Omatt og omatt og omatt.....

Kjære blogglesere, ta en kikk på følgende artikler Sandefjord Blad:
http://www.sb.no/article/20090224/SPORT/401692533
http://www.sb.no/article/20090224/SPORT/738574651
Det er bare å konkludere med at sirkuset rundt uttak fortsetter med ubegrenset styrke, uansett hvor mye Vibecke Sørensen og hennes styre enn forsøker å legge lokk på det som foregår på sportslig side i NSF. Årsaken til dette er etter mitt syn at styret mangler grunnleggende kompetanse knyttet til å styre toppidrett. Den sportslige ledelsen med Øystein haugen i spissen, støtter seg på Olympiatoppen via Johan Kaggestad, og har herfra full ryggdekking for sin framferd vedrørende uttak. Et kompetansefattig styre har selvsagt ikke mye å stille opp med i en slik sammenheng. Man risikerer da å bli ”spist” til middag av de store guruene i OLT.
Men, er det virkelig så lurt av Johan kaggestad å legge all sin prestisje i kurven til Øystein og Peter? Jeg tror dette lette kan bli et tveegget sverd som tilslutt kan vise seg å ramme sverdsvingeren selv.
Når man neglisjerer fakta, blir man avkledd. Se eksemplet under: Hvorfor erstattes August T. Haugen med Kjetil Stiansen på 5000m i WC finalen for Junior?
Løp.......................August...........Kjetil
NM junior Bergen 1/2......7.24,49......... 7.26,17
NC-6 10/1.................6.58,25......... 6.58,81
NM- All round, Gol 20/12..7.27,65..........7.31,64
WC-2 7/12.................7.08,93..........DNS
NC-3 9/11.................7.00,66..........6.58,30
NM- Enkelt. 2/11..........6.55,54..........7.06,82
Er det noen tvil om hvem av disse to som har vært best på 5000m? Jevnt i noen løp, ja vel, men, uansett: Skøyteløp er en idrett hvor klokka skal avgjøre, og her er August best. Punktum.
La Kjetil gå distansene opp til 1500, og la August gå de resterende. Det er logisk, rettferdig og man slipper diskusjoner.
På tross av dette: NSF nekter å ta innover seg at det i all idrett finnes en Fair Play statutt. Denne følger styret i NSF ikke opp. Det har vi drøssevis av eksempler på! I stedet støtter styret den sportslige ledelsens ”Splitt og hersk” politikk. Denne virker som det rene gift på en liten skøytefamilie.
Neida, Ståle Njåtun: Det er ikke snakk om at vi har rett og de har feil, det er snakk om fakta som neglisjeres og som opprører folk med rettferdighetssans. Det er snakk om å forsøke å redde en idrettsbevegelse som trenger å dra i samme retning. Da trenger vi mennesker i ledende posisjoner som er seg sitt ansvar bevisst, som kan kunsten å vise ydmykhet, kunne innrømme feil, som kan kommunisere og som fremhever støttespillere som er troverdige via et objektivt ståsted, og som verdsetter utøvernes prestasjoner uansett hvilken klubb de kommer fra og om de er over 23 år eller ikke.

Lenge siden sist

Neida, jeg er ikke borte fra hverken nettet eller banen. Jeg har bare slitt litt med å få overført bilder fra mobilen (kamera) til den nye laptop’en. Det funker fortsatt ikke, så da får det bli ennå en stund uten bilder :-( Også har jeg hatt det rimelig travelt med jobb og heim (ikke minst snømåking..) Men her kommer en kjapp oppdatering, og for å ta det eldste først:
Masters på Hamar 24.-25. januar ble det motsatte av en ”højdare”. En lei strekk i hoft/mageregionen som virkelig slo til på kveldsløpene 22.01 tok mye av konsentrasjonen bort fra helgas løp. Når jeg i tillegg brygget på en forkjølelse og følte meg temmelig slapp og skral, ble det med to løp på lørdag for meg. 500m på 41,50 var sånn passe greit, mens 2,06 på 1500m var et drittløp, hvor jeg var stiv nesten helt fra start. At det var lurt å kaste inn håndkleet på søndagen, er jeg ikke i tvil om.
Jeg trengte faktisk tre uker for å få leget strekken såpass at jeg tok sjansen på å ta starter igjen. Men, ukene ble ikke akkurat noe slaraffenliv for det. Jeg fikk trent mye og bra mengdetrening. At jeg ikke fikk kjørt den fartstreninga jeg hadde planlagt inn mot VM Sprint i Inzell, var selvsagt ikke gunstig, men jeg ble frisk fra forkjølelsen og mindre sår i strekken. Det var derfor med stor spenning jeg så frem mot Inzell løpene.
Landsbyen bød på det samme møkkaværet som vi har hatt her hjemme storre deler av ettjulsvinteren: Snø i mengder! Det ble derfor ingen rekordforhold i alpene denne gang, men like forhold ble det, og attpåtil en bronseplass sammenlagt på meg. Det er jeg svært godt fornøyd med, tatt i betraktning den noe amputerte oppladningen. Serien 41,84-1,24,14-42,18-1,21,97 mener jeg var brukbart under de rådende forhold. At Bruce Conner og Victor Van den Hoff ble for sterke denne gangen tar jeg ikke så tungt: Jeg skal ta revansj neste år!
Fra Inzell tok jeg turen til fjellheimen og skiene ble brukt til å få litt frisk luft. Men, allerede søndag 22.02 var det frem med skøytene og ut på ”tur” igjen. Denne gang til Drammen og KM for Buskerud. En grei gjennomkjøring med 42,18 og 4,38,66, vil forhåpentligvis virke positivt på formen når VM Allround starter i Bjugn fredag.
Nå er det lite annet å gjøre enn å fokusere, og glede seg til å treffe glade skøytevenner fra hele verden igjen. Og strekken.... den er der, men jeg mener det skal gå bra.