"Det er langt til Royal Albert Hall" synger Åge Alexandersen. Han er jo fra Nord-Trøndelag og vet derfor endel om avstander. Det vet jeg også etter denne helgen. Det er noen mil fra Oslo til Botngård.... Nå var min tur oppover ikke bare motivert av lysten til å konkurrere på isen i Fosenhallen. Jeg har to døtre som studerer i Trondheim, Hanna og Tiril, begge med etternavnet Norvoll, som jeg ikke har sett siden i sommer. Det var derfor praktisk å kunne kombinere et skøyteløp på Fosen med "familiegjenforening" i Trondheim. Og, kort sagt, det ble en veldig hyggelig tur, både hit og dit! 3000m første dag ble vunnet av undertegnede, 500m andre dag av Arne Stenhaug, mens Atle Vårvik vant 5000m. Uten veteranene stopper skøytenorge!
Så over analysen:
I forkant av løpet var fokuset rettet mot en lyske som ikke var spesielt god å hanskes med. Drt var vondt å komme gjennomføre oppvarmingen. Et sykkelrom ville ha reddet meg i dag, tror jeg, for joggingen provoserte skaden ytterligere. Men, når det er sagt, da startskuddet smalt, husker jeg ikke at jeg kjente noe til skaden, så den hindret meg ikke i selve løpet. Det startet bra, den første 1000 meteren satt godt, jeg fikk til teknikken og det fløt uten at jeg følte at jeg brukte mye krefter. Nå burde rundetidene ha stabilisert seg på rundt 35,00 - men et eller annet skjedde, og det var ikke fysisk, for dette var et løp hvor jeg følte jeg hadde god kontroll på melkesyrenivået. Det bare gikk ikke raskt nok på tross av at jeg øste ut med krefter og følte meg sterk. Tror kanskje jeg ble litt for ukonsentrert og glapp ut av teknikken. Kommentarer fra gode venner på vekslingssiden tyder på at frasparkene etterhvert gikk for mye bakover, og jeg kjente samtidig at skjærene på høyreskøyta glapp i svingene. Det skyldes kanskje ikke bare sprø is? Tror forklaringen rett og slett ligger på mentale faktorer - ukonsentrasjon...
Så var lørdagens løp over og jeg snudde nesa mot Trondheim. Det gikk rimelig fort i svingene, for på denne kanten av landet er man avhengig av å rekke ferja, og den går ikke akkurat hvert 10. minutt!!! Jeg var nok mer fornøyd med de svingene enn i Fosenhallen :-)
Søndagen ble tilbrakt i Nidarosdomen og i Bymarka. Og tro det eller ei, været var tilnærmet vindstille og skyfritt! Vi snakker Trondheim i oktober folkens :-)


Tiden mellom løpsdagene må brukes til mat og hvile. Det er ikke helt som i "gamle dager" da skøytegjengen samlet seg rundt noen pils på en eller annen pub. Nei, nå går vi på restaurant, spiser godt, og tar til nød en kald øl til maten. Like hyggelig det, og når man er sammen med gode venner som familien Njøs/Haartsen, kan man ikke klage på noe.....
Vakkert, ikke sant? Og perlen ligger bare en snau halvtimes gange fra bebyggelsen. Riktignok er det 350m stigning opp, men pytt, pytt... hva gjør man ikke for å oppleve litt natur?
Bildet er litt uklart pga at zoom-funksjon og få megapiksler på mobilkameraet ikke er noen fet kombinasjon. Men likevel, bildet er tatt fra ett av de beste utsiktene på turen og viser Drammensdalen vestover mot Eikerbygdene og Kongsberg. På denne plassen finnes det en bålgrop og et tre som er helt perfekt å rulle ut liggeunderlag mot. Å sitte i en varm sovepose her og fyre bål, spise pølser og koke kaffe ei mørk høstnatt, er en opplevelse for sjelen!


