Skøytetinget 2009

I etterkant av tinget vil jeg oppsummere begivenhetene slik:
Undertegnede og samarbeidende miljø fikk igjennom en rekke forslag og presiseringer, spesielt i tilknytning til strategiplanen. Det aller viktigste var at det ble satt en frist for styret til å levere en handlingsplan med målsettinger innen 1.1.2010. Vi venter selvsagt i spenning på denne, og kommer til å følge opp at denne fristen overholdes. Likeledes var Asker SK sitt forslag om at: ”NSF har som intensjon å sende fulle kvoter til world cup, junior world-cup, internasjonale mesterskap og tilrettelegger budsjett for dette” en skjerping av forholdene rundt uttak av løpere. Forslaget var i utgangspunktet strengere og ville, om det var blitt vedtatt, bundet styret opp til en økonomisk forpliktelse de så vanskelig å innfri. Ikke så rart, når det allerede er brukt opp et betydelig slingringsmonn til videreføring av en dyr trenerkontrakt. Denne begivenheten ble førøvrig ikke kommentert, så dette synes tydelig delegatene var helt greit. Nyttig å vite i forkant av neste valg.
Når det gjelder de personene som ønsket å stille som motkandidater, så ble det i forkant av valgseansen klart at Leif-Harry Hansen, ikke hadde delegatenes støtte. Han valgte derfor å trekke seg. Ut fra situasjonen og hans begrunnelse, støttet de øvrige av oss hans beslutning, og vi foreslo John Arthur Olafsen som visepresident i stedet for Frode Bøhm. Her tapte Arthur med 3 stemmer. Hadde veteranmiljøet stilt med de som i forkant hadde annonsert sin ankomst, ville John Arthur vært visepresident i dag. Da tror jeg også at enkelte av de øvrige valgpostene ville ha sett litt anderledes ut, fordi det da ville blitt stilt benkeforslag på enkelte poster. Ved neste korsvei er det derfor viktig at også veteranmiljøet stiller opp. Det er faktisk vi som sitter på ”vippen” i NSF :)
Forøvrig er mitt generelle inntrykk at tiden blir knapp når tinget har mange engasjerte mennesker tilstede. Jeg synes også at enkelte representanter for valgte komiteer fremsto som noe arrogante, men for oss som har sett disse i aksjon før, var dette ingen overraskelse.Tinget ble ledet på en grei måte, men også her kan nok arrogansen tones noe ned i enkelte sammenhenger.
Nå gjenstår det da å se om det komplementære styret som Mona Adolfsen & co har satt sammen, er i stand til å skape den ro og det samarbeidsklima som må til i Norsk skøytesport, og at OL-sesongen ikke blir en fiasko som for fire år siden.
Jeg kjenner ikke Arild Nebb Ervik, men faren hans Oddbjørn er iallefall en kjernekar, så jeg har et ørlite håp om at Arild kan tilføre det nye styret en hurtigløpsfaglig dimensjon, som jeg mener i dag mangler totalt. Dette håper jeg igjen vil kunne gi noen gode hurtigløpsfaglige føringer for Øystein Haugen & co, slik at måten man behandler enkelte av utøverne på heves en del hakk i fremtiden. Lykke til!