Prisbelønt novelle

Jeg feirer 10000 treff på bloggen med å publisere novellen "Biltur i sommervær". Dette er en kort historie som var en av 25 innsendte bidrag som ble valgt ut til novelleantologien "Vi kommer med ordene" i 2002. Av andre bidragsytere i denne boka kan nevnes blant annet Frode Grytten, en av landets mest anerkjente novelleforfattere.

Mitt bidrag finner dere under her og til høyre under overtskriften "Litteratur". Novellen ligger som en word-fil. Håper den vil falle i smak :-)

http://privat.bluezone.no/mortenhenriksen/htdocs/Biltur.doc

Verdidugnad

Det ropes fra alle hjørner i skøyteleiren om at det nå må skapes ro. Og det er jeg enig i. Men hvordan skal dette skje?
Den uroen som har vært de senere år har sitt utspring i mer enn uakseptabel atferd av den forhenværende landslagstreneren. Den synes å være tuftet på en ukultur som finnes i skøytemiljøet generelt, og som har vært der i mange år. En slags arvesynd. De konkrete utslag av denne ukulturen kommer til syne i mange fasetter. Misunnelse, baksnakkelse, falskhet, intriger, egosentrisk atferd, etc. Den er den største trusselen mot norsk skøytesport.

Edel Therese Høiseth nevnte i et intervju i tilknytning til Peter Mueller saken at vi trenger en verdidebatt i norsk skøytesport. Og jeg tror faktisk hun treffer innertier. Det er nettopp det som trengs: En åpen verdidebatt hvor miljøer og enkeltpersoner kan komme frem med sine synspunkt på hvordan de faktisk opplever sin rolle og hvordan de mener vi skal fremstå.
Jo da, det finnes en strategiplan, og det skal legges frem en handlingsplan til nyttår, men likevel, de klubber og enkeltpersoner som skal iverksette disse tiltakene og bringe sporten videre trenger et en felles etisk og faglig plattform for dette arbeidet.
Jeg vil oppfordre styret i NSF til å ta tak i Edels ide og umiddelbart starte arbeidet med å få organisert opp en bred verdidugnad med mål om å samle skøytefolket om en solid, felles plattform basert på grunnleggende etiske verdier og gjensidig åpenhet og respekt.

Menneskeverd

Før jeg legger ut "10000-treff gaven" til leserne, må jeg bli litterær via de som virkelig kan det! Men først:

Noen av dere har kanskje lagt merke til at Eirik Bøkko har reagert

på undertegnedes hentydninger om at Håvard Bøkkos hylling av sin gamle trener og bagatellisering av dennes atferd, kan tolkes som på mangel på empati og god oppdragelse.

Dette er selvsagt vanskelig å svelge, men jeg mener fortsatt at de uttalelsene som han, og ikke bare han, men flere andre har kommet med, på tross av kjennskap til all urett som har rammet lagkamerater (og venninner) gjennom flere år, er et klart tegn på en egosentrisk atferd som ikke er etisk forsvarlig, selv i et toppidrettsmiljø. Vi trenger en verdidebatt - der er jeg helt på linje med Edel Therese Høiseth.

For å utdype det jeg mener, ønsker jeg å sitere litt fra Arnulf Øverland dikt "Du må ikke sove" og Jens Bjørneboes "10 bud til en ung mann som vil frem her i verden".

Du må ikke sove
Arnulf Øverland (1937)

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

TI BUD TIL EN UNG MANN SOM SKAL FREM I VERDEN
Jens Bjørneboe (Dagbladet 5. januar 1963).

1.
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.

2.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta de sterkestes parti.

3.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

4.
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

5.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

6.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannheten bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød)

7.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

8.
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

9.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

10.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert:

Følg dristig med i kamp mot troll,-
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

En underlig verden.....

Jøss, tenker jeg, når jeg ser at det er Johan Kaggestad som står frem som skøyteforbundets frontfigur under letingen etter ny landslagstrener.Hvorfor er det ikke sportssjef Øystein Haugen som er drivkraften i den prosessen? Er ikke det nettopp en av de oppgavene han får betalt for å gjøre? Å evaluere, coache og finne de rette landslagstrenerne?

I forbindelse med den såkalte ”aksjonsgruppa” sitt forsøk på å få til en retningsedring av måten norsk skøytesport styres på, i sommer, var et av hovedargumentene våre at det innenfor skøyteforbundet finnes for lite toppidrettskompetanse, og at norsk elite-hurtigløp i realiteten er satt under administrasjon av olympiatoppen.
At Kaggestad nå står frem som frontfigur vedrørende valg av PMs etterfølger, kan jo vanskelig tolkes på noen annen måte enn at vi hadde rett!
Selv sportssjefen i NSF er så svak, at en sykkelinteressert friidrettstrener fra Modum må lose det ærverdige skøiteforbund ”gjennom ild og vand” for å finne en ny trener – jeg gremmes!

Dett var dett....

Da er slutten Peter Muellers æra som norsk landslagstrener et faktum. Jeg mener dette var den eneste utveien fra et uføre som hovedpersonen selv har skapt sammen med en sportslig ledelse som burde ha vært seg sitt ansvar bevisst for lenge siden.
Etter denne sesongen bør hele det sportslige apparatet bli grundig evaluert med bakgrunn i den slette jobben som er blitt gjort for å forhindre den situasjonen de har brakt hurtigløpsidretten opp i rett før OL. Det startet med fornyelsen av kontrakten hans i våres, en avgjørelse som etter mitt syn var helt feil rett i forkant av et skøyteting, og fortsatte med den vanlige tilpasningen av uttak som vi har blitt vant med fra Haugen &co gjennom de siste årene, fortsatte med Peter Muellers kategoriske utestengelse av Sverre Haugli fra lagtempolaget i OL før det hele kuliminerte med hans utrolig grove fornærmelse av Maren Haugli i Berlin.
Det som er høyst forunderlig er at ikke verken sportssjef Øystein Haugen eller lagets ener Håvard Bøkko samt de eldre og etablerte løperne i forbundsgruppa for lenge siden har tatt tak i dette internt og sørget for å få ryddet opp i et miljø som umulig kan ha vært spesielt i tråd med det man forbinder med et trygt prestasjonsmiljø. I stedet opplever vi at disse sentrale personene forsvarer den uakseptable atferden ved å bagatellisere grov sjikane, forbigåelser og usportsligheter begått i NSFs navn. Helt utrolig, spør du meg.
Om Håvard velger å bruke Peter som mentor resten av sesongen, så blir det ham om det. For jeg tror nok at selv om mange føler litt sympati med Håvard i den situasjonen han nå står i, så er nok hverken Maren Haugli, SverreHaugli, Rune Stordal, Even Wetten, Dag Erik Kleven, Espen Hvammen, Rikke Jeppson, Mari hemmer, Reidar Borgersen, Tore Solli og et dusin andre skøytetalenter overrasket at det til slutt gikk den veien ”høna sparker”. Når den siste dråpen plasker ned i et fullt glass, da renner det over!
Det som er jobben fremover nå er å få ryddet opp i alle rester etter de uakseptable holdningene som Peter Mueller sto for, og etablere et fundament med bred støtte fra de regionene, kretsene og klubbene. I tillegg har man nå en gylden mulighet til å ta skrittet videre inn i den litt mer moderne verden hvor forskning og andre treningsprinsipper kan få innpass for å gi oss mulighet til å ”spise” oss innpå A og B nasjonene, spesielt på de korte distansene.
Det finnes kapasiteter i landet som har nødvendig ekspertise både på å bygge opp slike team og som kan bidra med sin kunnskap i det daglige.
La oss bygge!

Milepæl

Bloggen nærmer seg en milepæl, folkens!
Takket være det siste bråket rundt Mueller , så har besøkstallene nesten ”eksplodert” og det nærmer seg nå 10000 treff på mindre enn 1,5 år. Dette er helt utrolig!
Det er moro å skrive om både skøyter og litt politikk, og i aller høyeste grad moro å bli lest av andre!
Selv om ytringene ved et par anledninger har skapt litt ”røre” blant meningsmotstandere, så er det greit å konstatere at ytringsfrihet og demokrati fortsatt fungerer (selv om maktapparatet i smug forsøker å ta kontroll over hver og en av oss J )

Når besøkstallet på 10000 er nådd, vil jeg gi leserne en julegave i form av en prisbelønt novelle som jeg har skrevet.

Takk, kjære bloggleser!

As is....

Jeg registrerer at avgjørelsen i disiplinærsaken mot Peter Mueller er utsatt til mandag.

Jeg vet ikke hva det betyr, men håper styret i NSF tar en voksen beslutning.
Men, jeg innerst inne er jeg ganske sikker på at det blir en beslutning som gjør at ting blir "as is"....
Så lenge Håvard Bøkko mener at saken ikke er av en slik art at synderen bør få sparken, så blir det nok slik. Uten Håvard er jo norsk skøytesport ingenting. Det hevdes iallefall både titt og ofte.

Etterhvert avslutter nok PM sitt ansettelsesforhold selv - hans personlighet virker å være slik. Så det er bare å sitte å vente på neste smell, som helt sikkert også da blir bagatellisert av fansen.

Heldigvis er opinionen i ferd med å våkne, så. Her har jeg sakset et godt innlegg fra signaturen "tullabølla" fra diskusjonsforumet på VG:

Peter Mueller har mistet jobben både for det amerikanske landslaget og for det nederlandske landslaget. Han er uønsket som trener hos alle andre skøytenasjoner også, unntatt i Russland, men mulig de har forandret mening nå også. Det er en grunn til nettopp dette. PM klarer ikke å forholde seg til mennesker som ikke ønsker å gjøre alt etter hans pipe. Som så mange unge meget lovende talenter visste Maren Haugli stor fremgang og ble spådd en lysende karriere allerede i tenårene. Da PM begynte å trene henne fikk hun en veldig brå fremgang, men så sprakk det. Grunnen er at Peter Mueller skjønte at Håvard Bøkko var et unikum, og la opp hver enkelt løpers treningsopplegg til å bli så og si likt med Bøkko. De fleste skjønner at en kvinnekropp er litt annerledes enn en herrekropp, men dette gjorde tydeligvis ikke PM.

Da Mikael Flygind-Larsen, Maren Haugli, Dag Erik Kleven og Sverre Haugli valgte å bryte med forbundsgruppa og heller finne treningsopplegg som passet seg bedre kom PM med dette utsagnet (og jeg siterer): ”Vi vil ikke ha dem på laget, de har en negativ innflytelse. De må gjøre jobben og de kan få gode resultater. De tar selv avgjørelsen, men jeg tipper det er lettere å snakke masse dritt i nyhetene enn å jobbe hardt. Det er skuffende, og det blir vanskelig å finne rom til dem på landslaget nå”. Mikael Flygind-Larsen fant tilbake til forbundsgruppa, mens Maren Haugli og Sverre Haugli fått hjelp av dyktige trenere og prøver å klare seg selv. All ros til dem om de klarer det, det nye treningsopplegget funker tydeligvis bedre for dem enn Mueller sitt. I Nederland har de mange proffe grupper, og det er mange som egentlig er i toppen. Hvorfor ønsker ikke Norge dette?

For to år siden ønsket egentlig ikke Peter Mueller å ha med Sverre Haugli på landslaget, begrunnelsen var at han mente SH var for gammel. Vel, nå har det seg slik at i dag er Sverre Haugli 27 år gammel og er Norges nest beste mannlige langdistanseløper. Eskil Ervik, som Peter Mueller ønsker seg i stedet for Haugli, er nå 34 år, snart 35. Noen som ser poenget? Anyone? Mueller må kun ha løpere som følger hans opplegg 100%. Han ønsker ikke å samarbeide for å prøve å få et best mulig lag til å representere Norge internasjonalt, men vil heller kun ha de han har "god kjemi" med. Etter hva jeg har forstått har Haugli-søsknene og forbundsgruppa trent og bodd på samme sted i 2-3 uker mange ganger, hvor Haugli'ene har ønsket å få til noen felles trening, blant annet med tanke på lagtempo, men Mueller har nektet. Jeg synes det er meget provoserende at Norges Skøyteforbund godtar slik oppførsel, spesielt etter alle andre hendelser de siste årene.

Kontrakten til Mueller gikk egentlig ut for litt siden, men det siste det forrige styret gjorde før enkelte gikk var å fornye kontrakten hans... Lurt!

Nei, noe må gjøres. I en hvilken som helst annen sport hadde det ikke blitt godtatt at en landslagstrener oppførte seg på denne måten. Han klarer ikke å jobbe med noen som har like sterke meninger som han, og får det dermed alltid som han vil. De som motarbeider han fjerner han fra stillingene sine. Litt av meninga med et landslag er at det er et LAG. God kjemi er viktig, og dette er noe Mueller nekter å innse og å forholde seg til.

Enkelt og greit; vil vi ha Bøkko og Mueller, eller vil vi ha Bøkko'ene, Haugli'ene, Flygind-Larsen, Sverre Lund Pedersen og mange flere? Valget er enkelt spør du meg.

Krav til voksne folk

Mitt forrige innlegg på bloggen har skapt visse reaksjoner hos personer som står Håvard Bøkko nær og hos enkelte supportere som tydeligvis mener at enhver utøver som representerer Norge ikke lenger kan betraktes som et voksent menneske, men som en vernet toppidrettsutøver. Betyr det at ethvert landslag er en form for vernet bedrift hvor kravene er tilpasset en annen verden enn den som normalt gjelder for øvrig folk flest?

Jeg forstår selvsagt at det for enkelte er tøft å få mitt enkle krav om at man også fra toppidrettsutøvere kan forvente sunn dømmekraft og fair play fremfor rendyrket egoisme midt i ansiktet. Klart at klar tale uten filter svir! Håpet er at når det første sjokket har gitt seg så iverksettes korrektive tiltak.

Jeg mener fortsatt at utøvernes kvalitet som toppidrettsutøvere ikke bare skal bedømmes ut fra resultater, men at også deres evne til å bidra til at ”fair play” statuttene overholdes teller med i vurderingen. Dette innebærer blant annet at man ikke tolerer at idrettsvenner forbigås, trakasseres eller på noen som helst måte mobbes av andre i miljøet. Dette er første prioritet for å få bygget en prestasjonskultur. Spør guru Kaggestad om det!
Min tidligere kritikk av Øystein Grødum i forbindelse med to uttaksituasjoner, og nå Håvard Bøkkos ensidige bagatellisering og hyllest til Peter Mueller, bygger nettopp på det faktum at jeg mener det er lov å stille krav til mer enn raske rundetider fra toppskøyteløperne våre.
Når jeg i tillegg stiller et spørsmål om hva slags etisk ballast som ligger til grunn for den atferden som disse utøverne har vist overfor nye konkurrenter, tidligere treningsvenner og endog ”bestevenner”, så mener jeg dette er helt betimelig, og det ligger ingen ondskap bak spørsmålet.
Disse utøverne er i mine øyne voksne mennesker og til voksne mennesker er det etter mitt syn lov å stille krav. Men, det er også lov for de som står nærmest utøverne å gi korrektive innspill og gode råd når det blåser litt. Den muligheten vet jeg ikke om man bruker, men det virker ikke slik.

Jeg synes landslaget på skøyter bør lære av skigutta: Når president Seeberg virkelig har ”lagt egget” i forbindelse med Peter Nothugs planer om å satse utenfor landslaget en gang i fremtiden, så står Øystein Pettersen frem umiddelbart og setter sin egen president skikkelig på plass, ikke uhøflig, men stramt og greit. Her står gutta opp for hverandre og er ikke redd for represalier fra sportssjefer og landslagstrenere. De er nemlig trygge i miljøet! Det er et eksempel til etterfølgelse. Det er nemlig lov å tenke sjæl, gutter og jenter, uansett hva Mueller eller Haugen sier. Det er ved å stille krav til seg selv og andre, og ta kontrollen over det miljøet og de verdier man ønsker å representere man oppnår trygghet og resultater.

Neida, det er ikke Håvard Bøkko som har skylda for Peter Muellers oppførsel. Akkurat det er Peter Muellers eget ansvar, og sportsjef Øystein haugens ansvar å korrigere. Men at Håvard Bøkko har en stor del av æren for at Peter Mueller fortsatt er landslagstrener i Norge er vel ikke å lyve? Derfor har Håvard og menneskene rundt ham, faktisk påtatt seg en stor byrde, nemlig å sørge for at dette valget ikke ødelegger skøytemiljøet mer enn det allerede har gjort. Dette ansvaret virker det ikke som man er seg bevisst, og derfor er det nå opprettet en personalsak i NSF.

Når er nok nok?

Det er med sorg, men ikke overraskelse, jeg leser om disiplinærsaken som er tatt ut mot Peter Mueller i forbindelse med hans håndtering av en av de beste ambassadører for norsk skøytesport, Maren Haugli. Det eneste som er bra med denne saken, er at det er tatt ut disiplinærsak mot ham i forbundet. Jeg bare håper noen var såpass forutseende at det også ble tatt ut disiplinærsak mot ham i forbindelse med hans behandling av Mari Hemmer. Da kan man nemlig straks bli kvitt ham.

Det jeg synes er mest merkelig med denne saken er at Marens brev måtte sendes til Skøytepresidenten. Og Vibecke Sørensen takler saken slik en leder skal. Men, hvorfor reagerer ikke forbundstrenerens foresatte, Sportssjef Øystein Haugen? Har han ikke tyngde nok til å styre, eller er han faktisk samme ulla? Og denne fantastiske trenerlegenden, Johan Kaggestad i Olympiatoppen. Toppidrettens apostel. Hvor står han i dette bildet. Er han blind for det som foregår, eller er slikt psykososialt miljø som Mueller og Haugen forvalter et speilbilde av Olympiatoppens toppidrettspolicy? I alle fall tyder tidligere uttalelser fra Kaggestad på at Haugen og Mueller opererer i tråd med Olympiatoppens policy i sin omgang med toppidrettsutøvere. Han burde, etter mitt syn og ut fra de verdier jeg vet den organisasjonen han representerer står for, gi litt valuta tilbake til skøyteforbundet i form av gode, forebyggende og korrektive tiltak. Men ingen ser ut til å bry seg. Og aller minst de skøytemiljøene som har løpere på ”Peters lag”. Her er det ingen empati med andre utøvere, kun fokus på sine egne som teller. Dette er for øvrig i tråd med den tradisjonelle ånd som har dominert skøytemiljøet så lenge jeg kan huske. Drit i de andre, tenk på deg sjøl! Skit i Norge, leve Toten!
Vi sier ingenting, for da kan ingenting bli brukt mot oss! Ergo, det er legitimt i norsk skøytesport å misbruke maktposisjoner, akkurat det som Mueller og Haugen etter manges syn gjør.
På forrige ting stilte en gruppe oppegående mennesker til valg med en agenda som gikk ut på å få ryddet opp i de forhold som de mente var uholdbare i styringen av norsk skøytesport.
Av frykt for å miste et par mulige OL-medaljer til en løper fra Hallingdal, og ikke minst fordi en rekke små miljø satt og håpet på at ”deres utøvere” skulle få en sjanse i 2010, så lot man kursen være som den var. Og til dette formålet benyttet man alle midler. Endring er skummelt, det rokker ved posisjoner som man har brukt mye tid på å manøvrere seg inn i. Det er tryggest at ting er statisk. Og denne statiske situasjonen gir kanskje en OL-medalje til Hallingdal? Men, på sikt er det nok ikke så lurt å sitte stille å se på sin egen navle. Men, det gir faktisk flertallet av norske skøytefan, skøyteledere og utøvere blaffen i.
Så, da er det vel heller ingen grunn for disse menneskene til å kommentere noe som helst av det som skjer med løperne bak Bøkko? Vi gleder oss jo til en fantastisk skøytesesong med Bøkko og Kramer, ikke sant? Tja, jeg for min del sitter med vond smak i munnen. Jeg greier ikke å glede meg noe særlig over Håvards prestasjoner på isen, når jeg vet hvordan andre utøvere rundt ham behandles. Det oppleves merkelig at han selv stadig vekk hyller Haugen og Mueller som store helter. Selv toppidrettsutøver bør registrere urett i sitt miljø, og reagere empatisk på oppførsel som ikke hører noen sted hjemme. Men alle er tydeligvis ikke oppdratt til å tenke slik. Derfor greier jeg ikke å glede meg, men heller grue meg til hver dag med Mueller og Haugen, for jeg vet jo at det snart skjer det noe igjen som skader Norsk skøytesport, men ikke når – og det nytter ikke å gjøre noe med det heller, selv om aldri så mye vil, for flertallet jo vil ha en organisasjon hvor ”splitt og hersk” styrer det som skjer.

Politisk ytring

La meg med engang si, at jeg har stor sympati for likhet og respekt, slik det forfektes av sosialdemokratene. Men en ting er manifester, noe annet er praktisk politikk.

Derfor måtte jeg skrive dette innlegget!

Jeg nekter nemlig å la meg overvåke!
Neida, jeg har overhodet ingenting å skjule. Og det er heller ikke det som er min motivasjon for å mene dette. De som har behov for å grafse i mine ”greier” kan bare gjøre dette ved å lese bloggen, google meg, lese skattelistene, eller få data fra overvåkningspolitiet (hvis de har startet ennå).
Jeg ønsker å være en fri borger i et fritt land, og jeg nekter å la tilsynelatende logiske argumenter pakket inn som i primitive skrekk-scenarier få velte dette ønsket. Staten bruker enhver anledning til å skremme oss. Frykten skal berede grunnen for makt!

Jeg synes både overvåkingsdirektiv og fri tilgang til skattelister er en forbannet uting som ikke hører hjemme i det norske demokrati!
Jeg mener at den rød-grønne regjeringens overvåkningspolitikk er direkte sammenlignbar med tilsvarende praksis som ble ført i østblokklandene. Man ønsker å igangsette systematisk kartlegging og overvåking av alle borgere fordi man frykter ting og tang.
Begrunnelsene baserer seg på et menneskesyn om at alle borgere utgjør en potensiell trussel mot staten. Derfor er det viktig at alt den enkelte gjør blir loggført, slik at myndighetene kan få luket ut uønskede elementer, gjerne i forkant. Mistenkelig atferd, kalles det – og bevisbyrdene snus ofte på hodet i slike saker. Foreløpig gjemmer de rød-grønne seg bak argumenter om at data som samles inn og lagres om enkeltmennesker, kun skal brukes for å oppklare alvorlige forbrytelser i etterkant, eller forebygge mot terrorisme. Men, hvem definerer i fremtiden hva som er en farlig forbrytelse, eller terrorisme?
Det som er problemet er jo at man oppretter et system som må fortone seg som et himmelrike for enhver makthaver med bare litt totalitær tankegang. Og som kjent har historien for vane å gjenta seg selv. Derfor skal man være svært forsiktig med å legge til rette for systematisk overvåking av folk flest. Jeg sitter med en mistanke om at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen fortsatt har et stort behov for å vokte sine totalitære hemmeligheter for utenforstående. Vi vet jo at de ikke eide skrupler med å bruke alle midler for å skjule disse hemmelighetene i etterkrigstida. Overvåkning av uskyldige mennesker er en arv, en slags totalitært gen, som strengt tatt ikke hører hjemme i en slik folkebevegelse, men som har fått innpass gjennom politiske parasitter som infiserer det som opprinnelig var en folkebevegelse av folk flest, for folk flest. Nå er hele bevegelsen blitt en kombinert kompisklubb og klatrestativ for halvstuderte røvere og politiske broilere som med alle midler har behov for å dekke til sine handlinger mot innsyn. Til dette er overvåking av andre et bra virkemiddel.
Så kan man bruke misunnelsen som våpen i tillegg for å skape grobunn for argumentene om at vi faktisk trenger disse såkalte rød-grønne. Ved å vise frem at mange mennesker tjener masse penger og deretter peke på klasseskiller og gjemme seg bak de fattige, skapes det grobunn for en maktbase som, når man har skrellet løken, ikke består av noe annet enn et stinkende begjær etter makt og posisjon. Akkurat som lederne i det gamle øst. At oppegående mennesker i verdens rikeste land ikke gjennomskuer dette spillet er utrolig. Men penger og olje er blitt vår opium. Det sløver oss ned i en slik grad at vi nå ikke seg at vi er ferd med å tre inn som ubetydelige stemmekveg, små, ubetydelige kraftverk som i en Matrix-verden.
Hvis vi ikke setter ned føttene nå, og får stoppet galskapen, vil vi om noen år våke opp i et land vi ikke kjenner igjen og hvor frykten for selve livet vil være mer dominerende enn livet selv. George Orwell hadde rett – la ikke hans ord gå troll i ord!

Sesongstart!

Endelig er vi i gang igjen på isen. Det er på en måte nå sesongen virkelig starter for norske skøyteløpere. Kunstisflatene rundt omkring åpner sitt mekka i dagene rundt månedsskiftet oktober-november.
På tirsdag ble den første isøkta på ”hjemmeisen” på Valle Hovin unnagjort, en time på bra forhold. En liten Valle-trekk, riktignok, men ikke mer enn at det var en fin opplevelse.
Onsdagens besøk var noe mer surt, men etter mange års erfaring med diverse værforhold, blir man god til å improvisere og gjøre det beste ut av situasjonene. Stikkord: Skøyter er en teknisk idrett. Apropos akkurat dette poenget. Det ryktes fra ASK løpere som engang i tiden ble trent av Per Willy ”Bettong” Guttormsen, at han hevdet at 70% av skøyteprestasjonene baseres på tekniske ferdigheter, kun 30% skyldes fysiske forhold. Veldig interessant uttalelse. Finn halvorsen mener det samme , uten at han har gitt noen prosentfordeling, og Rolf Falk Larssen var vel i grunnen en fysisk ”pingle”, men hadde en gudsbenådet teknikk som resulterte i fantastiske resultater på alle distanser.
Kanskje noe å drodle over når man står på en forblåst utendørsbane med ”programmet” i handa og slett ikke ser vitsen med å kjøre ”4 x 15 runder rolig mengde” i stiv kuling. Skøyter er en teknisk øvelse – bruk fantasien og skap vinn-vinn situasjonen der og da!
Det blir for øvrig en spennende sesong. Og det er sjeldent det har vært såpass mye engasjement rundt norsk skøytesport fra media. Det startet i sommer med ”huskestua” rundt tinget. Har fortsatt med artikler om Håvard Bøkko opp og ned i mente, og nå kommer til og med NRKs heller svake kommentator med en kritisk, men balansert artikkel om de resultater Peter Muellers har oppnådd med løperne bak Håvard: http://www.nrksport.no/skoyter/1.6849635. Artikkelen er ikke referert på NSF sine hjemmesider, så derfor tas linken med her.
Det er en interessant artikkel, fordi den oppsummerer mye av den praten som jeg selv har registrert rundt forbi, som nettopp konkluderer med at en landslagstrener må vurderes ut fra flere kriterier enn om han lykkes med en løper. Om dette er riktig å gjøre når vi tross alt bor i et land som kun har en håndfull utøvere og derfor begrenset med talentmateriell, skal være usagt i denne omgang. Det kan jo være slik at utøverne mangler nødvendig talent. Og, det er jo opp til løperne selv å bevise sine talent gjennom gode løp internasjonalt, uansett trener, noe de bare sporadisk har gjort de senere år.
Jeg mener at det hviler en tung bør på Håvard sine unge skuldre. Dersom han/lagtempolaget ikke lykkes med å ta medaljer i Vancouver vil nemlig den internasjonale nedturen til C-skøytenasjonen Norge (det er det vi er p.t., dessverre) fortsette, og vi er om ikke lenge på vei til å bli passert av både Sverige og Danmark, dersom vi ikke senker nesa en smule og kikker oss rundt for å se at bussen faktisk har kjørt.
På fredag 5.novenber starter moroa i Berlin. Jeg gleder meg som en unge, og det er det som er så herlig med den ”greia” her – man blir aldri voksen – bare les hva Peter Mueller sierJ : http://www.hallingdolen.no/tema/article100594.ece