3000m første dag ble vunnet av undertegnede, 500m andre dag av Arne Stenhaug, mens Atle Vårvik vant 5000m. Uten veteranene stopper skøytenorge!
Så over analysen:
I forkant av løpet var fokuset rettet mot en lyske som ikke var spesielt god å hanskes med. Drt var vondt å komme gjennomføre oppvarmingen. Et sykkelrom ville ha reddet meg i dag, tror jeg, for joggingen provoserte skaden ytterligere. Men, når det er sagt, da startskuddet smalt, husker jeg ikke at jeg kjente noe til skaden, så den hindret meg ikke i selve løpet. Det startet bra, den første 1000 meteren satt godt, jeg fikk til teknikken og det fløt uten at jeg følte at jeg brukte mye krefter. Nå burde rundetidene ha stabilisert seg på rundt 35,00 - men et eller annet skjedde, og det var ikke fysisk, for dette var et løp hvor jeg følte jeg hadde god kontroll på melkesyrenivået. Det bare gikk ikke raskt nok på tross av at jeg øste ut med krefter og følte meg sterk. Tror kanskje jeg ble litt for ukonsentrert og glapp ut av teknikken. Kommentarer fra gode venner på vekslingssiden tyder på at frasparkene etterhvert gikk for mye bakover, og jeg kjente samtidig at skjærene på høyreskøyta glapp i svingene. Det skyldes kanskje ikke bare sprø is? Tror forklaringen rett og slett ligger på mentale faktorer - ukonsentrasjon...
Så var lørdagens løp over og jeg snudde nesa mot Trondheim. Det gikk rimelig fort i svingene, for på denne kanten av landet er man avhengig av å rekke ferja, og den går ikke akkurat hvert 10. minutt!!! Jeg var nok mer fornøyd med de svingene enn i Fosenhallen :-)
Søndagen ble tilbrakt i Nidarosdomen og i Bymarka. Og tro det eller ei, været var tilnærmet vindstille og skyfritt! Vi snakker Trondheim i oktober folkens :-)