"Det er langt til Royal Albert Hall" synger Åge Alexandersen. Han er jo fra Nord-Trøndelag og vet derfor endel om avstander. Det vet jeg også etter denne helgen. Det er noen mil fra Oslo til Botngård.... Nå var min tur oppover ikke bare motivert av lysten til å konkurrere på isen i Fosenhallen. Jeg har to døtre som studerer i Trondheim, Hanna og Tiril, begge med etternavnet Norvoll, som jeg ikke har sett siden i sommer. Det var derfor praktisk å kunne kombinere et skøyteløp på Fosen med "familiegjenforening" i Trondheim. Og, kort sagt, det ble en veldig hyggelig tur, både hit og dit! Når det gjelder NC-2 som Bjugn-Ørland Skøyteklubb arrangerte, så var deltakelsen heller skral. Men, som det så kjekt heter: No show, no pay! Slik sett ble det mange billige NC-poeng på veteranene som stilte opp i seniorklassen. Selv stilte jeg opp kun første dag, av "familiære årsaker :-)". Av de seks distansene som ble gjennomført disse to dagene vant veteranene tre:
3000m første dag ble vunnet av undertegnede, 500m andre dag av Arne Stenhaug, mens Atle Vårvik vant 5000m. Uten veteranene stopper skøytenorge!
3000m første dag ble vunnet av undertegnede, 500m andre dag av Arne Stenhaug, mens Atle Vårvik vant 5000m. Uten veteranene stopper skøytenorge!
Forholdene i Fosenhallen var som en vindstille, kald februardag uten sol. Isen var litt sprø, men helt grei. Temperaturen i hallen var under frysepunktet, så noen tynnluftshall er det ikke. En fem-seks byggtørkere i forkant av stevnet ville gjort susen! Ellers var stevnet prikkfritt arrangert av en utrolig engasjert og dyktig stab. Vel blåst Bjugn!
Så over analysen:
Så over analysen:
500m: 11,52 - 42,40 (30,88)
Det går som regel galt når man "tar den siste", sier Arne Stenhaug bestandig. I dag fikk han rett. Den siste prøvestarten på oppvarmingen medførte en liten krampe/strekk i lyske/hofteovrådet, som gjorde at starten på 500 nok en gang ble marerittet. Når skal dette ta slutt? Tror jeg faktisk har en mental greie knyttet til 500m start, som jeg må bli kvitt på en eller annen måte.
Jeg gikk mot Daniel Vatn, en rask gutt fra Falken. Han ga meg en leksjon i sprint, og det er ingen tvil om at man føler seg som en snile når makker har 10,76 på første 100. En tid som er nærmest identisk med det man selv forsøker å få til! Resten av løpet var ok, selv om det ikke er sprinttakter som i "gamle dager". Men, alt i alt, 30,88 er ikke så værst i Bjugn.
3000m - 20,99 - 33,63 - 34,71 - 35,71 - 36,23 - 36,61 - 36,59 - 36,71 - 4.31.14
I forkant av løpet var fokuset rettet mot en lyske som ikke var spesielt god å hanskes med. Drt var vondt å komme gjennomføre oppvarmingen. Et sykkelrom ville ha reddet meg i dag, tror jeg, for joggingen provoserte skaden ytterligere. Men, når det er sagt, da startskuddet smalt, husker jeg ikke at jeg kjente noe til skaden, så den hindret meg ikke i selve løpet. Det startet bra, den første 1000 meteren satt godt, jeg fikk til teknikken og det fløt uten at jeg følte at jeg brukte mye krefter. Nå burde rundetidene ha stabilisert seg på rundt 35,00 - men et eller annet skjedde, og det var ikke fysisk, for dette var et løp hvor jeg følte jeg hadde god kontroll på melkesyrenivået. Det bare gikk ikke raskt nok på tross av at jeg øste ut med krefter og følte meg sterk. Tror kanskje jeg ble litt for ukonsentrert og glapp ut av teknikken. Kommentarer fra gode venner på vekslingssiden tyder på at frasparkene etterhvert gikk for mye bakover, og jeg kjente samtidig at skjærene på høyreskøyta glapp i svingene. Det skyldes kanskje ikke bare sprø is? Tror forklaringen rett og slett ligger på mentale faktorer - ukonsentrasjon...
I forkant av løpet var fokuset rettet mot en lyske som ikke var spesielt god å hanskes med. Drt var vondt å komme gjennomføre oppvarmingen. Et sykkelrom ville ha reddet meg i dag, tror jeg, for joggingen provoserte skaden ytterligere. Men, når det er sagt, da startskuddet smalt, husker jeg ikke at jeg kjente noe til skaden, så den hindret meg ikke i selve løpet. Det startet bra, den første 1000 meteren satt godt, jeg fikk til teknikken og det fløt uten at jeg følte at jeg brukte mye krefter. Nå burde rundetidene ha stabilisert seg på rundt 35,00 - men et eller annet skjedde, og det var ikke fysisk, for dette var et løp hvor jeg følte jeg hadde god kontroll på melkesyrenivået. Det bare gikk ikke raskt nok på tross av at jeg øste ut med krefter og følte meg sterk. Tror kanskje jeg ble litt for ukonsentrert og glapp ut av teknikken. Kommentarer fra gode venner på vekslingssiden tyder på at frasparkene etterhvert gikk for mye bakover, og jeg kjente samtidig at skjærene på høyreskøyta glapp i svingene. Det skyldes kanskje ikke bare sprø is? Tror forklaringen rett og slett ligger på mentale faktorer - ukonsentrasjon...
I min første 3000m i "skipet" var forskjellen mellom beste og svakeste runde 2,6 sek. I dette løpet var den 3,1 sek. Nøkternt sett burde jeg ha prestert en tid på rundt 4.29 for å kunne være like fornøyd som forrige gang. Derfor er jeg litt skuffet over at jeg ikke greide å holde farta oppe, men mener at jeg vet hva jeg må jobbe med. At jeg vant min første NC-seier var jo også artig....
Så var lørdagens løp over og jeg snudde nesa mot Trondheim. Det gikk rimelig fort i svingene, for på denne kanten av landet er man avhengig av å rekke ferja, og den går ikke akkurat hvert 10. minutt!!! Jeg var nok mer fornøyd med de svingene enn i Fosenhallen :-)
Søndagen ble tilbrakt i Nidarosdomen og i Bymarka. Og tro det eller ei, været var tilnærmet vindstille og skyfritt! Vi snakker Trondheim i oktober folkens :-)
Så var lørdagens løp over og jeg snudde nesa mot Trondheim. Det gikk rimelig fort i svingene, for på denne kanten av landet er man avhengig av å rekke ferja, og den går ikke akkurat hvert 10. minutt!!! Jeg var nok mer fornøyd med de svingene enn i Fosenhallen :-)
Søndagen ble tilbrakt i Nidarosdomen og i Bymarka. Og tro det eller ei, været var tilnærmet vindstille og skyfritt! Vi snakker Trondheim i oktober folkens :-)
Neste "slag" for min del står i Vikingskipet torsdag 6.11. Da er det kveldsløp!
Mer om dette senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar