NSF sitt Åpne Møte

Å være tilstede på gårsdagens åpne møte som NSF arrangerte på NIH, fortalte meg følgende:
1. NSF sitt styre og deres støttespillere er fortsatt ikke i stand til å ta selvkritikk
2. At styret fremhever andres evne til navlebeskuelse som et av organisasjonens store problem, og ikke er bevisst sin egen, er et tegn på manglende lederkompetanse
3. At man må benytte utgåtte ”guruer” fra OLT til å inneha de mest sentrale rollene i ”debatten” og la disse stå frem som ”sannhetsvitner” for sin egen fortreffelighet, inngir ikke akkurat tillit til at den nødvendige kompetanse til å lede en idrettsvirksomhet finnes i styret.
4. At man legger opp til et møte som til de grader er styrt av mangel på tid, og preget av enveiskommunikasjon, indikerer at agendaen ikke var å forsøke å skape ro, men fremheve at man har OLT sin støtte i ett og alt og således er en del av Norsk Toppidrett – Take it or Leave it!
5. Å understreke at Landslagstreneren har ”Carte Blance” vedrørende uttak, og dermed åpne for kontinuerlig misnøye også i tiden som kommer, er svært uklokt, uansett hva herrene Kaggestad og Kaas mener om hva en landslagstrener skal kunne gjøre på egenhånd.
6. Å kaste bort en gyllen mulighet til å vise ydmykhet overfor en organisasjon som i stor grad viser sin misnøye med den sportslige ledelsens evner til å utøve sitt arbeid, og stedet fremheve at man gjør det rette i ett og alt, er nok ikke det som skal til for å skape bedre samarbeidsklima.
7. Det er mulig jeg har ”noia”, men noen av spørsmålene fra styret til NST, tolket jeg dit hen at styret i NSF misliker at NST åpner for alle typer debatter på forumet. Jeg aner en viss grad av anti-demokratiske tanker her, noe jeg tar sterk avstand fra.
8. Jeg håper og tror alle som vil hurtigløpssporten vel, møter opp på tinget til våren og der velger sine kommende ledere med omhu. Jeg ble nemlig ikke beroliget av dette møtet, heller tvert imot!

Dagbladet om Norsk Skøytesport

I og med at jeg ikke tror NSF ønsker å publisere kritiske røster på sin egen hjemmeside, er det kanskje greit at undertegnede gjør det på denne bloggen.
At Esten O. Sæther gidder å ta pennen fatt og gi Peter Mueller og Norsk Hurtigløpsidrett en bredside så det dirrer i grunnvollene, er etter min mening flott! At han har rett i det meste er derimot veldig trist, men dessverre sant :-(
Det er på tide at man i styer og stell tar kritikken innover seg, lytter og endrer kurs slik at Norsk skøytesport kan fremstå som noe annet enn en "Polsk riksdag" i en "Bananrepublikk". Sæther bruker ikke disse ordene, men om man leser mellom linjene.....

http://www.dagbladet.no/2009/01/13/sport/skoyter/peter_mueller/4355657/

Nesten full klaff i ”Skipet”

Helgens NC-6 i Vikingskipet ble en opptur for meg. Jeg hadde på forhånd blinket ut 5000m og 1500m som ”Nøkkeldistanser”, med 10000m som ”bonus” om kroppen var i god nok form. 500 meteren ble i helgen nedprioritert, i den grad man kan la være å ha fokus på når skuddet smeller. Selvsagt brukte jeg en del krefter her også, men som sagt, det var ikke her jeg skulle ”gjøre det” i helgen.

Det neste jeg har lyst til å si er at jeg sjelden har opplevd et NC-arrangement som har vært så bra arrangert! Stange Sportsklubb og Hedmark Skøytekrets sto for et perfekt arrangement! Spesielt flott at det var god speakertjeneste, rask avvikling, like forhold pga hyppige vannepauser, ja i det hele tatt et flott arrangement. Undertegnedes frykt for trøbbel knyttet til det nye tidtakersystemet ble heldigvis gjort til skamme. Vel blåst SSK/HSK!

500m: 11,4 – 29,8 – 41,23
Etter en middels start og en yttersving sånn ”midt på treet, fulgte en vekslingsside som kanskje ble litt ”masete”, men likevel brukbart gjennomført. I siste indre kom jeg bra inn, men fikk et glipptak på venstre skøyte midt i kurven. Dermed mistet jeg mye av trykket i utgangen, og selv om siste 100m gikk unna ”som bare det”, mistet jeg nok 40-tallet i siste sving.Årets nest beste tid, og raskeste 400m til tross: Dette var ikke optimalt.

5000m: 7,28,31
Jeg setter meg alltid en del mål før sesongen. De skal være litt ”tøffe”, men samtidig realistiske. Jeg liker å leke med tall, og hadde i etterkant av 4,21 løpet i oktober beregnet at jeg sannsynligvis har forbedret meg med omtrent 2% siden i fjor på langdistansene. Fjorårets bestetid i Vikingskipet var på 7,38. En 2% forbedring skulle tilsi en tid på … ja, 7,28. Så, slik sett var nok løpet i helgen bortimot optimalt for min del. Og jeg har således nådd enda et av årets mål!Løpet startet med en åpning på 21,0. Deretter fulgte en 34,1 og en 34,9 runde, før jeg fikk 35-tallet. Jobben ble nå å holde seg der, og det klarte jeg helt til det gjensto tre runder, da kom 36,0 og 36,2 før sisterunden ble presset under: 35,9. En perfekt gjennomført 5000m! Nå fikk jeg betalt for de fire løpene jeg har gått på distansen tidligere i sesongen. Disse var for trening å regne. Nå mener jeg distansen skal ”sitte” bedre i fremtiden. Veldig fornøyd!

1500m: 26,9-30,6-31,9-33,7-2,03,13
Jeg fikk en natt med en del nakkesmerter. Sliter en del med dette etter første løpsdag. Det var derfor med en del spenning jeg skulle ta fatt på 1500m. Kroppen kjentes imidlertid bra, og jeg merket ikke noe negativt under oppvarmingen.Løpet gikk også bra. Etter en åpning på 26,9 fulgte en 30,6 runde. Her forsøkte jeg å få brukt fallet på langsidene og kjøre svingene, og lykkes med det. Andre runden gikk også bra, selv om jeg fikk melkesyre etter ca 1000m. Runden gikk på 31,9, og underveis passerte jeg faktisk 1000m på 1,21,4. Det er det raskeste noensinne på 1500m. På sisterunden merket jeg godt 5000m fra i går i beina, så jeg greide ikke å kvitte meg med makker Jan Terje Sørli i siste indre. Men takket være ham greide jeg å mobilisere en liten spurt og vi ble dømt likt i mål. I etterkant må jeg si meg godt fornøyd med løpet! Det er det raskeste jeg har gått inne på lavlandsbane. Litt ergelig av 2,02 glapp denne gangen også, men jeg gir ikke opp. Kanskje 2% snart slår til her også?

10000m: 16,08,26
Dette ble helgas eneste skikkelige nedtur. Jeg ville gjerne gå en bra 10000m under 16-minutter. Åpningen var nok i raskeste laget: 39,6. Deretter fulgte 37,2, og det burde vært farta resten av veien, men allerede etter 6 runder var jeg ”ferdig”, og resten av reisa ble tilbrakt i ”helvetes forgård” hvor oppgave en ble å fullføre uten å tape for mye ansikt. Man får mye tid til å tenke underveis på 16 minutter, og jeg skal ikke underslå at fristelsen til å bryte var tilstede allerede etter 8 runder. Men selvrespekten seiret og jeg krabbet meg igjennom på ny pers 16,08,26. Etter å ha kikket på rundeanviseren for hver annen runde og En ”søpletid”, men bedre var jeg ikke denne søndagen i ”Skipet”. Likevel vet jeg at jeg kan gå raskere på denne distansen, men da tror jeg ikke den bør komme som avslutningsdistanse i stor firkamp. Det kommer heldigvis nye muligheter, og da skal jeg ta konsekvensen av dette!

Etter helgas konkurranser har jeg følgende årsbeste:
40,96 – 1,22,96 – 2,03,13 – 4,21,03 – 7,28,31 – 16,08,26
Og, nå starter oppkjøringa mot VM i sprint i Inzell!

Veteran-NM i Bjugn

Jeg har fått noen små reaksjoner fra folk i ”miljøet” på det faktum at jeg stiller opp i NC på Hamar, fremfor å delta i ”min klasses NM”, Veteran-NM i Bjugn denne helgen.
Til de som undres og lurer på vettet bak denne type prioritering, er dette å si:

1. Jeg har vært en tur i Bjugn tidligere i år, og skal tilbake under VM i Feb/Mar.
2. Jeg skal gå sprint-VM i Inzell senere på sesongen og dessuten en tur over ”dammen” til Calgary i mars. Således må jeg prioritere bruk av feriedager stramt. Her tapte Bjugn.
3. Jeg vil gå en 10000m før Calgary-oppholdet, og den mener jeg bør være i så lang avstand til Sprint-VM som mulig. Det er kun denne helgen, og under Masters på hamar om to uker det er mulig å gå denne distansen. Således passer det best å gå 10’ern i helgen.
4. Et par familiære småting tilsier at jeg ikke bør være for langt borte fra hjemplassen denne helgen, men kunne komme meg hjem innenfor relativt kort tid.

Jeg trivdes veldig godt i Bjugn under NC-2. Det er det beste NC-arrangementet jeg har deltatt i, med flott hall, flotte mennesker og god pleie av de aktive. Beslutningen har således ingenting med Bjugn og BØSK å gjøre. Ei heller det faktum at Veteran-NM er lagt til Bjugn.
Gleder meg til å gå VM i hallen og til gjensynet med den enorme entusiasmen som råder der. I forhold til Hamar og Vikingskipet er Bjugn en annen dimensjon på hyggeskalaen. Det er snakk om personlighet fremfor upersonlighet.

Med denne oppklaringen som innledning, vil jeg ønske alle deltakerne i Veteran-NM lykke til med løpene i helgen. Vi ses i ”skipet” om to uker :-)

Valle I love U

Onsdag 7. januar 2009. Valle Hovin. OBIK-stevne. Bikkjekaldt. Sikkert oppmot ti kalde. Litt sprø is. De fleste deltakerne går litt langsommere enn de gjorde under de tidligere stevnene i år. Og i år har været vært bra på onsdager-det var det ikke i fjor og heller ikke i forfjor. Men i år har det vært stabilt bra på Valle, selv om alt er relativt når vi snakker om skøytesportens Mekka i Oslo. Jeg har en relativt bra helg bak meg med to gode løp. Mandagens trening var grei, Tirsdagens synes jeg var lite oppløftende. I dag var hodet tungt av prestasjonsangst og beina tunge opp trappene på jobben. Vondt i setemuskulaturen på oppvarminga. "Stivnet jeg ikke litt i den svingen"? Godt det er en 500 før slitet på 3000, tenker en aldrende skøyteløper, mens han snører på seg skøytene og sprader rundt i den nye trikoten sin. Du verden!
Snurrebarten har laget så god is han kan. Han er vår beste venn og trofaste fan, og vi hans. Symbiose i ti kalde. Etter en litt for lang oppvarming er det min tur. Makker Erik Vea, kompis og forbilde. Vi har kjent hverandre lenge, men ikke trent noe særlig sammen før i år.

Starter Opdahl er kjapp med avtrekker'n:

500m: 10,9 - 30,8 - 41,7

I OBIK-løpene er det fortsatt helmanuelle tider som gjelder. Her tar man statistikk på alvor. Åpningen hadde nok ikke vært under 11 elektronisk, men ikke langt unna. Det er fremgang. Første indre gikk bedre enn jeg kan huske den har gjort før i år, og ellers var resten av løpet preget av friske bein og mye mer sprut enn tidligere. Tror dette var et løp ned mot 40,2-40,5 inne. Bedre var nemlig ikke forholdene denne januarkvelden. Tangering av bestetid utendørs (som veteran) var det også. Valle I love U.

I pausen mellom løpene, som forøvrig, "rullingsen" synes er for lang, ble kroppen pleiet med noen minutter sykling. Vea anonserte at han syntes det var for kaldt å gå 3000m, men at han kunne sekundere meg. Vi snakket videre om løpsopplegg og fortsatte med dette på isen. Som den flotte fyren han er, ga han meg et tips om å forsøke å øke frekvensen ut av svingene i løpet. Vi ble enige om at jeg nå skulle fokusere på dette og det å gå teknisk bra.

Igjen var Opdahl'n kjapp på trekker'n:

3000m: 20,8-33,7-34,7-35,6-36,2-35,9-36,0-36,4-4,29,3

Jeg gjorde som vi ble enige om, og det gikk mye fortere enn jeg hadde tenkt meg. Men jeg tenkte ikke rundetider, bare på å få fart med meg ut av svingene, noen restitusjonsskjær og ny sving... Dette er sannsynligvis en av de beste 3000m jeg noengang har gjennomført. Og det uten at jeg følte meg 100% pigg før løpet. men formen er tydligvis på gang nå. Utendørspers med nesten 4 sekunder lar seg absolutt høre. Dessuten nådde jeg nok et av mine mål: Under 4.30 på utendørsis. Og det greide jeg i mange minus på Valle Hovin.

Valle I love U

Feil Fokus?

(Innlegg på NSF sin diskusjonsside 07.01.2009)
Innledningsvis ønsker jeg å gi min fulle støtte til Erland Krokens innlegg ”Skøyteparadiset”. Dersom ikke Aktiv SK hadde arrangert NM-Sprint forrige helg, er jeg ganske sikker på at Henning Hagelund & Co, hadde vært på plass et eller annet sted i Østmarka med toddy og informasjonsbrosjyrer.Jeg ønsker også å trekke en tråd ut av Erlands innlegg og spinne litt rundt tanker omkring skøytesportens fremtid, og starter således med det som er alle idretters hodepine: Sponsorer.
”For Bama er det av mindre betydning hvordan det norske herrelandslaget hevder seg internasjonalt. Det er viktigere for oss at de vi sponser favner bredt og engasjerer mange mennesker i alle aldre i sunn aktivitet.”
Omtrent på denne måten uttrykte administrerende direktør i Bama ,Rune Flaen seg i Aftenposten nylig, da han ble konfrontert med hvilke konsekvenser fotball-landslagets dårlige sesong vil ha for Bamas sponsorengasjement i Norsk fotball. Han gir klart uttrykk for at Bama er mest tjent med å nå ut med sitt ”sunne” tilbud på frukt til det brede lag av folket. Fotball er en idrett som favner bredt, som stadig vokser og som betyr mye for mange. Derfor er det viktigere for Bama å være tilstede på de små løkker og enkle arenaer hvor fotball utøves enn på Ullevål. Det er her Bamas muligheter for mersalg av frukt er størst. Enkelt og greit.
Dersom Rune Flaens holdning er representativ for de mest interessante sponsorene i markedet, bør dette være en tankevekker for de som arbeider med sponsing innenfor Norges Skøyteforbund og de enkelte skøyteklubber. Det er altså innenfor det området som NSF sin Handlingsplan 2008-2011, kaller for ”Små mestere”, kilden til interesse hos sponsorene i første rekke ligger. Ikke innenfor forbundsgrupper, regionslag og ”elitelag”, slik mange later til å tro. Dette viser hvor viktig det er å gjøre gode undersøkelser i forkant av et sponsorfremstøt. Man må fremheve de siden av sin aktivitet som støtter oppunder sponsorenes verdier og produkter. Samtidig er det viktig at de verdier sponsorene står for også kan bygge oppunder skøytesportens image ut mot ”folk flest”. En hodeløs løping rundt til enhver bedrift for å tigge penger gir sannsynligvis lite igjen i kassa. En mer målbevisst og gjennomtenkt satsing kan kanskje gi mer utbytte pr. nedlagt dugnadstime?
I praksis betyr dette at NSF og klubbene i samarbeid bør satse på å bygge opp skøyteløp som en ”merkevare” hvor bredde, mosjons- og sunnhetsidealer fremheves og løftes opp. Dette betyr at man kanskje bør tone ned en del av den nostalgien som preger mye av den pressen, og våre egne infokanaler og bloggskribenter elsker å fråtse i, og heller arbeide for å få skøyteløp til å fremstå som en masseidrett, drevet av tusenvis av ivrige og hardt arbeidende ildsjeler. Folkets idrett! En konsekvens av dette vil for eksempel at det er minst like viktig å bygge oppunder og styrke mosjonsløp som f.eks ”LIK-Mila” i Oslo og øke tilbudet av andre breddearrangement, samt å stimulere klubbene til å arrangere slike massemønstringer. Man må ha en plan klar for å utnytte snøfattige vintre og kunne arrangere folkefester på isen på sparket. Slike tiltak må følges opp med kampanjer mot media og inviterte sponsorkandidater. Videre bør hver enkelt klubb kanskje også vurdere om de i dag er i stand til å tilby medlemskap i til mosjonister. Å forlange startlisens, treningsavgifter etc. av folk som kun ønsker å støtte en klubb passivt, og kanskje delta på et eller annet breddearrangement, vil ikke virke stimulerende for økt medlemsskap. Skøyteløp er en glimrende aktivitet for mosjonerende syklister, alpinister og langrennsløpere. Dette faktum er interessant og gir oss et ennå uutnyttet potensiale. Det er mulig å rekruttere godt voksne mennesker til skøyteløp også. Se bare på Aktiv SK sin ”Skøyteskole for voksne”. Denne er fulltegnet hvert år! Det er kapasiteten som begrenser tilgangen av nye ”skøyteløpere” her, ikke antall interesserte!Jeg har med stor interesse lest det foreløpige resultatet av NSF sin handlingsplan, og synes tanken er god. Det jeg imidlertid savner er refleksjoner rundt hvilke verdikjeder som finnes i idretten. Hvilke årsak-virkningsforhold som åpenbart lever innenfor disse verdikjedene og hvordan man kan benytte erfaringer fra andre idretter til å gjennomføre tiltak som vil ha sjanser til å bli suksesser. Vår historie viser at det ikke er mangel på ideer eller ildsjeler som har vært mangelvare, men heller at gode forsett renner ut i sanden når forslagstiller er utbrent og lusker hjem til hulen sin.Jeg tror dette kan bli bedre om man starter med et fornuftig ambisjonsnivå (de små mestere?), gjør et grundig forarbeid og tar de faktiske markedsmekanismer på alvor. For skøytesportens del betyr dette en nødvendig endring av fokus fra ensidig mimring om Bislettbrøl til Solbærtoddy på naturlige og kunstige isflater, fra VM-gull til en renessanse av ”skøyteknappen” som et symbol på ferdighet, og ikke minst fra en tilfeldig jobbing mot sponsormarkedet til en profesjonell fokusering på salg av egen fortreffelighet.Det er imidlertid en viktig forutsetning for at dette skal lykkes, og det er at NSF sin ledelse greier å samle de få ildsjelene som er igjen til ”ett rike”. Dette synes i dag vanskelig, fordi man ikke greier å opptre ryddig i forhold til for eksempel uttak av løpere til representasjonsoppgaver. Ildsjelene brenner ut og mister lysten på å arbeide for Norsk skøytesport når forbundet lar alt skure og gå fordi man selv mangler nødvendig kompetanse og innsikt i hva som er grunnlaget for Norsk skøytesport 2009. Når man har innsett dette står man på startpunktet ved en verdikjede som kanskje kan bringe nye og interessert sponsorer til sporten vår, men det synes å være en lang vei å gå. Dessverre.

Ny Norsk Rekord :-)

Juleferien gjorde tydeligvis godt for sprintformen! Hittil i år har 500 meterne vært "så der", preget av litt lite sprut i kroppen. Det var litt bedre på søndag-og med det kom resultatene. Nå skal det sies at det var gode forhold i "Skipet" under Hamarlekene. Og det fortjener jammen våre yngre utøvere. At det nye tidtakeranlegget ikke akkurat var imponerende, er så sin sak, men stevnet ble gjennomført på en ganske grei måte, iallefall søndag.
Så over til løpene:
500m: 40,96
Årets beste 500m hittil. Noe som iallefall ikke skyldes de første 200m. De var på det jevne. Men dessverre fikk jeg aldri tak i 100m passeringen. Likevel. makker Rune farstad ledet ganske kraftig, men jeg fikk bra tak på vekslingssiden og økte farten mot siste indre. Her "traff" jeg veldig bra og ga full gass gjennom, fikk med meg farta ut på siste langsiden og holdt på å sovne, da jeg la en arm på ryggen for å få "tyngde" i skjærene. men, det merket jeg fort var dårlig medisin. Jeg lot armene være løse og ga full pinne, passerte Farstad, og suste inn til ny norsk rekord for 50-åringer: 40,96. Den gamle rekorden lød på 41,16, tilhørte Rolf Amundsen, Herkules og ble satt under VM for veteraner i Calgary i 2007.
Å sette rekord har vært et mål, men egentlig over all forventning etter ei jul med mye mat, drikke og laaaange netter :-)

1500m: 27,1 - 31,4 - 32,5 - 33,0 - 2,04,05
Nok en gang årsbeste. Denne gang i et løp jeg vil beskrive som "midt på treet". Det er greit gjennomført, men mangler sprut! Selv om jeg ikke går rundetidene opp med mer enn 1,6 sek, så er utgangshastigheten for lav. Dette skyldes først og fremst at jeg ikke hadde nok overskudd i beina til å øke frekvensen i svingene. Det kom seg litt mot slutten, og derfor holdt jeg farta bra. Men jeg mener at her er det en god del å gå på fortsatt.

Alt i alt: Dette var en flott søndag i Vikingskipet!