Fotballblogg (5)

Tross ferietid - fotballen ruller videre og klovnene i manesjen gir seg aldri med sine sportslige utskeielser: http://fotball.aftenposten.no/eliteserien/article143557.ece

Utrolig at noen gidder å betale sånne folk for å løpe rundt og sparke en ball i hytt og pine.

Kort rulleskøyteweekend i Karlstad

Broderlandet har det som ”skøytelandet” Norge mangler, nemlig anlegg for utøvelse av rulleskøyter. Det er i ferd med å bygges opp et par-tre sentra der borte, og ett av disse ligger i Karlstad. Her har men i flere år arrangert inline-løpet Karstads stadslopp”, og i tillegg har man nå nylig åpnet en 200m inline-bane med doserte svinger og internasjonale mål. I tillegg har man Klaraälvsbanan, hvor en gammel jernbanetrasse mellom Karlstad og Hagfors er omgjort til en dedikert rulleskøyte- og sykkelvei. Og da snakker vi om 92km lengde!
Disse fakta ble for fristende for en ihuga gjeng med fanatiske rulleskøyteløpere: Terje Bjørk m/syklist Britt, Gunnar Nyhus og undertegnede Vi simpelthen måtte over å prøve herlighetene!
Fredag 27. juni dro vi avgårde.fra Oslo, og de drøye 21 milene til Karlstad gikk unna på drøye to timer – peanuts.
Det bar sporenstreks avgårde til hotellet, hvor bagasje ble lempet inn på rommene, og Inline-utstyret, med unntak av skøytene montert på kroppen. Etter en kort kjøretur var vi fremme ved en badeplass, hvor det foruten god plass til parkering også sto et stort skilt som deklamerte at her starter Klaraälvsbanan. Vi var definitivt klare for ”bananen”, så Henriksen hadde sitt fulle hyre med å få dempet Bjørken og Nyhus sin tendens til våryr start. ”Vi skal gå langt i dag”, messet gledesdreper'n, og langt gikk vi.
Jernbanesportet er tre meter bredt, og bortsett fra noen få km er asfalten nærmest perfekt for rulleskøyter. Dessuten finnes det ingen bratte bakker, kun noen slake hellinger, som, selvom hastigheten går noe ned, likevel er fullt ”skøytbare” uten større anstrengelser. Innimellom krysses også noen veier, og her er det satt opp bommer, som gir kjærkommen strekk på rygg og bein. Dette er deilig, selvom snitthastigheten blir påvirket.
Vi "tok det som en tur". Sola skinte og vinden kom og gikk, men gikk gjorde vi også, og da vi bestemte oss for å snu, hadde vi ”åkt” 51km. Ikke værst, men kanskje litt langt til å være første gangen på en slik langtur? Vel, det ble noen flere pausen på hjemturen for å få luftet vonde føtter og lindre ømme muskler i sete og rygg. Men vi kom i mål med bravour. Totalt sett brukte vi 4t 50 min, men netto (minus pauser) brukte vi ca 4.05. det gir en snittfart på 25 km/t.
Vi gikk altså 102km på rulleskøyter. Jeg hadde aldri trodd jag skulle få oppleve det noengang.
Kvelden ble brukt til å spise og ta et par pils, mens vi lot en god natts søvn pleie ømme muskler.Etter frokost på lørdag, pakket vi og skiftet igjen til treningstøy. Nå skulle den nye rulleskøytebanen testes.Selve banen ligger i tilknytning til et område med noe industri, handel og idrettspark, og er som sagt helt ny. Det er ingen fasiliteter tilknyttet banen, men hva gjør vel det? Banen var herlig å gå på og de korte, doserte svingene ga virkelig ”svar” da vi kjørte raske drag.
Det ble ei fin økt på en rulleskøytebane vi misunner Svenskene. Hadde vi hatt en slik i Oslo, samt en rulleskøytesti på ca 10-20 km tilgjengelig, ville vi kunne løftet skøytesporten i sentrale strøk flere hakk inn i fremtiden.
Etter økta skiftet vi, og mens Terje og Britt dro til Odal’n, reiste Gunnar og jeg hjem til Oslo.Ei kort helg med stort utbytte både sosialt og terningsmessig. Vi kommer til å gjøre dette igjen – Garantert!

To flotte sykkelturer

Våren og sommeren er tid for sykkelturer. Det som er spesielt fint med dette er at årstiden er en brytningstid hvor verden eksploderer i farger og at temperaturen tillater lett antrekk.Onsdag var det i så henseende en optimal dag. Lufta var klar, sola skinte fra nærmest skyfri himmel og lysten til å sykle langt var tilstede.
Resultatet ble en timilstur i grensetraktene mot Sverige.
Jeg sitter en gang i blant med kartet foran meg og studerer nøye om det er mulig å finne nye, spennende områder som kan egne seg tilsykkelturer. For mitt vedkommende vil dette si at det er ei løype på 7-12 mil, ikke for mange bratte og tunge klatringer, lite trafikk og mye natur.
Vanligvis blir sykkelturene lagt nedover mot Østfold via Ski, Enebakk, Tomter etc. Og også i år er det blitt en del turer i de faste løypene i det distriktet.Men, etter flere år med turer på de samme veiene, har jeg i år bestemt meg for å få til en og annen tur i nye omgivelser. Dette har medført en tur langs Glomma fra Sørumsand til Skarnes t/r på sør og nordsida av elva, en tur på småveier på Romerike, Randsfjorden rundt og i går altså en tur fra Bjørkelangen, via Setskog, Rømskog, Hemnes tilbake til Bjørkelangen.

Bjørkelangen-Rømskog-Hemnes-Bjørkelangen (95 km)
Onsdagens tur var en av de fineste jeg har hatt. Småkupert terreng med kun et par-tre stigninger som varte en viss stund og hvor mange høydemetere ble tilbakelagt vet jeg ikke, men ikke avskrekkende mange i alle fall. Selv om starten kan skremme: Fra Bjørkelangen går det raskt et par km oppover åsen før veien stabiliserer seg i lett småkupert terreng mot Setskog. Et sted som virker rimelig Retro, og som har en viss sjarm sånn sett. Jeg undres hvordan et av landets beste fotballag for kvinner kunne komme herfra en gang. Måtte ha vært en skikkelig gjeng med hardtarbeidende entusiaster her for å få til det!Mot Rømskog er det fortsatt lett småkupert terreng. Sykkelen får god fart med lav puls. Rømskog er en av de vakreste skogsbygder jeg har sett. I godvær i juni med sterke farger, var idyllen komplett. Ta en tur dit selv og se! Langt uti periferien, ja vel, men bare en time fra Oslo med bil. Her inne har de til og med ulv på tunet. Retter Rømskog går løypa inn turens tyngste del. Nå må flere seige bakker forseres, og ditto bratte utforkjøringer. Slik fortsetter det til løypas sørligste punkt, ca en mil før Hemnes. Da erstattes tunge bakker av Norges dårligste asfalt! Riksvei 125 i Østfold er en skam. Selv med terrengsykkel ville jeg vært forsiktig her. Heldigvis er det lite trafikk, så de hundre nødvendige unnamanøverne og venstre-kjøringa kunne gjennomføres uten risiko for liv&helse. Men jeg satt med hjertet i halsen. Ikke noe sted for karbonfelger! Heldigvis har Akershus fylke et noe annet forhold til vei, så i det man passerer fylkesgrensa er asfalten ok igjen. Nå bærer det videre til Hemnes i vakkert kulturlandskap, videre mot Bjørkelangen, først på nyasfaltert fylkesvei, før riksvei 115 følges de siste par milene tilbake til utgangspunktet. Turen er 95km lang.
Ringmoen-Bjonvika-Bjoneroa-Jevnaker-Hønefoss-Ringmoen (108 km)
Fra hytta på Vikerfjell er det omtrent 15km til Ringmoen, som ligger akkurat der veien til Vikerfjell tar av fra E16 i Ådal. Søndagens tur ble lagt med utgangspunkt herfra, fordi det passet godt når jeg likevel var på hytta.Jeg hadde studert kartet godt i forkant, og funnet ut at jeg gjerne ville prøve en runde over åsen mellom to av sør-Norges store fjorder. En del av løypa kjente jeg allerede fra Randsfjorden rundt, så jeg visste at det var ganske kupert fra Bjoneroa til Jevnaker. Jeg har jo dessuten kjørt bil mange ganger fra Hønefoss til ringmoen, så den veien visste jeg noe om, men man opplever en veistrekning ganske ulikt om man sykler eller kjører, så slik sett var også denne delen ukjent vare.Første positive opplevelse var at de 20 km. Fra starten til Bjonvika var 97% bakkefritt. Det gikk flatt og flott helt frem til en km før veidelet. Nydelig måte å komme i gang med en rolig langtur på! Jeg hadde gruet meg til bakkene fra Bjonvika opp til ”Fjorda”. Men, det gikk mye lettere enn fryktet. Det var mye bakker, ja, men også flatt og nedover underveis. Også var det flott natur hele veien. Mye å se på.Fra Bjoneroa bar det sørover i intenst solskinn og svak medvind. Greit å beregne det slik når man skal inn i det tyngste terrenget. Motbakke og motvind suger. Fra Jevnaker måtte jeg over Eggemoen, og det er ei ”høyfjellsslette” på veien mot Hønefoss. Nå begynte låra å kjenne gårsdagens to rulleskøyteøkter, og på toppen av bakken var jeg ganske sliten. Men det kom seg fort bortover slettene på Eggemoen og ned de lange og bratte bakkene i enden av sletta. Så startet den værste bakken. At det var en så lang bakke fra Hønefoss og opp til E16, kunne jeg ikke huske. Og at det fortsatte med slak motbakke langs E16 og at motvinden kom og gradvis økte på, var faktorer som gjorde turen litt mer slitsom enn ønskelig. Det måtte jobbes, basta! De siste 25 km. Oppover Ådalen ble derfor litt tyngre enn resten av turen, men også her er det vakker natur.Trafikkmessig sett er det en del trafikk på E16. Resten av turen er nesten bilfri. Turen er 108km lang.

Skøytetinget 2009

I etterkant av tinget vil jeg oppsummere begivenhetene slik:
Undertegnede og samarbeidende miljø fikk igjennom en rekke forslag og presiseringer, spesielt i tilknytning til strategiplanen. Det aller viktigste var at det ble satt en frist for styret til å levere en handlingsplan med målsettinger innen 1.1.2010. Vi venter selvsagt i spenning på denne, og kommer til å følge opp at denne fristen overholdes. Likeledes var Asker SK sitt forslag om at: ”NSF har som intensjon å sende fulle kvoter til world cup, junior world-cup, internasjonale mesterskap og tilrettelegger budsjett for dette” en skjerping av forholdene rundt uttak av løpere. Forslaget var i utgangspunktet strengere og ville, om det var blitt vedtatt, bundet styret opp til en økonomisk forpliktelse de så vanskelig å innfri. Ikke så rart, når det allerede er brukt opp et betydelig slingringsmonn til videreføring av en dyr trenerkontrakt. Denne begivenheten ble førøvrig ikke kommentert, så dette synes tydelig delegatene var helt greit. Nyttig å vite i forkant av neste valg.
Når det gjelder de personene som ønsket å stille som motkandidater, så ble det i forkant av valgseansen klart at Leif-Harry Hansen, ikke hadde delegatenes støtte. Han valgte derfor å trekke seg. Ut fra situasjonen og hans begrunnelse, støttet de øvrige av oss hans beslutning, og vi foreslo John Arthur Olafsen som visepresident i stedet for Frode Bøhm. Her tapte Arthur med 3 stemmer. Hadde veteranmiljøet stilt med de som i forkant hadde annonsert sin ankomst, ville John Arthur vært visepresident i dag. Da tror jeg også at enkelte av de øvrige valgpostene ville ha sett litt anderledes ut, fordi det da ville blitt stilt benkeforslag på enkelte poster. Ved neste korsvei er det derfor viktig at også veteranmiljøet stiller opp. Det er faktisk vi som sitter på ”vippen” i NSF :)
Forøvrig er mitt generelle inntrykk at tiden blir knapp når tinget har mange engasjerte mennesker tilstede. Jeg synes også at enkelte representanter for valgte komiteer fremsto som noe arrogante, men for oss som har sett disse i aksjon før, var dette ingen overraskelse.Tinget ble ledet på en grei måte, men også her kan nok arrogansen tones noe ned i enkelte sammenhenger.
Nå gjenstår det da å se om det komplementære styret som Mona Adolfsen & co har satt sammen, er i stand til å skape den ro og det samarbeidsklima som må til i Norsk skøytesport, og at OL-sesongen ikke blir en fiasko som for fire år siden.
Jeg kjenner ikke Arild Nebb Ervik, men faren hans Oddbjørn er iallefall en kjernekar, så jeg har et ørlite håp om at Arild kan tilføre det nye styret en hurtigløpsfaglig dimensjon, som jeg mener i dag mangler totalt. Dette håper jeg igjen vil kunne gi noen gode hurtigløpsfaglige føringer for Øystein Haugen & co, slik at måten man behandler enkelte av utøverne på heves en del hakk i fremtiden. Lykke til!

Åpent brev til Eskil Ervik

I dagens VG fortsetter Øystein Jarsbo sin jakt på sensasjoner! Denne gangen via Eskil Ervik, som dessverre blir trukket ufrivillig ut på tynn is av den gruppering som Jarlsbo representerer.Hele saken er så fullstendig ute på jordet, at her snakker vi ikke engang om å skyte på feil skive, men om å kikke i løpet for å se om kula kommer!

Det er faktisk flere med etternavn Ervik på hamar, og Oddbjørn Ervik var en av de vi vurderte å kontakte, men det ble av ulike årsaker ikke gjort. Så er jo også den ballen lagt død. Tormod Ervik har, meg bekjent, ikke engasjert seg spesielt idrettspolitisk i de senere år, og var ikke engang inne i våre hoder!Jeg synes Jarlsbo bør be Eskil om unnskylding for ikke å ha sjekket kildene sine bedre. Dette er nemlig et grovt overtramp. Men når kildene er utlånt av personer uten kunnskap om hva som har foregått, da er det lett å "drite på draget" og burde en journalist vite alt om.

Nok en gang vil jeg si til de aktive løperne og teamet rundt forbundsgruppene: Vi ønsker bredde i toppen og de beste forhold rundt de toppløperne våre. Det er overhodet ingen som ønsker å sparke, eller presse ut noen som helst. Og at noen av oss skulle ønske et brudd med Olympiatoppen er direkte absurd. Tvert imot, om man leser vårt valgkampprogram, vil man kunne se at vi ønsker å UTVIDE samarbeidet med Olympiatoppen. At vi ønsker oppdatert hurtigløpskompetanse inn i styret er korrekt, vi mener nemlig at det erstyret i NSF som skal være premissgiver for de sportslige aktivitetene. Dessuten ønsker vi er en likeverdig og akseptabel personellbehandling i alle ledd, inkludert forbundsgruppen og landslagene.
Om det vi står for oppfattes som et kupp, da har dessverre mange gått i ei felle som noen har lagt ut med vilje. Det synes vi er dårlig gjort, og det er nettopp slike personer, og slike holdninger vi mener ødelegger sporten vår, og derfor ønsker å fjerne for godt.
Om vi har en sjanse til dette, vet jeg ikke, men jeg setter min lit til folks dømmekraft og at ærlighet, åpenhet og takhøyde varer lengre enn de klare overtramp og personangrep som noen via VG retter mot en person som jeg har lært å kjenne som en meget habil leder og svært egnet til lede norsk skøytesport. I motsetning til mange som synser rundt hans kandidatur, så kjenner faktisk vi Leif-Harry, og kan anbefale ham på det varmeste.
Folk som står bak slike angrep som vi ser i VG er, etter mitt syn, useriøse og har igrunnen ingen argumenter å komme med.Til slutt vil jeg be den/de som forer denne journalist Jarlsbo med "hot stuff" om å sjekke sine kilder i forkant. For å si det sånn: Jeg forstår at du ønsker å være anonym når substansen er så tynn som dette her. Denne journalistikken står til stryk.

Verdigrunnlaget til et alternativt styre i NSF

For å bygge videre på mitt forrige innlegg hvor jeg redegjør for fakta rundt de spekulasjonene som VG i samarbeid med en eller flere anonyme kilder forsøker å få til å se ut som en form for konspirasjon mot ”ting og folk vi ikke liker”, ønsker jeg her å offentliggjøre det grunnlaget vi som gruppe gikk ut med overfor de klubber og kretser som ønsket å støtte oss. Dette er altså vårt ”valgkampprogram”. I en demokratisk organisasjon mener vi det er riktig og viktig at ”partiers” verdigrunnlag er tilgjengelig i forkant av så viktige begivenheter som et valg av nytt styre . Programmet som offentliggjøres her er det vi er enige om å gi fokus, om vi kommer i posisjon. Og, bare for å si det, de fleste av oss er godt trente idrettsutøvere, så her er lite valgflesk, bare ren og skjær energi!

Programerklæring fra styrekandidatene foreslått av enkelte klubber og kretser:

De aktuelle styremedlemmene, vararepresentantene og prisdentkandidaten har i fellesskap blitt enige om følgende programerklæring for det vi anser vil være våre hovedfokusområder for å kunne bringe Norsk Skøytesport inn i den posisjon vi mener den skal ha innenfor Norsk Idrett i fremtiden:

Bringe hurtigløp tilbake til utøverne
Hurtigløp har de senere år opplevd at en stor del av talentene har forsvunnet. Man opplever hver sesong konflikter mellom sentralt og lokalt hold knyttet til blant annet uttak av løpere til representasjonsoppgaver. Vi opplever at det blir færre og færre utøvere som får slippe til i nasjonale mesterskap og internasjonale representasjonsoppgaver. Vi opplever frustrasjon blant den kvinnelige delen av utøverne over mangel på respekt for de prestasjoner som faktisk utføres. Det mangler en satsing på sprinterne våre, av begge kjønn. Mange utøvere, på ulike nivå, ønsker en annen utvikling av hurtigløpsidretten enn den praksis man opplever i dag. Derfor må vi lytte til det de som utøver hurtigløp sier, og bringe sporten tilbake til dem.

Videreføre det man lykkes med
Det er ikke slik at alt som skjer i Norsk skøytesport er dårlig. De aktiviteter som vi lykkes med i dag vil vi videreføre. Blant annet gjelder dette ”Sonja Henie”-prosjektet og den generelle nivåhevingen vi opplever i kunstløp, samt å ta vare på de få topputøverne vi har innen hurtigløp.

Operasjonalisere Handlingsplanen – De muliges kunst
Handlingsplanen har mange gode intensjoner, men ambisjonsnivået og bredden tilsier at en operasjonalisering vil kreve en stram prioritering, nytenking og kreativ bruk av muligheter som ikke vil kreve store investeringer verken av menneskelige eller økonomiske ressurser.Vi snakker her om at det er viktig å få etablert skøyteløp i ulike former som en breddeaktivitet, fordi dette er den eneste veien til rekruttering både av mosjonister, toppløpere og sponsorer.

Følge opp arven fra 1963 – Etablere felles forståelse for at Norge hverken er en A, B eller C nasjon i hurtigløp.
Med utgangspunkt i den kriseforståelse som lå til grunn for skøyterevolusjonen i ’63, har vi nå en unik mulighet til å få til samme type prosess som ble kjørt den gangen. På den måten å knytte sammen den mest vellykkede historiske snuoperasjon i norsk skøytesport med dagens utfordringer og på den måte revitalisere og forbedre satsingen på våre topputøvere.

Styrke klubbene
Klubbene er de organ som må gjennomføre de viktigste tiltakene for at handlingsplanens målsetninger skal kunne nås. For at de skal kunne lykkes med dette, trenger de fleste av dem bistand og hjelp fra sentralt hold, i form av rammeverk og prinsipper som gjør det enklere og mindre ressurskrevende å gjennomføre konkrete tiltak lokalt. Vi vil jobbe for å samle erfaringer fra de klubbene som lykkes på en eller flere områder, og utarbeide en ”Beste Praksis” for drift av skøyteklubber.

Økt satsing på teknologi
NSF skal etter hvert fremstå som et av de ledende særforbund innen NIF på innovativ anvendelse av moderne teknologi og forskning. For eksempel bør NSF innlede et samarbeid med ledende teknologi- og forskningsmiljø rundt forståelse av luftfriksjon og isfriksjon, samt praktisk bruk av denne forståelse i materialteknologi (herunder trikoter og skøyter). Det er naturlig at Olympiatoppen deltar i disse prosjektene som kan ha klar overføringsverdi til andre idretter.Det vil også være nærliggende å benytte moderne medie- og datateknologi som virkemiddel til å markedsføre skøytesporten både internt i egen organisasjon og ikke minst ut til den idrettsinteresserte del av befolkningen.

Leif-Harry Hansen, John Arthur Olafsen, Renate Jeppson, Terje Wasvik, Morten Henriksen

Om Bjørnetjenester og løsrevne påstander

Utover en dobbeltside i VG 9.6.2009, har journalist Øystein Jarlsbo laget en tabloid ”story” på basis av dokumenter han har fått tilsendt av en anonym kilde.
Dokumentene skal støtte opp under påstanden om at den opprørske banden med Leif-Harry Hansen i spissen, som blant annet undertegnede tilhører,vil kaste Peter Mueller , Øystein Haugen og det sittende skøytestyret ut i kulda og overlate stakkars Bøkko til seg selv i OL-sesongen.Ikke nok med det, det er nevnt en liste med ”ambassadører” som skal være ”bandens” støttespillere.
For å være helt ærlig og forklare situasjonen, uten å ha noen baktanker eller ønske om å sverte noen:

Ingen av styrekandidatene i ”gruppa” ønsker å kaste Peter Mueller eller andre ressurspersoner rundt våre beste utøvere. Det vi ønsker er flest mulig toppløpere og en akseptabel og forutsigbar personalpolitikk, hvor alle utøvere behandles likt, uansett hvilken treningsgruppe eller region de tilhører.

Flere av oss som er kandidater har ved noen anledninger ganger blitt utfordret, blant annet av det sittende styret, på om det finnes alternativ til Peter Mueller. Det har derfor vært naturlig å diskutere dette i gruppa. Gjennom denne dialogen dukket blant annet Gerhard Kemkers og mange andre navn opp (VG har ikke en komplett liste). Dette betyr ikke at vi har noen skumle hensikter med skjulte agendaer. Slikt taskenspill overlater vi til andre å drive med. Vi hever oss over slikt.

Vi har også diskutert om det finnes norske kapasiteter som har erfaring som sportssjefer innenfor skøyter, og da var det helt naturlig å nevne Finn Halvorsen, som etter vårt syn ville kunne tilføre norsk skøytesport nye tanker og erfaringer. Dette ble forøvrig diskutert flere måneder før Finn Halvorsen ble enig med det Canadiske skøyteforbundet om å slutte, og de diskusjonene innebar ikke noe ønske om å sparke Øystein Haugen. Vår intensjon er på sikt å bygge opp en prestasjonskultur innenfor hurtigløp, og det er ikke så mange ressurspersoner å ta av når en slik jobb skal gjøres.

Mona Adolfsen, valgkomiteens leder, mener at klubbene som lanserte oss hadde foreslått et styre uten kunstløpskandidater. Dette er positivt feil, fordi et komplett skøytestyre består av 7 personer. Det ble foreslått 6 mennesker som man mente kunne bekle 4 styreverv og to varaposter. Ergo er det her fokusert på å få hurtigløpsbiten innenfor styret på plass. Resten var det opp til valgkomiteen å finne ut av. På kustløssiden ser det ut til at ting fungerer bra, så det skal vi heller fortsette å styrke enn å bidra til noe uro der i gården.

Det påstås at vi ønsker å eliminere motstand fra kretsen rundt Bøkko, Lunde Pedersen og Stiansen. Nok en gang en påstand fra Jarlsbo som er tolket ut fra et notat hvor også de påståtte ”ambassadører” var oppført. Dette dokumentet er enkelt og greit en interessentanalyse, hvor vi kom frem til en liste med navn vi ønsket å snakke med og involvere tidlig i prosessen vedrørende et kandidatur, fordi vi ville ha med oss diskusjonspartnere og støttespillere underveis. Noen av disse takket ja, noen takket nei – that’s life. I tillegg var vi enige om at de miljøene som har løpere i forbundsgruppene skulle vi ikke involvere. Derav Jarlsbos sensasjonsoverskrift om ”eliminering av motstand”. Så er den iallefall landet.

Det hevdes fra mange at vi nå må ”stå samlet” og ikke skape uro inn mot en OL-sesong. Men, det kan ikke forhindre at vi har en åpen og frisk debatt rundt sammensettingen av et styre i NSF. Samlingen tar vi når styret er valg.

Tilslutt vil jeg bare si at den personen som har fått VG til å hause opp og lage tabloide overskrifter av en prosess som er helt demokratisk og uten baktanker fra vår side, ikke akkurat tyder på god dømmekraft. Slike oppslag er kun egnet til å få enda flere sponsorer til å miste lysten på skøyter. En bjørnetjeneste til skøytesporten som sier endel om hvilke motstandere vi står ovenfor og enda en grunn til å ønske endring.

Valgkomiteens innstilling

Da har valgkomiteen i NSF kunngjort sine kandidater til styret.Når det gjelder kunstløp, så er de foreslåtte representantene ganske ukjente, med unntak av presidentkandidaten, som vel har vist hva hun duger til, så jeg skal ikke kommentere noe mer om de som der er foreslått.Når det gjelder hurtigløp, så kjenner vi godt de foreslåtte kandidatene, og det er stort sett gamle travere. Vi gratulerer Frode Bøhm med opprykket til visepresidentkandidat. Vi merker oss den spesielt, Frode. Videre er det stort sett gammelt nytt, med unntak av Erland Kroken som ikke er ukjent med gangene på Ullevål.Om dette styret består av de kvaliteter som kan bringe norsk skøytesport videre til et mer forent rike og med ny gnist, vil kanskje tiden vise.
Uansett, jeg synes valgkomiteen har gjort en vurdering som ikke tyder på at de har forstått hvilke utfordringer vi står overfor – muligens har man snakket litt lite med noen av de mest sentrale miljøene?
Jeg håper i alle fall at det blir livlig på Geilo (hvis ikke begynner jeg virkelig å lure……)

Hopperen

Jeg har klatret opp i tårnet. Det ligger en tåkedott over toppen, så sikten er minimal. Men jeg vet at der nede et sted, der hvor jeg ser sporet mykt slutte å eksistere – der nede finnes det lys. Jeg vet at dersom jeg bare tør sette utfor, vil jeg fyke gjennom tåka og ut i det blendende lyset på andre siden, fortsette i en aksellerende bevegelse nedover, nedover..... Helt til bratt blir bue, og flatt – hopprota. Og da. Der hvor hopprota er på det krappeste. Da må jeg åpne øynene og rette blikket rett frem, mot horisonten, ikke mot slutten av ovarennet. Se aldri mot slutten, selv om du vet den kommer. Se mot horisonten. Fokusèr blikk, krefter, tankene dine mot det som venter der borte over trær og åkre. Hoppkanten er ingen slutt, bare en begynnelse på ditt livs eventyr.Jeg vet det, men likevel nøler jeg med å sette utfor. Kroppen er stiv av forventning om det uventede. Tenk om..... Tenk om kanten varer evig? Da vil ferden aldri ende i fuglens flukt over tretoppene, men i en loop.
Det er ”tenk om” i hodet mitt og glider under skia.
Det er tåke. Det er uklart både innenfor og utenfor hoppdressen. Jeg vet at publikum venter på meg. De skal se en fulgl i flukt utover og nedover mot overgangen. Men jeg ser ikke noen overgang, bare undergang. Jeg aker meg langsomt sideveis tilbake langs aluminiumsbommen.. Jeg kjenner kulda lamme deler av baken. Men jeg er varm i resten av kroppen, for jeg har tatt en beslutning. Jeg spenner av meg skiene, og tar heisen ned til sletta.