Oppdatert skøytetrening

Det virker som mange er opptatt av at Johan Olav Koss ikke er oppdatert på det som har skjedd av utvikling innenfor treningsmetodikk innen hurtigløp siden han ga seg i 94’.

Well, hvor oppdatert han er kan jeg ikke si noe 100% om, men det jeg kan si noe om, er at det egentlig ikke har skjedd så veldig mye på treningsfronten siden 90-tallet. Og kjernen i Peter Mueller sitt opplegg, slik jeg har observert dette, synes å være basert på de samme prinsipper som Diane Holum benyttet på Eric Heiden og co. på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet. Mye fart, tøff styrketrening, ”fartslek” med mange øvelser som utfordrer anaerob utholdenhet, høyt treningsvolum. Dette opplegget passet kun for noen få på 70-80 tallet, og passer sikkert bare for noen få nå også, selv om jeg observerer en viss moderering av de mest ekstreme periodene i det Peter Mueller kjører i forhold til det de nevnte amerikanerne gjennomførte.
Johan Olav Koss har, tross alt, fulgt både amerikansk og canadisk skøytesport tett som mental støttespiller gjennom flere år. Jeg tror nok han via dette samarbeidet har oppdatert seg bra på nye trender innenfor hurtigløpstrening.
Det er tross alt i Asia og på det Amerikanske kontinent utviklingen av prinsipper for hurtigløp utvikles for tiden, hverken i Norge eller Nederland.
Det kan for øvrig Finn Halvorsen, landets mest oppdaterte person på hurtigløpstrening og moderne organisering av landslag fortelle mye om.
De prinsipper som Mueller benytter er av eldre dato, så de har sikkert ikke Johan Koss særlig kjennskap til. Derimot kjenner han godt til de prinsipper som Olympiatoppen anbefaler, blant annet basert på de erfaringer som Rolf Sæterdal dokumenterte. Disse prinsippene følges i store trekk av hans gamle trener, Hans Trygve Kristiansen, og følges i dag blant annet av utøvere som Olaf Tufte og Ole Einar Bjørndalen. Ikke helt utdaterte prinsipper, med andre ord.
Når er det vel også slik at utfordringen en trener har er å klare å differensiere både innhold og mengde trening fra individ til individ. Det som etter mitt syn skiller en god trener fra en mindre god, er nettopp denne egenskapen. På samme måte er det den smarteste utøveren som blir best, fordi han/hun evner å lære hva som er best ut fra de signaler kroppen gir på ulik miks av treningsprinsipper og mengde.

Derfor. At man forsøker å få Johan Koss til å fremstå som en nærmest utdatert person i forhold til skøytetrening blir totalt skivebom. Det er faktisk Peter Mueller som er mest utdatert i forhold til en slik definisjon. Men alt i alt så er det ingen som har noen fasit annet enn løperne selv. Det kan nok både Sverre og Maren Haugli og Håvard og Hege Bøkko bekrefte….