Bra Maren!

At man trodde man var ferdig med ”Mueller bråket” i hurtigløpsleiren, var naivt å tro. Og årsaken til det er enkel: Peter Mueller var kun et symptom på en sportslig ledelse som ikke fungerer, og som igjen er et speilbilde av et vanstyre som har fått gå altfor langt.

Jeg er, i likhet med Ove Eriksen, forundret over at ikke Øystein Haugen har blitt bedt om å finne seg nye oppgaver for lenge siden. Han har vært leder for en toppidrettskultur som har tillatt bajaseri og spillopperi som ikke hører hjemme i norsk idrett. At han tilfeldigvis ikke var tilstede i Berlin da bobla endelig sprakk, er kun en av de endeløse bortforklaringer, og ansvarsfraskrivelser Haugen alltid har gjort, og fortsetter å komme til å gjøre så lenge han sitter som leder for norsk hurtigløp. Jeg spår nat så lenge han blir sittende i sin stilling, kan man skifte ut landslagstrenere i hopetall uten at det blir ro i rekkene. Det er nemlig her roten til ondet sitter: Mangel på evne til å ta ansvar og bygge opp tillit gjennom god ledelse. Det er ikke alle gitt å ha slike egenskaper, og jeg kan dessverre registrere flere mangler hos Øystein Haugen, spesielt i forbindelse med styring av enkeltpersoner (Mueller) og håndtering av uttak (Hemmer, Stordal, Borgersen, Solli, A.T. Haugen, for å nevne noen få eksempler).
Det som videre forunder meg og som jeg mener man kan stille kritiske spørsmål til, er hvordan man ansetter folk i sentrale posisjoner i NSF. Det virker som det viktigste kriterium for å bli ansatt er at man enten har et godt forhold til en eller flere i styret i NSF eller på forbundskontoret, eller har vært landslagsutøver. Som om dette i seg selv er kriterier gode nok til å bekle de viktigste posisjonene i NSF? Hvorfor er ikke disse stillingene blitt utlyst i det åpne stillingsmarkedet? Hva er det som gjør at man har slik klokkertro på å samle ”gamle kjente” på denne måten, og hvilke resultater har dette til nå gitt? Jeg må si jeg er svært skeptisk til en slik praksis, og at jeg ikke har spesielt tro på at dette er optimalt for en organisasjon som ønsker å utvikle seg. Dette er ikke ment som noe angrep på de personene som er blitt tilbudt stillinger og som bekler disse, men heller en påpekning av en ukultur som lett kan medføre uheldige slagsider og sementering av en kultur som trenger fornyelse.
Når dette er sagt, så må det også nevnes at en ledelse er helt avhengig av at de medarbeiderne man har til enhver tid gir korrekte og objektive opplysninger om det som foregår i deres respektive ansvarsområder. Uten en slik åpenhet er det umulig å utføre en god ledergjerning. Ut fra det jeg har observert de siste årene, må jeg si at jeg tviler på om denne åpenheten har vært tilstede. Hadde den det, ville nok ikke Peter Mueller fått fornyet sin kontrakt for et år siden, for da ville de forholdene som gjør at Maren Haugli har mistet tillit til NSF sin sportslige ledelse aldri eksistert.
Det er på tide å utøve litt ledele!