En vinterdag i Asker

Det er når du ser bortimot 150 barn som tappert trekker i trikot mens himmelens sluser pøser slush nedover moder jord, du virkelig forstår skøytesportens hovedproblem. Det er neppe særlig effektiv markedsføring for nye grupper av barn å vise frem begredeligheten. Iskalde og hutrende sto de der og ventet på tur. Våte og kalde gikk de over mål og fortet seg med å kle på seg enda våtere overtrekkstøy og komme seg inn i den overfylte, dampende garderoben. Senere få tygd i seg en vaffel og vente noen timer på neste distanse. Henrik Christiansen gikk 500m på 42,50. Ca 5 sek svakere enn han normalt går. Og han er sterk. De unge løperne trosset været og fullførte på imponerende vis. Noen falt og kom i mål våtere enn druknede katter. Og været ga seg ikke, men heldigvis ble det mildere. Slush ble til vann og isen ga mer glid. Heldigvis. For ustøe 11 åringer på tur over ”snøis” i 1000m frister sikkert ikke mange av dem til gjentakelse. Vi som sto der med paraply og stoppeklokke og heiet på de tapre rekruttene som gikk det rem og tøy kunne holde, drømte om skøytehall på Valle Hovin. En storstue tilegnet skøyteidrett. Vi drømmer om at vi en dag skal kunne tilby barn forhold som er like og gode til alle deltakere. Først da kan vi virkelig selge skøyteidrett som et produkt. Først da er produktet kvitt en av de sidene som man ikke klarer å selge til generasjoner av individer som ikke har noe forhold til Kupper’n, eller de 4 essene. For det har de ikke. Dagens rekrutter på skøyteskolen jeg underviser på vet ikke hvem Ådne Søndrål er, engang, selv om han tok Norges siste OL gull. Men de vet hva det vil si å fryse, og det liker de ikke. Og de vet hva urettferdighet er, og de liker ikke det heller. Og de vet hvordan andre aktiviteter er tilrettelagt, og liker det. Det finnes ikke noe mer trist enn skøyteløp i regn og vind. Man kan gjerne komme med de gamle argumentene om at skøyteløp er en utendørsidrett, og at ”vær” er en del av ”sjarmen”. Glem det! Dagens unge bryr seg ”katta” om tradisjon og ”herding”. De vil ha aktivitetene tilrettelagt og ha det komfortabelt. Sånn er det. Det får vi ikke gjort mye med, men skal skøyter som idrett overleve må vi ta utfordringen på alvor: BYGG SKØYTEHALL PÅ VALLE HOVIN NÅ!
Se forøvrig DSK-TV sin reportasje fra løpet her: http://dsktv.drammenssk.org/asker.wmv