tirsdag 19. januar 2010

Dårlig samvittighet?

Hvorfor all denne ”dansingen rundt gullkalven”? Hva har Bøkko gjort som fortjener dette?
Det virker som om skøyteforbundets ledelse og olympiatoppen har dårlig samvittighet overfor Håvard Bøkko, og nå forsøker å sette plaster på plaster på såret , ved å engasjere andre personer som skal hjelpe ham frem mot OL. Det mener jeg er bortkastet.
Håvard Bøkko har i flere år vært en del av et sosialt miljø som har vært preget av den avsatte trener Peter Mueller og nåværende sportssjef Øystein haugen sine verdier og lederegenskaper. Vi har etter hvert fått et glimt inn i denne verdenen, og selv et lite blikk er nok for de fleste mennesker til å forstå at om man godtar et slikt psykososialt klima, så må det være fordi man er blind for annet enn egne vinninger. Både Håvard og andre utøvere som har vært inne i forbundsgruppa gjennom de siste årene, har hatt alle muligheter til å varsle om uholdbare situasjoner, men har ikke gjort det. Derfor trenger man ikke å ha dårlig samvittighet verken overfor Håvard Bøkko eller andre. Men Maren Haugli bør man virkelig takke. Det var hun som satte ned foten! Hun er heltinnen i dette ”dramaet”.
At man nå skal engasjere de eldste og mest erfarne løperne i forbundsgruppa som barnepiker for medaljehåpet, er også helt latterlig. Dette er utøvere som, sin alder og bakgrunn tatt i betraktning, burde vært de første til å varsle om uholdbare hendelser i miljøet. Det har de ikke gjort, selv om de sikkert har vært vitne til en hel rekke uholdbare situasjoner gjennom flere år. Voksne utøvere som dette, er vel ikke spesielt egnet til å være forbilder? Eller er det disse ”kulturbærerne” vi vil skal drive toppidrettskulturen vår videre? Jeg håper ikke det.
At Håvard og Johan Olav Koss ikke finner ”tonen” synes ikke jeg er merkelig i det hele tatt. For mens Johan stort sett har brukt kreftene sine til å jobbe for å gi andre mennesker en sjanse, har Håvard Bøkko brukt tida på å være seg selv nok . Med to så ulike fokus, er nok også det etiske verdigrunnlaget så forskjellig at det ikke akkurat gjør kommunikasjonen enkel.
I min verden er det Johan sitt verdisyn som får sympati, og som jeg mener ligger tettest opp til det norsk idrettsbevegelse er bygget på. Derfor mener jeg at Håvard Bøkko enten bør kjøpe situasjonen slik den er, eller ta konsekvensene av egne valg og klare seg på egenhånd sammen med sine støttespillere.

Ingen kommentarer: