Feil Mann

Med bakgrunn i Tore Solli sin beslutning om å avstå fra det iscenesatte og tåpelige ”Skate-off” om to ”ledige” plasser på EM-laget, ønsker jeg å påpeke at her er det feil mann som trekker seg.
Jeg blir provosert over at det ikke er Øystein Grødum som står frem og tilkjennegir at han av sportslige grunner, og av hensyn til ”Fair Play”, trekker seg fra en ”Skate-off” mot Solli om en EM-plass. Det er direkte bakstreversk å være så umoden at man lar leder- og trenerapparatet styre seg i en slik grad at det går ut over ens egen integritet. Øystein Grødum gjør det i denne saken. Og det er ikke første gang dette skjer. Før EM i 2007, var Odd Borgersen kvalifisert til EM via sin tredjeplass i NM, men ble ”remplassert” av den samme Øystein Grødum. Allerede den gangen burde Grødum etter mitt syn, vist at han har sans for ”Fair Play”, og gitt plassen til kompisen Odd.At man har en sportslig ledelse i NSF som er fullstendig ute av stand til å ivareta de oppgaver de er satt til, er nå for n’te gang understreket, men det fritar ikke enkeltutøvere, innenfor eller utenfor Forbundsgruppene til å vise ryggrad og sportsånd. Dette mangler tydligvis hos både Øystein Grødum og Henrik Christiansen, som, istedet for å kvalifisere seg på rettferdig måte, rått sluker muligheten til å skvise ut lagkamerater og andre utfordrere helt uten motforestillinger. Dette er ikke sportsmenn verdig, og er langtfra god lagånd!Uansett. Hovedansvaret ligger selvsagt hos Vibecke Sørensen, og det er grenser for hvor lenge man kan bruke Bøkko som alibi for å beholde en sportslig ledelse som snart har sprengt istykker kimen til samhold i Norsk skøytesport.

Åpent brev til Vibecke Sørensen

Følgende brev ble i dag mottatt fra John Arthur Olafsen, Sportslig leder i Sandefjord SK.
Blogger støtter ham, Tore, Ivar og Sandefjord SK 100%.
Samtidig oppfrodrer jeg alle som leser denne bloggen om å klippe ut følgende linje og sende den til Vibeke Sørensen:

Undertegnede reagerer på den urettferdighet NSF har utsatt Tore Solli for i forbindelse med EM-uttaket, og oppfordrer NSF umiddelbart til å ta Tore ut til EM slik at han kan forberede seg slik han skal til mesterskapet.

epost: vibecke@skoyteforbundet.no

Morten Henriksen

Åpent brev til Vibecke Sørensen, President i Norges Skøyteforbund:

Bronsevinner i NM-allround - Tore Solli – deltar ikke i uryddig omkamp om EM-plass.

Sandefjordsløperen Tore Solli plasserte seg som nr. 3 sammenlagt i NM-allround 2009 på Gol 20. – 21. desember. Med solid fremgang og gode resultater fra sin debutsesong i World Cup i tillegg, kvalifiserte dermed Solli seg til en av de fire plassene Norge har til Europamemsterskapet i Heerenveen 9. – 11. januar 2009 i henhold til NSF’s egne uttakskriteria for EM. Solli kunne dermed gå i gang med EM-forberedelsene og fokusere fullt ut på disse i de to og en halv ukene frem til mesterskapet.

EM-forberedelsene fikk imidlertid snart et skudd for baugen. NSF-ledelsen offentliggjorde allerede 22. desember at bronsevinner Solli og fjerdemann – Lars Kvaalen - må belage seg på en såkalt ”Skate Off” mot henholdsvis 6. mann Øystein Grødum (5000 m) og 5. mann Henrik Christiansen (1.500m og 5.000m). Seansen skal finne sted i Vikingskipet på Hamar 2. januar 2009 kl. 10:00. Begrunnelsen er at man ønsker flest mulig med til VM-allround på Hamar 7. – 8. februar 2009. EM-resultatene kvalifiserer for deltagelse i VM og NSF vil derfor sende to løpere til EM med kapasiteter som tilsier at én kan plassere seg blant de åtte beste på 5.000m og dermed komme seg med til VM og den andre blant de 16 beste etter 3 distanser og derfor kvalifisere til VM-deltagelse.

Tore Solli er skuffet over NSF’s beslutning om å arrangere ”Skate Off” og han og Sandefjord Skøiteklub (SSK) finner det svært uryddig at det i realiteten arrangeres ”omkvalifisering” om EM-plassene etter at kvalifiseringen er gjennomført iht NSF’s uttakskriteria. Når Tore Solli og Lars Kvaalen må i ilden én gang til, opplever Tore Solli og SSK at man har deltatt i EM-kvalifiseringen på bristende forutsetninger. Når NSF-styret gir trenerapparatet fullmakt over natten til å innføre noe helt nytt i norsk skøytetradisjon – en såkalt ”Skate Off” – kan det synes som om resultatene fra EM-kvalifiseringen ikke ble som enkelte håpet og at man i etterhånd vil søke å endre disse iht. andre agendaer. Det blir svært vanskelig å forholde seg til en kvalifiseringsprosedyre som i ettertid viser seg ikke å være reell. Tore Solli har etter samråd med trener Ivar Sletsjøe og sportslig leder J. Arthur Olafsen i SSK bestemt seg for å ikke delta i arrangementet i Vikingskipet av ovenfor anførte grunner, selv om dette skulle innebære at han ikke får gå EM.

Sandefjord Skøiteklub stiller også spørsmål ved kommunikasjonen rundt omkampen; den 29. desember fikk klubben for første gang på forlangende skriftlig informasjon fra NSF pr. e-post om rammene rundt arrangementet i Vikingskipet. Uten nærmere begrunnelser har man der satt eksplisitte krav til tider som at Grødum må slå Solli med 4 sekunder for å bli tatt ut, og at Lars Kvaalen er gitt et forsprang på 0.8 sekunder på Henrik Christensen på fra en tenkt 500m. Hvorfor er disse eksplisitte krav satt?

Klubben mener også at det fremstår som underlig at NSF-presidenten i sitt julebrev av 25. desember opplyser at Styret har delegert ansvar til den sportslige ledelse om uttak av EM-laget. Har Styret dermed gitt den sportslige ledelsen anledning til de facto å etablere et nytt kvalifiseringsinstitutt innen norsk skøyesport – det såkalte ”Skate Off”? Styret må ikke glemme at når man fordeler ansvar ved delegering slik som i dette tilfellet, er Styret fremdeles selv ansvarlig overfor årsmøtet og forbundets lover for det den sportslige ledelsen måtte iverksette. Styret har ikke kompetanse til å ”fra-delegere” seg selv ansvar for undergitte organisasjonsledds handlinger. Det kan kun årsmøtet gjøre iht NSF’s og NIF’s lover.

Sandefjord Skøiteklub er videre bekymret for norsk skøytesports omdømme som følge av den oppståtte situasjon. Sett utenfra vil uttaksprosedyren ifm. kommende EM kunne oppfattes som noe nær en parodi. Dette vil kunne skade skøytesportens anseelse generelt og sponsortilgangen spesielt.

Med bakgrunn i det ovenfor anførte, finner vi det urimelig at de kandidater som har kvalifisert seg iht NSF’s egne regler og kriteria, nå må belage seg på en hastig besluttet omkvalifisering. Vi henstiller derfor til Styret i NSF om å stille arrangementet i Vikingskipet 2. januar 2009 i bero, konkludere EM-uttaket endelig og la laget få anledning til å forberede seg på den store oppgaven i fred og ro.


Med skøytehilsen

J. Arthur Olafsen
Sportslig leder SSK+47 94 84 50 50

Fair Play

Selv om det er omtrent en uke siden Tore Solli overrasket med å ta en flott tredjeplass i NM, og med den prestasjonen er udiskutabelt kvalifisert til EM. Er det viktig at den tullete ”skate-off” skandalen Øystein Haugen har stelt i stand ikke får ligge i ro.
Det som faktisk skjer i denne saken, er at Tore nå taper på at han har deltatt i WC og der gått litt svakere enn Øystein Grødum. Det var vel kanskje ikke det som var meningen, men for Øystein Haugen synes det ikke å være grenser for mangel på mangel på Fair Play. Det som imidlertid er enda værre, er at det tilsynelatende er helt taust blent flertallet av norske skøyteledere og løpere. Ærlig talt folkens. Mangel på Fair Play innenfor sporten vår kan ikke lenger få utvikle seg! Det er faktisk vårt ansvar å stoppe denne galskapen! Og det er fullt mulig, men det krever at mange engasjerer seg og protesterer direkte til NSF sin ledelse.

NSF
Selv om Vibeke Sørensen og hennes ”ledelse” i ”Julebrevet” i år fraskriver seg et hvert ansvar for hva som skjer på den sportslige siden, og har fulln tillit til de som styrer denne, er det like fordømt hennes ansvar at Fair Play følges, og at det skapes forutsigbarhert og ro i rekkene. Dete skaper man ikke ved å fraskrive seg ansvar – det er dårlig ledelse og tyder på manglende kompetanse for oppgaven. De som står nærmest til å rette opp feil, bør gjøre det.

Termosadelen
Jeg har engasjert meg noe i diskusjonen rundt temaet på et par bloggsider. Her skriver mange av de ihuga entusiastene i det jeg kalle ”Termosadelen”. Det som gjør meg småirritert, er disse personenes tydlige mangel på sans for Fair Play. De mener sikkert noe annet selv, men ameningsutvekslingene ender som vanlig opp i en eller annen diskusjon om tall og ”hvis om atte, dersom atte...”, og man godtar stilletiende galskapen fra Haugen og co. Man sikler over muligheten til å kunne regne på sannsynligheter, tidligere avstander mellom løperene etc. De burde heller brukt kreftene sine til å lage opprop mot mangel på rettferdighet og forutsigbarhet knyttet til uttak.

Klubbledere og skøyteinteresserte
Det nytter faktisk å protestere! Det viser med tydlighet historien rundt forbigåelsen av Anne Margrete Hausken som nominert til ”Årets Kvinnelige Utøver”. Her snudde idrettens ”grå eminenser” på tross av at de kjørte ut med høy nese og arrogante argumenter i media. Da eksploderte protestene, og de måtte snu. Dette er det fullt mulig å gjøre innenfor skøytesporten også. Det nytter å protestere, men sålenge det kun er noen få som gjør dette, preller kritikken av som ”vann på gåsa”. Men, via en ”mediestorm” og engasjement fra mange ”ukjente protestanter”, ville nok NSF måtte ta affære. Jeg oppfordrer derfor alle som synes nok er nok, om å pepre Vibeke Sørensen og hennes ”hoff” med meningsytringer knyttet til den sportslige ledelsens mangel på Fair Play.

Løpere
Arnulf Øverland skrev engang: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv...”. Her har mange av de aktive mye å lære. For det er nemlig ikke slik at idrettsutøvere, fordi om de konkurrerer om det samme kjøttbeinet, aldri skal engasjere seg på vegne av konkurrenter som blir urettferdig behandlet. Tvertimot. Alle utøvere vil tjene på forutsigbarhet og Fair Play. At man er redd for å bli uglesett av ledelsen i NSF og spesielt Øystein haugen og co, om man ”sier ifra” om ting som ikke er som de skal være, forstår undertegnede godt. Det er nemlig en atferd som står i god stil med den mangel på sportslig ånd man har opplevd fra disse ”lederne” i årevis. Jeg synes likevel man ikke skal la være å stå opp og forsvare Fair Play, selv om det ikke rammer en selv. Jeg mener derfor alle løperne som deltok i NM burde protestere mot uttaket via et felles opprop til fordel for Tore Solli, for å vise at de verdsetter en konkurrent sine prestasjoner og at denne gangen er det Tore sin tur til å representere Norge i EM. Å ikke reagere på slik urettferdighet mener jeg er svakt, fordi det gir rom for en ”splitt og hersk” politikk som i neste omgang rammer den neste som lykkes. Det nytter ikke å late som om man ikke påvirkes av mangel på rettferdighet.

Idrettspolitikk

Norsk idrett ledes av en gjeng med ”grå eminenser” som i beste fall opptrer som et ”broderskap”. Denne ”soppkulturen” sprer seg via hyfer inn i viktige sponsormarkeder, dagspresse, TV og radio. Her er det ingen som snakker om smøring! Men, er ikke denne leflingen på krensen til å være korrupt? Det er iallefall åpenbart at det man forsøker å gjøre er å bygge opp en mur rundt denne gjengen sin uinnskrenkede makt til å bestemme pengeflyten, som tross alt er tilstede i idrettsmarkedet. Resultatet av denne politikken er at det oppgjøret man burde ta med et ”fotballdyr” som først ”kveler”, deretter ”spiser” alle andre idrettsaktiviteter aldri vil komme i Aambø og Paules regjeringstid. Til det er man for mye involvert i forhold til de store fotballsponsorene og de media som siklende løper etter Norges svakeste idrettsutøvere. Det er med sport som med såpe på TV: Folk sluker det de får, så lenge det er enkelt og krever minimalt med tankestyrt engasjement. Slik sett blir kompliserte poengsummer, mange mål og rundetider altfor utfordrende for vanlige folks hjerner. Det er ikke merkelig– folk blir fortalt hvor kjipt alt annet enn fotball er av enhver "sportsjournalist" som deretter presenterer ferdig tygd tidtrøyte 24t i døgnet.
Maktelitens arrogante, egenrådige holdninger fikk vi til gangs demonstrert denne uka, da Anne Margrete Hausken, verdens beste o-løper på kvinnesiden i år, ikke ble nominert til prisen som årets kvinnelige idrettsutøver. Ikke rart egentlig, dersom man ser hvem som satt i juryen:
Jarle Aambø (Alpint og den store leder av norsk toppidrett)
Kjetil Andre Aamodt (Alibiet fra utøvende toppidrett)

Karen marie Ellefsen (????? Seriøst, eller?????)
Jan Erik Aalbu (VIF-Fotball - hva i h.... gjør den tosken i juryen?)
Hege Riise (Fotball... Hva gjør hun her...)
Hanne Haugland (Friidrett... Er hun i stand til å vurdere prestasjoner i utholdenhetsidretter)
Arnfinn Vik ("hAndy Capp"-Arnfinn-WHO? Noen som har hørt om ham?)

Altså en gjeng ”eksperter” som definitivt ikke vet hvor krevende o-løp er. De som har drevet litt med denne idretten forstår at Anne Margretes prestasjon er mer enn formidabel, og at følgende utøveres prestasjoner ikke er på samme banehalvdel engang:

Katrine Lunde Haraldsen, håndball
En håndballmålvakts prestasjoner er i stor grad avhengig av et forsvar som kan dekke deler av målet og jobbe sammen med målvakten. Lunde Haraldsen har verdens beste forsvarsspillere foran seg, noe som gjør hennes prestasjon vesentlig enklere. Hun er neppe noen bedre kandidat til denne prisen enn flere av de andre jentene på det norske kvinnelandslaget i håndball. Jeg tror faktisk Tonje Larsen er en bedre idrettsutøver og burde vært nominert før Lunde Haraldsen.

Sara Nordenstam, svømming
Sorry! Hvorfor er hun i det hele tatt med her? Dersom hun viser mer enn et blaff, kunne hun vært aktuell, men man bør vel ha prestert litt mer enn et par gode konkurranser for å bli nominert til en slik pris? Ellers står det veldig dårlig til med nivået i norsk idrett. Og at hun vurderes til å prestere bedre enn Hausken… Ærlig talt!
Nina Solheim, taekwondo
Her lukter det en eller annen slags klapp på skulderen for lang og tro tjeneste i en marginalidrett. Denne utøveren er definitivt ikke bedre enn Hausken, objektivt vurdert
Kjersti Tysse Plätzer, kappgang
Jeg sier bare: Du store verden! Hvor er vurderingsevnen. Plätzer går fort, Hausken løper mye raskere. Orientering er kanskje en enda større idrett enn kappgang, og da tar jeg ikke med alle som går til og fra trikken.

Den offisielle forklaringen på dette totale fraværet av innsikt, er at man ikke deler ut priser til utøvere som ikke er aktive innenfor en olympisk gren….. For noe tøys! Vi bestemmer jo ikke hvilke grener som skal være olympiske, det er kommersielt bestemt fra Lausanne (Store Gud i idrettens verden-IOC). Golf er ikke OL-gren og ”Tutta” fikk prisen i fjor. Og grunnen? ”Vi hegner om våre sponsorer-golf suger kroner, og det er dette som er idrettens sanne verdier!
”Jeg håper "gallen"på Hamar snart snart legges død. Dette er et idiotarrangement, og kun en måte å gi et knippe idrettsutøvere og deres ledere en fest, betalt av sponsorer som ikke har forstått hva de egentlig finansierer. Men festen blir sikkert fuktig nok, og mange"Gold diggers" som svermer rundt idrettsstjernene får sikkert lov til å se og beundre noen av våre "internasjonale storheter". Da er alle happy og lommeboka åpner seg sikkert neste år også!

The Wall

Å forsøke å drive med tilnærmet toppidrett samtidig som man skal skjøtte jobb og familie, er en balansegang på slakk line. Kroppen er også et svært uforutsigbart instrument, med ett unntak: Det meste som er godt for munnen er det motsatte for resten av organismen! Men treningsdoser, dagsform, søvnmønster etc. er det vanskelig å finne noen fast logikk på - om det i det heletatt finnes? Uansett, så krever summen av selvpålagte belastninger en god posjon av sensitivitet, om man skal lykkes. Forrige uke var en ganske så middels hard treningsuke, hvor jeg gikk et løp på onsdag, og forøvrig trente et par tøffe isøkter og noen lettere økter på is, sykkel og ski. Planen var å fortsette med en knalltøff uke. Og starten på uka ble som forventet: Tøff! Sikkert litt i tøffeste laget. Men, det er slik det er å forsøke å balansere på maks belastning hele tiden. Gårsdagens 3000m på Valle Hovin ble årets værste løpsopplevelse. Jeg hadde en tøff terskeløkt på is dagen før. På sandpapir-is og i vind ble det gått rimelig fort. Jeg merket i etterkant at kroppen ikke reagerte slik den skal. Jeg ble veldig langsomt restituert, sov elendig, men var trøtt som et bybud og gikk i "ørska" hele dagen etter. Under oppvarmingen på isen i forkant av løpet, merket jeg at det var temmelig tomt for kraft, men bestemte meg likevel for å satse det jeg kunne. 20,9 på 200 fra ytre var ok, likeledes 34,8, 36,4 og 36,3... Men så gikk rullgardina ned, og dett var dett.... 37-38-38-39 var svakere enn terskeldragene dagen før, på bedre is og mindre vind, og det forklarer vel det meste?
Forklaringen er enkel: Overskuddet er borte og må bygges opp. Det betyr at jeg må endre på treningsplanene resten av uka, og få overskuddet på plass før neste konkurranse, Hamarlekene.

Det skal jeg nok klare, for nå står de hyggelige opplevelsene i kø, og mulighetene til å sove lenge om morran er rett rundt hjørnet. Jeg trenger mye hvile når dagslyset gjemmer seg bak mørke, våte skyer....

Rolig helg på fjellet

Tre og en halv måned siden jeg var på hytta! Det er lenge, men desto mer pris setter man kanskje på et kort besøk i "fjellheimen"?
Det var iallefall utrolig avslappende og deilig med en rolig helg uten skøyter :-)
Vel, det ble en intensiv hurtighetsøkt på Valle fredag, sammen med Eidsmo'n og "Seigmann". "Onkel Pol'ti" hang også med en stund, men han ble etterhvert hekta av i pausene.
Deretter satte jeg nesa mot Vikerfjell, sammen med samboer, yngste barn m/venninne. Om selve oppholdet er ikke spesielt mer å berette enn at det var helt perfekt silkeføre, 5 kalde, blå Rex (ikke Swix) som "satt" i bakkene og at to-timersturen var en nytelse helt til gnagsåret gjorde sin entrè rett før nedkjøringene startet.

Det bør også nevnes at varm dusj etter skitur ikke er oppskrytt! Særlig på enn i ei hytte uten innlagt vann&strøm.

Søndag er hviledag for mange, og selv om jeg ikke tilhører den kategorien, dukket min eldste datter Tiril opp da vi kom tilbake fra fjellturen. Prioriteringen nmellom treningsøkt og hyggelig gjensynsprat, mens glade håndballjenter på TV'n spilte Spania ut over sidelinja, var relativt enkel. Det ble det siste, og altså holdt jeg hviledagen hellig denne søndagen.

Men i dag er det ingen bønn. Ei solid økt er planlagt - den siste "ekstremveko" i tilvenningsperioden har startet!

OBIK Debut

Fordi løpstilbudet til oss "hobbyløpere" ikke er spesielt sprekt, er Bedriftsløpene til OBIK og Norges Cup kjærkomne alternativ. Ja, de er faktisk helt sentrale for de av oss som ønsker å gå internasjonale "Master" - konkurranser som f.eks VM-Sprint og VM-Allround. Nivået i toppen i disse konkurransene er meget høyt, så skal man hevde seg, må det gås konkurranser jevnt og trutt. Nå har NC blitt arrangert hele høsten, mens OBIK-løpene startet opp forrige onsdag (3. desember). Da var blogger'n av naturlige årsaker ikke i posisjon til å delta, selv om han gjerne ville! Men i går var det løp igjen, og denne gangen 500 og 1000 meter. Repetisjon av lørdagens distanser, med andre ord. Og repetisjon ble det! Valle viste seg fra en sur og kald side, akkurat som lørdag, men det var ikke mer enn en liten trekk, som ikke sjenerte særlig mye. Tidene ble da også ganske lik lørdagens, selv om jeg denne gangen knep noen små tideler ekstra på Eidsmo'n. Dagens store overraskelse var imidlertid "Sjøsamen" (Stenhaug), som i samløp med undertegnede presterte årsbeste på 500 og sin nest beste OBIK-1000m noensinne. Kanskje det hjalp på motivasjonen å endelig få møte treningskompisen i par? Virket nesten sånn!
42,1 og 1,25,6 er bra tider, og indikerer at formen er på gang, Arne!
Så over til løpene:

500m: 11,1 - 30,9 - 42,0
Årets beste første 100. Jeg kom bedre ut enn tidligere, selv om det ikke var en 100% start. Greide å få kraft i skjærne og hold følge med Arne (Vi er vanligvis, veldig jevne på 100m). Første indre var grei, men jeg føler at jeg ikke får nok fall og trykk i den første svingen på 500. Det blir mye jobbing og kaving (følelse). På vekslingssiden sovnet jeg litt fordi jeg forsøkte å få trykket bedre ut til sidene - blir litt for tregt og passivt når jeg skal gå slik. Første halvdel av siste ytre var heller ikke noen perle, men så hørte jeg noen hissige skjær fra Stenhaugen som kom dampene i indre. Da våknet instinktet! "Ikke faen om han skal komme først ut på oppløpssiden"! Jeg merket da at jeg har mye mer å gå på under en 500m. Det var som å koble inn et ekstra gir, og jeg skjøt fart ut på oppløpssiden, fikk treff på skjærene, og "cruiset" inn til en "kontrollert" parseier, 0,1 sek foran :-) Siste 125 meter er de raskeste jeg har gått i år - banna bein!

1000m: 19,1 - 31,2 - 33,1
Nok en gang var kompisen makker! Jeg hadde indre, og således en gyllen mulighet til å ta kontroll på løpet fra start. Det greide jeg, etter årets beste start. Nærmest perfekt første 200m. Komm lavt og kraftfullt ut fra streken, traff skikkelig med fallet i første indre, og ble "dratt" ut på langsiden i god fart. Konsentrerte meg om å få fall og trykk i skjærene mot neste indresving, og fikk det bra til, traff svingen supert og nok en gang følte jeg fart ut av kurven. Nok en langside gikk unna med god iskontakt og bra skyv. Nå begynte jeg å merke litt melkesyre, men ikke som på søndag. Yttersvingen gikk brukbart, men jeg tror det var denne som ikke var god nok til at jeg fikk se 1,22-tallet. Jeg måtte jobbe mer på neste lanmgside for å få fart, følte at jeg ble mer "jabbete". Traff riktignok godt i den neste ytresvingen og kom likt med Arne ut på vekslingssiden. Her ble det nesten kluss, og jeg tapte kanskje et par tideler fordi jeg nølte litt og ikke fikk 100% kraft et par-tre skjær. Folk ropte at jeg skulle stå på helt inn, og jeg ga alt i siste indre, uten at dette var godt nok til å sikre 22-tallet. Men 1,23,4 er en god tid utendørs, uansett. jeg er stabil nå rundt 1,23,0 ute, og det gir håp om 1,20-tallet innendørs. da er det ikke umulig at man kan se 1,18 i Calgary? Jeg kan iallefall drømme....

Hva skjer med NSF's hjemmeside?

Etter å ha gjennomført dagens maratonøkt på Tacx'en - deler av "Lombardi Tour", 55 km med diverse klatringer og fjellpass, sitter jeg her og undres: "Hva skjer egentlig med NSF sin hjemmeside?" Helt siden i sommer har oppdateringen av siden mht nyheter og reportasjer gått i rykk og napp, mens debattsidene ser mer og mer ut som en utdødd vulkan. La gå at redaksjonen er helt avhengig av "ferdigtygd mat", og ikke produserer noe stoff selv. Dette er en fattigmannsløsning, og NSF er fattige. At man kunne forvaltet pengene bedre, kan man kanskje hevde, men den diskusjonen skal jeg la ligge - foreløpig. Men når også mange av linkene tilsynelatende er "døde", og det som forøvrig presenteres stort sett er informasjon knyttet til diverse konkurranser, kan man lure på hvor seriøst ledelsen i forbundet egentlig tar internett som medium for markedsføring av sporten vår. Jeg mener måten siden behandles på er et symptom på en nedslitt organisasjon som mangler nødvendig ungdommelig vitalitet, moderne tankegang og "trøkk". Å lage en mer spennende og interessant hjemmeside er ikke noe hokus pokus. Men, det krever selvsagt en viss plan med det hele og en grunnleggende entusiasme og interesse for å skape en markedsrettet front mot egne rekker, media og andre besøkende. Det er slik sett fryktelig viktig om man vil synes og gi sine verdier tilkjenne.
Skjerp dere!

NC-5 "Oscarløpet"

Årets siste NC ble arrangert som vanlig på Valle Hovin. Nå er jo Desemberværet i Oslo svært variabelt, og utendørsløp her er en "risikosport". Men denne helgen var vi heldige! Selv om isen ikke var så god som den kan være på "Kalde Motvind", så uteble den vanlige "Valle-trekken", og på tross av en bikkjekaldt søndag, var det jevne forhold og ikke mye dårligere enn innendørs i Bjugn. Av prestasjoner denne helgen, merket jeg meg spesielt Jan Friesingers fire sterke løp. Spesielt 1500 meteren søndag, hvor han "gruset" Ådnes banerekord var virkelig en lekkerbisken! Han var elles i en særklasse blant sprinterne. Artig at den sympatiske Inzell-gutten ser ut til å finne formen i tide til det Tyske mesterskapet i sprint om to uker.
Av andre resultater å merke seg, synes jeg Eidsmo'ns 5000meter var veldig sterk. 7,31,1 er en tid som innendørs ville ha vært i nærheten av Ragnvald Næss' norske rekord på 7,16,57. Han gikk forøvrig også en svært god 1000m på 1,23,28, og er tydeligvis i god form.
Så, hva med den ferske 50-åringen? Jo, han er egentlig godt fornøyd med helgen. Denne NC'en var nok sesongens beste hittil.

500 m: 11,45 - 30,72 - 42,17

Sannsynligvis den beste 500meteren hittil i år, på tross av at det ikke ble årsbeste. Men, 42,17 utendørs er nok vesentlig bedre enn 41,87 inne. 30,72 er årets 3.beste "runde", og det er godkjent utendørs. Jeg var også nærmere de beste sprinterne enn før i år. Dette kan nok også skyldes at jeg ofte går bedre, relativt sett, utendørs enn innendørs, og at Valle er favorittbanen min! Selv om 500meteren var godkjent, var dette det svakeste løpet denne helgen.

1000 m: 19,4 - 31,1 - 32,4 - 1,22,96

Denne distansen "satt" bra. Jeg gikk mot unge Verheylewegen fra Båstad, og ledet faktisk på ham etter første 200. Mellomrunden ble litt for svak til at jeg kunne vinne paret, men jeg følte at jeg fikk gått bra teknisk på skøyter og at svingene ga fart. Jeg merket dog at beina ikke er 100% fom dagen, for den vanlige "turbofølelsen" som jeg får når jeg er i form kom aldri. I stedet ble det tomt og tungt, og jeg måtte mobilisere mye mental kraft for å holde farta inn. Tida er min 4. beste 1000meter tid utendørs totalt i karrieren og den 7. beste totalt inne/ute. Kun ett sekund langsommere enn fjorårets bestenotering fra Kolomna på 1,21,88. Det er jeg godt fornøyd med!

5000 m: (Mangler rundetider) 7, 46,50

I 6-7 minusgrader på litt trå is på Valle Hovin, skulle Eidsmo'n endelig få sin etterlegtede revansj over den litt eldre herren som startet i ytre bane. Og, det fikk han, og akk&ve, han ble raskt alene.... Likevel. Dette løpet er altså årsbeste for meg. Riktignok kun med et drøyt halvsekund, men de tre øvrige 5000 meterne jeg har gått i år har jeg gjennomført innendørs. Derfor viser tida, og ikke minst gjennomføringen, at dette var et vesentlig bedre løp enn tidligere i år, og indikerer vel en relativt god fremgang i potensialet på distansen. Dersom man ser nøkternt på resultatene, gikk de fleste mellom 12 og 15 sekunder svakere enn inne i skipet. Dette kan jo indikere at Eidsmo'n ville ha havnet på ca 7,16-7,19 mens undertegnede burde kunne sikte seg inn mot en tid på rundt 7,31-7,33. Det er iallefall en liten fremgang fra i fjor, selv om målet om 7,20 fortsatt virker for fjernt til at jeg kan si meg fornøyd med den generelle fremgangen på 5000m så langt. Her må det fortsatt jobbes!

Femti år med stive bein...

Da har forfatteren av denne bloggen "endelig" passert "middagshøyden", og etter alle solemerker har altså nedturen startet for alvor! Og det sies at den går veldig raskt!
Da er det godt at de nærmeste sørget for å installere en tredemølle i huset som presang og botemiddel mot ukontrollert vannlating og blanseproblemer. Hukommelsen er det lite å gå på, det blir jeg stadig påminnet om - har f.eks. glemt trikot to ganger og skøyter en gang i løpet av de siste tre ukene! Så her er det tydeligvis lite margin.... Trøsten får være at verden hadde pyntet seg for meg på den store dagen, og kledd seg i nysnø. Dette merkelige stoffet som jeg lengtet etter hvert år som gutt, og som sjelden kom til fødselsdagen min. Men, i år fikk jeg ønsket oppfylt. Det er magisk, selv om spaden nå brukes til å brøyte vei, ikke lage hoppbakke som den gang.
Egentlig burde jeg vel ha vært på Valle i dag og gått 3000m mot Vea, Eidsmo'n og de andre veteranene, men det blir istedet en helt "cool" kveld hjemme med pinnekjøtt og "nogo attåt". Får heller ta det igjen til helga. Da er det full,spiker igjen på¨NC-5 på Valle. Jeg er påmeldt på 500-1000 og 5000. Gleder meg faktisk til å presse kroppen igjen. Men som sagt nå er det markering!
Forøvrig fikk vel T'leifen sagt det som skulle sies i anledning dagen :-)

Saved my day!

Takk Kupper'n! You saved my day!
Takk gutter&jenter i "rød" gruppe, You saved my day!

Takk Julianna for en herlig fight med Silje, You saved my day!

Kupper'n fordi han kom bort til meg, der jeg sto og ventet på at skøyteskolebarna "mine" skulle dukke opp og fortalte meg at han syntes jeg gikk "nydelig på skøyter"! Hallo, jeg mener.....Kupper'n altså. Han fra radioen og TV og alle andre steder, selveste mr. skøytesport i dette landet, med 15,46,6...Han sa: "Du danser så lett og kjører flotte svinger, jeg så deg dra de andre her i stad...". Jeg fløt nesten utover isen i mine egne molekyler. Bedre melding har jeg aldri fått. Takk Knut, You saved my day!

Guttene & Jentene i "Rød gruppe fordi dere er en kjempepositiv gjeng som det er moro å jobbe med, og som fullførte 100-meterne deres i karusell-løpet i dag på imponerende måte. Jeg gleder med til hver tirsdag. You saved my day!

Julianna fordi hun før løpet var usikker på hvordan det ville bli å gå mot Silje (to år eldre), og sa at hun kom til å tape. Men, som tok i mot utfordringen min om å gi alt for å prøve å slå henne - og som tok "hansken", klinet til og vant med ett sekund! Jenter med et slikt vinnerinstinkt trenger vi! You saved my day!

En vinterdag i Asker

Det er når du ser bortimot 150 barn som tappert trekker i trikot mens himmelens sluser pøser slush nedover moder jord, du virkelig forstår skøytesportens hovedproblem. Det er neppe særlig effektiv markedsføring for nye grupper av barn å vise frem begredeligheten. Iskalde og hutrende sto de der og ventet på tur. Våte og kalde gikk de over mål og fortet seg med å kle på seg enda våtere overtrekkstøy og komme seg inn i den overfylte, dampende garderoben. Senere få tygd i seg en vaffel og vente noen timer på neste distanse. Henrik Christiansen gikk 500m på 42,50. Ca 5 sek svakere enn han normalt går. Og han er sterk. De unge løperne trosset været og fullførte på imponerende vis. Noen falt og kom i mål våtere enn druknede katter. Og været ga seg ikke, men heldigvis ble det mildere. Slush ble til vann og isen ga mer glid. Heldigvis. For ustøe 11 åringer på tur over ”snøis” i 1000m frister sikkert ikke mange av dem til gjentakelse. Vi som sto der med paraply og stoppeklokke og heiet på de tapre rekruttene som gikk det rem og tøy kunne holde, drømte om skøytehall på Valle Hovin. En storstue tilegnet skøyteidrett. Vi drømmer om at vi en dag skal kunne tilby barn forhold som er like og gode til alle deltakere. Først da kan vi virkelig selge skøyteidrett som et produkt. Først da er produktet kvitt en av de sidene som man ikke klarer å selge til generasjoner av individer som ikke har noe forhold til Kupper’n, eller de 4 essene. For det har de ikke. Dagens rekrutter på skøyteskolen jeg underviser på vet ikke hvem Ådne Søndrål er, engang, selv om han tok Norges siste OL gull. Men de vet hva det vil si å fryse, og det liker de ikke. Og de vet hva urettferdighet er, og de liker ikke det heller. Og de vet hvordan andre aktiviteter er tilrettelagt, og liker det. Det finnes ikke noe mer trist enn skøyteløp i regn og vind. Man kan gjerne komme med de gamle argumentene om at skøyteløp er en utendørsidrett, og at ”vær” er en del av ”sjarmen”. Glem det! Dagens unge bryr seg ”katta” om tradisjon og ”herding”. De vil ha aktivitetene tilrettelagt og ha det komfortabelt. Sånn er det. Det får vi ikke gjort mye med, men skal skøyter som idrett overleve må vi ta utfordringen på alvor: BYGG SKØYTEHALL PÅ VALLE HOVIN NÅ!
Se forøvrig DSK-TV sin reportasje fra løpet her: http://dsktv.drammenssk.org/asker.wmv