Resultatet ble en timilstur i grensetraktene mot Sverige.
Jeg sitter en gang i blant med kartet foran meg og studerer nøye om det er mulig å finne nye, spennende områder som kan egne seg tilsykkelturer. For mitt vedkommende vil dette si at det er ei løype på 7-12 mil, ikke for mange bratte og tunge klatringer, lite trafikk og mye natur.
Vanligvis blir sykkelturene lagt nedover mot Østfold via Ski, Enebakk, Tomter etc. Og også i år er det blitt en del turer i de faste løypene i det distriktet.Men, etter flere år med turer på de samme veiene, har jeg i år bestemt meg for å få til en og annen tur i nye omgivelser. Dette har medført en tur langs Glomma fra Sørumsand til Skarnes t/r på sør og nordsida av elva, en tur på småveier på Romerike, Randsfjorden rundt og i går altså en tur fra Bjørkelangen, via Setskog, Rømskog, Hemnes tilbake til Bjørkelangen.
Bjørkelangen-Rømskog-Hemnes-Bjørkelangen (95 km)
Onsdagens tur var en av de fineste jeg har hatt. Småkupert terreng med kun et par-tre stigninger som varte en viss stund og hvor mange høydemetere ble tilbakelagt vet jeg ikke, men ikke avskrekkende mange i alle fall. Selv om starten kan skremme: Fra Bjørkelangen går det raskt et par km oppover åsen før veien stabiliserer seg i lett småkupert terreng mot Setskog. Et sted som virker rimelig Retro, og som har en viss sjarm sånn sett. Jeg undres hvordan et av landets beste fotballag for kvinner kunne komme herfra en gang. Måtte ha vært en skikkelig gjeng med hardtarbeidende entusiaster her for å få til det!Mot Rømskog er det fortsatt lett småkupert terreng. Sykkelen får god fart med lav puls. Rømskog er en av de vakreste skogsbygder jeg har sett. I godvær i juni med sterke farger, var idyllen komplett. Ta en tur dit selv og se! Langt uti periferien, ja vel, men bare en time fra Oslo med bil. Her inne har de til og med ulv på tunet. Retter Rømskog går løypa inn turens tyngste del. Nå må flere seige bakker forseres, og ditto bratte utforkjøringer. Slik fortsetter det til løypas sørligste punkt, ca en mil før Hemnes. Da erstattes tunge bakker av Norges dårligste asfalt! Riksvei 125 i Østfold er en skam. Selv med terrengsykkel ville jeg vært forsiktig her. Heldigvis er det lite trafikk, så de hundre nødvendige unnamanøverne og venstre-kjøringa kunne gjennomføres uten risiko for liv&helse. Men jeg satt med hjertet i halsen. Ikke noe sted for karbonfelger! Heldigvis har Akershus fylke et noe annet forhold til vei, så i det man passerer fylkesgrensa er asfalten ok igjen. Nå bærer det videre til Hemnes i vakkert kulturlandskap, videre mot Bjørkelangen, først på nyasfaltert fylkesvei, før riksvei 115 følges de siste par milene tilbake til utgangspunktet. Turen er 95km lang.
Ringmoen-Bjonvika-Bjoneroa-Jevnaker-Hønefoss-Ringmoen (108 km)Fra hytta på Vikerfjell er det omtrent 15km til Ringmoen, som ligger akkurat der veien til Vikerfjell tar av fra E16 i Ådal. Søndagens tur ble lagt med utgangspunkt herfra, fordi det passet godt når jeg likevel var på hytta.Jeg hadde studert kartet godt i forkant, og funnet ut at jeg gjerne ville prøve en runde over åsen mellom to av sør-Norges store fjorder. En del av løypa kjente jeg allerede fra Randsfjorden rundt, så jeg visste at det var ganske kupert fra Bjoneroa til Jevnaker. Jeg har jo dessuten kjørt bil mange ganger fra Hønefoss til ringmoen, så den veien visste jeg noe om, men man opplever en veistrekning ganske ulikt om man sykler eller kjører, så slik sett var også denne delen ukjent vare.Første positive opplevelse var at de 20 km. Fra starten til Bjonvika var 97% bakkefritt. Det gikk flatt og flott helt frem til en km før veidelet. Nydelig måte å komme i gang med en rolig langtur på! Jeg hadde gruet meg til bakkene fra Bjonvika opp til ”Fjorda”. Men, det gikk mye lettere enn fryktet. Det var mye bakker, ja, men også flatt og nedover underveis. Også var det flott natur hele veien. Mye å se på.Fra Bjoneroa bar det sørover i intenst solskinn og svak medvind. Greit å beregne det slik når man skal inn i det tyngste terrenget. Motbakke og motvind suger. Fra Jevnaker måtte jeg over Eggemoen, og det er ei ”høyfjellsslette” på veien mot Hønefoss. Nå begynte låra å kjenne gårsdagens to rulleskøyteøkter, og på toppen av bakken var jeg ganske sliten. Men det kom seg fort bortover slettene på Eggemoen og ned de lange og bratte bakkene i enden av sletta. Så startet den værste bakken. At det var en så lang bakke fra Hønefoss og opp til E16, kunne jeg ikke huske. Og at det fortsatte med slak motbakke langs E16 og at motvinden kom og gradvis økte på, var faktorer som gjorde turen litt mer slitsom enn ønskelig. Det måtte jobbes, basta! De siste 25 km. Oppover Ådalen ble derfor litt tyngre enn resten av turen, men også her er det vakker natur.Trafikkmessig sett er det en del trafikk på E16. Resten av turen er nesten bilfri. Turen er 108km lang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar