Politisk ytring

La meg med engang si, at jeg har stor sympati for likhet og respekt, slik det forfektes av sosialdemokratene. Men en ting er manifester, noe annet er praktisk politikk.

Derfor måtte jeg skrive dette innlegget!

Jeg nekter nemlig å la meg overvåke!
Neida, jeg har overhodet ingenting å skjule. Og det er heller ikke det som er min motivasjon for å mene dette. De som har behov for å grafse i mine ”greier” kan bare gjøre dette ved å lese bloggen, google meg, lese skattelistene, eller få data fra overvåkningspolitiet (hvis de har startet ennå).
Jeg ønsker å være en fri borger i et fritt land, og jeg nekter å la tilsynelatende logiske argumenter pakket inn som i primitive skrekk-scenarier få velte dette ønsket. Staten bruker enhver anledning til å skremme oss. Frykten skal berede grunnen for makt!

Jeg synes både overvåkingsdirektiv og fri tilgang til skattelister er en forbannet uting som ikke hører hjemme i det norske demokrati!
Jeg mener at den rød-grønne regjeringens overvåkningspolitikk er direkte sammenlignbar med tilsvarende praksis som ble ført i østblokklandene. Man ønsker å igangsette systematisk kartlegging og overvåking av alle borgere fordi man frykter ting og tang.
Begrunnelsene baserer seg på et menneskesyn om at alle borgere utgjør en potensiell trussel mot staten. Derfor er det viktig at alt den enkelte gjør blir loggført, slik at myndighetene kan få luket ut uønskede elementer, gjerne i forkant. Mistenkelig atferd, kalles det – og bevisbyrdene snus ofte på hodet i slike saker. Foreløpig gjemmer de rød-grønne seg bak argumenter om at data som samles inn og lagres om enkeltmennesker, kun skal brukes for å oppklare alvorlige forbrytelser i etterkant, eller forebygge mot terrorisme. Men, hvem definerer i fremtiden hva som er en farlig forbrytelse, eller terrorisme?
Det som er problemet er jo at man oppretter et system som må fortone seg som et himmelrike for enhver makthaver med bare litt totalitær tankegang. Og som kjent har historien for vane å gjenta seg selv. Derfor skal man være svært forsiktig med å legge til rette for systematisk overvåking av folk flest. Jeg sitter med en mistanke om at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen fortsatt har et stort behov for å vokte sine totalitære hemmeligheter for utenforstående. Vi vet jo at de ikke eide skrupler med å bruke alle midler for å skjule disse hemmelighetene i etterkrigstida. Overvåkning av uskyldige mennesker er en arv, en slags totalitært gen, som strengt tatt ikke hører hjemme i en slik folkebevegelse, men som har fått innpass gjennom politiske parasitter som infiserer det som opprinnelig var en folkebevegelse av folk flest, for folk flest. Nå er hele bevegelsen blitt en kombinert kompisklubb og klatrestativ for halvstuderte røvere og politiske broilere som med alle midler har behov for å dekke til sine handlinger mot innsyn. Til dette er overvåking av andre et bra virkemiddel.
Så kan man bruke misunnelsen som våpen i tillegg for å skape grobunn for argumentene om at vi faktisk trenger disse såkalte rød-grønne. Ved å vise frem at mange mennesker tjener masse penger og deretter peke på klasseskiller og gjemme seg bak de fattige, skapes det grobunn for en maktbase som, når man har skrellet løken, ikke består av noe annet enn et stinkende begjær etter makt og posisjon. Akkurat som lederne i det gamle øst. At oppegående mennesker i verdens rikeste land ikke gjennomskuer dette spillet er utrolig. Men penger og olje er blitt vår opium. Det sløver oss ned i en slik grad at vi nå ikke seg at vi er ferd med å tre inn som ubetydelige stemmekveg, små, ubetydelige kraftverk som i en Matrix-verden.
Hvis vi ikke setter ned føttene nå, og får stoppet galskapen, vil vi om noen år våke opp i et land vi ikke kjenner igjen og hvor frykten for selve livet vil være mer dominerende enn livet selv. George Orwell hadde rett – la ikke hans ord gå troll i ord!