Start med slak stigning

42,95 - 1,23,25 - 41,86 - 1,22,68

Da er sesongen 2009/2010 innledet for min del.
Under helgas NC i Vikingskipet gikk jeg sprintfirkamp. Og resultatene var definitivt av det litt varierende slaget.
Jeg var nok litt for ”tøff i trynet” på fredag ettermiddag, og gjennomførte ei treningsøkt som ble for hard i forhold til restitusjonstida frem til løpene på lørdag. Og da jeg i tillegg kjørte ei tilvenningsøkt på is som inneholdt litt for mye fart, da måtte resultatet bli ”så der….”.
Om det var den brokete oppladingen som var årsaken til tidenes dårligste start etter ”direkte på trynet” i calgary 2007, skal jeg ikke ha sagt noe om, men 12,0+ på første 100 har jeg ikke hatt siden 1973. At tida ble såpass bra som 42,95 var en prestasjon i seg selv. Men kroppen var så seig som gummi og ”løpssteget” likeså.
På 1000m hadde jeg første/siste indre. Makker Njøs ble som vanlig for sterk, men jeg fikk i alle fall til en rimelig start med 19,7 på første 200. Siden gikk det sånn passe, men rundetidene trener Ivar oppga stemte ikke, så jeg vet egentlig ikke så mye mer enn at sluttida ble 1,23,25.
Ingen ”højdare”, men mye bedre enn 500 meteren.
Kroppen var helråtten etter lørdagens utblåsning, så det ble mye avslapping og tidlig natta.
På søndag hadde jeg en mye bedre følelse, og gikk til startstreken med ny optimisme.
Hva første 100 gikk unna på er det ingen som veit – takket være det fantastisk nye tidtakingssystemet i skipet, som stort sett gir manuelle tider.
Men løpet ”satt” bra og 41,86 er ett hundredel raskere enn fjorårets åpningsløp. Det får jeg være sånn passe fornøyd med, selv om målet var å åpne noen tideler raskere i år.
Kroppen fortsatte å spille på lag, og på den avsluttende 1000m hadde jeg en god følelse hele veien. Så bortsett fra at jeg ikke greier å få opp den farta jeg gjerne vil ha, så går jeg i alle fall to ganske jevne runder på 30,6 og 31,9. At åpningen fra ytre blir 20,1 er slik det er når en rusten 51-åring gis kort rullebane før ”take off”. Sluttida på 1,22,68 er verdens nest beste tid i M50 hittil i sesongen – så når man sammenlikner epler med epler, så er det vel egentlig ganske bra?
Nå skal batteriene lades mot neste oppgave – Odalsskøyta førstkommende søndag. Da blir det definitivt ikke tøff økt kvelden i forveien og på isen i forkant. Man er da i stand til å lære av sine feil!