Snurrebarten har laget så god is han kan. Han er vår beste venn og trofaste fan, og vi hans. Symbiose i ti kalde. Etter en litt for lang oppvarming er det min tur. Makker Erik Vea, kompis og forbilde. Vi har kjent hverandre lenge, men ikke trent noe særlig sammen før i år.
Starter Opdahl er kjapp med avtrekker'n:
500m: 10,9 - 30,8 - 41,7
I OBIK-løpene er det fortsatt helmanuelle tider som gjelder. Her tar man statistikk på alvor. Åpningen hadde nok ikke vært under 11 elektronisk, men ikke langt unna. Det er fremgang. Første indre gikk bedre enn jeg kan huske den har gjort før i år, og ellers var resten av løpet preget av friske bein og mye mer sprut enn tidligere. Tror dette var et løp ned mot 40,2-40,5 inne. Bedre var nemlig ikke forholdene denne januarkvelden. Tangering av bestetid utendørs (som veteran) var det også. Valle I love U.
I pausen mellom løpene, som forøvrig, "rullingsen" synes er for lang, ble kroppen pleiet med noen minutter sykling. Vea anonserte at han syntes det var for kaldt å gå 3000m, men at han kunne sekundere meg. Vi snakket videre om løpsopplegg og fortsatte med dette på isen. Som den flotte fyren han er, ga han meg et tips om å forsøke å øke frekvensen ut av svingene i løpet. Vi ble enige om at jeg nå skulle fokusere på dette og det å gå teknisk bra.
Igjen var Opdahl'n kjapp på trekker'n:
3000m: 20,8-33,7-34,7-35,6-36,2-35,9-36,0-36,4-4,29,3
Jeg gjorde som vi ble enige om, og det gikk mye fortere enn jeg hadde tenkt meg. Men jeg tenkte ikke rundetider, bare på å få fart med meg ut av svingene, noen restitusjonsskjær og ny sving... Dette er sannsynligvis en av de beste 3000m jeg noengang har gjennomført. Og det uten at jeg følte meg 100% pigg før løpet. men formen er tydligvis på gang nå. Utendørspers med nesten 4 sekunder lar seg absolutt høre. Dessuten nådde jeg nok et av mine mål: Under 4.30 på utendørsis. Og det greide jeg i mange minus på Valle Hovin.
Valle I love U
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar