For godt til å være sant

Verdens idrettshistorie er full av slike historier: Prestasjoner som er for gode til å være sanne!
I en verden hvor det trenes mer og mer likt på grunn av en utstrakt bruk av forskning og systematisering av erfaringer, hvor kun et fåtall utøvere med talent når opp. I en slik situasjon hvor normalsituasjonen betyr at det er marginal avstand mellom de beste, at dagsformen avgjør. I en slik situasjon vil det være vanskelig å ikke reagere når:
1. Utøvere som over tid har et etablert prestasjonsnivå blant de nest beste, plutselig har dagen i mesterskap etter mesterskap og vinner medalje.
2. Utøvere vinner med differanser som er unormalt store, som gir skinn av at her har man med et ”overmenneske” å gjøre.
3. Utøvere blir tatt for å ha rusa seg på narkotika på ”fritiden”.
4. Utøvere tar en liten ”ferie” i syden for å ”trene ” litt grunntrening, eller for å kose seg litt sammen med kjæresten….. Midt i konkurransesesongen.
5. Utøvere har i perioder tilknytning til idretter/miljø hvor man vet at holdningen til dopingmisbruk er av tvilsom karakter.
Det er ikke smart å skjære alle over ”en kam”, men jeg mener man gjør idretten en bjørnetjeneste dersom man ikke stiller direkte spørsmål rundt utøvere som en, eller flere ganger viser prestasjoner som faller innenfor en eller flere av disse kategoriene.At skøytesporten nå har fått sin hittil, største dopingsak, er ikke noen bombe. Det eneste det betyr, er at ISU endelig har begynt å ta dopingondet på alvor. At det er Claudia Pechstein som er synderen, kommer ikke som noen stor overraskelse, selv om det, uansett, er veldig trist. Hennes plutselige ”formutløsning” under WC nr 3 i Moskva i november hvor hun banket Sablikova med syv sekunder på 5000m og fortsatte med å slå de canadiske jentene på 1500m dagen etter, noe hun ikke hadde gjort på lenge, var god nok grunn til å starte å undres. Hun hadde nemlig i lengre tid holdt et jevnt, høyt nivå, men ikke vært i nærheten av 6,49 og 1,55 på lavlandsbane. For godt til å være sant. Alarmklokkene ringte hos undertegnede. Så blir spørsmålet: Er hun den eneste?Mitt svar blir: Jeg håper det, men tror det ikke. Jeg har fulgt tett med på skøytesporten i mange år, og er ikke så naiv at jeg tror alle de fantastiske prestasjoner som er utført av utøvere opp gjennom tidene er oppnådd på ”ærlig vis”. Men å peke på noen blir feil. Ingen er tatt, dermed har man fortjent æren. Sånn er det. Derfor håper jeg at ISU snarest innfører biologiske pass til alle utøvere som konkurrerer i verdenscup og internasjonale stevner. Dessuten ønsker jeg meg flere dopingtester under nasjonale løp, både i inn og utland. I tillegg ønsker jeg at de ansvarlige i apparatet rundt utøverne får mer ansvar for det deres aktive bedriver, slik at de presses til å aktivt bekjempe alle former for juks.