Morten Henriksen: Opp mot makspuls i 335 km

Det høres jævlig ut, ikke sant. Forresten, ikke bare jævlig – det høres ikke ut som det er mulig, med mindre man sitter i et fly og trår ut av milde helvete på en spinningsykkel ellerno.Men her snakker vi ikke juks og bedrag. Vi snakker om fem stabeiser med hjul under beina som kjemper seg videre på tross av motstand fra både våt asfalt og stiv kuling midt i pæra i en 1000m lang og seig motbakke, før en utforkjøring i medvind med fart opp mot og kanskje over 60km/t avslutter en runde som starter på nytt. Da med en ny stabeis som ”gir jernet” i en ny runde à 1843 meter. Og slik gjentar det seg runde etter runde i 12 timer. Fra kl. 0800 om morran til 2000 om kvelden.
Vi snakker selvsagt om ”Sweden Roller 12h” – Rulleskøytestafett over 12 timer på ”Falkenbergs motorbana”, som undertegnede og fire andre ”spesielt interesserte” gjennomførte lørdag 9.mai 2009. Vi ble historiske, i den forstand at vi deltok i det første 12t rulleskøyteløpet som noen gang er arrangert i Norden. Og det var så vellykket, at vi allerede ved målpassering bestemte oss for å delta neste år! Og det sier i grunnen en god del. For etter (for egen del) å ha gått tilnærmet maks (snittpuls på 95% av max) på omtrent 38x1840m (ca. 3:25-3:50) med ca 15 min. pause mellom i 12 timer, så er man faktisk litt mør i kroppen, og det verker litt både her og der :-). Og når de fire andre gjennomførte likedan, vil jeg påstå at tittelen er korrekt. Farta vår tilsvarer 28km/t. Det mener jeg er mer enn anstendig, forholdene og lagets totale kapasitet, tatt i betraktning.
For egen del ble det en lørdag preget av god form. Jeg hadde kun en liten ”down” etter en fem timers tid, men litt ”middag”, sjokolade og Cola, ga et skikkelig ”kick” som medførte nesten uanstendig, raske rundetider ned mot 3:25. Og det gjaldt faktisk mange av rundene i den siste halvparten av dagen. I begynnelsen var asfalten våt, og da reserverte jeg meg litt. Det medførte at jeg ikke fikk ut potensialet, men likevel tror jeg det var bra med tanke på resten av dagen. For som sagt, de siste seks timene følte jeg meg som en ”King of the Road” og ”grusa” all motstand når jeg fikk sjansen til å fighte mot de beste. Det aller morsomste var selvsagt å kjøre Stockholm Speedskaters, Finnene, Danskene, Førde, Vaeng, Kristensen, Lauålien, Køpke og Nestegard stive, på slutten av motbakkene og nedover i utforkjøringene. Men, det er hyggelig av utlendinger og norsk ungdom at de tar eldre, gråhårede herrer som seriøse konkurrenter, og at de slikker sine sår med æren i behold etter å ha blitt rullet ifra. Riktignok slo de oss med noen små runder sammenlagt, men det tar jeg ikke så tungt. De var 6, vi 5). Dessuten var det tvekampene som telte! Neste år stiller vi garantert med et ”Team Geriatric Rollers” som noen og enhver skal få trøbbel med å matche! Jeg aner en viss interesse fra både Stenhaug, Vea, Næss og noen andre, som lukter sagmugg. Watch out – rollers!