Gnikk, gnikk....

Strålende kommentar av Esten O. Sæther i Dagbladets nettutgave i dag:

http://www.dagbladet.no/2010/01/25/sport/skoyter/peter_mueller/johann_olav_koss/jarle_pedersen/10080419/

Siste runde?

God underholdning å følge alle hopp&sprett rundt den såkalte ”Bøkko-saken”. At man lager så mye støy for å få ut sitt markeringsbehov, for deretter å lande pladask på magen på nøyaktig samme sted som man startet, betyr at man ikke har oppnådd noe, og at man faktisk har tapt.
Når forklaringen er at man velger å bli fordi man ”tenker på laget”, blir munnen min fylt av noe ubestemmelig, litt bittert, samtidig som jeg kjenner meg en smule uvel..... Dette er et spill for galleriet, som man i beste fall kan le litt av. Aktørene rundt Bøkko vet vi hva står for, i alle fall i forhold til andre mennesker, så å pakke inn begrunnelsen for avgjørelsen i en ”spiselig” innpakning er, ”Nice try”, men dessverre, vi lar oss ikke sjarmere. Her er det nok heller faktum at man har vurdert at Håvard har mest fordeler selv av å være på et lag som kan støtte ham, fremfor å suse rundt i et vakuum. Jeg gjetter på at rett etter OL er moroa i gang igjen!
Honnør forresten til styret i NSF som nok en gang ”sto han av”… De beslutninger man har tatt i forbindelse med denne saken er i tråd med god folkeskikk og godt lederskap, selv om man nok ikke burde ha tillatt noen kompromisser i forhold til en avsatt trener.
Vi satser nå på at det samme styret viser nok styrke til å rydde opp i den ukultur som har regjert rundt toppidrettssatsingen i forbundet i årevis, og det betyr er oppgjør med alle kulturbærene i norsk skøytesport. Ikke noen enkel oppgave, men dessverre helt nødvendig. Og det er nå har man sjansen!

The final cut....

Hva er det egentlig denne Håvard Bøkko innbiller seg?
At han skal kunne diktere norsk skøytesport til å gjøre som han vil, ellers så slutter han på landslaget?
Bare å sette seg selv så høyt på pidjestallen viser hvor liten bakkekontakt hele dette såkalte ”team Bøkko” har. Realitetsoppfattelsen må være fullstendig bak mål og jeg stiller store spørsmålstegn rundt aktørenes dømmekraft. At visa er ”Skit i Norge, leve Bøkko!” er forsåvidt ingen bombe. Akkurat det har jeg påpekt flere ganger her på bloggen. Likeså en åpenbar mangel på oppdragelse. Det hele toppes jo forresten med denne patetiske millionæren Rolf Hauge, som finansierer Mueller/Bøkko-gildet. Han opptrer i media som en pompøs, wannabee-utgave av Jacob Lund, og burde vel kanskje snart forstå at han er på feil banehalvdel?
Så. Det vil være en tragedie for norsk idrett om man nå gir etter for Bøkkos ultimatum. Dette virker nemlig å være ressigert og planlagt av Bøkkos medspillere, og i likhet med måten disse aktørene benyttet media i sommer til å sverte Leif Harry Hansen som presidentkandidat, brukes nå media til å sverte Johan Olav Koss. Maken til selvsentrente mennesker har jeg aldri oppplevd. For norsk skøytesport sitt ve og vel, er det nok best at disse figurene opptrer på egne vegne, både nå og i fremtiden.  Så goodbye Bøkko, Mueller og Hauge, og god tur til Vancouver!

Oppdatert skøytetrening

Det virker som mange er opptatt av at Johan Olav Koss ikke er oppdatert på det som har skjedd av utvikling innenfor treningsmetodikk innen hurtigløp siden han ga seg i 94’.

Well, hvor oppdatert han er kan jeg ikke si noe 100% om, men det jeg kan si noe om, er at det egentlig ikke har skjedd så veldig mye på treningsfronten siden 90-tallet. Og kjernen i Peter Mueller sitt opplegg, slik jeg har observert dette, synes å være basert på de samme prinsipper som Diane Holum benyttet på Eric Heiden og co. på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet. Mye fart, tøff styrketrening, ”fartslek” med mange øvelser som utfordrer anaerob utholdenhet, høyt treningsvolum. Dette opplegget passet kun for noen få på 70-80 tallet, og passer sikkert bare for noen få nå også, selv om jeg observerer en viss moderering av de mest ekstreme periodene i det Peter Mueller kjører i forhold til det de nevnte amerikanerne gjennomførte.
Johan Olav Koss har, tross alt, fulgt både amerikansk og canadisk skøytesport tett som mental støttespiller gjennom flere år. Jeg tror nok han via dette samarbeidet har oppdatert seg bra på nye trender innenfor hurtigløpstrening.
Det er tross alt i Asia og på det Amerikanske kontinent utviklingen av prinsipper for hurtigløp utvikles for tiden, hverken i Norge eller Nederland.
Det kan for øvrig Finn Halvorsen, landets mest oppdaterte person på hurtigløpstrening og moderne organisering av landslag fortelle mye om.
De prinsipper som Mueller benytter er av eldre dato, så de har sikkert ikke Johan Koss særlig kjennskap til. Derimot kjenner han godt til de prinsipper som Olympiatoppen anbefaler, blant annet basert på de erfaringer som Rolf Sæterdal dokumenterte. Disse prinsippene følges i store trekk av hans gamle trener, Hans Trygve Kristiansen, og følges i dag blant annet av utøvere som Olaf Tufte og Ole Einar Bjørndalen. Ikke helt utdaterte prinsipper, med andre ord.
Når er det vel også slik at utfordringen en trener har er å klare å differensiere både innhold og mengde trening fra individ til individ. Det som etter mitt syn skiller en god trener fra en mindre god, er nettopp denne egenskapen. På samme måte er det den smarteste utøveren som blir best, fordi han/hun evner å lære hva som er best ut fra de signaler kroppen gir på ulik miks av treningsprinsipper og mengde.

Derfor. At man forsøker å få Johan Koss til å fremstå som en nærmest utdatert person i forhold til skøytetrening blir totalt skivebom. Det er faktisk Peter Mueller som er mest utdatert i forhold til en slik definisjon. Men alt i alt så er det ingen som har noen fasit annet enn løperne selv. Det kan nok både Sverre og Maren Haugli og Håvard og Hege Bøkko bekrefte….

Akk og ve.....

Det er vel kanskje ikke så merkelig at Peter Mueller har fått holde på i årevis med en fremferd som i bestefall kan betegnes å være på kollisjonskurs med norsk idretts verdigrunnlag.
Jeg forstår dette godt, når Olympiatoppens ”mann”, Johan kaggestad fremviser et kvinnesyn som det han gjorde overfor NRKs Marianne Kvamme når hun spør ham om han ser noen bekymringer ii tilknytting til bråket rundt Peter Mueller saken.

Sitat:
"De fleste bekymringer blir det aldri noe av, så jeg tror du skal slutte å bekymre deg du unge dame."

Selv en nøktern fyr som Ove Eriksen skjelver på hånda når han kommenterer Olympiatoppens ”hedersmann” sine uttalelser.
Min undring går i en slik forbindelse over til noen konklusjoner:

- Jeg har registrert reaksjonsmønster til flere av de involverte ”ressurspersonene” i praksis, og er slik sett ikke overrasket over at man mister kontroll når de ”ekle” spørsmålene kommer. Blant annet så var Johan Kaggestad sine uttalelser i forkant av årets skøyteting i beste fall basert på manglende innsikt. Dessverre viser han at han har brukt tida fram til nå til å miste enda mer innsikt. Er det interessen det skorter på?

- Når Johan Kaggestad fremviser et slikt kvinnesyn og tydelig forsvarer at verken han selv eller noen i landslagsledelsen har turt å korrigere Muellers atferd i frykt for at Håvard Bøkko ikke skal prestere når han ikke får viljen sin, så forstår jeg at situasjonen er som den er.

- Bråket i norsk skøytesport vil ikke gå over før nåværende sportslig ledelse (her er ikke vikarierende Pedersen/Koss medregnet) er fjernet og forbundsledelsen tar fatt i den sportslige situasjonen på en profesjonell måte. Man kan ikke overlate til inkompetente ledere å videreføre norsk skøytesport etter OL i Vancouver! Fremtidens sportslige satsing bør ikke inkludere Olympiatoppen, så lenge de bruker personer som Johan Kaggestad. Gjennom ham har de ikke vist evne til å ivareta andre enn Håvard Bøkko sine interesser.
Norsk skøytesport trenger ikke medaljer slik situasjonen er nå – man trenger samhold og nybygging ikke arroganse og usaklig bruk av hersketeknikker.

- Selv om ledelsen i skøyteforbundet skal ha honnør for sin håndtering av Peter Muellers avskjedigelse, fritar det dem ikke fra ansvaret for å rydde opp i de forhold som har ført skøytefamilien opp i den situasjon man befinner seg i. I fortsettelsen kan man, for eksempel, starte med å lytte til de som har historier å fortelle, og foreta de ledelsesmessige grep som er nødvendige for å rydde opp før sakene blir til stinkbomber. Dette må man selvsagt gjøre selv om enkelte aktører forsøker å ”grine” seg til privilegier.

Dårlig samvittighet?

Hvorfor all denne ”dansingen rundt gullkalven”? Hva har Bøkko gjort som fortjener dette?
Det virker som om skøyteforbundets ledelse og olympiatoppen har dårlig samvittighet overfor Håvard Bøkko, og nå forsøker å sette plaster på plaster på såret , ved å engasjere andre personer som skal hjelpe ham frem mot OL. Det mener jeg er bortkastet.
Håvard Bøkko har i flere år vært en del av et sosialt miljø som har vært preget av den avsatte trener Peter Mueller og nåværende sportssjef Øystein haugen sine verdier og lederegenskaper. Vi har etter hvert fått et glimt inn i denne verdenen, og selv et lite blikk er nok for de fleste mennesker til å forstå at om man godtar et slikt psykososialt klima, så må det være fordi man er blind for annet enn egne vinninger. Både Håvard og andre utøvere som har vært inne i forbundsgruppa gjennom de siste årene, har hatt alle muligheter til å varsle om uholdbare situasjoner, men har ikke gjort det. Derfor trenger man ikke å ha dårlig samvittighet verken overfor Håvard Bøkko eller andre. Men Maren Haugli bør man virkelig takke. Det var hun som satte ned foten! Hun er heltinnen i dette ”dramaet”.
At man nå skal engasjere de eldste og mest erfarne løperne i forbundsgruppa som barnepiker for medaljehåpet, er også helt latterlig. Dette er utøvere som, sin alder og bakgrunn tatt i betraktning, burde vært de første til å varsle om uholdbare hendelser i miljøet. Det har de ikke gjort, selv om de sikkert har vært vitne til en hel rekke uholdbare situasjoner gjennom flere år. Voksne utøvere som dette, er vel ikke spesielt egnet til å være forbilder? Eller er det disse ”kulturbærerne” vi vil skal drive toppidrettskulturen vår videre? Jeg håper ikke det.
At Håvard og Johan Olav Koss ikke finner ”tonen” synes ikke jeg er merkelig i det hele tatt. For mens Johan stort sett har brukt kreftene sine til å jobbe for å gi andre mennesker en sjanse, har Håvard Bøkko brukt tida på å være seg selv nok . Med to så ulike fokus, er nok også det etiske verdigrunnlaget så forskjellig at det ikke akkurat gjør kommunikasjonen enkel.
I min verden er det Johan sitt verdisyn som får sympati, og som jeg mener ligger tettest opp til det norsk idrettsbevegelse er bygget på. Derfor mener jeg at Håvard Bøkko enten bør kjøpe situasjonen slik den er, eller ta konsekvensene av egne valg og klare seg på egenhånd sammen med sine støttespillere.

Takk til Arendal og Dølemo

Takk Arendal SK og Dølemo IL!
Takk for at dere påtok dere og gjennomførte et prikkfritt arrangement av årets NM for veteraner.
Selv om været ikke akkurat viste seg fra sin beste side og bød på variable forhold via snødrev og sterke vindkast, så taklet dere oppgaven 100%
Takk også til alltid oppofrende Vidar Skaar, ”veteranoppmannen” som alltid stiller opp for oss og loser løp etter løp vel igjennom i lovmessige former.
Takk til den ”gamle” stjerna fra EM i ’63 – Nils Aaness, som bivånte mesterskapet fra sidelinjen og lot seg imponere over mange flotte prestasjoner i ”uværet”.
Takk til alle veteranskøyteløpere, ”kollegaer” som stilte opp og tok mesterskapet med et smil og som oppmuntrer og støtter hverandre.
Takk til Melkesyra som spilte skøytecountry så det bølja i ølglassene på lørdagskvelden.
Takk også til nye ansikter som dukker opp og som bidrar til å berike det flotte veteranmiljøet vårt med utrolige prestasjoner.
Vi ses igjen neste år – et eller annet sted i Norge J

Vår kamp mot elementene er dokumentert av NRK her: http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/sorlandet/verdi/121061

Bra Børge!

Undertegnede har lenge hatt et inntrykk av at Børge Stensbøl kun evner å opptre som en selvopptatt arrogant mann. Ofte har alt dreid seg om medaljer, der i gården. Det er derfor med meget stor glede jeg leser det han sier vedrørende Maren Hauglis rolle i oppsigelsessaken rundt Peter Mueller. Disse synspunktene er etter mitt syn veldig bra og viser at den tidligere olympiatopp lederen har perspektiver som både er sunne og korrekte. Jeg forstår jo at han akkurat nå ønsker å promotere bka si, og at det derfor passer å uttale seg i media om ditt og datt. Men, han kunne jo ha valgt langt enklere tema enn denne saken. derfor Børge: Well spoken

http://www.dagbladet.no/2010/01/14/sport/bjorge_stensbol/toppidrett/9922162/

Spøkelser ved høylys dag

Peter Mueller mener at Maren Haugli er spydspissen i en konspirasjon for å få ham fjernet!
For hvordan i all verden kan en kvinne, som tidligere har gitt ham både fot- og ryggmassasje plutselig ikke tåle at han slenger en uakseptabel bemerkning på offentlig sted.
Selvsagt blir hun brukt av en gjeng med usynlige konspiratører som kun vil ham og hans juveler fra Hallingdal vondt. Ja, selvsagt er det slik.
Og slik var det også i forkant av fjorårets skøyteting, da en gruppe mennesker ønsket å stille opp som kandidater til et nytt styre. Den gangen mobiliserte det jeg velger å kalle ”personene rundt Bøkko”, godt hjulpet av sittende styremedlemmer , en storstilt kampanje. Denne gikk for det første ut på å sikre Bøkko treneren ”sin” i to nye år før tinget, og dernest å bruke mediene for å hindre at det kom andre folk inn i posisjon. Det som er litt interessant å merke seg, er at de menneskene man den gangen kjempet sammen med, var de som avsatte Peter Mueller som landslagstrener. Nå er disse konspiratører.

Det virker som om alt som ikke går Mueller/Bøkkos vei er andre mennesker og utøver feil. Selv er man totalt uskyldige oppe i denne suppa. For som Peter selv sier: Jeg har ikke gjort noe annet de siste 30 år. Så vet vi i alle fall at han sannsynligvis vil fortsette i 30 til, om han får mulighet. Og Håvard Bøkko mener selv at han som medaljekandidat i OL og Norges beste utøver kun har en oppgave, nemlig å tenke på seg selv. Det samme mener for øvrig en mengde såkalte supportere også, så her er det mange som fossror den sprukne holken!
Men, kanskje valgte ”personene rundt Bøkko” feil strategi, likevel? Nå tror jeg nok at ethvert styre ville ha sagt opp en landslagstrener med den atferd som lå til grunn for oppsigelsen av Mueller. Men, det kan jo tenkes at man med andre personer i posisjon, ikke ville ha kommet dit hen at situasjonen oppsto?
Et annet forhold jeg stusser over er også det at Peter Mueller ikke ser ut til å være i stand til å tenke på annet enn seg selv. I stedet for å øse ut av seg tullete ideer om konspirasjoner, forsøke å trekke Maren Haugli ned i søla, fremheve sin egen fortreffelighet og sørge for at Håvard Bøkko ikke får den ro han nå trenger, burde han svelget kommentarene og vist en smule profesjonalitet. For det er verken kunnskap eller sjarm han mangler, men profesjonalitet.
Likeledes forstår jeg ikke at de som nå har lagt penger i kurven for å sikre Peter som Bøkko-trener frem til OL ikke tar en liten prat med vedkommende og forklarer ham hva som er hans primæroppgave i tiden fremover. For mitt vedkommende er det i alle fall så uproft av sponsorer å ikke reagere, at jeg vil få et reservert forhold til disse ”merkevarene”.

Sett på bakgrunn av deltakelsen i denne sesongens Norgescupløp og mesterskap (hittil), mener jeg det er stor grunn til å rope et kraftig varsku til de som er ansvarlige ledere i Norsk Skøytesport.
Dersom den trend jeg mener å kunne se tydelig er riktig, vil sporten vår om få år være redusert til en begrenset aktivitet med tyngdepunkt for gutter/menn mellom 13 og 18 år.
Seniorklassen er nemlig i ferd med å bli totalt radert ut. Det er nå kun noen få deltakere i NC som er seniorer mellom 19 og 30 år, og når uttaksansvarlige for sprint NM ikke finner mer enn 20 kvalifiserte deltakere, hvorav kun 12 fullfører, mener jeg det er nok et symptom på at mye av det som gjøres rundt omkring i klubbene, regionene og sentralt i forbundet ikke er egnet til å ivareta et solid seniormiljø.
Jeg antar at det nå er slik at landets veteranløpere utgjør den største gruppen av utøvere over 20år.
Hvis man ser på løpstilbudet, så er dette best for Junior-B og yngre. Dette gjelder spesielt for de beste utøverne som kan delta i attraktive stevner omtrent hver helg fra primo oktober til medio mars. Og det er vel og bra, og slik bør det være for alle utøvere, uansett alder. Men det skjer noe radikalt med dette attraktive løpstilbudet når man blir Junior A og senere Senior. Det reduseres til noen få NC-arrangement innendørs, samt en del utendørsstevner. Erfaringsvis er det NC arrangementene i Vikingskipet som utøverne satser på. Derfor samler disse løpene flest deltakere. I NC og nasjonale løp utendørs er det sjelden over ti deltakere i seniorklassene, og da teller man også med flere veteranløpere.
Unntaksvis opplever man bra deltakelse i mindre attraktive stevner, hvis disse teller som uttaksløp. Dette kan kanskje være en form for kunstig åndedrett for utendørsstevnene, men da må man i så fall følge sine egne regler til punkt og prikke, og for eksempel la en plassering blant de seks beste i et utendørsløp faktisk gi utøveren plass i NM/rep.oppgave. Men det er nok for tøft for uttakskomiteen å remplassere en yngre seniorløper med utendørsskrekk til NM, fremfor en veteranløper som har oppfylt kriteriene som er satt. Det er ikke lett å lage regler når man ikke har fasiten på forhånd, og det er derfor lett at man ”tar en spansk en” og undrekjenner sine egne uttakskriterier, fordi det ”passer sånn”. Man kan jo leke struts, men dessverre, dette merker løperne seg, og det blir derfor enda færre deltakere på disse ”uttaksløpene” neste gang – de teller nemlig mye mindre enn de løpene som går innendørs. Da satser man på disse, og lar være å stille opp i utendørsstevene.

Jeg savner videre skikkelig ”guts” hos mange av juniorene og seniorene. Hvorfor så mange topptrente utøvere vegrer seg for å gå en allround firkamp, er en gåte for meg.
Menn mellom 16 og 30 burde ha de beste forutsetninger for å kunne gå både store og små firkamper helg etter helg. Dersom man trener 800-1000 timer pr. år, spiser riktig og sørger for fornuftig restitusjon og trening mellom ”slagene”, burde man ha alle forutsetninger for at dette ikke vil være noen sak. Hvem er det som forteller disse utøverne at det er ”farlig” å gå løp, og at 10000m nærmest er ”verdens undergang”? Er det trenerne og lederne? Å gå 25 runder kan gjøres på mange vis, og at det er god trening å gå fire øp på en helg, er det vel ingen tvil om?
I løp etter løp opplever vi at utøvere ikke fullfører firkamper fordi de skal ”spare” seg, ikke vil ”ta seg ut” etc. For noe tøys! Det er dette man forbereder kroppen til å tåle! Når de samme utøverne kommer til Calgary ved sesongslutt, kan de gå to distanser hver dag og prestere toppresultater fra først til siste løp, da er det ingen som klager på at det er blitt for mye, tvert i mot. Derfor tror jeg denne vegringen er en psyskisk barriere, som man bør kvitte seg med. Å ikke fullføre et løp er dessuten en hån mot arrangører og medkonkurrenter, og i tillegg dumt, fordi man går glipp av ypperlig trening. Det er ikke nødvendig å ”gå i kjelleren” i løp man ikke satser på, men fullføre det bør man gjøre, om man ikke er skadet eller syk.

Jeg tror at en måte å styrke deltakelsen i seniorklassen på er at man må legge det meste av løpstilbudet innendørs, sørge for å få på plass flere representasjonsoppgaver til de nestbeste, Øke kvotene for deltakelse i NM, ved å lage en NM-uke som kan vise frem bredden i Norsk skøytesport.
Forsøke å skape en kultur hvor det også er mulig å lykkes som utøver selv om man ikke oppnår WC, OL , EM eller VM plass. I dag er det kun en håndfull utøvere som har mulighet til ålykkes som skøyteløpere i dette landet. Det bærer frafallet i Junior-A og seniorklassene preg av, og man bør snarest ta dette på alvor før man ”skyder sig selv et skud for panden”.