Krav til voksne folk

Mitt forrige innlegg på bloggen har skapt visse reaksjoner hos personer som står Håvard Bøkko nær og hos enkelte supportere som tydeligvis mener at enhver utøver som representerer Norge ikke lenger kan betraktes som et voksent menneske, men som en vernet toppidrettsutøver. Betyr det at ethvert landslag er en form for vernet bedrift hvor kravene er tilpasset en annen verden enn den som normalt gjelder for øvrig folk flest?

Jeg forstår selvsagt at det for enkelte er tøft å få mitt enkle krav om at man også fra toppidrettsutøvere kan forvente sunn dømmekraft og fair play fremfor rendyrket egoisme midt i ansiktet. Klart at klar tale uten filter svir! Håpet er at når det første sjokket har gitt seg så iverksettes korrektive tiltak.

Jeg mener fortsatt at utøvernes kvalitet som toppidrettsutøvere ikke bare skal bedømmes ut fra resultater, men at også deres evne til å bidra til at ”fair play” statuttene overholdes teller med i vurderingen. Dette innebærer blant annet at man ikke tolerer at idrettsvenner forbigås, trakasseres eller på noen som helst måte mobbes av andre i miljøet. Dette er første prioritet for å få bygget en prestasjonskultur. Spør guru Kaggestad om det!
Min tidligere kritikk av Øystein Grødum i forbindelse med to uttaksituasjoner, og nå Håvard Bøkkos ensidige bagatellisering og hyllest til Peter Mueller, bygger nettopp på det faktum at jeg mener det er lov å stille krav til mer enn raske rundetider fra toppskøyteløperne våre.
Når jeg i tillegg stiller et spørsmål om hva slags etisk ballast som ligger til grunn for den atferden som disse utøverne har vist overfor nye konkurrenter, tidligere treningsvenner og endog ”bestevenner”, så mener jeg dette er helt betimelig, og det ligger ingen ondskap bak spørsmålet.
Disse utøverne er i mine øyne voksne mennesker og til voksne mennesker er det etter mitt syn lov å stille krav. Men, det er også lov for de som står nærmest utøverne å gi korrektive innspill og gode råd når det blåser litt. Den muligheten vet jeg ikke om man bruker, men det virker ikke slik.

Jeg synes landslaget på skøyter bør lære av skigutta: Når president Seeberg virkelig har ”lagt egget” i forbindelse med Peter Nothugs planer om å satse utenfor landslaget en gang i fremtiden, så står Øystein Pettersen frem umiddelbart og setter sin egen president skikkelig på plass, ikke uhøflig, men stramt og greit. Her står gutta opp for hverandre og er ikke redd for represalier fra sportssjefer og landslagstrenere. De er nemlig trygge i miljøet! Det er et eksempel til etterfølgelse. Det er nemlig lov å tenke sjæl, gutter og jenter, uansett hva Mueller eller Haugen sier. Det er ved å stille krav til seg selv og andre, og ta kontrollen over det miljøet og de verdier man ønsker å representere man oppnår trygghet og resultater.

Neida, det er ikke Håvard Bøkko som har skylda for Peter Muellers oppførsel. Akkurat det er Peter Muellers eget ansvar, og sportsjef Øystein haugens ansvar å korrigere. Men at Håvard Bøkko har en stor del av æren for at Peter Mueller fortsatt er landslagstrener i Norge er vel ikke å lyve? Derfor har Håvard og menneskene rundt ham, faktisk påtatt seg en stor byrde, nemlig å sørge for at dette valget ikke ødelegger skøytemiljøet mer enn det allerede har gjort. Dette ansvaret virker det ikke som man er seg bevisst, og derfor er det nå opprettet en personalsak i NSF.