Dårlige Vibber

Meldingen om at Kim Wedum trekker seg som styremedlem i NSF føyer seg inn i rekken av signaler om at det styret som i dag har sagt seg villig til å styre Norsk Skøytesport aldri har greid å finne en god måte å fungere på. Måten man har taklet kritikk på og den manglende innsikt man selv har innrømmet å ha versus hurtigløp, ved å legge seg ukritisk flat for sportssjef og hovedtrener, samt hvordan man har valgt å ignorere de signaler man har fått fra "grasrota", har gradvis tæret på både organisasjon og medlemmer. Det er udiskutabelt at dette indikerer et ledelsesproblem, og ansvaret ligger til slutt hos presidenten. Nå skal det til hennes, og de øvrige styremedlemmenes forsvar sies at den arven det nye styret fikk fra de foregående regimene, samt den skjeve starten man opplevde med lederbytte etter kun kort tid, kanskje ikke akkurat var gunstige for å få etablert gode samarbeidsforhold. Likevel, etter mitt syn har ikke utfordringene, slik de oppleves sett fra utsiden, vært større enn at de burde vært mulige å løse underveis. Det som har manglet er, slik jeg har hevdet før i diverse innlegg, en god porsjon ydmykhet og modigheten til å ta de vanskelige avgjørelsene. I mine få møter med det sittende styret, er det Kim Wedum som har gjort best inntrykk på meg. Han virket genuint interesert i å få til en dialog med de som presenterte saker som opprørte deler av organisasjonen Han stilte konstruktive spørsmål rundt disse problemstillingene, ut i fra et oppriktig ønske om å finne løsninger. Nå gjør ikke ”en svale noen sommer”, dessverre. Men jeg synes det er synd at det er Kim som blir borte fra ledersjiktet i NSF, hans personlighet og kompetanse tror jeg vi hadde trengt også i de kommende år. Synd at vi støter slike positive mennesker fra oss. Det gir meg dårlige vibber. Men, takk for innsatsen Kim, og måtte kommende ledere forvalte strategiplanen du ivret for med vett!