Bomskudd og blunding

Maren Hauglis beslutning om å stå utenfor landslaget utdypes idag med mangel på tillit til deler av støtteapparatet. Grunnen er at hun ved flere anledninger har signalisert til disse ”personene” om forhold hun har funnet ubehagelige og uakseptable. Responsen på hennes varslingerb ble neglisjert, og enden på visa vet alle.

Er dette sant, noe jeg overhodet ikke betviler, kan det jo tenkes at de personene det gjelder ikke har varslet ledelsen i skøyteforbundet om disse forholdene, men feid det hele under teppet. I såfall er dette et så grovt, at om man ikke selv velger å avslutte sin funksjon, bør få klar beskjed om at man ikke passer tl å være med å lede norsk skøytesport.

Når skøytepresidenten føler seg truffet av Marens uttalelser, er dette et direkte bomskudd. Hun bør nå heller ta signalene som kommer og gjøre det motsatte av det hun gjorde forrige gang flere personer i miljøet forsøkte å si i fra. Den gangen valgte man å forlenge Muellers kontrakt, i stedet for å ta ansvar og fåinne ut av roten til ondet og rydde opp. Enden på visa ble at mange ønbsket å fjerne hele styret på tinget i 2009. Nå mener jeg å se entilsvarende måte å møte kritikken på, nemlig med å ta ting personlig. Dette er slett ledelse. Jeg savner motet fra i vinter, hvor man viste et lederskap norsk idrett verdig.

At Jarle Aambø mener at det nå er ryddet opp i norsk skøytesport, viser med tydelighet at han ikke kjenner til særlig mye av årsakene til all uro. At han har tillit til de sentrale personene i støtteapparatet/ledelsen rundt forbundsgruppe/landslag, betyr at han enten ikke vil, eller har fått nok info om hvordan tingenes tilstand har vært. Kanskje han også er blitt manipulert med feilinformasjon? At han ikke har fått informasjon om årsaker til misnøyen er iallefall feil. Jeg vet at han har både mottatt og svart på slike henvendelser.
  Det som er skuffende i denne saken er Aambøs mangel på evne til å se årsaksmønstre og ta den kritikk som både fremsettes og dokumenters på alvor.

Det er videre ganske greit å få konstatert at det nå endelig er en løper som står frem og forteller om et miljø i forbundsgruppen under Muellers / Haugens ledelse som ikke er akseptabelt. Dette har undertegnede ved flere anledninger påpekt opp i leserinnlegg på diverse forum, og hver gang har disse innleggene blitt sablet ned som tøv og løse påstander av blant annet foreldre til sentrale løpere på laget, samt av ledere i flere skøyteklubber/kretser. Bare for å si det slik: Skøytemiljøet er så lite og gjennomsiktig at hvis man ikke får med seg det som skjer her, så lukker man enten øynene eller så er man ikke interessert. Jedg tror det er mange skøyteledere som blunder i Norge. Så mange at jeg frykter for sportens fremtid.