Sett på bakgrunn av deltakelsen i denne sesongens Norgescupløp og mesterskap (hittil), mener jeg det er stor grunn til å rope et kraftig varsku til de som er ansvarlige ledere i Norsk Skøytesport.
Dersom den trend jeg mener å kunne se tydelig er riktig, vil sporten vår om få år være redusert til en begrenset aktivitet med tyngdepunkt for gutter/menn mellom 13 og 18 år.
Seniorklassen er nemlig i ferd med å bli totalt radert ut. Det er nå kun noen få deltakere i NC som er seniorer mellom 19 og 30 år, og når uttaksansvarlige for sprint NM ikke finner mer enn 20 kvalifiserte deltakere, hvorav kun 12 fullfører, mener jeg det er nok et symptom på at mye av det som gjøres rundt omkring i klubbene, regionene og sentralt i forbundet ikke er egnet til å ivareta et solid seniormiljø.
Jeg antar at det nå er slik at landets veteranløpere utgjør den største gruppen av utøvere over 20år.
Hvis man ser på løpstilbudet, så er dette best for Junior-B og yngre. Dette gjelder spesielt for de beste utøverne som kan delta i attraktive stevner omtrent hver helg fra primo oktober til medio mars. Og det er vel og bra, og slik bør det være for alle utøvere, uansett alder. Men det skjer noe radikalt med dette attraktive løpstilbudet når man blir Junior A og senere Senior. Det reduseres til noen få NC-arrangement innendørs, samt en del utendørsstevner. Erfaringsvis er det NC arrangementene i Vikingskipet som utøverne satser på. Derfor samler disse løpene flest deltakere. I NC og nasjonale løp utendørs er det sjelden over ti deltakere i seniorklassene, og da teller man også med flere veteranløpere.
Unntaksvis opplever man bra deltakelse i mindre attraktive stevner, hvis disse teller som uttaksløp. Dette kan kanskje være en form for kunstig åndedrett for utendørsstevnene, men da må man i så fall følge sine egne regler til punkt og prikke, og for eksempel la en plassering blant de seks beste i et utendørsløp faktisk gi utøveren plass i NM/rep.oppgave. Men det er nok for tøft for uttakskomiteen å remplassere en yngre seniorløper med utendørsskrekk til NM, fremfor en veteranløper som har oppfylt kriteriene som er satt. Det er ikke lett å lage regler når man ikke har fasiten på forhånd, og det er derfor lett at man ”tar en spansk en” og undrekjenner sine egne uttakskriterier, fordi det ”passer sånn”. Man kan jo leke struts, men dessverre, dette merker løperne seg, og det blir derfor enda færre deltakere på disse ”uttaksløpene” neste gang – de teller nemlig mye mindre enn de løpene som går innendørs. Da satser man på disse, og lar være å stille opp i utendørsstevene.

Jeg savner videre skikkelig ”guts” hos mange av juniorene og seniorene. Hvorfor så mange topptrente utøvere vegrer seg for å gå en allround firkamp, er en gåte for meg.
Menn mellom 16 og 30 burde ha de beste forutsetninger for å kunne gå både store og små firkamper helg etter helg. Dersom man trener 800-1000 timer pr. år, spiser riktig og sørger for fornuftig restitusjon og trening mellom ”slagene”, burde man ha alle forutsetninger for at dette ikke vil være noen sak. Hvem er det som forteller disse utøverne at det er ”farlig” å gå løp, og at 10000m nærmest er ”verdens undergang”? Er det trenerne og lederne? Å gå 25 runder kan gjøres på mange vis, og at det er god trening å gå fire øp på en helg, er det vel ingen tvil om?
I løp etter løp opplever vi at utøvere ikke fullfører firkamper fordi de skal ”spare” seg, ikke vil ”ta seg ut” etc. For noe tøys! Det er dette man forbereder kroppen til å tåle! Når de samme utøverne kommer til Calgary ved sesongslutt, kan de gå to distanser hver dag og prestere toppresultater fra først til siste løp, da er det ingen som klager på at det er blitt for mye, tvert i mot. Derfor tror jeg denne vegringen er en psyskisk barriere, som man bør kvitte seg med. Å ikke fullføre et løp er dessuten en hån mot arrangører og medkonkurrenter, og i tillegg dumt, fordi man går glipp av ypperlig trening. Det er ikke nødvendig å ”gå i kjelleren” i løp man ikke satser på, men fullføre det bør man gjøre, om man ikke er skadet eller syk.

Jeg tror at en måte å styrke deltakelsen i seniorklassen på er at man må legge det meste av løpstilbudet innendørs, sørge for å få på plass flere representasjonsoppgaver til de nestbeste, Øke kvotene for deltakelse i NM, ved å lage en NM-uke som kan vise frem bredden i Norsk skøytesport.
Forsøke å skape en kultur hvor det også er mulig å lykkes som utøver selv om man ikke oppnår WC, OL , EM eller VM plass. I dag er det kun en håndfull utøvere som har mulighet til ålykkes som skøyteløpere i dette landet. Det bærer frafallet i Junior-A og seniorklassene preg av, og man bør snarest ta dette på alvor før man ”skyder sig selv et skud for panden”.