Naiv Super...

Bloggtittelen gjenspeiler tittelen på en bok av Erlend Loe.... Boka var mye morsommere lesing enn innspillet: "Et rungende "ja" til OL i Tromsø", skrevet av Presidentene i de sju olympiske vinteridrettsforbundene. Her medregnet "vår egen" Vibeke Sørensen.
Jeg skal ikke her liste opp alle argumentene for/mot et OL i Tromsø, bare konstatere at for meg er ikke dette god idrettspolitikk, og definitivt ikke noe bra for skøytesporten. Jeg blir skremt av følgende uttalelse fra "Vår President":
Norsk vinteridrett gir alt det vi kan for OL i Tromsø. Vi gir enestående dugnadsånd og frivillighet. Vi gir all vår kompetanse og erfaring. Og vi skal selvsagt gi det vi kan av spillemidlene våre fra Norsk Tipping.
Det er direkte bakstreversk å undergrave sin egen organisasjon på denne måten. Her jobber det mange mennesker rundt om i hele landet og forsøker å få skrapet sammen finansiering via tippemidler til sårt triltrengte kunstisflater og skøytehaller. Også støtter Presidenten en politikk hvor de midlene man er avhengig av skal gis bort til en stor idrettsfest i Tromsø? I mange år fremover. Hvor er gangsynet? Gi heller Nord-Norge en skøytehall, men legg den til et mer sentralt sted i landsdelen. Det vil styrke skøytesporten i Nord. En slik kortsiktig, navlebeskuende politikk som medfører å gi fra seg tippemidler på denne måten er, etter mitt syn, direkte dumt og uansvarlig.
OL i Tromsø er et prosjekt som en gjeng farlige, innflytelsesrike mennesker i en "kameratgjeng" sentralt posisjonert i Norsk idrett har satt igang fordi de merker at deres dager i champagne-idrettens lune kammer snart er talte og trenger påfyll av glorie for å holde dominansen sin levende i enda et tiår. Vi trenger fornyelse på ledersiden i norsk idertt, ikke utrangerte ordførere fra Lillehammer og gamle offiserer med knickers. Husker forresten noen av dere hva som skjedde med norsk skøytesport etter OL på Lillehammer? Hvor ble det av Kortbane? Hvor ble det av den fantastiske rekrutteringen? HVor ble det av det flotte riksanlegget? Hva skjedde egentlig? Kalles dette Suksess? Er det noe som tyder på at de idrettslederne vi har i dag er i stand til å forvalte godset bedre enne de forrige? Når de er villige til å ofre sin egen idretts fremtid på pampenes alter? Nei, kjære skøytevenner, dette må vi kjempe mot med alle midler. Dugnadsånd og frivillighet bør brukes til å få flest barn ut på stabil is, ikke til å brette ut røde løpere for idrettspamper fra inn- og utland!

Vemod og forventning....

Det går unektelig mot en ny sesong på isen. Snart er det bare en måned igjen til Valle Hovin åpner sine dører for små og store skøyteløpere. Det betyr at behovet for bruk av rulleskøyter til å oppnå den gode følelsen av å flyte bortover underlaget, ikke lenger er tilstede. Noen er litt uenige med meg i det, blant annet vet vel de fleste at Sandefjord-gjengen bruker rulleskøyter året rundt. Det ville kanskje flere gjort også om det lå tilrette for dette flere steder. Likeledes ville flere benyttet ishockeybaner til både kortbane-trening og svingtrening med hockeyskøyter, om tilgangen på istid og verneutstyr var enklere. Nå skal det heller ikke stikkes under en stol, at mange skøytemiljø i dette landet er svært konservative mht systematisk utprøving av nye treningsprinsipper over tid. Dagens bloggrose går til alle som tør å prøve på noe anderledes, gjennomføre en filosofi til minste detalj i flere år, og ikke gi opp ved litt motgang i starten. Jeg har store forventninger til rulleskøyteløperne fra Sandefjord i år. Det blir spennende å følge med på resultatene de oppnår. Likeledes om de konservative kreftene i NSF greier å håndtere sin egen mistro ovenfor løpere utenfor eget forbundslag ved uttak til WC og Challenger Cup.
Det er også med forventning om gode prestasjoner jeg imøteser min egen, kommende sesong. Treningen hittil har vært annerledes lagt opp i forhold til de foregående to år. Jeg kaller det ekstremtrening - jeg tror man må være ekstrem for å kunne komme videre fra etablerte prestasjonsnivå. Så gjenstår det å se om jeg har truffet med opplegget. Men det er mange måneder igjen før status skal gjøres opp, så det er fortsatt rom for justeringer. I år er det februar og mars som er de store månedene. Frem til denne tiden skal det forberedes og det er derfor godt mulig at det kan bli vanskelig å prestere optimalt i de konkurransene som skal gjennomføres før jul- den som sklir får se!
For min del blir første løp i år Odalsskøyta 11. oktober, før NC-1 , NC-2 og NC-3 følger tett på.
Det blir en spennede sesong med VM på hjemmebane og flere nye, sterke treningslag som ønsker å utfordre forbundslaget, derfor:
Til alle skøyteløpere i Norge: Lykke til med sesongen 2008/09, og måtte det bli en vinter med stabil kulde og gode treningsforhold rundt omkring i landet slik at alle stiller med de samme forutsetninger når medaljene skal deles ut.

Statistikk

Da er straks september slutt, og med det ender også den treningsperioden som jeg har valgt å definere som ”Mengdetreningsperioden”. Den neste perioden, som starter i oktober, kaller jeg for ”Konkurranse-forberedende”. Det betyr at jeg skal forberede meg til å konkurrere, og at fokus skal være på å få etablert riktig gjennomføring av konkurransesituasjonene. Dette krever et litt annet fokus og betyr at jeg må jeg trene på mer konkurransespesifikke momenter. Min ”sesong" starter egentlig ikke før i midten av januar med topp fra midten av februar til ditto mars.
Forutsetningen for å gjennomføre en god konkurranseforberedelse er rimelig tilgang til is og konkurranser. Nå åpner jo Vikingskipet 1.oktober og gir mulighet til noe istrening frem til Valle åpner (forhåpentligvis den 1. november i år). Planleggingen er i gang.
Vel. Undertegnede er glad i tall, og særlig å leke med statistikk. Derfor bør bloggen gjenspeile dette i ett visst monn. Her er derfor en oppsummering av årets Grunntreningsperiode som er regnet fra ca. 10. mars til og med i dag:

Antall dager totalt i perioden: 202
Antall treningsdager:...........167
Antall økter:...................271
Antall hviledager:.............. 35
Antall timer trent:.............368

Antall økter trening på aktivitetstyper:
Rulleskøyter:........58
Skøyter:.............32
Sklibrett:........... 9
Sykkel:..............69
Løping:..............23
Lavarbeid:........... 2
Ski:................. 6
Styrke/Bevegelighet: 39

Som den observante leser kan se, jeg er mest glad i å trene spesifikt i form av skøyter eller rulleskøyter, og i å benytte sykkelen. Egentlig liker jeg å løpe også, men alderdomstegn i form av kranglete hofter og knær setter en stopper for mye slik ”hoppeaktivitet”.Jeg har heller ikke veldig stor tro på at lavarbeid kan gi en fullgod erstatning for mer spesifikke aktiviteter som for eksempel rulleskøyter, og prioriterer derfor ikke dette i noe særlig grad. Spesifikk styrke er derimot noe annet. Det må trenes. Og det er blitt gjort til en viss grad. For øvrig er det jo miksen av intensitet som er interessant. Det skal jeg komme tilbake til en annen gang i form av en mer helhetlig analyse :-)

Gjestebok!

Det har dukket opp et par "Nyheter" på bloggen i løpet av de siste dagene. Først la jeg inn en besøksteller helt nederst. Den er vel egentlig mest interessant for min egen del. Dernest la jeg inn en link til en gjestebok. Jeg oppfordrer de som besøker bloggen min til å legge inn hilsener, spørsmål, oppfordringer om tema som man ønsker jeg skal skrive om, ris&ros etc. via gjesteboka.
Det ville være veldig hyggelig med litt liv her!

Strategi

At undertegnede har skrevet mange kritiske innlegg på NSF sine debattsider, er vel ingen hemmelighet. Det er mye som trengs å ta tak i vedrørende drift av skøytesporten i Norge. Ikke bare på sentralt plan, men også i klubbene.
Svaret på denne utfordringen har NSF etterhvert tatt i form av å utvikle strategiplaner. De foregående har kun vært papirtigre, uten forankring i praktiske tiltak og slik sett ikke hatt noen verdi annet enn som innhold i festtaler.
Min skepsis overfor den nye planen (2008-2011) har derfor vært både sterk og berettiget, men nå ser det heldigvis ut til at jeg kanskje kan ha tatt feil.
NSFs styre har tatt utfordringen og gjennomfører i disse dager høringsmøter med klubber i hele landet. Et av disse ble avholdt på Ullevål stadion torsdag 18.09, hvor også jeg var tilstede som representant for Geithus IL. Nå må det med en gang sies at på tross av et bra oppmøte så ble det ikke, i tradisjonell NSF-ånd, tatt opp noen direkte kontroversielle eller vanskelige tema. Til det er man fortsatt litt misforstått dempet fra klubbenes side og ditto i forsvarsposisjon fra styrets side. Men, møtet var likevel positivt, fordi man endelig fikk en arena for drøfting av viktige rammebetingelser for det å bedrive skøytesport i dette landet. Likeledes var det positivt at styrets tre representanter var formann Vibeke, nestformann Kim, breddeansvarlig Julie. Det inngir tillit til forankring på toppen. Hvor hurtigløpsrepresentantene var, er ikke godt å si, men de er vel der de alltid har vært, litt ute i pereferien? Mitt inntrykk er forøvrig at representantene var genuint interessert i "grasrotas" meninger og forslag og at de på en korrekt og ydmyk måte kommenterte de innspill som kom. Jeg ble såpass fornøyd med denne seansen at jeg er villig til å gi prosessen en sjanse og sogar anbefale alle skøytevenner derute til å gi sin støtte til tiltaket. Jeg tror det kan være nøkkelen til bedre dialog og større åpenhet mellom utøvere, ledere, trenere, foreldre og NSFs ledere og ansatte.
Jeg krysser fingerne og skal gi mitt bidrag :-)

Rock It Skaters!!!

Å gå på skøyter er noe jeg har syslet med i mer enn en "mannsalder". Jeg var minst like engasjert med å dyrke de gamle helter under diverse "gullaldre" som diverse statistikk-gubber som skøyteinteresserte godt vet hvem er :-)

I tilknytning til disse "gulladrene" ble det produsert sanger for å hylle isens helter. Og jeg sang med....
For noen uker siden satt jeg imidlertid å filosoferte over temaet skøyteløp og musikk uten at jeg klarte å finne noen hyllest til selve kjernen i det hele: Gleden ved å kunne mestre skøyteløpingens kunst! Som tenkt, så gjort....
Jeg skrev altså en låt om emnet. For tiden er jeg i prosess med å sette musikk til "åndsverket". Gitaren slites og strupen smøres ;-) Likevel; Om noen av de som leser dette har lyst til å sette musikk til denne, arrangere eller hva det nå heter, så er dere velkomne til å sende inn mp3.filer pr. e-post til evaluering hos den eneveldige låtskriver :-)

Slide Away
To run trough turns,
Feel the speed of cold air passing
My steel shoe stripes the frozen water
Again and again

Remember the first track,
The feeling of socks on varnished floor
A medal made of milk bottle capsule
Again and again

Made a passion into a life
Made a life of a passion
Skate it away, slide it away

Flow
Flow
And slide away

To run through turns,
Fighting gravity makes me high
My heart beating at maximum speed
Again and again

Remember the first kick
The feeling of the first perfect run
A medal made of pure bronze
Again and again

Transformed a passion into my life
Made my life of a passion
Skate it away, slide it away

To flow down the straights
The rhythm and the resistance in the strides
Just waiting for a new turn to come
Again and again

Flow
Flow
And slide away

Flow
Flow
And slide away

Rapport nr. 03 fra Berlin

Finale! The End!
Samlingen i Berlin er slutt. Nærmere 400 runder i god skøyteposisjon er tilbakelagt. 18 økter på 20 dager. God fremgang teknisk og god fart i dragene. Dette virker lovende i forkant av sesongen!
Det var flott å få trene sammen så mange seriøse idrettsutøvere. Takk til dere alle, som "dro rundt" på en eldre herre i runde etter runde. Spesielt takk til Maren, Asier, Sverre, Jan og trenerne Arne, Kent (Pølsegutta),
Edel og Knut Andreas, dere ga god backing, tips og var gode diskusjonspartnere underveis. Jeg hadde flotte dager i godværet i Berlin.
Akkurat nå føles det som alt som ble gjennomført var vellykket. Jeg er spent på om kroppen mener det samme. Det får man svar på etterhvert.

Nå venter noen rolige dager. Sykkelen blir nok et viktig redskap i tiden som kommer og tur med Arne Stenhaug er allerede bestilt!
Men aller først er det en del forefallende aktiviteter på hjemmefronten som må gjennomføres ;.)

Rapport nr. 02 fra Berlin

Samlinger gir mye tid til å la tankene fly. Sånn sett er ikke Berlin noe unntak.
Når skøytemulskulaturen etter ei uke med jevn belastning begynner å murre og be om litt fritid, da er det bare å lystre og la andre prosesser få fritt utløp. ..
Således så følgende tekst dagens lys. Den nærmest "tøt ut" i løpet av et par minutter......


Sirkel
Jeg bestemmer meg. Jeg skal bryte sirkelen. Men jeg klarer det ikke. Nok en gang har jeg bestemt meg for det, men det går som det pleier – jeg snubler og faller inn i sentrifugen.
Det går rundt og rundt, men jeg blir ikke kvalm, bare veldig trygg. For jeg kjenner denne veien. Den er kjent og har ingen begynnelse og ingen ende. Men jeg vet ikke om sirkelen jeg følger egentlig er en spiral. Jeg håper i så fall det er en spiral som tar meg oppover mot noe uoppnåelig, og ikke ned til det oppnåelige.
Jeg noterer rundetider. 40,5 – 39,2 – 39,4 – 38,9 – 38,8 – Jeg er alle tiders ”Kupper’n”, jeg går og går og kommer bare til delmål. Det endelige målet er fjernt. Og jeg beveger meg kattemykt og jevnt. Som en russer. Gontsjarenkov, Sjilkov, Matusevitsj….. Det er prosessen som er målet. Summen av delmålene. En ukjent størrelse.
Jeg spenner på meg skøytene. Det er en trygg idrett. Den har ingen start eller begynnelse, den ene runden er veldig mange, så mange et helt liv kan romme. Jeg studerer den blanke isflaten nøye. Den er plan. Jeg sjekker ved å legge kinnet helt ned på det iskalde underlaget og lar blikket nivellere flaten. Jo, den er plan. Altså kan jeg trygt bevege meg her, uten frykt for å havne i en negativ spiral.
Så blir jeg kvalm. Det er minnet om å kjøre karusell som gjør meg kvalm. Jeg ble lurt til å delta. Sirkelen ble for kort og for fort. Korte sirkler har ingen ro over seg de er fulle av energi som presser seg ut og som skaper stress. Jeg vil ha romslige sirkler, eller ovaler som gir rom for ettertanke mellom hver passering. Mulighet til å korrigere teknikken. Selv om jeg vet at uansett så havner jeg på samme sted.
Drammen-Oslo-Drammen-Oslo. Sirkel.
Jul-Påske-Pinse-Sommer-Jul-Påske-Pinse-Sommer. Syklus.
Jeg tar et par forsiktige skjær. Passer på å velge riktig retning. Hvis man går feil her, vil man bryte sirkelens magi, den trygge vei, og kollidere, spolere tryggheten. På den lille ovalen, skal man alltid gjennomføre sine sirkler mot klokka, liksom for å forsøke å skru tiden tilbake. Et paradoks fordi sirkelens gjentakelse jo er selve symbolet på tiden som går. Ved å gå mot tiden demonstrerer man kanskje en vilje til opprør mot det uunngåelige. Men det blir med protesten.
I dag går jeg 70 ovaler på den islagte flaten, samtidig beveger jeg meg videre i den store sirkelen, som går med tiden, som er tiden. Her finnes ingen rundetider, bare en umerkelig bevegelse rundt et sentrum som er ukjent. Kanskje er det ikke en lukket sirkel, eller en spiral som tar meg opp eller ned. Kanskje er det en grammofonplate med den samme gamle visa som spilles om og om igjen, og som tar meg sakte men sikkert inn mot midten, i raskere og raskere omdreininger. Kanskje er livet mitt en 78-plate med Argentinsk Tango, eller en LP av Led Zeppelin – Stairway to heaven. Det spiller ingen rolle. Innerst er det slutt, uansett. Der står stiften og skraper og skraper, mens rundene fortsetter til strømmen går.
Jeg forstår sammenhengen. Jeg bestemmer meg. Jeg skal bryte sirkelen. Jeg skal gå motsatt vei så raskt jeg klarer. Jeg hører starterens signal. Jeg huker meg ned og gir alt.

Rapport nr. 01 fra Berlin

Da er treningssamlingen i Berlin i full gang! Allerede er mange økter med høy kvalitet gjennomført både på isen i "Eishalle", på kunstgresset like ved og på landeveiene rundt metropolen.
Det er en lett og fin stemning blant aktive og løpere. Vi koser oss med gode boforhold, rimelig mat og kan vel ikke ha det stort bedre, annet enn å ønske oss noen færre lyskryss og biler på tur ut av byen på sykkel.

I går kom sprintlaget til Frode Rønning, i nærmeste fremtid venter vi våre egne sprintere, Lia, "Kimmi" og "Amundsen" inn av døra. Når så Fana også er "meldt på gratishaugen", blir det mye nordmenn her etterhevert, og noe trangere på isen enn den luksustilværelsen vi har levd hittil (isen helt for oss selv). Men, det tar vi med oss som et positivt signal på at det fortsatt er entusiasme og tro på muligheten til å prestere toppresultater blant aktive, trenere og ledere i norsk skøytesport.

Berlin and Gijon!! Here we come....!!

Puuh! Den siste tøffe treningsperioden før Berlin-leiren tok på! Da den siste økta på rulleskøyter ble gjennomført i sone 3 fra kl. 0645-0815 på NIH forrige fredag, var det rimelig tomt i Henriksens sete og lår :-) Men, det var helt etter planen, så her er det full kontroll, iallefall foreløpig......

Det passet iallefall godt med noen roligere dager før avreise til Berlin på torsdag. Som så ofte før, ble noen av disse rolige dagene avviklet med skiftenøkkel og fiskestang på Vikerfjell. Resultatet denne helgen ble varmtvann i kraner og dusj samt to flotte ørreter. det vil si: Full uttelling!!

I går pakket jeg en diger bag med alle mulige treningsremedier. Bag og sykkel ble deretter overlevert Reidar B. for videreforsendelse til Arne S som reiser med bil&henger på onsdag. Praktisk. Likevel må jeg nok supplere med en bag til og en ryggsekk. utrolig hva man trenger av stæsj bare for å skli noen runder rundt på en oval isflate.... Men, nå er jeg klar! Kun et par små økter til nå, så er jeg klar for avreise. Og reise er det forresten flere som gjør.

Leste at Sandefjordgutta skal delta i VM i Rulleskøyter i Gijon i Spania! Det er de beste nyhetene jeg har lest fra norsk skøytesport i år! Flott at Sandefjord går i bresjen for innovasjon. Det slike miljø og aktiviteter som bringer oss videre.....

Heia Sandefjord! Og lykke til, August, Jan Terje og Tormod. Dere våger å gjøre ting anderledes - Norsk skøytesport trenger dere!