at vi støter slike positive mennesker fra oss. Det gir meg dårlige vibber. Men, takk for innsatsen Kim, og måtte kommende ledere forvalte strategiplanen du ivret for med vett!

Cooling the (Påske) Egg

2009-03-30T20:46:00.002+02:00

Da er ei uke gått siden sesongen sluttet med en 30,84-runde. Det blir nok en god stund til denne kroppen igjen beveger seg i samme hastighet for egen maskin, iallefall uten pedalkraft. Men, det betyr ikke at latskapen har slått fullstendig rot. Neida. Hele tre treningsøkter er gjennomført siden hjemkomsten. Ikke av de aller tøffeste, men slett ikke bare ”bambus” heller. Det er viktig å bevege seg gradvis i posisjon nå, og derfor ble dagens tur til Mobech viktig. Jeg fikk endelig kjøpt låser til sikring av vektstanga mi. Selvsagt glemte jeg å kjøpe korte stenger til ”Body-pumping”. Det blir en ny tur til ”bole-land” i morra :-)
Ellers er det helt herlig å kunne stresse ned og ikke ha en eller annen konkurranse å gire seg opp mot. Ja, det er nesten så hjernen ikke helt skjønner tegninga. I 5,5 måneder har det meste dreid seg om neste løp, neste løp, og helt der borte....Calgary!Nå er det hverken løp eller Calgary. I fjor på denne tiden forberedtye jeg meg til løp i Kolomna. Da trente jeg steinhardt. Nå puser jeg avgårde og ”Cooler Egget”.Apropos Egg. Det er jo påske snart. Lørdag settes nesa oppoer mot Vikerfjell til forhåpentligvis en rekke lange, sugende skiturer og noen freske bakkeløp opp Tossevikseterveien. Jeg er ganske spent på hvor fort jeg greier å løpe opp nå. Meneer å huske at ”persen” fra i sommer var på 37,18. Vi snakker om 6 km. Motbakke med en høydeforskjell på vel 500m. Det gir vel stignigsprosent på 12 i snitt? Det er rå hjertetrening!
Ellers lokker toppene med flott utsikt og jeg kan kjenne appelsinlukta og fornemme smaken av Kvikk-Lunsj. Akkurat der er jeg erke-konservativ. Også har jeg alltid med ei flaske sportsdrikk. Det er også smart å utstyre seg med noen kjeks når turene drar seg over 4 timer.
Etter turen Cooles Påske-Egget med varm dusj og en iskald pils eller to. Ofte etterfulgt av en liten blund i solveggen eller under dyna. Du verden for et liv, og for en kontrast til konkurransesesongen! Men dette har jeg godt av nå. Ikke fysisk, men mentalt.Forøvrig er det mange spennende ting på gang rundt omkring, så følg med godt folk i denne bloggen som på mange måter er en realityserie om en eldre herres liv som skøyteløper.
GOD PÅSKE TIL DERE ALLE, OG TAKK FOR EN FLOTT SESONG!