Femti år med stive bein...

Da har forfatteren av denne bloggen "endelig" passert "middagshøyden", og etter alle solemerker har altså nedturen startet for alvor! Og det sies at den går veldig raskt!
Da er det godt at de nærmeste sørget for å installere en tredemølle i huset som presang og botemiddel mot ukontrollert vannlating og blanseproblemer. Hukommelsen er det lite å gå på, det blir jeg stadig påminnet om - har f.eks. glemt trikot to ganger og skøyter en gang i løpet av de siste tre ukene! Så her er det tydeligvis lite margin.... Trøsten får være at verden hadde pyntet seg for meg på den store dagen, og kledd seg i nysnø. Dette merkelige stoffet som jeg lengtet etter hvert år som gutt, og som sjelden kom til fødselsdagen min. Men, i år fikk jeg ønsket oppfylt. Det er magisk, selv om spaden nå brukes til å brøyte vei, ikke lage hoppbakke som den gang.
Egentlig burde jeg vel ha vært på Valle i dag og gått 3000m mot Vea, Eidsmo'n og de andre veteranene, men det blir istedet en helt "cool" kveld hjemme med pinnekjøtt og "nogo attåt". Får heller ta det igjen til helga. Da er det full,spiker igjen på¨NC-5 på Valle. Jeg er påmeldt på 500-1000 og 5000. Gleder meg faktisk til å presse kroppen igjen. Men som sagt nå er det markering!
Forøvrig fikk vel T'leifen sagt det som skulle sies i anledning dagen :-)