Spinnoløpet & dagenderpå

Det er alltid moro å gå på Geithus. For det første så er Furumo-området et flott område for skøyteløp og andre friluftsaktiviteter, og for det andre er det fint når skøyteløpere i alle aldre er samlet på ett sted. Her er mange kjente ansikter og ivrige mennsker på og utenfor banen. Jeg må vel si at Spinnoløpet ble en suksess for arrangørene. Været var brukbart, selv om en sjenerende vind ga ulike forhold på slutten av 500m, via 1000m og et stykke ut i 1500m. På 3000m, var imidlertid kvelden kommet, og da stilnet det. Isen holdt grei kvalitet, men undertegnede har sjelden hatt så mange hakk og sløv egg etter så kort tid. Her måtte det slipes mellom distansene og etter løpet. Antakelig var det vinden som blåste sand inn på den ellers så innbydende isflata.

Så over til gjennomføringen av løpene.

Jeg var i utgangspunktet veldig spent på hvordan den relativt tøffe treningsuka ville påvirke løpene. Vel, badstue og rødvin er fin restitusjon, så beina var iallefall ikke tunge. Men særlig mye spenst var det heller ikke, noe en "råtten" 500m i stor grad viser :

500 m: 11,67 - 43,31 (31,64)

Løpet føltes egentlig ikke så "halvgæli". Men jeg merket vinden godt på både første og siste langside, så det gikk vel noen tideler bort her. Første indre synes jeg var som den pleier, og mener selv jeg fikk jobbet godt nedover vekslingssiden. Siste ytre satt også bra, og jeg kjente at jeg hadde litt fart med meg ut, fordi jeg måtte ta et ekstra svingskjær. Siste langsiden var som sagt tung, men jeg følte at jeg jobbet godt. At det bare ble 43-tallet var derfor overraskende, det kjentes ut som et 42-lavt løp. Men, sånn kan man bli lurt.

Nå fikk jo heller ikke Njøsen bedre enn 39,95, så da var nok løpet omtrent pari i forhold til et middels Vikingskip-løp. Eidsmo fikk 44,69 etter en ikke helt elegant start og har mer å gå på.

3000 m: 21,01 - 34,40 - 35,23 - 35,71 - 36,19 -36,83 - 37,26 - 36,42 -4,33,09

Jeg var spent før løpet. Beina føltes ikke spesielt gode i pausen, men ble bedre etterhvert som jeg fikk varmet opp, og jeg gikk meg inn med en god del runder på isen.

Åpningen var bra. 21,01 er greit utendørs fra ytre. Jeg jaget på og kjente at "oi" her var det trøkk i dag! Jeg gikk og konsentrerte meg om teknikk og inn-utgang fra svingene. Følte flyt. Bestemte meg for ikke å se på rundetelleren før jeg mente det var tre runder igjen. Da jeg kikket sto det 4. Jeg fikk meg en liten knekk, og måtte dra litt i "brekket" for ikke å gå på en smell, da kom 36 høyt og 37 lavt. Så oppdaget plutselig anviser'n at han hadde gjort en feil, og det ringte! Jeg hadde et lass med krefter igjen, og kunne glatt ha gått flere 36-lave runder. Forbasket være slike amatører som ødelegger utøveres løp! Men, gjort er gjort. Jeg antar at jeg tapte bortimot 1,5 sek på blemma hans, og tror jeg kunne ha gått to lave 36-runder istedet for de to svake rundene mot slutten. Jeg var ikke sliten eller stiv! En slutttid på omlag 4,31,5, mener jeg var min kapasitet denne kvelden. Nå ble det 4,33,09 - ny utendørspers for meg, også slo jeg jo Eidsmo'n med 0,15 sek, så da ble ikke løpet så helsvart, når alt kommer til alt.

Om man skal oppsummere, så var resultatene verdt turen til Furumo, og jeg fikk nok en gang bekreftet at 3000m er "min" distanse nå. Der har jeg kontroll. Tiden fra Furumo er nok en tid rundt 4,21-4,22 i "Skipet". I og med at jeg nå er stabil på et niivå som ligger ca 2% bedre enn i fjor, gjør at det nå er på tide å rette fokus mot noen av de distansene som ikke helt er i "vater" og se om 2%'en kan tas ut her også.