Team Bøkko er et faktum

Nå har ikke Håvard Bøkko og ”Teamet hans” noe å skylde på om det går skeis i Vancouver. Eller har de mer på lager?
Etter at Håvard nå kan bruke Peter Mueller som personlig trener til å få kropp og hode ”på plass” frem mot OL, må man kunne forvente en ytterligere stigning i prestasjonsnivået, og det første svaret bør vi få allerede under EM på Hamar. Vi gleder oss!
Spørsmålet innledningsvis er tatt med i tilfelle det viser seg at det ikke går helt etter planen likevel, selv med Mueller tilstede. Da kan det vel hende at man henviser til at det ikke er så enkelt å oppnå prestasjoner alene. Og det er det ikke. Derfor er mitt tips nå at det jobbes iherdig i kulissene for å få med flere av våre beste utøvere over som treningsstøtte for Håvards satsing. At noen vil la seg lokke, gjenstår å se. Uansett tror jeg det ikke vil være sunt for miljøet og definitivt ikke vil gi de som velger den veien noe mer suksess på isen. Suksessen i team Bøkko er forbeholdt Bøkko, og ingen andre.
Dersom Team Bøkko tillates å rekruttere inn andre toppløpere i sitt team, noe som NSF og OLT nå har åpnet helt for, kan vi ende opp med et ”fabrikklag”, en forbundsgruppe og noen regionslag. Om dette er bra eller ikke for skøytesporten, er jeg usikker på. Men det kjeg er sikker på er at man vil stå ovenfor en delikat utfordring den dagen Peter Mueller står og vifter med akkrediteringen i hånda i en eller annen hall. Da har mannssjåvenismen gjort come back blant norsk skøyteungdom, og da er det ikke noen vei tilbake.

Men kjenner jeg enkelte rett, så gir de f… i det!

Reprise

Han prøvde seg i fjor, men måtte bite i det sure eplet. Og han prøvde seg i år, men var MYE mer defensiv i utgangspunktet i år. Jeg snakker seriøst. Jeg snakker om TOPP idrett, jeg snakker om kampen mann mot mann på lang distanse en sur vinterkveld på Valle Hovin. Og ikke minst: Jeg snakker om Junior!
Årets første LIK-mil er gjennomført for min del. Og det var nesten reprise av fjorårets, bortsett fra at i år var jeg taktisk og lot Junior dra de første 9. Så tok jeg over, økte farta litt og da det gjensto 3 runder satte jeg inn turboen og dermed ble det cruising inn til seier på 16.23.27.
Den letteste 10000m jeg har gjennomført, ever. Siste runde gikk på 35,2!

Utrolig !!

De færreste med en viss interesse av norsk skøytesport kan unngå å legge merke til at støtteapparatet rundt Håvar Bøkko nå jobber iherdig både i media og i kulissene for å få til en slags ”ordning” med Peter Mueller. Det pekes på at Håvard Bøkko ikke lenger står på pallen, og at det kun er hans mentor gjennom hele hans voksne liv, Peter Mueller som kan gi ham det siste piffet som kan bringe skøytemedaljer til Norge i Vancouver OL.

Dette utspillet er ikke overraskende. Det er helt logisk sett i forhold til det man har kunnet observere gjennom de siste årene. Det er tydeligvis en fraksjon innenfor skøytefamilien som, uansett hvor uetisk det enn er, mener at en utøvers suksess er viktigere enn hele sportens rennomè.
Joda, det er naturlig at far og mor ønsker å støtte sine barn til suksess. Bevares, det er alle foreldres rolle å støtte sine barn gjennom ild og vann. Men noen ganger bør man innse at men er ute på tynn is.
Spørsmålet er nemlig om man burde fremvise for hele verden sin totale uaksept for vedtak som er basert på brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Å i det hele tatt tenke tanken på bringe en nylig avsatt Peter Mueller tilbake i nærheten av en norsk skøytetropp eller representant for norsk toppidrett, vitner om et så snevert syn og mangel på forståelse av sakens alvor, at jeg blir helt sjokkert.
Dersom skøytestyret eller olympiatoppen går med på en mellomløsning som den Bøkkos støtteapparat ønsker, da undergraver man sine egne etiske normer og bagatellisrer menneskeverdet betydning i norsk toppidrett.

Vi greier oss uten medaljer i Vancouver, men vi klarer oss ikke uten en grunnleggende etikk basert på respekt for hverandre.

NC-4 Asker

Opprinnelig hadde jeg tenkt til å gå 500+3000 lørdagen, men etter at det "dro til" i lysken under staren på 1500m under Odalskøyta, fikk jeg klar beskjed av ekspertene om å roe ned og ikke provosere unødvendig. Rådet ble fulgt, og det ble derfor bare 3000m.

Mellom timene med kaving mellom IKEA-dingser, billig Europrisverktøy, utålmodige tidsfrister, elektriker og rørlegger, fant jeg da frem tøyet mitt og klarte å rote meg avgårde til Asker.

Forholdene virket bra helt til løpernes tider ble annonsert over høytaleren. da forsto alle at dette ikke ville bli noen "høydare". Det tok jeg konsekvensen av og bestemte meg for å kjøre ei god kvalitetsøkt uten å gå i kjelleren for å oppnå en 16. istedet for en 17. plass..... Det ble ei bra økt, men ingen spesielt god tid, selv om 4.45.32 egentlig var godt betalt for innsatsen. Jeg tror aldri jeg har vært mindre sliten etter en 3000m. Det var som å gå med brekket på. Sikkert mange årsaker til det, både psykisk og fysisk. Men nå er første løpet gjennomført, så nå starter den virkelige oppkjøringen mot sesongens viktigste løp. Og den perioden starter med en del mer treninge enn tilfellet har vært i de siste ukene. Så får vi se om juleribba får frem litt mer fart i en 99,99% belastet kropp :-)

Forresten, når det gjelder enkelte "forståsegpåers" forhold til eldre utøveres deltakelse i NC. Det hadde vært rimelig tynt i damenes seniorklasse uten de" eldre damene" på plass. I herreklassen, sebior, var det 8 deltakere og 2 var veteraner. Ingen av oss ble sist på noen distanse.

Unfairblogg

Jeg har lagt inn en ny link under "Nettsteder av interesse". Linken er til en blogg med en noe skjev betraktningsvinkel på aktuelle hendelser :-)

Odalsskøyta

41,68 – 2,05,49
Da er sesongen i gang for alvor!
I går ble den tradisjonelle ”Odalskøyta” arrangert i Vikingskipet. Og Sand IF sto for et nærmest perfekt arrangement. Det er smart å dele arrangementet i to deler, da blir det kortere ventetid for de fleste løperne og tidligere hjemkomst for de yngste.

Ære være funksjonærene med speaker Kjell Rune Kristiansen i spissen! En kjempedugnad som alle løperne satte stor pris på!

Så over til mine egne løp:

500m var årsbeste. Starten gikk uten noe ”konkelimonke” denne gangen, selv om makker Sanderud fikk en tjuvstart. Gamlefar holdt følge med junior et stykke, og ledet sogar opp til 50m !!
Derfra dro ungdommen ifra, og selv om første indre satt bra, vekslet jeg bak. Her er det mer å hente!
Resten av løpet fløt også grait, selv om jeg kanskje var litt lagt fra ”snøkanten” i siste ytre og at jeg merker at jeg mangler det siste ”trøkket” som gir det sekundet ned som jeg håper skal komme.

På 1500m fikk jeg en eller annen vridning i løpet av de første startskjærene, og da satt lyskestrekken der. Jeg kjente det dro til, men valgte å fortsette, selv om jeg fikk ødelagt en del av aksellrasjonen. I svingene merket jeg ikke noe, så jeg valgte å tråkke til der og være litt forsiktig på langsidene. Det gikk greit, men jeg mener selv at jeg nok kunne ha gått noe raskere enn 2.05.49. Så da er det enda mer gledelig å konstantere at jeg slo nærmeste veterankonkurrent, Atle Vårvik, med nøyaktig ett sekund!
Løpet var det første på 1500 i år, og var 1,5 sek raskere enn tilsvarende løp i fjor, og er det raskeste jeg noensinne har åpnet 1500m på.

Med to årsbester er jeg godt fornøyd, men er litt urolig pga lyskestrekken. I værste fall blir det bare 3000m i NC til helgen….

Fotballblogg(7)

Det renner inn med eksempler på at fotball er en aktivitet som i beste fall kan sammenliknes med Romerrikets gladiatorkamper i Romas sirkus Colloseum.

Hat og vold florerer både blant gorillaer i fri utfoldelse inne i manesjen og blant apekattene på tribunene.

Her er to reportasjer som ytterligere underbygger at jeg, etter alle solemerker, har rett i at fotball ikke er idrett, men sirkus og opium for folket…

http://fotball.aftenposten.no/uefa/article156948.ece

http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article2770832.ece

Start med slak stigning

42,95 - 1,23,25 - 41,86 - 1,22,68

Da er sesongen 2009/2010 innledet for min del.
Under helgas NC i Vikingskipet gikk jeg sprintfirkamp. Og resultatene var definitivt av det litt varierende slaget.
Jeg var nok litt for ”tøff i trynet” på fredag ettermiddag, og gjennomførte ei treningsøkt som ble for hard i forhold til restitusjonstida frem til løpene på lørdag. Og da jeg i tillegg kjørte ei tilvenningsøkt på is som inneholdt litt for mye fart, da måtte resultatet bli ”så der….”.
Om det var den brokete oppladingen som var årsaken til tidenes dårligste start etter ”direkte på trynet” i calgary 2007, skal jeg ikke ha sagt noe om, men 12,0+ på første 100 har jeg ikke hatt siden 1973. At tida ble såpass bra som 42,95 var en prestasjon i seg selv. Men kroppen var så seig som gummi og ”løpssteget” likeså.
På 1000m hadde jeg første/siste indre. Makker Njøs ble som vanlig for sterk, men jeg fikk i alle fall til en rimelig start med 19,7 på første 200. Siden gikk det sånn passe, men rundetidene trener Ivar oppga stemte ikke, så jeg vet egentlig ikke så mye mer enn at sluttida ble 1,23,25.
Ingen ”højdare”, men mye bedre enn 500 meteren.
Kroppen var helråtten etter lørdagens utblåsning, så det ble mye avslapping og tidlig natta.
På søndag hadde jeg en mye bedre følelse, og gikk til startstreken med ny optimisme.
Hva første 100 gikk unna på er det ingen som veit – takket være det fantastisk nye tidtakingssystemet i skipet, som stort sett gir manuelle tider.
Men løpet ”satt” bra og 41,86 er ett hundredel raskere enn fjorårets åpningsløp. Det får jeg være sånn passe fornøyd med, selv om målet var å åpne noen tideler raskere i år.
Kroppen fortsatte å spille på lag, og på den avsluttende 1000m hadde jeg en god følelse hele veien. Så bortsett fra at jeg ikke greier å få opp den farta jeg gjerne vil ha, så går jeg i alle fall to ganske jevne runder på 30,6 og 31,9. At åpningen fra ytre blir 20,1 er slik det er når en rusten 51-åring gis kort rullebane før ”take off”. Sluttida på 1,22,68 er verdens nest beste tid i M50 hittil i sesongen – så når man sammenlikner epler med epler, så er det vel egentlig ganske bra?
Nå skal batteriene lades mot neste oppgave – Odalsskøyta førstkommende søndag. Da blir det definitivt ikke tøff økt kvelden i forveien og på isen i forkant. Man er da i stand til å lære av sine feil!