mandag 28. september 2009

Fotballblogg (6)

Det er like tragisk hver gang:Når fotballspillere skal feire, skal det foregå på en så åpenlys måte at det hele blir fullstendig platt og idiotisk.

”Vi skal drikke og drikke og drikke hele natta…..”

Fotballgudene hjelpe dem!

At idrettsutøvere feirer seire, er ingen hemmelighet. Heller ikke at idrettsmiljøet til tider har hatt sine alkoholskandaler og på alle måter gir et gjennomsnitt av befolkningen.
Men det bør heller ikke være noen hemmelighet at mange fotballspillere er store forbilder for barn, og at det også gjelder mange av de som spiller i eliteserien.
Derfor er det tullete både av fotballspillerne selv, og ikke minst de selvutnevnte idrettsguruene, fotballjournalistene, å både la seg forevige i halvfylla med ølflasker, feite snuslepper og tjo-hei, samt å trykke møkka i allment tilgjengelige papir- og nettaviser.

De fleste ansvarlige idrettsutøvere sørger stort sett for å feire uten at ting går over stokk&stein. Og selv om sikkert RBK-feiringen både var fortjent og kanskje holdt seg innenfor sømmelighetens grenser, er slike oppslag, som blant annet dette i Dagbladets nettutgave, ikke egnet til å fremstille fotballen som noe annet enn en avansert pub-idrett, hvor både utøvere og fans er en litt småforfylla gjeng som lever i en slags alkohol-symbiose.
http://www.dagbladet.no/2009/09/27/sport/tippeligaen/fotball/rosenborg/molde/8319784/

At fotballforbundet ikke tar affære i slike sammenheng er skuffende, og gir et bilde av en organisasjon som mener seg tuftet på at høyt alkoholforbruk faktisk er en av denne idrettens grunnpillarer.
…..og det er vel i så fall ingen bombe?

Da er det jo også bra at man har med seg sunne bidragsytere på lasset. Det er vel kanskje ikke helt i tråd med sunnhetsfilosofien til Bama/Bendit å fremstille seg som støttespillere for alkiser? Men det er vel kanskje andre forhold enn produktfokusering som står i fremste rekke når fruktgrossisten velger sponsorobjekt? Kanskje en liten fest med fotballstjernene i ny og ned er viktigere enn fem-om-dagen?

VM Veteraner i Bjugn

Bedre sent enn aldri....
I forrige uke fikk jeg et tips av Frode Eidsmo om at det faktisk ble produsert DVD-filmer fra hver eneste klasse under VM for Veteranet i Bjugn i våres.
DVD ble bestilt og er gjennomsett og godkjent. Morsomt minne, og et flott initiativ fra Torbjørn Olden, primus motor i "Ophaug Skating Video Production Team".
Videoen koster 150,- pr. klasse. I tillegg kommer et betalingsgebyr på kr. 10,-
Det er filmen definitivt verd.

Følg linken: http://www.fosenhallen.net/web/nb/catalog/8 og bestill!

fredag 4. september 2009

Skøyter, skøyter og skøyter

Dagene går mot full høst og ny sesong. Og nå ruller jeg så å si hver eneste dag. Mil etter mil, etter mil etter…..Hjullagre og gummihjul får kjørt seg skikkelig, men verst går det utover hårføneren! Våte inlinesko må tørkes hurtig frem til neste økt. Regnskyene over østlandet ligger som et tungt lokk og skvetter iherdig sitt innhold over en enslig skøyteløper som sliter seg frem og tilbake fra Åråsen mot Leirsund.Skoene blir som bly, og motvinden fra sør får regndråpene til å piske mot ansiktet.
Likevel viser alle tester fremgang. Det går fortere og fortere. Gårsdagens 40km ble avsluttet med en rask 2,2km med snittfart på 39,4km/t. Det gikk unna! Men likevel, de raskeste løperne i Berlin Maraton holder høyere hastighet enn dette i 42 km! Det er derfor fortsatt forbedringspotensial.Så bloggeren ruller videre mot sesongen. Han ruller mellom 150 og 200 km i uka, uansett vær&vind. I år har det vært mye av begge deler sørpå. Trener Ivar og mentor Finn står med armene i kors og flirer: Skøyter, skøyter og skøyter, det er det som gjelder! Likevel, jeg skal lure meg til en sykkeltur og litt bakkeløping innimellom milene på hjul. Også gleder jeg meg over de som nå kan kvesse jerna og gli runde på runde i Fosenhallen. Der skulle jeg vært nå! Men som arbeidstaker og med et visst ansvar hjemme, er det fortsatt fire, store gummihjul som gjelder. Dag ut og dag inn, på Lillestrøm.For i Oslo er mulighetene til å rulle mer eller mindre borte. Banen på NIH er en leirhaug og det er livsfarlig å forsøke seg i sykkelfelt med kumlokk og tohjulsidioter med mord i blikket.Men på Lillestrøm – Der finner jeg både ro og plass……..