Likevel viser alle tester fremgang. Det går fortere og fortere. Gårsdagens 40km ble avsluttet med en rask 2,2km med snittfart på 39,4km/t. Det gikk unna! Men likevel, de raskeste løperne i Berlin Maraton holder høyere hastighet enn dette i 42 km! Det er derfor fortsatt forbedringspotensial.Så bloggeren ruller videre mot sesongen. Han ruller mellom 150 og 200 km i uka, uansett vær&vind. I år har det vært mye av begge deler sørpå. Trener Ivar og mentor Finn står med armene i kors og flirer: Skøyter, skøyter og skøyter, det er det som gjelder! Likevel, jeg skal lure meg til en sykkeltur og litt bakkeløping innimellom milene på hjul. Også gleder jeg meg over de som nå kan kvesse jerna og gli runde på runde i Fosenhallen. Der skulle jeg vært nå! Men som arbeidstaker og med et visst ansvar hjemme, er det fortsatt fire, store gummihjul som gjelder. Dag ut og dag inn, på Lillestrøm.For i Oslo er mulighetene til å rulle mer eller mindre borte. Banen på NIH er en leirhaug og det er livsfarlig å forsøke seg i sykkelfelt med kumlokk og tohjulsidioter med mord i blikket.Men på Lillestrøm – Der finner jeg både ro og plass……..
fredag 4. september 2009
Skøyter, skøyter og skøyter
Likevel viser alle tester fremgang. Det går fortere og fortere. Gårsdagens 40km ble avsluttet med en rask 2,2km med snittfart på 39,4km/t. Det gikk unna! Men likevel, de raskeste løperne i Berlin Maraton holder høyere hastighet enn dette i 42 km! Det er derfor fortsatt forbedringspotensial.Så bloggeren ruller videre mot sesongen. Han ruller mellom 150 og 200 km i uka, uansett vær&vind. I år har det vært mye av begge deler sørpå. Trener Ivar og mentor Finn står med armene i kors og flirer: Skøyter, skøyter og skøyter, det er det som gjelder! Likevel, jeg skal lure meg til en sykkeltur og litt bakkeløping innimellom milene på hjul. Også gleder jeg meg over de som nå kan kvesse jerna og gli runde på runde i Fosenhallen. Der skulle jeg vært nå! Men som arbeidstaker og med et visst ansvar hjemme, er det fortsatt fire, store gummihjul som gjelder. Dag ut og dag inn, på Lillestrøm.For i Oslo er mulighetene til å rulle mer eller mindre borte. Banen på NIH er en leirhaug og det er livsfarlig å forsøke seg i sykkelfelt med kumlokk og tohjulsidioter med mord i blikket.Men på Lillestrøm – Der finner jeg både ro og plass……..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar