Hilsen fra nr 128 på den norske Adelskalenderen!

Da nærmer det seg slutten på årets finale i Calgary. Jeg har nå gått fire nye løp etter helgas 500+1500 Weekend Races, og det har ikke vært hvilke som helst løp: den store firkampen, 500-5000-1500-10000. Et av mine virkelig store mål denne sesongen har vært å bli en bedre langdistanseløper. Det har jeg klart, men kanskje ikke i den grad jeg hadde drømt om. Det har fortsatt manglet en del på å kunne holde 34-runder på 5000, som er det nærmeste målet. Men, for to år siden var det 37-lavt som gjaldt, i fjor 36-høyt, og i år har jeg i alle fall klart å gå en 5000 med jevne 35,5-runder. Så fremgang har det vært. Noe mer markert har fremgangen vært på 3000, hvor jeg føler jeg har mistet respekten og nå tør gå med større fart enn tidligere. Det som imidlertid har vært problemet har vært 10000. Etter at jeg presterte 7.28 på 5’ern i ”skipet” burde jeg vært langt bedre enn 16.08 som ble resultatet dagen etter. Jeg har derfor tenkt mye på den 10’ern jeg skulle gå her borte.

500m: 11,35 - 29,70 – 41,05
Nok en av disse 500meterne som ikke sitter som de skal. Langsommere 100m enn på Valle!!!! Det blir mye vilje og lite fart. Siste indre blir nesten ytre, og farta ned den avsluttende langsida, lavere enn den burde. På såpass glatt is som her burde tida vært langt ned på 40-tallet. Skuffet :-(

5000m: 21,07-34,23-34,93-34,91-35,35-35,21-35,55-35,56-35,43-34,99-35,13-35,43-35,45 – 7,23,24
Selv om jeg i dette løpet ikke kom under 7,20 – så var det en kjempefin opplevelse! Maken til jevn 5000m skal man lete lenge etter. Det varierte kun 1.33 sek fra den raskeste til den langsomste runden. Det mener jeg er et tegn på bra gjennomføring. Jeg var helt tom i mål, så dette var et veldisponert løp, og pers med 3,12 sek.

1500m: 26,59 – 29,92 – 31,14 – 32,81 – 2,00,46
I utgangspunktet bør vel en ”eldre herre” være i noe tilnærmet en 7ende himmel når klokka stopper på to minutter etter en 1500m på skøyter. Og selvsagt er jeg svært fornøyd med at jeg ”knuste” norgesrekorden til Erik Vea med over ett sekund. Men, akk og ve, dette er den andre gangen jeg er en hårsbredd fra å snike meg under 2-minutters grensen, så jeg sitter igjen med noe blandede følelser. Trøsten får være at toppfart ikke har vært prioriteringen i år, og at jeg merker dette godt. Jeg greier ikke å få opp stor nok fart til å kunne prestere topp på de tre korteste distansene. Man må trene på dette også, talent for hurtighet er ikke nok!

10000m: 41,42-37,68-37,41-37,63-37,44-37,33-37,48-37,54-37,01-36,99-36,61-36,24-37,20-36,82-36,62-36,81-36,63-37,15-36,90-36,63-36,93-37,00-37,47-37,61-37,04 – 15.31.59
Dette ble turens virkelige ”høydare” hittil! Innledningen var ikke av det beste slaget. Jeg sov elendig, var ”ullen” i hodet og hadde tilløp til den ”gode gamle” hodepinen. I tillegg var jeg spent som en buestreng fra nakken og ned til akilles. Så det var ikke med veldig store forventninger jeg gikk til oppvarmingen før løpet. Men da skjedde det som ofte skjer, jeg ble skjerpet og alt annet enn løpsopplegget forsvant fra hodet mitt. Jeg ¨kjente verken ullent hode eller hodepine. Løpsopplegget var enkelt: Jeg skulle gå 5 x 5 runder terskeldrag uten pause mellom. De skulle gjennomføres med god teknikk både i svingene og på langsidene, slik at jeg fikk fart og avspenning nok til å kunne gå jevnt over lang tid. Så fikk rundetidene bli det de ble. Jeg varmet opp godt, i ca 1t 15 min på barmark og 15 min på isen. Bena føltes fine hele tiden, og da jeg gikk runder på oppvarmingen måtte jeg ta meg sammen for å stoppe. Det fløt så bra og lett. Da forsto jeg at dette kunne gå riktig bra, om jeg var fornuftig i starten.De første 5 rundene brukte jeg til å finne en fin flyt og komme i gang, så fikk jeg beskjed av Kent Kolnes om å få mer trøkk på høyre skøyta i svingen, og komme ”godt utpå” på langsidene. Da økte farten gradvis, og i den tredje 5-runders-serien kom 36-rundene. De holdt seg mer eller mindre helt til det gjensto fire runder. Da var det slutt på den ”gode” reisen, og jeg åpnet kjellerlemmen for å se etter mer køl. Jeg fant litt, som gjorde at det hele endte med en anstendig avslutning: 15.31.59. Pers med 37 sekunder, dvs. at jeg slo meg selv med nøyaktig en runde. Helt fra jeg som guttunge løp rundt filleryene på det lakkede tregulvet hjemme i Drammen, inspirert av Thomassen, Guttormsen, Moe og Maier, har det å kunne gå en 10000m på 15-tallet vært noe av det største jeg kan tenke meg. Nå er jeg der! Den karamellen er mer enn en munnfull og vil vare i laaaaang tid. Endelig :-)

I dag er det sprint her i Calgary. Jeg deltar kun på 500m i dag (hviledag), før jeg avslutter en vellykket sesong i morgen med 1000m. Så gjenstår det å se om 500m tida kan senkes et lite hakk og om jeg greier å senke personlig rekord på 1000m. Uansett, løpene her borte må sies å ha vært en suksess for meg.