Cooling the (Påske) Egg

Da er ei uke gått siden sesongen sluttet med en 30,84-runde. Det blir nok en god stund til denne kroppen igjen beveger seg i samme hastighet for egen maskin, iallefall uten pedalkraft. Men, det betyr ikke at latskapen har slått fullstendig rot. Neida. Hele tre treningsøkter er gjennomført siden hjemkomsten. Ikke av de aller tøffeste, men slett ikke bare ”bambus” heller. Det er viktig å bevege seg gradvis i posisjon nå, og derfor ble dagens tur til Mobech viktig. Jeg fikk endelig kjøpt låser til sikring av vektstanga mi. Selvsagt glemte jeg å kjøpe korte stenger til ”Body-pumping”. Det blir en ny tur til ”bole-land” i morra :-)
Ellers er det helt herlig å kunne stresse ned og ikke ha en eller annen konkurranse å gire seg opp mot. Ja, det er nesten så hjernen ikke helt skjønner tegninga. I 5,5 måneder har det meste dreid seg om neste løp, neste løp, og helt der borte....Calgary!Nå er det hverken løp eller Calgary. I fjor på denne tiden forberedtye jeg meg til løp i Kolomna. Da trente jeg steinhardt. Nå puser jeg avgårde og ”Cooler Egget”.Apropos Egg. Det er jo påske snart. Lørdag settes nesa oppoer mot Vikerfjell til forhåpentligvis en rekke lange, sugende skiturer og noen freske bakkeløp opp Tossevikseterveien. Jeg er ganske spent på hvor fort jeg greier å løpe opp nå. Meneer å huske at ”persen” fra i sommer var på 37,18. Vi snakker om 6 km. Motbakke med en høydeforskjell på vel 500m. Det gir vel stignigsprosent på 12 i snitt? Det er rå hjertetrening!
Ellers lokker toppene med flott utsikt og jeg kan kjenne appelsinlukta og fornemme smaken av Kvikk-Lunsj. Akkurat der er jeg erke-konservativ. Også har jeg alltid med ei flaske sportsdrikk. Det er også smart å utstyre seg med noen kjeks når turene drar seg over 4 timer.
Etter turen Cooles Påske-Egget med varm dusj og en iskald pils eller to. Ofte etterfulgt av en liten blund i solveggen eller under dyna. Du verden for et liv, og for en kontrast til konkurransesesongen! Men dette har jeg godt av nå. Ikke fysisk, men mentalt.Forøvrig er det mange spennende ting på gang rundt omkring, så følg med godt folk i denne bloggen som på mange måter er en realityserie om en eldre herres liv som skøyteløper.
GOD PÅSKE TIL DERE ALLE, OG TAKK FOR EN FLOTT SESONG!

Oppsummering av treningsarbeidet 2008-2009

Da er grovanalysen av treningsarbeidet som ble nedlagt fra medio mars 2008 til ditto 2009 gjennomført. Den viser følgende tidsforbruk og fordeling av hovedforkus i øktene. Det siste betyr at tidsfordelingen på sonene ikke er lik fordelingen av hovedfokus, fordi jeg ikke regner tid som går med til oppvarming, restitusjopn og nedvarming innenfor f.eks en sone 4 økt, som sone 1 arbeid, slik Olympiatoppen gjør. Jeg har ikke tid til slikt flisespikkeri, og mener dessuten at en sone-1 økt bør vare minst 1 time, før den kan regnes som annet enn "pausefyll". Tidsforbruket totalt er derimot ganske korrekt.

Tidsforbruk:
Mars : 48t 40min
April: 57t 56min
Mai: 50t 06min
Juni: 45t 32min
Juli: 53t 00min
Aug: 44t 28min
Sept: 69t 45min
Okt: 71t 50min
Nov: 64t 54min
Des: 60t 52min
Jan: 77t 14min
Feb/Mar:95t 40min (1,5 mnd)

Totalt 729t 55min

Fordeling på I-Soner (Sone 6-8 er ikke med)

Sone 1 (55%-72%) : 102 økter = 28,57%
Sone 2 (73%-82%) : 29 økter = 8,12%
Sone 3 (83%-87%) : 91 økter = 25,49%
Sone 4 (88%-92%) : 97 økter = 27,17%
Sone 5 (93%-100%): 38 økter = 10,64%

Som det fremgår av denne oversikten, er fordelingen langt unna den "ideelle" som Olympiatoppen forfekter. I deres anbefalinger er fordelingen for idretter med konkurransetid mindre enn 30 min. som følger:
Sone 1: >55%
Sone 2: >15%
Sone 3: >10%
Sone 4: <6%>Sone 5: <3%

Tallene er som sagt ikke direkte sammenlignbare, men uansett, om all tid som er benyttet til oppvarming, restitusjon og nedvarming tas med som sone 1-arbeid, inneholder nok den profilen jeg har fulgt ni år vesentlig mer trening i sone 3, 4 og 5 enn anbefalingene. For meg har dette slått positivt ut på de lengre distansene (fra 3000 og oppover - forbedring mellom 2% og 4%), mens jeg har opplevd stagnasjon på distansene opp til og med 1500m. Dette tror jeg ikke skyldes at for lite trening er havnet i sone1-2, men heller at det ikke har vært nok økter med trening i sonene 6-8, og andre fysiske og tekniske utfordringer).

Når jeg tar en kikk på fordelingen av økter pr. aktivitetsform, så ser det slik ut:

Rulleskøyter........... 58
Skøyter................125
Sklibrett.............. 17
Sykkel.................113
Løping................. 30
Lavarbeid.............. 3
Ski.................... 10
Styrke/Bevegelighet.... 40

Det gir igjen denne fordelingen mellom funskjonell og alternative treningsformer:

Treningstype Økter % av total
Funksjonell...........203.........53,04
Alternativ............193.........46,96

Dette er heller ikke i tråd med OLT sin anbefaling om 70-30 fordeling (skøyter), noe som betyr at selv om jeg før analysen var klar, mente at jeg i år hadde trent mer spesifikt enn de fleste andre utøvere jeg kjenner til, så er dette likevel ikke optimalt i forho0ld til OLT sine anbefalinger om å trene på det man skal bli god til - her er jo det å gå på skøyter!

I ethvert treningsopplegg inngår det enkelte hviledager innimellom. Oppsummert på årsbasis viser statistikken at jeg har hatt hele 59 hviledager. To måneder uten trening virker å være i overkant mye., selv om dagene føltes bra der og da :-)

Ut fra denne oppsummeringen vil jeg iallefall konkludere med følgende endringer som skal gjøres i kommende sesongopplegg:

1. Større andel funksjonell trening
2. Mer trening rettet mot kortdistanser
3. Beholde en stor andel lav/høy terskeltrening
4. Flere løpeøkter
5. Mer markant progresjon i treningsbelastning utover året
6. Minst halvere antall hviledager på årsbasis.

......så da er det bare å sette igang å planlegge :-)

To Norske rekorder :-)

Da er sesongen over, og omtrent alle mål er nådd! De siste to distansene 500 og 1000 ga også to nye Norske rekorder. På 500 slo jeg min egen bestenotering med 38 hundredeler, mens 1000 meter rekorden til Geir Hestad så vidt ble underskredet med 4 hundredeler! Men, det holder med et hundredel i dette gamet :-)

500: 11,19 - 29,39 - 40,58
Endelig en 500m som satt som den skulle. Jeg er nok ikke mye bedre enn 11,19 på første 100 pr i dag. Dessuten fikk jeg en makker som jeg kunne ligge bak på vekslingsiden og jobbe meg innpå.Når også inngangen til den siste indresvingen satt bra, måtte dette bli bedre enn de to forrige løpene. Jeg merket på den siste langsiden at dette gikk raskere enn vanlig. Jeg hadde problemer med å tryke raskt nok ned i isen. veldig fornøyd :-)
Se forøvrig løpet her: http://www.youtube.com/watch?v=xgsy0RMNoYQ

1000: 19,28 - 29,76 - 30,84 - 1,19,88
Egentlig et løp under pari. Jeg måtte gå alene med første og siste ytre, og det er ikke noen fordel for en treig veteran. Åpningen på omtrent 19,3 er ikke raskere en på Valle. Så det holder ikke mål! Den neste runden gikk brukbart, med unntak av inngangen til den første indresvingen på mellomrunden. Traff dårlig og måtte justere i utgangen. Den neste indresvingen satt imidlertid bra, og det gjorde også de siste 200. Ble ikke stiv på denne distansen, og jeg har en mistanke om at jeg kunne ha gått adskillig raskere om både makker og hode hadde vært mer med..... Men det ble iallefall rekord :-)

Nå er sesongen slutt. Og hva det blir til fremover, vet jeg faktisk ikke. Nå er jeg iallefall tom. Helt tom. Og lengter hjem.

Hilsen fra nr 128 på den norske Adelskalenderen!

Da nærmer det seg slutten på årets finale i Calgary. Jeg har nå gått fire nye løp etter helgas 500+1500 Weekend Races, og det har ikke vært hvilke som helst løp: den store firkampen, 500-5000-1500-10000. Et av mine virkelig store mål denne sesongen har vært å bli en bedre langdistanseløper. Det har jeg klart, men kanskje ikke i den grad jeg hadde drømt om. Det har fortsatt manglet en del på å kunne holde 34-runder på 5000, som er det nærmeste målet. Men, for to år siden var det 37-lavt som gjaldt, i fjor 36-høyt, og i år har jeg i alle fall klart å gå en 5000 med jevne 35,5-runder. Så fremgang har det vært. Noe mer markert har fremgangen vært på 3000, hvor jeg føler jeg har mistet respekten og nå tør gå med større fart enn tidligere. Det som imidlertid har vært problemet har vært 10000. Etter at jeg presterte 7.28 på 5’ern i ”skipet” burde jeg vært langt bedre enn 16.08 som ble resultatet dagen etter. Jeg har derfor tenkt mye på den 10’ern jeg skulle gå her borte.

500m: 11,35 - 29,70 – 41,05
Nok en av disse 500meterne som ikke sitter som de skal. Langsommere 100m enn på Valle!!!! Det blir mye vilje og lite fart. Siste indre blir nesten ytre, og farta ned den avsluttende langsida, lavere enn den burde. På såpass glatt is som her burde tida vært langt ned på 40-tallet. Skuffet :-(

5000m: 21,07-34,23-34,93-34,91-35,35-35,21-35,55-35,56-35,43-34,99-35,13-35,43-35,45 – 7,23,24
Selv om jeg i dette løpet ikke kom under 7,20 – så var det en kjempefin opplevelse! Maken til jevn 5000m skal man lete lenge etter. Det varierte kun 1.33 sek fra den raskeste til den langsomste runden. Det mener jeg er et tegn på bra gjennomføring. Jeg var helt tom i mål, så dette var et veldisponert løp, og pers med 3,12 sek.

1500m: 26,59 – 29,92 – 31,14 – 32,81 – 2,00,46
I utgangspunktet bør vel en ”eldre herre” være i noe tilnærmet en 7ende himmel når klokka stopper på to minutter etter en 1500m på skøyter. Og selvsagt er jeg svært fornøyd med at jeg ”knuste” norgesrekorden til Erik Vea med over ett sekund. Men, akk og ve, dette er den andre gangen jeg er en hårsbredd fra å snike meg under 2-minutters grensen, så jeg sitter igjen med noe blandede følelser. Trøsten får være at toppfart ikke har vært prioriteringen i år, og at jeg merker dette godt. Jeg greier ikke å få opp stor nok fart til å kunne prestere topp på de tre korteste distansene. Man må trene på dette også, talent for hurtighet er ikke nok!

10000m: 41,42-37,68-37,41-37,63-37,44-37,33-37,48-37,54-37,01-36,99-36,61-36,24-37,20-36,82-36,62-36,81-36,63-37,15-36,90-36,63-36,93-37,00-37,47-37,61-37,04 – 15.31.59
Dette ble turens virkelige ”høydare” hittil! Innledningen var ikke av det beste slaget. Jeg sov elendig, var ”ullen” i hodet og hadde tilløp til den ”gode gamle” hodepinen. I tillegg var jeg spent som en buestreng fra nakken og ned til akilles. Så det var ikke med veldig store forventninger jeg gikk til oppvarmingen før løpet. Men da skjedde det som ofte skjer, jeg ble skjerpet og alt annet enn løpsopplegget forsvant fra hodet mitt. Jeg ¨kjente verken ullent hode eller hodepine. Løpsopplegget var enkelt: Jeg skulle gå 5 x 5 runder terskeldrag uten pause mellom. De skulle gjennomføres med god teknikk både i svingene og på langsidene, slik at jeg fikk fart og avspenning nok til å kunne gå jevnt over lang tid. Så fikk rundetidene bli det de ble. Jeg varmet opp godt, i ca 1t 15 min på barmark og 15 min på isen. Bena føltes fine hele tiden, og da jeg gikk runder på oppvarmingen måtte jeg ta meg sammen for å stoppe. Det fløt så bra og lett. Da forsto jeg at dette kunne gå riktig bra, om jeg var fornuftig i starten.De første 5 rundene brukte jeg til å finne en fin flyt og komme i gang, så fikk jeg beskjed av Kent Kolnes om å få mer trøkk på høyre skøyta i svingen, og komme ”godt utpå” på langsidene. Da økte farten gradvis, og i den tredje 5-runders-serien kom 36-rundene. De holdt seg mer eller mindre helt til det gjensto fire runder. Da var det slutt på den ”gode” reisen, og jeg åpnet kjellerlemmen for å se etter mer køl. Jeg fant litt, som gjorde at det hele endte med en anstendig avslutning: 15.31.59. Pers med 37 sekunder, dvs. at jeg slo meg selv med nøyaktig en runde. Helt fra jeg som guttunge løp rundt filleryene på det lakkede tregulvet hjemme i Drammen, inspirert av Thomassen, Guttormsen, Moe og Maier, har det å kunne gå en 10000m på 15-tallet vært noe av det største jeg kan tenke meg. Nå er jeg der! Den karamellen er mer enn en munnfull og vil vare i laaaaang tid. Endelig :-)

I dag er det sprint her i Calgary. Jeg deltar kun på 500m i dag (hviledag), før jeg avslutter en vellykket sesong i morgen med 1000m. Så gjenstår det å se om 500m tida kan senkes et lite hakk og om jeg greier å senke personlig rekord på 1000m. Uansett, løpene her borte må sies å ha vært en suksess for meg.

Calgary! Here we are!

Da er allerede oppholdet i Calgary en uke gammelt! De første dagene ble mye tyngre enn forrige gang jeg var her. Gikk rundt i en tåkedis i dagevis, og bedre ble det ikke av at vi fikk tildelt treningstid fra 0700-0920 og fra 1630-1800, og at Mari, Kent og Hilde absolutt skulle trene tidlig. Det ble med en gang for meg, for jeg gikk rundt som en zombie i etterkant. Og når de den tredje dagen fant ut at de skulle stengt banen for trening kl 1630 (hvorfor kan du bare lure på. Det var tomt i hallen og nypreparert is, men altså ikke lov å trene), da er det lite vits i å betale treningskort for ei uke til 600,- NOK. Folkens! Ikke la dere lure! Tro det eller ei, dette er nesten å betrakte som svindel. Til den prisen forventer jeg faktisk å kunne trene stort sett hele dagen Nå kostet moroa meg 200,- kr. pr. gang. Det er fryktelig dyrt, og jeg måtte stå opp kl 0530 for å få spist og varmet opp til 0730.Jeg hadde håpet på å få gå alle distanser her borte, men man hadde bestemt at det kun var mulig å gå 500 og 1000 eller 1500m på treningsløpet i helga. Mitt argument om at treningsløpet ville være den eneste muligheten til å få gå 3000m for de som går stor 4-kamp, ble, som vanlig, arrogant og kontant avvist av den store sjefen her borte: Greg Planert. Han er like fleksibel som ei jernstang. Det var han under VM for veteraner i 2007 og det er han fortsatt! I det hele tatt er jeg utrolig overrasket over hvor lite imøtekommende og gjestfrie de som driver Ovalen er. Her tror jeg man har levd litt for lenge på illusjonen om at Calgary er best i verden på alt. De har kanskje rask is og varm hall, men jeg spår at om f.eks Salt lake eller Inzell etter hvert vil tilb en konkurrerende sesongavslutning, så vil Oval Finale bli redusert til et kretsløp for Alberta. Folk vil da heller prøve ut nye muligheter, som kanskje også er vel så gode, totalt sett! Da kommer de sannsynligvis ikke å forstå et kvekk av hvorfor, til det virker man å være for opptatt av å følge sine egne regler enn å gi tilreisende skøyteløpere valuta for pengene.
Så over til løpene.Isen her borte har ikke vært av samme kvalitet som i 2007, og på søndag var også temperaturen i hallen lavere enn normalt, 14 grader. I tillegg var isen litt sprø, slik at skøytene skar litt ned i toppskiktet. Det var ikke så mange som prestere topp resultater, men bevare meg vel, det var jo bedre forhold enn det vi er vant med fra Vikingskipet! Med en litt slapp kropp, ble det en relativt svak 500m på 41,04. Første 100 gikk på 11,3, så runden på 29,7 var vel ganske grei. Men, som sagt, dette var ingen ”høydare”.Da ble 1500m en bedre opplevelse. Fortsatt følte jeg meg tung og ikke helt ”klar”, men jeg bestemte meg for å forsøke å gå bra teknisk, og klarte den oppgaven bra. Rundetidene ble 27,0-30,4-31,7-32,9 og slutttiden såpass artig som 2.02.02. Årsbeste, i alle fall, men fortsatt et snaut halvsekund bak Erik Veas Norgesrekord. Jeg håper og tror at den skal ryke ved neste korsvei!Det virker i alle fall som løpene i går gjorde godt, for kroppen virker nå mye mer ”klar” og isøkta i dag var noe helt annet enn tidligere i uka.
Onsdag starter ”moroa” med 500 og 5000. Fortsetter Torsdag med 1500, før fredagen følger med ”manndomsprøven” 10000. Lørdag blir det ”hviledag” med kun 500, før jeg avslutter sesongen med 1000 på søndag.Hvordan dette skal gå, vet ikke jeg, men som den optimisten jeg er , så kliner jeg til med mål om rekorder i hvert løp! Følg med på fortsettelsen :-)

Bjugn i våre hjerter

Så er nok et mesterskap gjennomført i Bjugn. Denne unike kommunen ytterst på Fosen. Stedet som har mennesker i ledende posisjoner som tør å satse der andre ikke gidder, fordi man ser at alt er mulig om man tror på og utnytter potensialet hos de 4700 menneskene man kan spille på. Som på denne måten ikke bare greier å bygge en unik hall for skøyteløp, fotball, løping, ishockey, kunstløp og kanskje kortbane, men som også bygger hall for håndball og andre typer innendørsaktiviteter uten jern på beina. Som reiser et kulturbygg i tilknytning til en topp moderne videregående skole og raskt har etablert seg som et kraftsenter for kultur i regionen og som har JA-mennesker i hver eneste posisjon. Bygda som i løpet av to år har arrangert NM-allround, NM-Sprint, NM-Veteraner og VM Veteraner er blitt landets flaggskip og fremste ambassadør for hurtigløpsidrett. Det går an, fordi alle støtter slagordet ”ÆEME” og er stolt av det. Hvis det finnes ”Bygdedyr” her, lå i alle fall disse i hi i forrige uke. Jeg har sjelden gått med et smil klistret rundt munnen i så mange timer som i Bjugn. Det var rett og slett en surrealistisk og herlig opplevelse. Entusiasmen, gleden og hjertevarmen var grenseløs og servicen av en annen verden. Synd ikke Hamar kommune og HOA har den samme holdningen. Da ville Vikingskipet vært det kraftsentrum det var ment å skulle bli. Men det trengs en entusiastisk skare av mennesker i ledende posisjoner, som elsker skøyteløp, som ser verdien av å fylle opp ishallen med unger døgnet rundt, som ser egenverdien i å ha et samlingspunkt for pensjonister og andre som bare stikker innom for å ta en kaffekopp og en vaffel på dagtid og som ser de uante ressursene i hvert enkelt menneske og som er villig til å legge til rette for å slippe disse kreftene løs. Bjugn er et forbilde for alle norske kommuner. Sett dere på flyet, reis til Bjugn, lytt og lær! Disse menneskene har skjønt poenget. Trekk i samme retning!Mesterskapet ble gjennomført på en plettfri måte. Dersom man skal sette fingeren på noe, for forbedringspotensial finnes det alltid, så måtte det være at innkvarteringen av folk ble for spredt, og at det burde vært gratis tilbringertjeneste. At man måtte leie sykkel for helgen var også en særhet man burde spart seg for. Likeledes at VM-deltakerne måtte betale inngangsbillett på VM-Showet fredag kveld. Når man betaler omtrent 800 NOK for å delta i et mesterskap, burde alle slike utgifter bvære inkludert. En liten skrape i lakken, Bjugn :-( Det er dyrt nok i Norge som det er, og jeg tror dessverre at kostnadsnivået og ekstrakostnadene man la over på gjestene, vil skremme mange folk fra å delta i fremtidige VM i Norge, dessverre. Når ”money talks” hjelper det lite at alt annet er fantastisk.For min egen del ble mesterskapet en suksess. Jeg gikk to gode løp, og to middels. At de to beste løpene kom på 500 og 1500 var vel ikke noen bombe, men jeg bommet litt på utgangsfarten på 3000m, og fikk svi litt for mye mot slutten. Et mer fornuftig løpsopplegg kunne kanskje ha gitt et par sekunder bedre tid, selv om 4.28.35 slett ikke var noen dårlig tid i Fosenhallen. Den avsluttende 5000m ble ikke som jeg hadde planlagt, det må dagsformen ta skylda for. Jeg er nok best i angrepsposisjon, og greide ikke å mobilisere nok ”guts” til å tørre å gå på 7.39. Det ble 7.49 i stedet, ingen ”kongetid”, men heller ikke så verst, tatt i betraktning de øvrige tidene som ble prestert.Likevel, VM-Sølv er det beste jeg har gjort noen gang, så det må må jeg være fornøyd med. Det er bra å ha inspirasjonskilder når en ny grunntreningssesong snart står for døren, og jeg lover: Jeg skal ikke ligge på latsiden i år heller! Årets VM-innsats ga altså ett sølv og en bronse. I min klasse MV50, er jeg dermed den eneste løperen som greide medalje både i Sprint og Allround VM. Så da er jeg kanskje den beste løperen i verden i min klasse likevel :-) ???