Fair Play

Selv om det er omtrent en uke siden Tore Solli overrasket med å ta en flott tredjeplass i NM, og med den prestasjonen er udiskutabelt kvalifisert til EM. Er det viktig at den tullete ”skate-off” skandalen Øystein Haugen har stelt i stand ikke får ligge i ro.
Det som faktisk skjer i denne saken, er at Tore nå taper på at han har deltatt i WC og der gått litt svakere enn Øystein Grødum. Det var vel kanskje ikke det som var meningen, men for Øystein Haugen synes det ikke å være grenser for mangel på mangel på Fair Play. Det som imidlertid er enda værre, er at det tilsynelatende er helt taust blent flertallet av norske skøyteledere og løpere. Ærlig talt folkens. Mangel på Fair Play innenfor sporten vår kan ikke lenger få utvikle seg! Det er faktisk vårt ansvar å stoppe denne galskapen! Og det er fullt mulig, men det krever at mange engasjerer seg og protesterer direkte til NSF sin ledelse.

NSF
Selv om Vibeke Sørensen og hennes ”ledelse” i ”Julebrevet” i år fraskriver seg et hvert ansvar for hva som skjer på den sportslige siden, og har fulln tillit til de som styrer denne, er det like fordømt hennes ansvar at Fair Play følges, og at det skapes forutsigbarhert og ro i rekkene. Dete skaper man ikke ved å fraskrive seg ansvar – det er dårlig ledelse og tyder på manglende kompetanse for oppgaven. De som står nærmest til å rette opp feil, bør gjøre det.

Termosadelen
Jeg har engasjert meg noe i diskusjonen rundt temaet på et par bloggsider. Her skriver mange av de ihuga entusiastene i det jeg kalle ”Termosadelen”. Det som gjør meg småirritert, er disse personenes tydlige mangel på sans for Fair Play. De mener sikkert noe annet selv, men ameningsutvekslingene ender som vanlig opp i en eller annen diskusjon om tall og ”hvis om atte, dersom atte...”, og man godtar stilletiende galskapen fra Haugen og co. Man sikler over muligheten til å kunne regne på sannsynligheter, tidligere avstander mellom løperene etc. De burde heller brukt kreftene sine til å lage opprop mot mangel på rettferdighet og forutsigbarhet knyttet til uttak.

Klubbledere og skøyteinteresserte
Det nytter faktisk å protestere! Det viser med tydlighet historien rundt forbigåelsen av Anne Margrete Hausken som nominert til ”Årets Kvinnelige Utøver”. Her snudde idrettens ”grå eminenser” på tross av at de kjørte ut med høy nese og arrogante argumenter i media. Da eksploderte protestene, og de måtte snu. Dette er det fullt mulig å gjøre innenfor skøytesporten også. Det nytter å protestere, men sålenge det kun er noen få som gjør dette, preller kritikken av som ”vann på gåsa”. Men, via en ”mediestorm” og engasjement fra mange ”ukjente protestanter”, ville nok NSF måtte ta affære. Jeg oppfordrer derfor alle som synes nok er nok, om å pepre Vibeke Sørensen og hennes ”hoff” med meningsytringer knyttet til den sportslige ledelsens mangel på Fair Play.

Løpere
Arnulf Øverland skrev engang: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv...”. Her har mange av de aktive mye å lære. For det er nemlig ikke slik at idrettsutøvere, fordi om de konkurrerer om det samme kjøttbeinet, aldri skal engasjere seg på vegne av konkurrenter som blir urettferdig behandlet. Tvertimot. Alle utøvere vil tjene på forutsigbarhet og Fair Play. At man er redd for å bli uglesett av ledelsen i NSF og spesielt Øystein haugen og co, om man ”sier ifra” om ting som ikke er som de skal være, forstår undertegnede godt. Det er nemlig en atferd som står i god stil med den mangel på sportslig ånd man har opplevd fra disse ”lederne” i årevis. Jeg synes likevel man ikke skal la være å stå opp og forsvare Fair Play, selv om det ikke rammer en selv. Jeg mener derfor alle løperne som deltok i NM burde protestere mot uttaket via et felles opprop til fordel for Tore Solli, for å vise at de verdsetter en konkurrent sine prestasjoner og at denne gangen er det Tore sin tur til å representere Norge i EM. Å ikke reagere på slik urettferdighet mener jeg er svakt, fordi det gir rom for en ”splitt og hersk” politikk som i neste omgang rammer den neste som lykkes. Det nytter ikke å late som om man ikke påvirkes av mangel på rettferdighet.