Moderne skøytetrening

Jeg overhørte en merkelig samtale fra noen av våre beste utøvere her om dagen.
Etter en vellykket kortbanetrening på Jordal var folket i fyr og flamme, og konklusjonen var at ”tenk om vi kunne gjort dette her i stedet for rulleskøyter”. Jeg lyttet litt og forsto raskt at det utøverne mente var at rulleskøytetrening er kjedelig og at kortbane er mye bedre og om man kunne, ville man erstatte rulleskøyter med kortbane.
Min umiddelbare reaksjon er mildest talt lettere sjokkert. Er denne holdningen utbredt blant is-hurtigløperne i dette landet? Da forstår jeg hvorfor mange stagnerer i ung alder! Man burde vel heller tilstrebe å bruke både kortbane og rulleskøyter så mye som mulig i treningsarbeidet på sommerstid? Men hvorfor gjør man ikke det? Hvcorfor er rulleskøyter tilsynelatende ”kjedelig” trening? For min del er rulleskøyteøktene det som likner mest på is-hurtigløp, og jeg gleder meg skikkelig til disse øktene. Jeg kunne selvsagt gjerne hatt mulighet til å gå kortbane i tillegg et par tre ganger i uka, men så lenge dette ikke er mulig, må jeg lete etter andre muligheter for funksjonell trening – rulleskøyter.
Nå kan jo bruk av rulleskøyter også legges innendørs til håndballbaner med parkett eller ishockeybaner med betong, og for de som ikke har forsøkt dette: Dette er kortbane på rulleskøyter i stedet for is. Og ikke minst: Denne form for kortbanetrening på rulleskøyter burde være mye mer tilgjengelig enn å vente på istid i ishockeyhallene.
Hvis noen mener at man ødelegger/lager striper på parketten, kan det henvises til Farrishallen, Framhallen og Jotunhallen i Vestfold, hvor man i flere år har hatt rulleskøyteløpere i aksjon. Det finnes ikke spor av denne type aktivitet, mens det er mye klistersøl fra håndball som synes. Det er bare å sette i gang! Men, når det gjelder å ta i bruk disse mulighetene så er jeg ikke spesielt optimistisk. Det synes som både trenerstand og utøvere av is-hurtigløp i dette landet er livredde for å videreutvikle sine treningsmetoder. Det er synd, fordi jeg er rimelig sikker på at den oppskriften med miks av lavarbeid, sklibrett og sykkel som man brukte mye på 90-tallet sikkert kan ta utøvere fram til et rimelig bra nivå, men skal man bli best internasjonalt, så holder ikke dette. Vi må videre, og veien går via bruk av rulleskøyter både på vei, på korte og lange rundbaner og ikke minst på håndballbaner innendørs. Så kan kortbane på is etter hvert komme inn som et nytt element når man har tilgang på kontinuitet på denne treningsformen. Når dette er sagt, ligger det vel også i kortene at jeg ikke har spesielt mye tro på at det vil ha særlig effekt å konsentrere trening på kortbane på is til et par ganger i løpet av sommeren. Da ville jeg heller ha brukt mye mer rulleskøyter, blant annet innendørs gjennom hele forberedelsesperioden. Hvorfor tror man forresten at kortbane er mer effektivt for å bli en god skøyteløper enn rulleskøyter? Er ikke Chad Hedrick, Shane Dobbin og Alexis Contin bevis på at rulleskøyter også er en effektiv metode å bli en god is-skøyteløper på?
Så, kjære, norske trener: Prøv for en gangs skyld å samle empiriske data om den treningen dere og andre gjennomfører, analyser disse dataene og planlegg endringer som dere har kontroll på effekten av ut fra de resultater dere får av analysene. Og bruk tid. Å bli best på trening tar minst like lang tid som det tar å bli best av å trene. Det finnes ingen enkel vei, men en raskere vei: Rulleskøyter.