Lettelse og sliten glede....

Så er årets andre løpshelg en saga blott. Og dermed er jeg klar for analysen. Og den første konklusjonen er iallefall helt grei: Jeg er gjennomsliten og trøtt, mer enn normalt. Jeg antar det skyldes at jeg har trent hardt hele veien, og at det lille overskuddet den "grønne" uka i forkant genererte forsvant via to løp på lørdag. Søndag gikk jeg rundt i en søvndis hele dagen og greide ikke å "være tilstede" i stor nok grad. Kroppen ville ikke helt være med, og beina var tomme for futt og verket når jeg anstrengte meg. Ok. Litt skuffende det der, men kroppen er et merkelig instrument, som man må jobbe med, ikke mot.

Det jeg satte ekstra stor pris på i helgen var å treffe alle skøytekompisene fra nord og sør igjen. Skikkelig bra arrangement var det også, bortsett fra en av starterne den første dagen. Han kunne gjerne fått noen sesonger i rekruttklassen før han fikk lov til å skyte i NC. Tragisk dårlig. Men som sagt alt annet var prikkfritt gjennomført. Honnør til Hamar IL og Stange SpKl. Takk også til speakerne med Kjell Rune i spissen. Du er reine "Jorsetten".

Så over til løpene.

500m: 11,78 - 41,99 (30,21)
Det oppsto en del småsurr rundt dette løpet. For det første måtte jeg gå alene. Ok, ikke all verden, men iallefall ingen fordel. Så feilregnet jeg litt antall par, så starttidspunktet kom litt kjappere på enn beregnet - ingen krise, jeg var klar. Men, da jeg står klar til å gå frem til streken, blir jeg ropt av banen, fordi man må reparere et sår i isen. På med tøy igjen, nye runder og forsøke å lade på nytt. Etter en stund er jeg atter tilbake på vei til start, og etter "Ferdig" skjer det ingenting, jeg teller til "fire" og er på vei til "fem" da jeg får beskjed om at jeg har fått advarsel for ikke å stå i ro. Makan til tull. Starteren kunne ha skutt mye tidligere. På neste forsøk er jeg redd for disk, og greier ikke å konsentrere meg om noe annet. Resultatet er en søplestart hvor jeg nesten tryner og en ødelagt første 100m. Resten av løpet var bra. Således vet jeg at jeg har 500m fart inne til ned mot 41,00. Det er godt å vite.

3000m: 20,7 - 32,9 - 33,1 - 34,1 - 34,7 - 35,0 - 35,5 - 35,0 - 4,21,03
I utgangspunktet var det denne distansen jeg hadde sett meg ut som helgas høydepunkt. Her skulle jeg satse alt på å få en bekreftelse på at treningsopplegget har fungert som forventet. Jeg fikk en viss pekepinn under ei tempoøkt i Berlin, men nå var det startstrek, makker og konkurrenter og hele pakka! Jeg var ekstremt fokusert i forkant, og da jeg så at jeg fikk en junior fra Fana som makker, visste jeg at jeg vill få pes. Jeg bestemte meg for å "gi jernet" fra første skjær, og ikke slippe før jeg var "død"! Som tenkt så gjort. Det ble en utrolig bra 3000m. Kanskje det beste løpet jeg har gjennomført teknisk noengang! At jeg passerer første 1000 på 1,26,7 og faktisk holder denne farta nesten helt inn, er høyst tilfredsstillende. At jeg går ned sisterunden med et halvsekund istedet for å miste tid, er også bra. Jeg hadde bare ønsket at junior hadde hengt med litt lenger, men han slapp etter 1000m. Neste gang vil jeg ha en makker som går 4,16-4,18, da kan jeg få mer pes! Da kan 35-rundene bli 34,5 og jeg kan endelig se 4.19 - tallet. Jeg føler meg klar for det. Men, det fordrer en kropp som er uthvilt..... Jeg fikk det svaret jeg var ute etter: Jeg er blitt en bedre skøyteløper, og det var en utrolig lettelse. Nå er det ingen grunn til å endre noe særlig på opplegget fremover. Bare kjøre på!

Tiden mellom løpsdagene må brukes til mat og hvile. Det er ikke helt som i "gamle dager" da skøytegjengen samlet seg rundt noen pils på en eller annen pub. Nei, nå går vi på restaurant, spiser godt, og tar til nød en kald øl til maten. Like hyggelig det, og når man er sammen med gode venner som familien Njøs/Haartsen, kan man ikke klage på noe.....

1500m: 27,50 - 30,90 - 32,6 - 34,20 - 2,05,21
Målet med 1500m var å få gått et teknisk bra løp, og senke årsbeste. Særlig var jeg opptatt av å få litt raskere utgangshastighet, og stole på "stayeren". Jeg må innrømme at jeg hadde en tid på 2.02-2.03 i tankene, men kjente relativt raskt at beina ikke hadde nok sprut i dag til det. Jeg måtte mobilisere ganske mye for å få den farta jeg trengte, men det ble bare sånn halvveis. Teknisk derimot satt løpet veldig bra, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra både Arne Skuterud og Ivar Sletsjøe. At jeg senket årsbesten med 1,7 sek var også tilfredsstillende.

5000m: 7,49,89
Jeg bestemte meg for å forsøke å restituere meg bra frem til 5000m. Ville gjerne gå en sterk distanse. Under utsyklingen merket jeg at saker&ting ikke var i hundre. Beina verket og musklene var ømme. Jeg var susete i hodet og ukonsentrert. Spiste og slappet av, men det hjalp lite. Jeg bestemte meg derfor for følgende: Jeg åpner i en fart som vil gi meg en tid på rundt 7.20-7.25, jeg må få de første 3000 såpass "billig" at jeg kan gå 35,5 uten at det koster for mye. Åpningen ble 21,7, litt for tregt, men greit nok. Så kom det en 34,7 runde. Jeg var fortsatt med, men beina hadde allerede krampetendenser i svingene og jeg synes det var tungt å gå langsider. Så kom det en 35,5 runde, og jeg fortsatte med en innsats som jeg kjente lå helt på grensa. Da kom 36,6 og flere 37 før det ble 38 høyt og passering 3000m langt bak skjema. Akkurat da gikk jeg og tenkte på om jeg ville drite meg ut mye om jeg reiste meg og brøt løpet. Motivasjonen og kroppen visnet bort, og selv om jeg justerte ned rundetidene litt mot slutten var jeg glad jeg kom meg til mål under 7,50. Neste gang vil jeg ha revansje!

Oppsummering: Jeg er definitivt ikke for tidlig i form! Og det er nok smart å ikke gå så mange tøffe distanser såpass tidlig i sesongen. At en kropp på 50 ikke restituerer seg like fort som en 20-åring er klart, og jeg vil ta konsekvensene av dette i tiden fremover.

Nå venter en treningsuke med is tirsdag, torsdag og lørdag(løp), mens det blir en del basistrening mellom.
Følg forøvrig med i serien om idiotiske uttalelser: Det kommer snart en kommentar til nok en idiotuttalelse fra Team Bøkkos trener Peter Müller.......