Gjøkungens desperate skrik

Det er med ganske stor undring og ikke minst en viss interesse jeg følger med på det som skjer rundt eliteserien i fotball.Nå er det slik at jeg selv har mange års bakgrunn som fotballspiller, både som gutt og voksen, og synes fotball er en fin form for mosjon som er enkel å organisere og som passer for nesten de fleste.Slik sett forstår jeg på en måte at fotball har et større potesial til å bli en sentral og populær idrett, selv i vinterlandet Norge. Det jeg imidlertid ikke forstår er at ting kan ta av så til de grader at man faktisk begynner å spise seg selv.Det er patetetisk, og på grensen til pinlig, å oppleve topp-politikere, sentrale næringslivsledere og ditto kulturpersonligheter sitte med VIF, RBK, Brann. Etc . skjerf og synge ”patriotsanger” og på en eller annen merkelig måte forsøke å vise at de er ”normale mennesker”. For meg er denne type valgkamp eller profilering av egen person/virksomhet, enkel å gjennomskue. Fotballen er idrettenes reklameplakat nr. 1.Vær der eller dø!Mediene har ledet an i utviklingen. De har i lang tid bygget opp en ny form for journalistikk – fotballjournalistene. Det ansettes faktisk ikke sportsjournaliser mer i landets største aviser. Man ansetter ”fotballjournalister”! Hørte jeg populisme? Og, unnskyld meg, hvis det er slik at journalistutdanningen i Norge er en av de som krever best karakterer fra vgs for å komme inn på – kommer det fotballjournalister inn i mediene via journalisthøgskolen. Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, er min reaksjon Knøtte-Baltus sin: ”God grief”!Men, nå har i alle fall fotballjournalistene fått mer å skrive om enn bestefedrene og tantene til middels dyktige idrettsutøvere:Oslo kommune gir en tomt med verdi på i alle fall en halv milliard kroner til norges mest ”Harry” klubb, som nå snart ikke har mer igjen enn en håndfull ”Casuals” som innbitt kjemper for ”klubben i sitt hjerte” med slag, spark og høy promille. Flott gest av Oslo kommune å støtte oppunder en kultur man kan være stolt av å huse i hovedstaden. Samtidig som dette skjer, graver den samme kommunen opp Manglerud Star sin bane/potetåker (de påstår selv at de trenger kunstress fordi banen er for humpete med gress) fordi de skal lete etter fornminner! Etterpå ligger banen som en leirhaug, ubrukelig for alle ungene som pleide å trene der. Dvs. Enda verre enn potetåkeren. Det blir ikke gjort noe der heller, fordi klubben vil ha kunstgress og nekter å gi seg, men kommunen prioriterer ikke dette prosjektet, de har andre prioriteringer først. Det forstår jeg godt. For kun noen få meter unna ligger Manglerud Star sin egen INNENDØRS KUNSTGRESSBANE. Men her kan vel ikke A-laget spille kampene sine. Jeg vet ikke hvorfor, men det er sikkert en eller annen tullete grunn til det. Antall tilskuere burde ikke være noen begrensning i alle fall. MEN, DU VERDEN SÅ SYND DET ER PÅ M/S! De har bare en innendørs fotballbane og egen ishockeyhall.Dette kan fotballjournalistene skrive om. Sutring fra bortskjemte fotball-ledere. Det er slike artikler folket etterspør! For øvrig skriver fotballjournalistene om mer enn stakkars M/S og avdankede landslagsspillere fra Sørlandet, med tvilsomt forhold til narkotika også. De er veldig opptatt av at publikum svikter eliteserien. Og at serien er så jevn. At publikum svikter er logisk. Norsk fotball har vært ”dopet” på utlendinger i mange år. Nivået har blitt kunstig høyt i forhold til det norske fotballspillere egentlig kan by på. Det er landslaget et eksempel på. Når sponsorinntektene tørker inn og importerte spillere lusker hjem igjen, trer den begredelige sannheten frem. ”Rævva fotball”, var det en som kalte dette en gang. Bortskjemte idrettsutøvere vil aldri bli bedre enn middels gode. ”Sulten ulv jager best”, sa Hjallis. Det var neppe mengden av mat han siktet til.
Det vi opplever er en Gjøkunge i idrettens reir, som sparker de andre idrettene ut og tar all maten selv. Slik sett er fotballen dessverre blitt en fare for både seg selv og idrettsbevegelsen, fordi den forvaltes på en måte som ikke gir rom for mer enn fotballjournalister, populistiske politikere, overbetalte middelmådigheter og øldrikkende idioter. Unga kan leike i søla!