Naiv Super...

Bloggtittelen gjenspeiler tittelen på en bok av Erlend Loe.... Boka var mye morsommere lesing enn innspillet: "Et rungende "ja" til OL i Tromsø", skrevet av Presidentene i de sju olympiske vinteridrettsforbundene. Her medregnet "vår egen" Vibeke Sørensen.
Jeg skal ikke her liste opp alle argumentene for/mot et OL i Tromsø, bare konstatere at for meg er ikke dette god idrettspolitikk, og definitivt ikke noe bra for skøytesporten. Jeg blir skremt av følgende uttalelse fra "Vår President":
Norsk vinteridrett gir alt det vi kan for OL i Tromsø. Vi gir enestående dugnadsånd og frivillighet. Vi gir all vår kompetanse og erfaring. Og vi skal selvsagt gi det vi kan av spillemidlene våre fra Norsk Tipping.
Det er direkte bakstreversk å undergrave sin egen organisasjon på denne måten. Her jobber det mange mennesker rundt om i hele landet og forsøker å få skrapet sammen finansiering via tippemidler til sårt triltrengte kunstisflater og skøytehaller. Også støtter Presidenten en politikk hvor de midlene man er avhengig av skal gis bort til en stor idrettsfest i Tromsø? I mange år fremover. Hvor er gangsynet? Gi heller Nord-Norge en skøytehall, men legg den til et mer sentralt sted i landsdelen. Det vil styrke skøytesporten i Nord. En slik kortsiktig, navlebeskuende politikk som medfører å gi fra seg tippemidler på denne måten er, etter mitt syn, direkte dumt og uansvarlig.
OL i Tromsø er et prosjekt som en gjeng farlige, innflytelsesrike mennesker i en "kameratgjeng" sentralt posisjonert i Norsk idrett har satt igang fordi de merker at deres dager i champagne-idrettens lune kammer snart er talte og trenger påfyll av glorie for å holde dominansen sin levende i enda et tiår. Vi trenger fornyelse på ledersiden i norsk idertt, ikke utrangerte ordførere fra Lillehammer og gamle offiserer med knickers. Husker forresten noen av dere hva som skjedde med norsk skøytesport etter OL på Lillehammer? Hvor ble det av Kortbane? Hvor ble det av den fantastiske rekrutteringen? HVor ble det av det flotte riksanlegget? Hva skjedde egentlig? Kalles dette Suksess? Er det noe som tyder på at de idrettslederne vi har i dag er i stand til å forvalte godset bedre enne de forrige? Når de er villige til å ofre sin egen idretts fremtid på pampenes alter? Nei, kjære skøytevenner, dette må vi kjempe mot med alle midler. Dugnadsånd og frivillighet bør brukes til å få flest barn ut på stabil is, ikke til å brette ut røde løpere for idrettspamper fra inn- og utland!